Josva 9:7
Men israelittene sa til hivittene: Kanskje dere bor her midt iblant oss. Hvordan kan vi da slutte pakt med dere?
Men israelittene sa til hivittene: Kanskje dere bor her midt iblant oss. Hvordan kan vi da slutte pakt med dere?
Israels menn sa til hivittene: Kanskje dere bor nær oss. Hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?
Men israelittene sa til hivittene: Kanskje dere bor midt iblant oss. Hvordan kan vi da gjøre pakt med dere?
Israels menn sa til hevittene: Kanskje bor dere midt iblant oss. Hvordan kan vi da slutte pakt med dere?
Israelittene sa til hivittene: «Kanskje dere bor iblant oss; hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?»
Israels menn sa til hevittene: «Kanskje dere bor i nærheten av oss. Hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?»
Og mennene i Israel sa til Hivittene: Kanskje dere bor her; hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?
Da sa Israels menn til hevittene: "Kanskje dere bor midt iblant oss. Hvordan kan vi da lage en pakt med dere?"
Men mennene i Israel svarte de hevittiske utsendingene: «Kanskje dere bor nær oss, hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?»
Og mennene i Israel sa til hevittene: «Kanskje dere bor blant oss; hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?»
Israelittene spurte hivittene: 'Kanskje bor dere blant oss, men hvordan skulle vi inngå en pakt med dere?'
Og mennene i Israel sa til hevittene: «Kanskje dere bor blant oss; hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?»
Men mennene i Israel sa til hevittene: «Kanskje dere bor blant oss. Hvordan kan vi da gjøre pakt med dere?»
But the men of Israel said to the Hivites, “Perhaps you are living among us. How then can we make a treaty with you?”
Men Israels menn sa til hevittene: Kanskje dere bor i nærheten av oss. Hvordan kan vi da slutte en pakt med dere?
Da sagde Israels Mænd til Heviten: Maaskee du boer midt iblandt mig, hvorledes kan jeg da gjøre Pagt med dig?
And the men of Israel said unto the Hivites, Peradventure ye dwell among us; and how shall we make a league with you?
Men Israelittene sa til hevittene: «Kanskje dere bor blant oss; hvordan kan vi da slutte en pakt med dere?»
And the men of Israel said to the Hivites, Perhaps you dwell among us; how then shall we make a treaty with you?
And the men of Israel said unto the Hivites, Peradventure ye dwell among us; and how shall we make a league with you?
Israels menn sa til hevittene: Hva om dere bor blant oss? Hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?
Men mennene i Israel sa til hevittene: 'Kanskje dere bor i nærheten av oss? Hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?'
Israels menn sa til hivittene: Kanskje bor dere blant oss; hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?
Men israelittene sa til hevittene: Kanskje dere bor blant oss; hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?
And the men of Israel said unto the Hivites, Peradventure ye dwell among us; and how shall we make a covenant with you?
And the men of Israel said unto the Hivites, Peradventure ye dwell among us; and how shall we make a league with you?
Then sayde euery man in Israel vnto ye Heuyte: Peraduenture thou dwellest amonge vs, how can I then make a couenaunt with the?
Then the men of Israel said vnto the Hiuites, It may be that thou dwellest among vs, how then can I make a league with thee?
And the men of Israel sayde vnto the Heuite: It may be thou dwellest amog vs, and then howe can I make peace with thee?
And the men of Israel said unto the Hivites, Peradventure ye dwell among us; and how shall we make a league with you?
The men of Israel said to the Hivites, What if you dwell among us; and how shall we make a covenant with you?
and the men of Israel say unto the Hivite, `It may be in our midst ye are dwelling, and how do we make with thee a covenant?'
And the men of Israel said unto the Hivites, Peradventure ye dwell among us; and how shall we make a covenant with you?
And the men of Israel said unto the Hivites, Peradventure ye dwell among us; and how shall we make a covenant with you?
And the men of Israel said to the Hivites, It may be that you are living among us; how then may we make an agreement with you?
The men of Israel said to the Hivites, "What if you live among us. How could we make a covenant with you?"
The men of Israel said to the Hivites,“Perhaps you live near us. So how can we make a treaty with you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6De kom til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og til Israels menn: Vi er kommet fra et fjernt land. Slutt nå pakt med oss!
8De sa til Josva: Vi er dine tjenere. Da sa Josva til dem: Hvem er dere, og hvor kommer dere fra?
9De svarte ham: Dine tjenere er kommet fra et meget fjernt land for Herrens, din Guds, navns skyld. For vi har hørt ryktet om ham og alt han gjorde i Egypt,
11Våre eldste og alle som bor i vårt land sa til oss: Ta med dere proviant til reisen, gå dem i møte og si til dem: Vi er deres tjenere. Nå, slutt pakt med oss!
15Og Josva sluttet fred med dem og inngikk pakt med dem om å la dem leve, og lederne i menigheten sverget dem en ed.
16Men tre dager etter at de hadde inngått pakten med dem, fikk de høre at de var nærboer og bodde midt iblant dem.
22Josva kalte dem til seg og sa til dem: Hvorfor har dere bedratt oss og sagt: Vi er svært langt borte fra dere – når dere bor midt iblant oss?
4Disse fantes for å prøve Israel, for å se om de ville lyde Herrens bud, som han hadde pålagt deres fedre ved Moses.
5Israelittene bodde midt iblant kanaaneerne, hettittene, amorittene, perisittene, hivittene og jebusittene.
7Og Josva sa: «Å, Herre Gud! Hvorfor førte du dette folket over Jordan for å gi oss i hendene på amorittene, så de kunne utrydde oss? Å, om vi bare hadde nøyd oss med å bli på den andre siden av Jordan!»
8Å, Herre, hva skal jeg si når Israel har vendt ryggen til sine fiender?
9Kanaanittene og alle som bor i landet, vil høre om det; de vil omringe oss og utslette vårt navn fra jorden. Hva vil du da gjøre for ditt store navn?
9Josva sa til Israels barn: Kom hit og hør Herren deres Guds ord.
10Ved dette skal dere vite at den levende Gud er midt iblant dere, og at han sannelig vil drive ut for dere kanaanittene, hetittene, hivittene, perisittene, girgasjittene, amorittene og jebusittene.
22Men bare på dette vil mennene gå med på å bo hos oss og bli ett folk: at hver eneste mann blant oss blir omskåret, slik som de er omskåret.
23Vil ikke da deres buskap, deres eiendom og alt deres fe bli vårt? Bare la oss gå med på dem, så kan de bo hos oss.»
19Det var ingen by som sluttet fred med israelittene, bortsett fra hivittene i Gibeon. Alt tok de med våpenmakt.
24De svarte Josva: Det ble sannelig fortalt dine tjenere hva Herren din Gud hadde befalt Moses, sin tjener, at han ville gi dere hele landet og utrydde alle som bor i landet for dere. Da ble vi svært redde for våre liv på grunn av dere, og derfor gjorde vi dette.
25Og nå: Se, vi er i din hånd. Gjør med oss det som er godt og rett i dine øyne.
19Da sa alle lederne til hele menigheten: Vi har sverget dem en ed ved Herren, Israels Gud. Derfor kan vi ikke røre dem.
20Dette vil vi gjøre med dem: Vi lar dem leve, så ikke vrede kommer over oss på grunn av eden vi har sverget dem.
1Da alle kongene som var vest for Jordan, i fjellandet, i lavlandet og langs hele kysten av det store havet rett imot Libanon – hetittene, amorittene, kanaanittene, perisittene, hivittene og jebusittene – hørte dette,
2slo de seg sammen for å føre krig mot Josva og Israel, enstemmig.
3Da innbyggerne i Gibeon fikk høre hva Josva hadde gjort med Jeriko og Ai,
28De svarte: «Vi har tydelig sett at Herren er med deg. Derfor sa vi: La det nå være en ed mellom oss, mellom oss og deg; la oss slutte en pakt med deg,
17Mennene sa til henne: «Vi skal være uten skyld i den eden du har latt oss sverge,
9og sa til mennene: «Jeg vet at Herren har gitt dere landet. Redselen for dere har falt over oss, og alle som bor i landet har mistet motet på grunn av dere.
15De kom til Reubens og Gads sønner og til halve Manasse-stammen i Gileads land og talte med dem og sa:
14Mennene sa til henne: «Vårt liv skal svare for deres, til døden, så sant dere ikke røper dette vårt ærend. Når Herren gir oss landet, vil vi vise deg godhet og troskap.»
1Adonisedek, kongen i Jerusalem, fikk høre at Josva hadde inntatt Ai og viet den til bann, slik han hadde gjort med Jeriko og kongen der, og at Gibeons innbyggere hadde sluttet fred med Israel og nå bodde midt iblant dem.
7Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de får koner? For vi har sverget ved Herren at vi ikke vil gi dem noen av våre døtre til koner.
1Nahasj, ammonitten, dro opp og slo leir mot Jabesj i Gilead. Da sa alle mennene i Jabesj til Nahasj: «Slutt en avtale med oss, så vil vi tjene deg.»
4Kom opp til meg og hjelp meg! La oss slå Gibeon, for det har sluttet fred med Josva og israelittene.
12Ta deg i vare så du ikke slutter pakt med dem som bor i landet du kommer inn i, for at det ikke skal bli en snare midt iblant deg.
24Nei, det er av bekymring for en sak at vi gjorde dette. Vi sa: I morgen vil deres sønner si til våre sønner: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
1Når Herren deres Gud fører dere inn i det landet dere går inn i for å ta det i eie, og han driver mange folkeslag bort foran dere – hetittene, girgasjittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hevittene og jebusittene, sju folkeslag som er mer tallrike og sterkere enn dere –.
9Hvis de sier til oss: «Stå stille til vi kommer bort til dere», da blir vi stående hvor vi er og går ikke opp til dem.
10Bo hos oss, landet står åpent for dere. Bo der, driv handel der og slå dere ned og få eiendom der.»
5De sa til kongen: Mannen som ville utslette oss og som planla å ødelegge oss, så vi ikke lenger kunne holde oss oppe i hele Israels område:
12Til Rubenittene, Gadittene og den halve Manasse-stammen sa Josva:
13Da Josva var ved Jeriko, løftet han blikket og fikk se en mann stå foran ham med sverdet trukket i hånden. Josva gikk bort til ham og sa: Er du med oss eller med våre fiender?
10Kom, la oss gå klokt fram mot dem, ellers blir de enda flere. Skulle det komme krig, vil også de slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra opp fra landet.
16Da vil vi gi dere døtrene våre, og vi vil ta døtrene deres til oss; vi vil bo hos dere og bli ett folk.
22Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien for oss, så kan de speide ut landet for oss og bringe oss rapport om veien vi skal gå opp og om byene vi kommer til.
6Mennene i Gibeon sendte bud til Josva i leiren i Gilgal og sa: Ikke svikt dine tjenere! Kom raskt opp til oss, frels oss og hjelp oss, for alle amorittkongene som bor i fjellandet, har samlet seg mot oss.