Joel 1:12
Vinstokken er tørket bort, og fikentreet visnet; granatepletreet, ja, daddelpalmen og epletreet – alle markens trær er tørre. For gleden er tørket bort fra menneskene.
Vinstokken er tørket bort, og fikentreet visnet; granatepletreet, ja, daddelpalmen og epletreet – alle markens trær er tørre. For gleden er tørket bort fra menneskene.
Vinstokken er tørket bort, og fikentreet visner; granatepletreet, også palmen og epletreet, ja, alle trærne på marken, er tørket inn, for gleden er tørket bort fra menneskenes barn.
Vinstokken er tørket inn, fikentreet visner; granatepletreet, også daddelpalmen og epletreet—alle trærne på marken er tørre. For gleden er tørket bort fra menneskenes barn.
Vinstokken er tørket inn og fikentreet visner. Granatepletreet, palmen og epletreet - alle markens trær er visnet. For gleden er tørket bort fra menneskenes barn.
Vinranken er tørket ut, og fikentreet visner bort. Granateple, palme og epletrær, alle trærne i marken er visnet bort. For glede er tørket ut blant menneskene.
Vinrankene er tørket opp, og fikentreets blomstring er visnet; granateplet, også palmen og epletreet, alle markens trær har skrumpet, for gleden har visnet bort fra menneskenes barn.
Vinstokken er visnet, og fikentreet har tørket; granatepletrærne, palmetrærne, og epletrærne, ja, alle trærne på markene, har visnet: fordi gleden er borte fra menneskene.
Vinstokken tørker, og fikentreet visner; granateplet, palmen og epletrærne, alle trærne på marken er visnet bort. Ja, gleden er borte fra menneskenes barn.
Vinstokken visner, fiken treet tørker, granateplet, palmen og eplet – alle trærne på marken er tørket bort. Ja, glede er borte fra menneskene.
Vinranken er tørket ut, og fikentreet visner; granatepletreet, palmetreet og epletreet, ja, alle trærne på marken, er visnet: for gleden er tørrlagt blant menneskene.
Vinen har tørket ut, og fikenbusken svinner hen; granatepletreet, palmetreet og epletreet – alle trærne på marken – har visnet, for gleden har forsvunnet fra menneskenes hjerter.
Vinranken er tørket ut, og fikentreet visner; granatepletreet, palmetreet og epletreet, ja, alle trærne på marken, er visnet: for gleden er tørrlagt blant menneskene.
Vinstokken er tørket opp, fiken treet visner; granateple, palme og eple - alle markens trær er visne. Ja, menneskets glede har tørket bort.
The vine is dried up, and the fig tree withers; the pomegranate, the palm, and the apple tree—all the trees of the field are dried up. Indeed, joy has withered away from the people.
Vinranken har visnet, og fikentreet har blitt tørt; granatepletreet, palmetreet og epletreet, alle trærne på marken har visnet, for glede har forsvunnet fra menneskenes sønner.
Viintræet er tørret, og Figentræet er vansmægtet; (dertil) Granattræet, ja Palmetræet og Æbletræet, alle Træer paa Marken ere fortørrede, ja, Fryd er fortørret fra Menneskens Børn.
The vine is dried up, and the fig tree languisheth; the pomegranate tree, the palm tree also, and the apple tree, even all the trees of the field, are withered: because joy is withered away from the sons of men.
Vinstokken er tørket opp, og fikentreet visner; granatepletreet, palmen og epletreet, ja, alle trærne på marken visner: for gleden er visnet bort fra menneskebarna.
The vine is dried up, and the fig tree languishes; the pomegranate tree, the palm tree also, and the apple tree, all the trees of the field, are withered: because joy has withered away from the sons of men.
The vine is dried up, and the fig tree languisheth; the pomegranate tree, the palm tree also, and the apple tree, even all the trees of the field, are withered: because joy is withered away from the sons of men.
Vinstokken er blitt tørr, og fikentreeet visnet; granatepletreet, palmetreet, og epletreet også, ja, alle markens trær er visnet. For gleden har visnet bort fra menneskebarn.
Vinstokken har tørket opp, og fikentreet visner, granateple, palmene og epletrærne — alle trærne i marken er visnet. For menneskenes glede er tørket bort.
Vinstokken har visnet, og fikentreet henger; granatepletreet, palmetreet også, og epletreet, til og med alle markens trær er visnet: for gleden har visnet bort fra menneskene.
Vinstokken er tørket inn, og fikentræet er slapt; granatepletrærne, palmetrærne og epletrærne, ja, alle markens trær er tørre: for gleden har forsvunnet fra menneskenes sønner.
The vine is withered, and the fig-tree languisheth; the pomegranate-tree, the palm-tree also, and the apple-tree, even all the trees of the field are withered: for joy is withered away from the sons of men.
The vine is dried up, and the fig tree languisheth; the pomegranate tree, the palm tree also, and the apple tree, even all the trees of the field, are withered: because joy is withered away from the sons of men.
The grape gatherers shal make greate mone, when the vynyarde & fygetrees be so vtterly waisted. Yee all the pomgarnettes, palmtrees, apletrees, & the other trees of the felde shall wyther awaye. Thus the mery cheare of the children of men, shal come to confucion.
The vine is dried vp, and the figge tree is decayed: the pomegranate tree & the palme tree, and the apple tree, euen all the trees of the fielde are withered: surely the ioy is withered away from the sonnes of men.
The wine is dryed vp, and the figge tree is decayed, the pomgranate tree, and the paulme, & the apple tree, euen all the trees of the fielde are withered vp: for ioy is withered away from the sonnes of men.
The vine is dried up, and the fig tree languisheth; the pomegranate tree, the palm tree also, and the apple tree, [even] all the trees of the field, are withered: because joy is withered away from the sons of men.
The vine has dried up, and the fig tree withered; the pomegranate tree, the palm tree also, and the apple tree, Even all of the trees of the field are withered; For joy has withered away from the sons of men.
The vine hath been dried up, And the fig-tree doth languish, Pomegranate, also palm, and apple-tree, All trees of the field have withered, For dried up hath been joy from the sons of men.
The vine is withered, and the fig-tree languisheth; the pomegranate-tree, the palm-tree also, and the apple-tree, even all the trees of the field are withered: for joy is withered away from the sons of men.
The vine is withered, and the fig-tree languisheth; the pomegranate-tree, the palm-tree also, and the apple-tree, even all the trees of the field are withered: for joy is withered away from the sons of men.
The vine has become dry and the fig-tree is feeble; the pomegranate and the palm-tree and the apple-tree, even all the trees of the field, are dry: because joy has gone from the sons of men.
The vine has dried up, and the fig tree withered; the pomegranate tree, the palm tree also, and the apple tree, even all of the trees of the field are withered; for joy has withered away from the sons of men.
The vine has dried up; the fig tree languishes– the pomegranate, date, and apple as well. In fact, all the trees of the field have dried up. Indeed, the joy of the people has dried up!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Åkeren er herjet, jorden sørger, for kornet er ødelagt; nyvinen har tørket inn, olivenoljen er visnet.
11Bli til skamme, bønder! Hyl, vinbønder, over hvete og over bygg, for åkerens høst er gått tapt.
17Selv om fikentreet ikke blomstrer og vintreet ikke gir frukt, selv om olivenhøsten slår feil og markene ikke gir mat, selv om småfeet er borte fra kveen og det ikke er storfe i fjøsene,
16Er ikke maten tatt bort rett for øynene våre? Fra vår Guds hus er glede og jubel borte.
17Såkornet råtner under jordklumpene; lagerhusene ligger øde, låvene er brutt ned, for kornet er tørket inn.
18Hvordan stønner buskapen! Kvegflokkene streifer forvirret, for de har ikke beite; også saueflokkene er rammet.
19Til deg, Herre, roper jeg, for ild har fortært ørkenens beitemarker, og flammen har svidd alle markens trær.
7Den nye vinen sørger, vintreet visner, alle med glade hjerter sukker.
9Landet sørger og visner, Libanon skammer seg og visner; Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel feller sitt løv.
7Min vinranke har den gjort til øde, mitt fikentre til en stubbe. Den har ribbet det helt nakent og kastet det fra seg; greinene står hvite.
8Klag som en jomfru, kledd i sekkestrie, over sin ungdoms brudgom.
8For Hesjbons marker visner, vinranken i Sibma. Folkeslagenes herrer har slått dens utvalgte skudd; de nådde helt til Jaser, forvillet seg ut i ørkenen. Dens skudd ble spredt, de gikk over havet.
9Derfor vil jeg gråte med Jasers gråt over vinranken i Sibma; med mine tårer vil jeg gjennomvåte deg, Hesjbon og Elale. For over din sommerfrukt og din høst har ropet falt.
10Glede og jubel er tatt bort fra den fruktbare marken; i vingårdene synges det ikke, det ropes ikke. Ingen tråkker vin i karene; hurraropet har jeg gjort ende på.
1Ve meg! For jeg er blitt som ved innsamling av sommerfrukt, som etterplukket i vinhøsten. Det finnes ingen drueklase å spise; min sjel lengter etter en førstefiken.
29For dere skal skamme dere over eiketrærne som dere hadde lyst til, og bli til skamme for hagene dere valgte.
30For dere skal bli som en eik med visnende løv, som en hage uten vann.
13Jeg skal samle dem inn, sier Herren. Det er ingen druer på vintreet og ingen fiken på fikentreet, og bladet er visnet. Det jeg ga dem, går fra dem.
14Ild gikk ut fra en av hennes staver og fortærte frukten hennes. Nå er det ikke i henne noen sterk stav, et septer til å herske. Dette er en klagesang, og den er blitt til en klagesang.
15Gleden i vårt hjerte er tatt bort; dansen vår er blitt til sorg.
2Klag, sypress, for sedertreet er falt; de mektige er ødelagt. Jamre dere, Basjans eiker, for den tette skogen er hogd ned.
22Vær ikke redde, markens dyr! For ørkenens beiter har fått grønt; treet bærer sin frukt, fikentreet og vintreet gir sin rikdom.
11Det ropes over vinen i gatene; all glede er sloknet, jubelen i landet er tatt bort.
12Bare øde ligger igjen i byen, porten er knust.
13For slik skal det være midt på jorden, blant folkene: som når en rister oliventreet, som etterplukk når vinhøsten er slutt.
12Slå dere for brystet i sorg over de herlige markene, over den fruktbare vinranken.
13På mitt folks jord skal det skyte opp torn og tistel, ja, over alle de gledesfylte husene i den jublende byen.
5For før høsten, når blomstringen er til ende og blomsten blir til modnende drue, da skal han kutte av rankene med beskjæringsknivene og ta bort skuddene og skjære dem av.
12Men hun ble rykket opp i vrede og kastet til jorden. Østavinden tørket ut frukten hennes. Grenene ble brukket av og tørket inn, staven som var hennes styrke; ild fortærte den.
5Våkn opp, dere drukkmenn, og gråt! Hyl, alle som drikker vin, over mosten, for den er tatt bort fra munnen deres.
4Den visnende blomsten, hans herlighets prakt, som troner på hodet av den frodige dalen, blir som en tidlig fiken før sommeren: Ser en den, tar en den i hånden og sluker den straks.
10Derfor har himmelen over dere holdt tilbake sin dugg, og jorden har holdt igjen sin grøde.
14for at ingen trær ved vannet skal heve seg i høyden, ingen skal sette toppen blant skyene, og ingen av de velvannede trærne skal stå over dem i høyde. For alle er de gitt over til døden, til underverdenens land, midt blant menneskene, til dem som går ned i graven.
12Fremmede, de grusomme blant folkene, hugget det ned og lot det ligge. På fjellene og i alle daler falt grenene, og skuddene ble brutt i alle landets bekkefar. Alle jordens folk gikk bort fra dets skygge og forlot det.
12Nå vil jeg avsløre hennes skam for øynene på hennes elskere, og ingen skal redde henne ut av min hånd.
13Spenn sekkestrie om dere og klag, prester! Hyl, dere som tjener ved alteret! Kom, tilbring natten i sekkestrie, min Guds tjenere! For grødeoffer og drikkoffer er holdt tilbake fra huset til deres Gud.
3Derfor sørger landet, og alle som bor der, visner bort; både markens dyr og himmelens fugler – også havets fisker blir borte.
19Er det fortsatt såkorn i kornboden? Vintreet, fikentreet, granatepletreet og oliventreet har ennå ikke båret frukt. Men fra denne dagen vil jeg velsigne.
4Hvor lenge skal landet sørge og alt markens gress visne? For ondskapen hos dem som bor der går både dyr og fugl til grunne, for de sier: Han ser ikke vår ende.
5Også er man redd for høyder og for skrekk på veien; mandeltreet blomstrer, gresshoppen blir en byrde, og lysten svikter. For mennesket går til sitt evige hus, og sørgerne går omkring på gaten.
32Med Jasers gråt gråter jeg over deg, Sibmas vinranke. Dine ranker gikk over havet, de nådde helt til Jaserhavet. Over din sommerfrukt og din vinhøst har ødeleggeren falt.
33Glede og jubel er tatt bort fra den fruktbare mark og fra Moabs land. Vin fra vinpressene har jeg gjort slutt på; ingen tråkker med jubelrop, jubelrop høres ikke mer.
11Den dagen du planter, gjerder du det inn; om morgenen får du såkornet ditt til å blomstre. Men avlingen blir bare en haug på sykdommens dag, en smerte som er uhelbredelig.
12La marken juble, og alt som er på den; da skal alle trær i skogen synge av glede.
20Kraften deres skal bli brukt opp til ingen nytte. Landet deres skal ikke gi sin grøde, og trærne i landet skal ikke bære sin frukt.
17Og i alle vingårder blir det klagesang, for jeg går gjennom midt iblant dere, sier Herren.
12Den strakte sine grener ut til havet, sine skudd til elven.
6De er som daler som brer seg ut, som hager ved en elv, som aloetrær Herren har plantet, som sedrer ved vann.
8Om roten blir gammel i jorden og stubben dør i støvet,
7For Herren, Allhærs Guds vingård er Israels hus, og Judas menn er hans yndlingsplanting. Han ventet rett, men se: blodskrik! Rettferd, men se: skrik.