Lukas 8:48
Han sa til henne: Vær frimodig, datter! Din tro har frelst deg. Gå i fred.
Han sa til henne: Vær frimodig, datter! Din tro har frelst deg. Gå i fred.
Han sa til henne: Datter, vær ved godt mot! Din tro har helbredet deg. Gå i fred.
Da sa han til henne: Vær ved godt mot, datter! Din tro har frelst deg. Gå i fred.
Han sa til henne: Datter, vær frimodig! Din tro har frelst deg. Gå i fred!
Og han sa til henne, Datter, vær ved godt mot: din tro har frelst deg; gå i fred.
Jesus sa til henne: Vær modig, datter! Din tro har frelst deg; gå i fred.
Og han sa til henne: Datter, vær ved godt mot; din tro har gjort deg frisk; dra i fred.
Han sa til henne: Datter, vær ved godt mot, din tro har frelst deg; gå i fred.
Og han sa til henne: Datter, vær frimodig! Din tro har frelst deg. Gå i fred.
Da sa han til henne: Vær ved godt mot, datter, din tro har frelst deg. Gå i fred.
Han sa til henne: Datter, vær ved godt mot. Din tro har gjort deg frisk; gå i fred.
Jesus sa til henne: «Datter, vær oppmuntret. Din tro har frelst deg; gå i fred.»
Han sa til henne: Datter, vær ved godt mot. Din tro har gjort deg frisk; gå i fred.
Han sa til henne: Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred.
Then He said to her, "Daughter, your faith has healed you. Go in peace."
Da sa Jesus til henne: "Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred."
Men han sagde til hende: Vær frimodig, Datter! din Tro haver frelst dig, gak bort med Fred!
And he said unto her, Daughter, be of good comfort: thy faith hath made thee whole; go in peace.
Han sa til henne: Datter, vær ved godt mot! Din tro har frelst deg; gå i fred.
And he said to her, Daughter, be of good comfort: your faith has made you whole; go in peace.
And he said unto her, Daughter, be of good comfort: thy faith hath made thee whole; go in peace.
Han sa til henne: "Datter, vær ved godt mot. Din tro har frelst deg. Gå i fred."
Og han sa til henne, 'Fatt mot, datter, din tro har frelst deg, gå i fred.'
Han sa til henne: Datter, din tro har frelst deg; gå i fred.
Jesus sa til henne: Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred.
And he sayde vnto hyr: Doughter be of good comforte Thy faith hath made the hoale goo in peace.
And he sayde vnto her: Doughter, be of good comforte, thy faith hath made the whole, go thy waye in peace.
And he said vnto her, Daughter, be of good comfort: thy faith hath saued thee: go in peace.)
And he sayde vnto her: Daughter, be of good comfort, thy fayth hath saued thee, go in peace.)
And he said unto her, ‹Daughter, be of good comfort: thy faith hath made thee whole; go in peace.›
He said to her, "Daughter, cheer up. Your faith has made you well. Go in peace."
and he said to her, `Take courage, daughter, thy faith hath saved thee, be going on to peace.'
And he said unto her, Daughter, thy faith hath made thee whole; go in peace.
And he said unto her, Daughter, thy faith hath made thee whole; go in peace.
And he said to her, Daughter, your faith has made you well; go in peace.
He said to her, "Daughter, cheer up. Your faith has made you well. Go in peace."
Then he said to her,“Daughter, your faith has made you well. Go in peace.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Men han så seg omkring for å få øye på henne som hadde gjort dette.
33Da kom kvinnen, redd og skjelvende, for hun visste hva som hadde hendt med henne; hun falt ned for ham og fortalte ham hele sannheten.
34Han sa til henne: «Datter, din tro har gjort deg frisk. Gå i fred, og vær helbredet fra plagen din.»
35Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: «Datteren din er død. Hvorfor bryr du Læreren mer?»
36Men Jesus hørte hva som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro.»
18Mens han talte til dem, se, kom en leder og kastet seg ned for ham og sa: 'Min datter er nettopp død. Men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.'
19Jesus reiste seg og fulgte ham, sammen med disiplene sine.
20Og se, en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år, kom bakfra og rørte ved kanten av kappen hans.
21For hun sa til seg selv: 'Om jeg bare får røre ved kappen hans, blir jeg frisk.'
22Men Jesus vendte seg om, og da han så henne, sa han: 'Vær frimodig, datter! Din tro har gjort deg frisk.' Og fra den stunden var kvinnen frisk.
28Da sa Jesus til henne: Kvinne, stor er din tro! Det skal skje deg som du vil. Og datteren hennes ble helbredet fra samme stund.
50Men han sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå i fred.»
49Mens han ennå talte, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: Datteren din er død; bry ikke Mesteren.
50Men Jesus hørte det og sa til ham: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli frisk.
51Da han kom inn i huset, lot han ingen gå inn med seg uten Peter, Jakob og Johannes, og barnets far og mor.
52Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.
46Men Jesus sa: Noen rørte ved meg, for jeg kjente at kraft gikk ut fra meg.
47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende og falt ned for ham. I alles påhør fortalte hun hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
19Han sa til ham: Reis deg og gå! Din tro har frelst deg.
29Da sa han til henne: For det du sa: Gå hjem! Demonen har forlatt datteren din.
30Hun gikk hjem og fant barnet liggende i sengen og at demonen var borte.
23og han ba ham inntrengende og sa: «Den lille datteren min er døden nær. Kom og legg hendene på henne, så hun kan bli frisk og leve.»
24Så gikk han med ham, og en stor folkemengde fulgte ham og trengte seg inn på ham.
26hun hadde lidd mye under mange leger, brukt opp alt hun eide, og hadde ikke fått noe hjelp; det var heller blitt verre.
27Hun hadde hørt om Jesus, og hun kom bakfra gjennom folkemengden og rørte ved kappen hans.
28For hun sa: «Om jeg bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk.»
29Straks stanset blødningen, og hun merket i kroppen at hun var blitt helbredet for sin plage.
30Straks merket Jesus i seg selv at det var gått kraft ut fra ham. Han snudde seg i folkemengden og sa: «Hvem rørte ved klærne mine?»
41Se, det kom en mann som het Jairus; han var forstander for synagogen. Han falt ned ved Jesu føtter og ba ham komme inn i huset hans,
42for han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun var i ferd med å dø. Mens han var på vei, trengte folkemengdene seg om ham.
43Og en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år, og som hadde brukt hele sitt livsopphold på leger uten at noen kunne helbrede henne,
44kom bakfra og rørte ved kanten av kappen hans; og straks stanset blødningen hennes.
42Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.»
52Da sa Jesus til ham: Gå! Din tro har frelst deg. Straks fikk han synet igjen og fulgte Jesus på veien.
50Jesus sier til ham: Gå; sønnen din lever. Mannen trodde det ordet Jesus sa til ham, og gikk.
13Da sa Jesus til offiseren: «Gå! Det skal skje deg som du trodde.» Og tjeneren hans ble frisk i samme stund.
12Da Jesus fikk se henne, kalte han henne til seg og sa: Kvinne, du er løst fra sykdommen din.
13Han la hendene på henne; straks rettet hun seg opp og priste Gud.
25En kvinne som hadde hørt om ham, og som hadde en liten datter med en uren ånd, kom og falt ned ved føttene hans.
41Han tok barnet i hånden og sa til henne: «Talita kumi!» – det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»
42Straks sto jenta opp og begynte å gå omkring; hun var tolv år. Og de ble ute av seg av stor undring.
22Og se, en kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: Ha barmhjertighet med meg, Herre, Davids sønn! Datteren min er hardt plaget av en ond ånd.
54Men han drev alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Jente, stå opp!
55Da vendte hennes ånd tilbake, og hun sto straks opp. Han sa at de skulle gi henne noe å spise.
15Han rørte ved hånden hennes, og feberen forlot henne; hun reiste seg og tjente dem.
48Så sa han til henne: «Dine synder er tilgitt.»
25Da folkemengden var drevet ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta reiste seg.
26Og ryktet om dette spredte seg i hele den egnen.
38De kom til huset til synagogeforstanderen, og han ser et stort oppstyr, folk som gråt og jamret høyt.
39Han gikk inn og sa til dem: «Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, det sover.»