Lukas 17:16
han kastet seg ned på sitt ansikt ved Jesu føtter og takket ham. Han var samaritan.
han kastet seg ned på sitt ansikt ved Jesu føtter og takket ham. Han var samaritan.
Han kastet seg ned med ansiktet mot jorden ved føttene hans og takket ham. Han var samaritan.
og han falt ned på sitt ansikt for Jesu føtter og takket ham. Han var samaritan.
Han falt ned på sitt ansikt ved føttene hans og takket ham. Og han var en samaritan.
Og han kastet seg ned på sitt ansikt ved hans føtter og takket ham; og han var en samaritan.
Han kastet seg ned for Jesu føtter og takket ham. Det var en samaritan.
Og han falt ned på sitt ansikt ved Jesu føtter, og takket ham for helbredelsen; og han var en samaritan.
Han kastet seg ned på ansiktet for Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
og han falt ned på sitt ansikt ved Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
Og han kastet seg ned på ansiktet for Jesu' føtter og takket ham, og han var en samaritan.
Han kastet seg ned på sitt ansikt for Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
Han falt ned for ham med ansiktet mot bakken og takket ham, og han var en samaritaner.
Han falt ned på sitt ansikt for Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
Han falt ned på sitt ansikt for Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
Han kastet seg ned på ansiktet for Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
He fell face down at Jesus’ feet, thanking him—and he was a Samaritan.
Han kastet seg ned for Jesu føtter og takket ham. Og han var en samaritan.
Og han faldt paa sit Ansigt for hans Fødder og takkede ham; og han var en Samaritan.
And fell down on his face at his feet, giving him thanks: and he was a Samaritan.
Og kastet seg ned på sitt ansikt ved Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
And fell down on his face at his feet, giving him thanks: and he was a Samaritan.
And fell down on his face at his feet, giving him thanks: and he was a Samaritan.
Han kastet seg ned på ansiktet ved Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
og han falt ned på ansiktet ved Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
Han kastet seg ned på sitt ansikt for hans føtter og takket ham. Og han var en samaritan.
Og han falt ned på ansiktet ved Jesu føtter og ga ham ære; og han var en samaritan.
and fell doune on his face at his fete and gave him thankes. And the same was a Samaritane.
and fell downe on his face at his fete, and gaue him thankes. And the same was a Samaritane.
And fell downe on his face at his feete, and gaue him thankes: and he was a Samaritan.
And fell downe on his face at his feete, and gaue hym thankes: And the same was a Samaritane.
And fell down on [his] face at his feet, giving him thanks: and he was a Samaritan.
He fell on his face at Jesus' feet, giving him thanks; and he was a Samaritan.
and he fell upon `his' face at his feet, giving thanks to him, and he was a Samaritan.
and he fell upon his face at his feet, giving him thanks: and he was a Samaritan.
and he fell upon his face at his feet, giving him thanks: and he was a Samaritan.
And, falling down on his face at the feet of Jesus, he gave the credit to him; and he was a man of Samaria.
He fell on his face at Jesus' feet, giving him thanks; and he was a Samaritan.
He fell with his face to the ground at Jesus’ feet and thanked him.(Now he was a Samaritan.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11På reisen til Jerusalem gikk han gjennom området mellom Samaria og Galilea.
12Da han var på vei inn i en landsby, kom ti spedalske menn imot ham. De ble stående på avstand
13og ropte: Jesus, mester, miskunn deg over oss!
14Da han så dem, sa han: Gå og vis dere for prestene! Og mens de gikk, ble de renset.
15En av dem vendte tilbake da han så at han var blitt helbredet, og han priste Gud med høy røst
17Da sa Jesus: Ble ikke de ti renset? Hvor er de ni?
18Var det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære, uten denne utlendingen?
19Han sa til ham: Reis deg og gå! Din tro har frelst deg.
29Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: Og hvem er min neste?
30Jesus tok til orde og sa: En mann var på vei ned fra Jerusalem til Jeriko og falt blant røvere. De både rev av ham klærne, slo ham og gikk bort og lot ham ligge halvdød.
31Tilfeldigvis kom en prest samme vei; han så ham og gikk forbi på den andre siden.
32Likeså kom en levitt til stedet; han kom, så, og gikk forbi på den andre siden.
33Men en samaritan som var på reise, kom dit han lå; og da han så ham, fikk han inderlig medfølelse.
34Han gikk bort til ham, bandasjerte sårene hans og helte olje og vin på dem. Så løftet han ham opp på sitt eget dyr, førte ham til et vertshus og pleiet ham.
35Neste dag tok han fram to denarer, gav dem til verten og sa: Ta deg av ham, og hva mer du måtte legge ut, skal jeg betale deg igjen når jeg kommer tilbake.
36Hvem av disse tre synes du ble en neste for ham som falt i hendene på røverne?
37Han svarte: Den som viste barmhjertighet mot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør likeså.
12En gang han var i en av byene, kom det en mann som var full av spedalskhet. Da han så Jesus, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden og ba ham: Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren.
13Han rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Straks forsvant spedalskheten fra ham.
40En spedalsk kom til ham, ba ham og falt på kne og sa: Om du vil, kan du gjøre meg ren.
41Jesus fikk inderlig medfølelse, rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: Jeg vil. Bli ren!
42Straks forsvant spedalskheten fra ham, og han ble ren.
14Da de kom fram til folkemengden, kom en mann bort til ham og falt på kne for ham
40Jesus stanset og befalte at mannen skulle føres til ham. Da han kom nær, spurte han ham,
41«Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet igjen.»
42Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.»
43Straks fikk han synet og fulgte ham, mens han priste Gud. Og hele folket, da de så det, gav Gud pris.
2Og se, en spedalsk kom og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren.»
3Jesus rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: «Jeg vil. Bli ren!» Og straks ble han ren for spedalskheten.
17Da han gikk ut på veien, kom en løpende, falt på kne for ham og spurte: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?
25Straks reiste han seg foran øynene deres, tok det han hadde ligget på, og gikk hjem mens han priste Gud.
13Men tolleren sto langt borte og ville ikke engang løfte øynene mot himmelen; han slo seg for brystet og sa: «Gud, vær meg synder nådig.»
6Mens Jesus var i Betania, i huset til Simon den spedalske,
47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende og falt ned for ham. I alles påhør fortalte hun hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
15Mannen gikk bort og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.
39Vend tilbake til huset ditt og fortell alt det Gud har gjort for deg. Han gikk av sted og forkynte i hele byen alt det Jesus hadde gjort for ham.
38Hun kom også til i samme stund, priste Herren og talte om ham til alle som ventet forløsning for Jerusalem.
10To menn gikk opp til tempelet for å be, den ene fariseer og den andre toller.
11Fariseeren sto for seg selv og ba slik: «Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, røvere, urettferdige, ekteskapsbrytere, eller som denne tolleren.»
41Så tok de bort steinen der den døde lå. Jesus løftet blikket og sa: Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg.
2Der stod det en mann foran ham som hadde vann i kroppen.
38og hun stilte seg bak ved føttene hans og gråt. Hun begynte å fukte føttene hans med tårene sine, tørket dem med håret sitt, kysset føttene hans og salvet dem med salven.
6Da han fikk se Jesus langt borte, løp han og kastet seg ned for ham.
52Han sendte budbærere foran seg. De gikk av sted og kom inn i en samaritanlandsby for å gjøre i stand for ham.
10Og han så omkring på dem alle og sa til mannen: Rekk ut hånden din! Han gjorde det, og hånden hans ble frisk igjen, like frisk som den andre.
10Da de som var sendt, kom tilbake til huset, fant de tjeneren frisk.
50Han kastet kappen av seg, sprang opp og kom til Jesus.
22Da kom en av synagogeforstanderne, som het Jairus. Da han fikk se ham, falt han ned for føttene hans,
32Men han så seg omkring for å få øye på henne som hadde gjort dette.
27Og det var mange spedalske i Israel på profeten Elisjas tid, men ingen av dem ble renset, bare syreren Na’aman.