Malaki 3:17
De skal være mine, sier Herren over hærskarene, på den dagen jeg gjør dette – min eiendom. Jeg vil spare dem som en mann sparer sin sønn som tjener ham.
De skal være mine, sier Herren over hærskarene, på den dagen jeg gjør dette – min eiendom. Jeg vil spare dem som en mann sparer sin sønn som tjener ham.
De skal være mine, sier Herren over hærskarene, den dagen jeg samler mine kostbarheter. Jeg vil skåne dem som en mann skåner sin egen sønn som tjener ham.
De skal være min eiendom, sier Herren, Allhærs Gud, på den dagen jeg handler. Jeg vil spare dem som en mann sparer sin sønn som tjener ham.
De skal være mine, sier HERREN over hærskarene, på den dagen jeg skaper min skatt. Jeg vil spare dem som en mann sparer sin sønn som tjener ham.
De skal være mine, sier Herren, hærskarenes Gud, den dagen jeg utfører mitt verk, og jeg vil skåne dem, som en mann skåner sin sønn som tjener ham.
De skal være mine, sier Herren, hærskarenes Gud, på den dagen jeg gjør dem til min eiendom. Jeg vil skåne dem, slik en mann skåner sin egen sønn som tjener ham.
Og de skal være mine, sier HERREN over hærer, i den dagen jeg samler mine skatter; og jeg vil spare dem, som en far sparer sin egen sønn som tjener ham.
De skal være mine, sier Herren, hærskarenes Gud, den dagen jeg gjør dem til min spesielle eiendom. Jeg vil spare dem slik en mann sparer sin sønn som tjener ham.
De skal være mine, sier Herren, Allhærs Gud, på den dagen jeg vil gjøre dem til min dyrebare eiendom. Jeg vil skåne dem, slik en mann skåner sin sønn som tjener ham.
Og de skal være mine, sier Herren over hærskarene, på den dagen når jeg lager mine juveler; og jeg vil spare dem, som en mann sparer sin egen sønn som tjener ham.
De skal være mine, sier HERRENS hærskarer, den dag jeg samler mine utvalgte. Jeg vil skåne dem, slik en mann skåner sin egen sønn som tjener ham.
Og de skal være mine, sier Herren over hærskarene, på den dagen når jeg lager mine juveler; og jeg vil spare dem, som en mann sparer sin egen sønn som tjener ham.
De skal være mine, sier Herren, hærskarenes Gud, på den dagen jeg utfører mitt verk. Jeg vil skåne dem, som en mann skåner sin sønn som tjener ham.
They will be mine, says the Lord of Hosts, on the day when I act. I will spare them as a father spares his son who serves him.
De skal være mine, sier Herren, hærskarenes Gud, den dagen jeg gjør mitt eiendomsfolk. Jeg vil ha medlidenhet med dem som en mann har medlidenhet med sin sønn som tjener ham.
Og de skulle være mine, sagde den Herre Zebaoth, paa den Dag, naar jeg vil gjøre mig en synderlig Eiendom, og jeg vil spare dem, som en Mand sparer sin Søn, der tjener ham.
And they shall be mine, saith the LORD of hosts, in that day when I make up my jewels; and I will spare them, as a man spareth his own son that serveth him.
Og de skal være mine, sier Herren, hærskarenes Gud, på den dagen jeg gjør dem til mine eiendeler; og jeg vil spare dem, som en mann sparer sin egen sønn som tjener ham.
And they shall be mine, says the LORD of hosts, in that day when I make up my jewels; and I will spare them, as a man spares his own son who serves him.
And they shall be mine, saith the LORD of hosts, in that day when I make up my jewels; and I will spare them, as a man spareth his own son that serveth him.
De skal være mine, sier Herren, hærskarenes Gud, min eiendom på den dagen jeg gjør; og jeg vil spare dem, som en mann sparer sin sønn som tjener ham.
De skal være mine, sier Herren, hærskarenes Gud, på den dagen jeg forbereder – en spesiell skatt. Jeg vil ha medfølelse med dem, som en mann har medfølelse med sin sønn som tjener ham.
De skal være mine, sier Herren over hærskarene, min eiendom på den dagen jeg skaper. Og jeg vil spare dem, som en mann sparer sin egen sønn som tjener ham.
De skal være mine, sier Herren, på den dagen når jeg gjør dem til min spesielle eiendom. Jeg vil ha barmhjertighet med dem som en mann har barmhjertighet med sin sønn som tjener ham.
And in the daye that I wil make (saieth ye LORDE of hoostes) they shalbe myne owne possession: and I will fauoure them, like as a man fauoureth his owne sonne, that doth him seruyce.
And they shall be to me, sayeth the Lord of hostes, in that day that I shal do this, for a flocke, and I will spare them, as a man spareth his owne sonne that serueth him.
And they shalbe to me, saith the Lorde of hoastes, in that day wherein I shall do iudgement, a stocke: and I wyl spare them as a man spareth his owne sonne which serueth him.
And they shall be mine, saith the LORD of hosts, in that day when I make up my jewels; and I will spare them, as a man spareth his own son that serveth him.
They shall be mine," says Yahweh of Hosts, "my own possession in the day that I make, and I will spare them, as a man spares his own son who serves him.
And they have been to Me, said Jehovah of Hosts, In the day that I am appointing -- a peculiar treasure, And I have had pity on them, As one hath pity on his son who is serving him.
And they shall be mine, saith Jehovah of hosts, `even' mine own possession, in the day that I make; and I will spare them, as a man spareth his own son that serveth him.
And they shall be mine, saith Jehovah of hosts, [even] mine own possession, in the day that I make; and I will spare them, as a man spareth his own son that serveth him.
And they will be mine, says the Lord, in the day when I make them my special property; and I will have mercy on them as a man has mercy on his son who is his servant.
They shall be mine," says Yahweh of Armies, "my own possession in the day that I make, and I will spare them, as a man spares his own son who serves him.
“They will belong to me,” says the LORD of Heaven’s Armies,“in the day when I prepare my own special property. I will spare them as a man spares his son who serves him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Da skal dere igjen se forskjell mellom den rettferdige og den onde, mellom den som tjener Gud og den som ikke tjener ham.
16Da talte de som frykter Herren med hverandre; Herren lyttet og hørte. Og det ble skrevet en minnebok for hans åsyn for dem som frykter Herren og for dem som holder hans navn i ære.
9Den tredje delen vil jeg føre inn i ilden; jeg vil lutre dem som en lutrer sølv og prøve dem som en prøver gull. De skal påkalle mitt navn, og jeg vil svare dem. Jeg vil si: De er mitt folk, og hver av dem skal si: Herren er min Gud.
8Sølvet er mitt, og gullet er mitt, sier Herren over hærskarene.
3Han skal sitte og smelte og rense sølv; han skal rense Levis sønner og lutre dem som gull og sølv, så de blir for Herren slike som bærer fram offer i rettferd.
4Da skal Judas og Jerusalems offer være Herren til behag, som i fordums dager og som i tidligere år.
5Jeg vil komme nær dere for dom, og jeg vil være et raskt vitne mot trollmennene, mot ekteskapsbryterne, mot dem som sverger falskt, mot dem som undertrykker lønnen til den leide arbeideren, enken og den farløse, og som fratar innflytteren hans rett, og som ikke frykter meg, sier Herren over hærskarene.
5Jeg vil gi dem i mitt hus og innenfor mine murer et minnesmerke og et navn, bedre enn sønner og døtre. Jeg vil gi dem et evig navn som ikke skal utslettes.
6Også de fremmede som slutter seg til Herren for å tjene ham og for å elske Herrens navn, for å være hans tjenere, alle som holder sabbaten så de ikke vanhelliger den og holder fast ved min pakt,
23For når han ser sine barn, mine henders verk, midt iblant seg, skal de hellige mitt navn. De skal hellige Jakobs Hellige og ha ærefrykt for Israels Gud.
23Den dagen, sier Herren over hærskarene, vil jeg ta deg, Serubabel, Sjealtiels sønn, min tjener, sier Herren, og gjøre deg som min signetring; for deg har jeg utvalgt, sier Herren over hærskarene.
9Jeg selv vil være, sier Herren, en ildmur rundt omkring, og jeg vil være herligheten i dens midte.
11For slik som beltet klistrer seg til en manns hofter, slik lot jeg hele Israels hus og hele Judas hus holde seg til meg, sier Herren, for at de skulle være meg til et folk, til et navn, til pris og til pryd. Men de ville ikke høre.
19Jeg sa: «Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et herlig land, en prektig arv, pryd blant folkenes skarer?» Og jeg sa: «Du skal kalle meg: ‘Min far’, og du skal ikke vende deg bort fra meg.»
6Så sier Herren over hærskarene: Er dette for vanskelig i øynene til resten av dette folket i de dagene, skulle det da også være for vanskelig i mine øyne? sier Herren over hærskarene.
11Kom deg bort, Sion, du som bor hos Babylons datter!
16Den dagen skal Herren, deres Gud, frelse dem som sin hjord; for som kronesteiner skal de løftes og skinne over hans land.
18Dem som sørger over de fastsatte høytidene, vil jeg samle; de var borte fra deg – en byrde, en skam for deg.
19Se, på den tiden skal jeg gjøre opp med alle som plager deg. Jeg vil frelse den halte og samle den forviste. Jeg vil gjøre dem til lov og ry over hele jorden, der de ble til skam.
20På den tiden vil jeg føre dere hjem, på den tiden da jeg samler dere. For jeg vil gjøre dere til et navn og til lovsang blant alle jordens folk, når jeg vender deres skjebne for øynene på dere, sier Herren.
24Derfor, sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Mektige: Akk! Jeg vil få oppreisning over mine motstandere, jeg vil hevne meg på mine fiender.
25Jeg vil igjen løfte min hånd mot deg og rense bort slagget ditt som med lut og skille ut alt tinnet ditt.
8Derfor: Vent på meg, sier Herren, på den dagen jeg reiser meg som anklager. For min dom er å samle folkene, å sanke rikene, for å øse ut over dem min harme, hele min brennende vrede. For i min nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært.
11Jeg vil true gnageren for deres skyld, så den ikke ødelegger frukten av jorden for dere; og vinranken på marken skal ikke miste sin frukt, sier Herren over hærskarene.
12Alle folkeslag skal kalle dere salige, for dere skal være et herlig land, sier Herren over hærskarene.
12så de kan ta i eie resten av Edom og alle folkeslagene som mitt navn er nevnt over, sier Herren, han som gjør dette.
11For fra solens oppgang til dens nedgang er mitt navn stort blant folkeslagene. På alle steder blir det brent røkelse og båret fram en ren offergave for mitt navn. For stort er mitt navn blant folkeslagene, sier Herren over hærskarene.
19Derfor, så sier Herren: Hvis du vender om, lar jeg deg vende tilbake, og du skal stå for mitt ansikt. Hvis du skiller det dyrebare ut fra det verdiløse, skal du være som min munn. De skal vende tilbake til deg, men du skal ikke vende tilbake til dem.
7Deres tunge er en spisset pil; svik taler den. Med munnen taler han fred til sin neste, men i sitt indre legger han ut et bakhold.
11Men nå er jeg ikke som i de første dagene mot resten av dette folket, sier Herren over hærskarene.
9Jeg lar en ætt komme ut fra Jakob, og fra Juda en arving til mine fjell. Mine utvalgte skal ta det i eie, og mine tjenere skal bo der.
3Si til dem: Så sier Herren, Allhærs Gud: Vend om til meg, sier Herren, Allhærs Gud, så vil jeg vende meg til dere.
1På den tiden, sier Herren, vil jeg være Gud for alle Israels slekter, og de skal være mitt folk.
6En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Er jeg far, hvor er da min ære? Er jeg herre, hvor er da frykten for meg? sier Herren over hærskarene til dere, prester, som forakter mitt navn. Men dere sier: «Hvordan har vi foraktet ditt navn?»
5Og nå: Dersom dere hører på min røst og holder min pakt, skal dere være min eiendom framfor alle folk. For hele jorden er min.
9Denne byen skal for meg bli et navn til jubel, til lov og til ære for alle folkeslag på jorden når de hører om alt det gode jeg gjør mot dem; de skal frykte og skjelve for alt det gode og all den fred jeg gir denne byen.
7Den dagen skal mennesket se opp til sin skaper, og øynene hans skal se mot Israels Hellige.
18Verken deres sølv eller deres gull skal kunne redde dem på Herrens vredes dag. I hans nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært, for han gjør ende, ja en brå og skremmende ende, på alle som bor på jorden.
8Så sier Herren: I nådens tid har jeg svart deg, på frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg vil verne deg og gjøre deg til en pakt for folket, for å gjenreise landet og la de øde arveloddene bli overtatt.
18«Jeg vil være Far for dere, og dere skal være sønner og døtre for meg,» sier Herren, Den allmektige.
16Og det skal skje: Hvis de virkelig lærer mine folks veier og sverger ved mitt navn: «Så sant Herren lever!», slik som de lærte mitt folk å sverge ved Baal, da skal de bygges opp midt iblant mitt folk.
21Også av dem vil jeg ta til prester og levitter, sier Herren.
3Jeg har befalt mine innviede, jeg har også kalt mine krigere for min vrede, de som jubler over min majestet.
7Fra deres fedres dager har dere veket fra mine forskrifter og ikke holdt dem. Vend tilbake til meg, så vil jeg vende tilbake til dere, sier Herren over hærskarene. Men dere sier: Hvordan skal vi vende tilbake?
9For de som samlet det, skal spise det og prise Herren, og de som høstet det, skal drikke det i forgårdene i min helligdom.
6Se, det står skrevet for mitt åsyn: Jeg vil ikke tie, nei, jeg vil gjengjelde; jeg vil gjengjelde i fanget deres.
30Derfor, sier Herren, Israels Gud: Jeg sa jo at ditt hus og din fars hus skulle ferdes for mitt ansikt til evig tid. Men nå, sier Herren: Langt derifra! For dem som ærer meg, vil jeg ære, men de som forakter meg, skal bli lettaktet.
5Den dagen skal Herren, Allhærs Gud, være en krone av prakt og et strålende diadem for resten av sitt folk.
12Jeg gjør mennesker sjeldnere enn fint gull, folk sjeldnere enn gull fra Ofir.