Jobs bok 20:18
Det han slet for, må han levere tilbake; han får ikke sluke det. Over den rikdommen han fikk i bytte, skal han ikke juble.
Det han slet for, må han levere tilbake; han får ikke sluke det. Over den rikdommen han fikk i bytte, skal han ikke juble.
Det han har strevd for, skal han gi tilbake; han skal ikke få sluke det. Etter hans rikdom skal tilbakebetalingen være, og han skal ikke glede seg over det.
Det han har strevd for, må han levere tilbake; han får ikke sluke det. Av den rikdommen som var hans utbytte, blir det ingen glede.
Det han strevde for, må han gi tilbake og får ikke sluke det. Etter sin formue skal gjengivelsen være, og han skal ikke glede seg.
Han må gi tilbake sitt arbeid uten glede; det blir som å bytte bort rikdom han ikke fikk nyte.
Det han har arbeidet for, skal han gi tilbake uten å nyte det; som sitt eget gods skal erstatningen bli, og han skal ikke glede seg i det.
Det han har arbeidet for, skal han måtte gi tilbake; han skal ikke nyte det.
Han skal gi tilbake det han strevde for, og ikke fortsette å nyte; som hans rikdom har vært, skal hans betaling være, og han skal ikke glede seg.
Hva han arbeider med skal han gi tilbake uten å nyte det; som sin erstatning for sitt arbeid skal han ikke glede seg.
Det han arbeidet for, skal han gi tilbake og ikke nyte det: i henhold til hans eiendeler skal gjengjeldelsen være, og han skal ikke glede seg over det.
Det han har ervervet gjennom sitt arbeid, skal han tilbakeføre uten å svelge det helt; erstatningen vil matche hans formue, og han skal ikke glede seg over den.
Det han arbeidet for, skal han gi tilbake og ikke nyte det: i henhold til hans eiendeler skal gjengjeldelsen være, og han skal ikke glede seg over det.
Han vil gi tilbake det han har slitt for uten å nyte det; han vil ikke fryde seg over sin fortjeneste.
He will give back the fruit of his labor but will not swallow it; like the wealth of his trade, he will not enjoy it.
Han skal gi tilbake hva han strevde for og ikke nyte det; som sin rikdoms bytte skal han ikke glede seg.
Han skal igjengive (det, han haver havt) Umage (for), og ikke opsluge (fremdeles); som hans Formue (har været, skal) hans Betaling (være), og han skal ikke fryde sig.
That which he laboured for shall he restore, and shall not swallow it down: according to his substance shall the restitution be, and he shall not rejoice therein.
Han må gi tilbake det han arbeidet for og kan ikke svelge det; slik som hans rikdom var, skal gjenoppreisningen være, og han skal ikke glede seg over det.
That which he labored for shall he restore, and shall not swallow it down; according to his wealth shall the restitution be, and he shall not rejoice in it.
That which he laboured for shall he restore, and shall not swallow it down: according to his substance shall the restitution be, and he shall not rejoice therein.
Det han arbeidet for skal han gi tilbake, og han skal ikke sluke det; etter det han har tatt, skal han ikke fryde seg.
Han gir tilbake det han har arbeidet for, og bruker det ikke; hans bytte er som en mur, og han gleder seg ikke.
Det han arbeidet for, skal han gi tilbake, og ikke svelge det ned; Av det han har oppnådd, skal han ikke glede seg.
Han må gi tilbake frukten av sitt arbeid og kan ikke nyte det; han har ingen glede av sin gevinst.
That which he laboured for shall he restore, and shall not swallow it down: according to his substance shall the restitution be, and he shall not rejoice therein.
But laboure shal he, & yet haue nothinge to eate. Greate trauayle shal he make for riches, but he shal not enioye them.
He shal restore the labour, and shall deuoure no more: euen according to the substance shalbe his exchange, & he shal enioy it no more.
The thing he hath laboured for, shall he restore, and shall not eate of it: great trauaile shall he make for riches, but he shall not enioy them.
That which he laboured for shall he restore, and shall not swallow [it] down: according to [his] substance [shall] the restitution [be], and he shall not rejoice [therein].
That for which he labored he shall restore, and shall not swallow it down; According to the substance that he has gotten, he shall not rejoice.
He is giving back `what' he laboured for, And doth not consume `it'; As a bulwark `is' his exchange, and he exults not.
That which he labored for shall he restore, and shall not swallow it down; According to the substance that he hath gotten, he shall not rejoice.
That which he labored for shall he restore, and shall not swallow it down; According to the substance that he hath gotten, he shall not rejoice.
He is forced to give back the fruit of his work, and may not take it for food; he has no joy in the profit of his trading.
That for which he labored he shall restore, and shall not swallow it down. According to the substance that he has gotten, he shall not rejoice.
He gives back the ill-gotten gain without assimilating it; he will not enjoy the wealth from his commerce.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19For han knuste og forlot de fattige; han røvet et hus og bygde det ikke opp igjen.
20For han kjente ikke ro i sitt indre; av det han begjærer, lar han ingenting slippe unna.
21Det finnes ingen rest etter det han har spist; derfor varer ikke hans velstand.
22Når hans overflod er på sitt høyeste, får han trange kår; alle elendiges hender kommer over ham.
10Hans sønner må blidgjøre de fattige, og hans egne hender må gi tilbake hans rikdom.
31Men blir han tatt, må han betale sju ganger; han må gi alt han har i huset.
17Han får ikke se bekker og elver med honning og fløte.
11Men hvis det virkelig er stjålet fra ham, skal han betale til eieren.
12Er det derimot sønderrevet av dyr, skal han legge fram det som bevis; for det sønderrevne skal han ikke betale erstatning.
15Han slukte rikdom, men Gud lar ham kaste det opp; Gud driver det ut av magen hans.
3Hvis det stjålne blir funnet hos ham, enten det er okse eller esel eller sau i live, skal han betale dobbelt.
4Når en mann lar et jorde eller en vingård bli beitet ned ved å slippe løs buskapen sin, slik at den beiter på en annens jorde, skal han betale erstatning med det beste av sitt jorde og det beste av sin vingård.
5Når det går ild, og den tar i torner, og kornstakken eller den stående avlingen eller åkeren blir fortært, skal den som tente ilden, betale full erstatning.
6Når en mann gir sin neste penger eller eiendeler til oppbevaring, og det blir stjålet fra mannens hus, så skal tyven, hvis han blir funnet, betale dobbelt.
4Så skal han ta av seg klærne og ta på andre klær og bære asken ut av leiren til et rent sted.
5Ilden på alteret skal holdes tent; den må ikke slukne. Hver morgen skal presten legge ved på den, gjøre i stand brennofferet og la fettdelene av fredsoffrene gå opp i røyk på den.
13Ve den som bygger sitt hus ved urett og sine overetasjer uten rett, som lar sin neste arbeide gratis og ikke gir ham lønnen hans.
27Himmelen avslører hans skyld, og jorden reiser seg mot ham.
28Avlingen i hans hus blir ført bort, den skylles vekk på hans vredes dag.
11La en kreditor ta alt han eier, og la fremmede plyndre frukten av hans arbeid.
19Gud sparer hans skyld til barna hans; han gjengjelder ham selv, så han kjenner det.
20Hans egne øyne skal se hans undergang, og av Den allmektiges vrede skal han drikke.
7han undertrykker ingen, gir tilbake pant han har fått, bedriver ikke ran, gir sitt brød til den sultne og klær den nakne,
28Han tar bolig i byer som er lagt øde, i hus hvor ingen bor, som er gjort klare til å bli ruinhauger.
29Han blir ikke rik, hans velstand får ikke stå, og hans eiendom brer seg ikke utover landet.
27skal han regne ut årene fra salget og betale tilbake det overskytende til mannen han solgte til, så kan han vende tilbake til sin eiendom.
28Hvis han ikke har nok til å betale tilbake, skal det han solgte, forbli hos kjøperen til jubelåret. I jubelåret skal det gå tilbake, og han skal vende tilbake til sin eiendom.
16Den som undertrykker den fattige for å øke sitt eget, og den som gir til den rike, ender bare i fattigdom.
35Han godtar ikke noe løsepenger; han vil ikke gi seg, om du så byr store gaver.
11For han gjengjelder et menneske etter dets gjerning og lar det komme over ham etter hans ferd.
17Den som forbarmer seg over den fattige, låner til Herren, og han vil lønne ham for det han gjør.
21En arv som skaffes i hast i begynnelsen, blir ikke velsignet til slutt.
14Av frukten av en manns munn mettes han med godt, og det et menneskes hender gjør, får han igjen for.
8Den som øker sin rikdom med rente og åger, samler den for den som er god mot de fattige.
31Hvem forteller ham hans ferd rett opp i ansiktet? Hvem gjengjelder det han har gjort?
17så er det den rettferdige som skal kle seg i dem, og den uskyldige som deler sølvet.
18Han bygger sitt hus som en mølls bol, som en hytte en vaktmann reiser.
6Skal ikke alle disse stemme i en spottvise om ham, en hånfull gåte? De skal si: Ve den som øker det som ikke er hans – hvor lenge? – og gjør sin byrde tung med pant!
5Hans høst spiser den sultne, den tas bort selv mellom tornene; de tørste sluker rikdommen hans.
11Snarvunnen rikdom minker, men den som samler litt etter litt, øker den.
12Det er en smertefull ulykke jeg har sett under solen: rikdom som blir bevart av eieren til hans skade.
13Den rikdommen gikk tapt i et ondt foretakende; så fikk han en sønn, men i hans hånd var det ingenting.
14Som han kom ut av sin mors liv, naken skal han vende tilbake for å gå bort slik som han kom; ingenting kan han ta med seg av sitt strev som han kunne bære i hånden.
15Også dette er en smertefull ulykke: nettopp som han kom, slik skal han gå. Hva gagn har han av å streve etter vinden?
8Den som sår urett, høster ulykke; hans vredes stav tar slutt.
29Si ikke: «Som han gjorde mot meg, slik vil jeg gjøre mot ham; jeg vil gjengjelde mannen etter hans gjerning.»
2En mann som Gud gir rikdom, eiendeler og ære, så han ikke mangler noe av alt han ønsker seg, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det – en fremmed får nyte det. Dette er tomhet og en ond plage.
18Den ugudelige blir løsepenge for den rettferdige, og en sviker trer i de oppriktiges sted.
13Den som gjengjelder godt med ondt, skal ondet ikke vike fra hans hus.