Josva 10:2
Da ble de svært redde, for Gibeon var en stor by, som en av kongestadene, og større enn Ai; og alle mennene der var tapre krigere.
Da ble de svært redde, for Gibeon var en stor by, som en av kongestadene, og større enn Ai; og alle mennene der var tapre krigere.
ble de svært redde, fordi Gibeon var en stor by, som en av kongebyene, og fordi den var større enn Aj, og alle mennene der var sterke krigere.
Da ble de svært redde, for Gibeon var en stor by, på linje med kongestadene. Den var større enn Ai, og alle mennene der var krigere.
da ble de svært redde, for Gibeon var en stor by, som en av kongebyene, og den var større enn Ai, og alle dens menn var mektige.
De ble svært redde, for Gibeon var en betydelig by, en av kongenes byer, og større enn Ai. Alle mennene i byen var sterke krigere.
Da fryktet de sterkt, fordi Gibeon var en stor by, som en av kongebyene, og fordi den var større enn Ai, og alle mennene der var sterke.
Da fryktet de mye, for Gibea var en stor by, som en av de kongelige byene, og den var større enn Ai, og alle mennene derfra var sterke.
ble de svært redde, for Gibeon var en stor by, som en av de kongelige byene, større enn Ai, og alle mennene der var sterke krigere.
ble de svært redde. Gibeon var en stor by, som en av kongedomsbyene, større enn Ai, og alle dens menn var krigere.
at de ble svært redde, fordi Gibeon var en stor by, som en av de kongelige byene, og fordi den var større enn Ai, og alle mennene der var mektige.
Derfor var de svært redde, for Gibeon var en fremtredende by, en av de kongelige byene, og den var større enn Ai, med alle sine mektige menn.
at de ble svært redde, fordi Gibeon var en stor by, som en av de kongelige byene, og fordi den var større enn Ai, og alle mennene der var mektige.
ble han svært redd, fordi Gibea var en stor by, lik en av kongebyene, og større enn Ai, og alle dens menn var sterke krigere.
he and his people were very afraid because Gibeon was a great city, like one of the royal cities, even greater than Ai, and all its men were mighty warriors.
ble han meget redd, ettersom Gibeon var en stor by, lik en av kongebyene, og større enn Ai, og alle dens menn var dyktige krigere.
da frygtede de saare, thi Gibeon var en stor Stad, som en af de kongelige Stæder, og var større end Ai, og alle Mændene derudi vare vældige (Mænd).
That they feared greatly, because Gibeon was a great city, as one of the royal cities, and because it was greater than Ai, and all the men thereof were mighty.
fryktet de svært mye, fordi Gibeon var en stor by, som en av kongebyene, og større enn Ai, og alle mennene der var mektige stridsmenn.
that they feared greatly, because Gibeon was a great city, like one of the royal cities, and because it was greater than Ai, and all its men were mighty.
That they feared greatly, because Gibeon was a great city, as one of the royal cities, and because it was greater than Ai, and all the men thereof were mighty.
fryktet de meget, fordi Gibeon var en stor by, som en av kongebyene, og fordi den var større enn Ai, og alle dens menn var mektige.
at de ble svært redde, fordi Gibeon var en stor by, som en av kongebyene, og fordi den var større enn Ai, og alle dens menn var sterke krigere.
ble de veldig redde, for Gibeon var en stor by, som en av de kongelige byene, og større enn Ai, og alle mennene der var sterke.
ble han svært redd, for Gibeon var en stor by, som en av kongens byer, større enn Ai, og alle mennene der var krigere.
For Gibeon was a greate cite, like as one of the kynges cities, and greater then Hai, and all the citesyns therof were men of armes.
Then they feared exceedingly: for Gibeon was a great citie, as one of the royall cities: for it was greater then Ai, and all the men thereof were mightie.
They feared exceedingly, for Gibeon was a great citie as any citie of the kingdome, and was greater then Ai, & all the men therof were very mightie.
That they feared greatly, because Gibeon [was] a great city, as one of the royal cities, and because it [was] greater than Ai, and all the men thereof [were] mighty.
that they feared greatly, because Gibeon was a great city, as one of the royal cities, and because it was greater than Ai, and all the men of it were mighty.
that they are greatly afraid, because Gibeon `is' a great city, as one of the royal cities, and because it `is' greater than Ai, and all its men -- heroes.
that they feared greatly, because Gibeon was a great city, as one of the royal cities, and because it was greater than Ai, and all the men thereof were mighty.
that they feared greatly, because Gibeon was a great city, as one of the royal cities, and because it was greater than Ai, and all the men thereof were mighty.
He was in great fear, because Gibeon was a great town, like one of the king's towns, greater than Ai, and all the men in it were men of war.
that they were very afraid, because Gibeon was a great city, as one of the royal cities, and because it was greater than Ai, and all its men were mighty.
All Jerusalem was terrified because Gibeon was a large city, like one of the royal cities. It was larger than Ai and all its men were warriors.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Adonisedek, kongen i Jerusalem, fikk høre at Josva hadde inntatt Ai og viet den til bann, slik han hadde gjort med Jeriko og kongen der, og at Gibeons innbyggere hadde sluttet fred med Israel og nå bodde midt iblant dem.
1Da alle kongene som var vest for Jordan, i fjellandet, i lavlandet og langs hele kysten av det store havet rett imot Libanon – hetittene, amorittene, kanaanittene, perisittene, hivittene og jebusittene – hørte dette,
2slo de seg sammen for å føre krig mot Josva og Israel, enstemmig.
3Da innbyggerne i Gibeon fikk høre hva Josva hadde gjort med Jeriko og Ai,
3Adonisedek, kongen i Jerusalem, sendte bud til Hoham, kongen i Hebron, til Piram, kongen i Jarmut, til Jafia, kongen i Lakisj, og til Debir, kongen i Eglon, og sa:
4Kom opp til meg og hjelp meg! La oss slå Gibeon, for det har sluttet fred med Josva og israelittene.
5Da samlet de seg og dro opp, de fem amorittkongene: kongen i Jerusalem, kongen i Hebron, kongen i Jarmut, kongen i Lakisj og kongen i Eglon, de og alle hærene deres. De slo leir ved Gibeon og kjempet mot byen.
6Mennene i Gibeon sendte bud til Josva i leiren i Gilgal og sa: Ikke svikt dine tjenere! Kom raskt opp til oss, frels oss og hjelp oss, for alle amorittkongene som bor i fjellandet, har samlet seg mot oss.
7Da dro Josva opp fra Gilgal, han og hele krigsfolket med ham, alle de modige krigerne.
8Herren sa til Josva: Vær ikke redd for dem, for jeg har gitt dem i din hånd. Ingen av dem skal kunne holde stand mot deg.
9Josva kom over dem brått; han hadde dratt opp fra Gilgal hele natten.
10Herren brakte dem i forvirring for Israel. Han påførte dem et stort nederlag ved Gibeon, forfulgte dem på veien opp mot Bet-Horon og slo dem helt til Aseka og til Makkeda.
19Det var ingen by som sluttet fred med israelittene, bortsett fra hivittene i Gibeon. Alt tok de med våpenmakt.
9og sa til mennene: «Jeg vet at Herren har gitt dere landet. Redselen for dere har falt over oss, og alle som bor i landet har mistet motet på grunn av dere.
10For vi har hørt hvordan Herren tørket ut vannet i Sivsjøen for dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere viet til utslettelse.
14Da kongen i Ai så dette, skyndte de seg, sto tidlig opp og gikk ut, byens menn, for å møte Israel til strid, til den fastsatte tid, foran Arabasletten. Men han visste ikke at det lå et bakhold bak byen.
15Josva og hele Israel lot seg slå og flyktet for dem på veien mot ørkenen.
16Alt folket som var i Ai, ble kalt ut for å forfølge dem. De forfulgte Josva og ble trukket bort fra byen.
17Det var ikke en eneste mann igjen i Ai eller i Betel som ikke dro ut etter Israel. De lot byen stå åpen og forfulgte Israel.
1Herren sa til Josva: Vær ikke redd og mist ikke motet! Ta med deg alle krigsmennene, stå opp og dra opp mot Ai. Se, jeg har gitt i din hånd kongen av Ai, hans folk, hans by og hans land.
14De angrep også leirene til buskapen, tok i mengder småfe og kameler, og vendte tilbake til Jerusalem.
24Alle israelittene, så snart de så mannen, flyktet for ham og var svært redde.
41Josva slo dem fra Kadesj-Barnea og helt til Gaza, og hele Gosen-landet og helt til Gibeon.
9Kongen i Jeriko, én; kongen i Ai, ved Betel, én.
20Da mennene i Ai vendte seg om og så det, se, røyken fra byen steg opp mot himmelen. De hadde ikke lenger kraft til å flykte hit eller dit. Og folket som hadde flyktet mot ørkenen, vendte seg mot forfølgerne.
21Da Josva og hele Israel så at bakholdet hadde tatt byen, og at røyken fra byen steg opp, vendte de om og slo mennene fra Ai.
22De andre kom ut fra byen imot dem, slik at de ble stående midt mellom israelittene, noen på den ene siden og noen på den andre. Israel slo dem ned til det ikke var noen overlevende eller noen som slapp unna.
14Den dagen gjorde Herren Josva stor i hele Israels øyne, og de hadde ærefrykt for ham, slik de hadde hatt ærefrykt for Moses alle hans levedager.
11Alle krigsmennene som var med ham, dro opp, nærmet seg og kom foran byen. De slo leir nord for Ai, og dalen lå mellom ham og Ai.
2Et stort og høyt folk, anakittenes etterkommere, som du kjenner og har hørt om: Hvem kan stå seg mot anakittene?
28Men folket som bor i landet, er sterkt, og byene er svært store og befestede. Dessuten så vi også etterkommere av Anak der.
11Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de forferdet og svært redde.
10Frykten for Herren kom over alle kongerikene i landene rundt Juda, og de førte ikke krig mot Josjafat.
25Josva sa til dem: Vær ikke redde og bli ikke motløse! Vær sterke og modige, for slik vil Herren gjøre med alle fiendene deres som dere kjemper mot.
24De svarte Josva: Det ble sannelig fortalt dine tjenere hva Herren din Gud hadde befalt Moses, sin tjener, at han ville gi dere hele landet og utrydde alle som bor i landet for dere. Da ble vi svært redde for våre liv på grunn av dere, og derfor gjorde vi dette.
20Da Josva og israelittene hadde gjort ende på dem med et svært stort slag, helt til de var utslettet, kom de som overlevde, inn i de befestede byene.
29Frykt for Gud kom over alle rikene i landene omkring da de hørte at Herren hadde stridd mot Israels fiender.
5Jeg og alt folket som er med meg, vil nærme oss byen. Når de går ut mot oss, slik som første gang, skal vi flykte for dem.
24Og de sa til Josva: «Herren har gitt hele landet i vår hånd; ja, alle som bor i landet har mistet motet for vår skyld.»
3Moab ble grepet av stor frykt for folket, for det var mange, og moabittene fikk avsky for israelittene.
27Gideon tok ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt. Men fordi han var redd for sin fars familie og byens menn, våget han ikke å gjøre det om dagen; han gjorde det om natten.
11Alle Israels menn samlet seg mot byen, som én mann, forenet.
1Da alle kongene blant amorittene vest for Jordan og alle kongene blant kanaaneerne langs kysten hørte at Herren hadde tørket ut vannet i Jordan foran israelittene helt til de hadde gått over, smeltet hjertene deres, og de mistet alt mot på grunn av israelittene.