Jesaja 13:3

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Jeg har befalt mine innviede, jeg har også kalt mine krigere for min vrede, de som jubler over min majestet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Joel 3:11 : 11 Skynd dere og kom, alle folkeslag fra alle kanter! Samle dere der! Herre, før dine helter ned!
  • Sal 149:2 : 2 Israel skal glede seg over sin skaper, Sions barn juble over sin konge.
  • Sal 149:5-9 : 5 De fromme jubler med ære, roper av glede på sine leier. 6 Lovsang til Gud er i deres munn, tveegget sverd i deres hånd. 7 For å fullbyrde hevn over folkene, straffedommer over folkeslagene. 8 For å binde kongene deres med lenker og legge deres stormenn i jern. 9 For å fullbyrde den dom som er skrevet. Det er en ære for alle hans fromme. Halleluja!
  • Jes 23:11 : 11 Han rakte ut hånden over havet, han fikk kongeriker til å skjelve; Herren har gitt befaling mot Kanaan om å ødelegge dets festningsverker.
  • Jes 44:27-28 : 27 Jeg sier til dypet: «Bli tørr!» Jeg tørker ut dine elver. 28 Jeg sier om Kyros: «Han er min hyrde, han skal fullføre alt det jeg vil.» Og jeg sier om Jerusalem: «Hun skal bygges», og om tempelet: «Grunnvollen skal legges.»
  • Jes 45:4-5 : 4 For min tjener Jakobs skyld og for Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn; jeg ga deg et hedersnavn, enda du ikke kjente meg. 5 Jeg er Herren, og ingen annen; uten meg finnes ingen Gud. Jeg vil spenne belte om deg, enda du ikke kjenner meg.
  • Jer 50:21-46 : 21 Dra opp mot landet Meratajim, gå til angrep på det, og mot innbyggerne i Pekod! Slå i hjel og viet dem til utslettelse helt til det er slutt med dem, sier Herren, og gjør alt jeg har befalt deg. 22 Lyd av krig i landet og stor ødeleggelse. 23 Hvordan er hele jordens hammer hogd ned og brutt! Hvordan er Babylon blitt til en ødemark blant folkene! 24 Jeg la en snare for deg, og du ble fanget, Babylon, uten at du visste det. Du ble funnet og også grepet, fordi du gikk i strid med Herren. 25 Herren åpnet sitt forrådshus og tok fram vredens våpen; for Herren, hærskarenes Gud, har en gjerning i kaldeernes land. 26 Kom mot henne fra alle kanter, åpne hennes forrådshus! Haug henne opp som kornhauger, viet henne til utslettelse! La det ikke bli noen rest igjen av henne. 27 Slakt alle hennes okser! La dem gå ned til slaktingen! Ve dem! For dagen er kommet, tiden for deres straff. 28 Røsten av dem som flykter og slipper unna fra Babylons land for å kunngjøre i Sion Herrens hevn, hevnen for hans tempel. 29 Tilkall mange mot Babylon, alle som spenner buen! Slå leir mot henne rundt omkring, la ingen slippe unna! Gjengjeld henne etter hennes gjerning; gjør mot henne som hun har gjort, for hun har opptrådt hovmodig mot Herren, Israels Hellige. 30 Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle hennes krigsmenn bli utryddet den dagen, sier Herren. 31 Se, jeg kommer over deg, du hovmodige, sier Herren, hærskarenes Gud; for dagen din er kommet, tiden da jeg straffer deg. 32 Den hovmodige skal snuble og falle, og ingen reiser ham opp. Jeg setter ild på byene hans, og den skal fortære alt rundt ham. 33 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israels barn og Judas barn er undertrykt sammen, og alle som holder dem fanget, holder fast på dem; de nekter å la dem gå. 34 Deres gjenløser er sterk – Herren, hærskarenes Gud, er hans navn. Han vil føre deres sak for å gi landet ro og skape uro for Babylons innbyggere. 35 Sverd over kaldeerne, sier Herren, og over Babylons innbyggere, over hennes fyrster og over hennes vise menn. 36 Sverd over spåmennene, og de skal bli til narr! Sverd over hennes mektige menn, og de skal bli forferdet. 37 Sverd over hennes hester og hennes vogner og over hele den blandede skaren som er i hennes midte, så de blir som kvinner! Sverd over hennes skattkamre, de skal plyndres. 38 Tørke over hennes vann, så det tørker ut! For det er et land med utskårne bilder, og de går av hengslene for skrekkbildene. 39 Derfor skal ørkendyr og sjakaler bo der, og strutser skal ha tilhold der. Hun skal aldri mer bli bebodd, ikke bosatt fra slekt til slekt. 40 Som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra og nabobyene deres, sier Herren, skal ingen bo der, og intet menneske skal slå seg ned der. 41 Se, et folk kommer fra nord, et stort folk; mange konger reiser seg fra jordens ytterste ender. 42 De griper bue og spyd; de er grusomme og viser ingen nåde. Larmen deres er som havet når det bruser. De rir på hester, stilt opp som én mann til krig mot deg, Babylons datter. 43 Babylons konge hørte ryktet om dem, og hendene hans sank. Angst grep ham, smerte som hos en fødende kvinne. 44 Se, lik en løve som stiger opp fra Jordans kratt mot det faste beitelandet, slik vil jeg plutselig jage dem bort derfra. Jeg setter en utvalgt over henne. For hvem er som jeg, og hvem kan stevne meg? Hvem er den hyrde som kan stå meg imot? 45 Derfor, hør Herrens råd som han har fattet mot Babylon, og planene han har lagt mot kaldeernes land: Sannelig, de minste i småfeet blir dratt bort; sannelig, han gjør beitelandet deres øde over dem. 46 Av lyden når Babylon blir tatt, skjelver jorden, og skriket høres blant folkene.
  • Jer 51:20-24 : 20 Du er min slegge, mine våpen i krig. Med deg knuser jeg folkeslag, med deg ødelegger jeg riker. 21 Med deg knuser jeg hest og rytter, med deg knuser jeg vogn og kusk. 22 Med deg knuser jeg mann og kvinne, med deg knuser jeg gammel og ung, med deg knuser jeg ung mann og jomfru. 23 Med deg knuser jeg gjeter og hans flokk, med deg knuser jeg bonde og hans åk, med deg knuser jeg stattholdere og embetsmenn. 24 Jeg vil gjengjelde Babylon og alle kaldeernes innbyggere for all den ondskap de har gjort i Sion for øynene på dere, sier Herren.
  • Åp 17:12-18 : 12 De ti hornene som du så, er ti konger som ennå ikke har fått noe rike, men de får makt som konger for en kort tid sammen med dyret. 13 Disse har ett og samme sinn, og de gir sin kraft og sin myndighet til dyret. 14 De skal føre krig mot Lammet, og Lammet skal seire over dem, for han er Herrenes Herre og Kongenes konge. De som er med ham, er de kalte og utvalgte og trofaste. 15 Han sier til meg: Vannene som du så, der skjøgen sitter, er folk og folkemengder, nasjoner og språk. 16 Og de ti hornene som du så, og dyret – de skal hate skjøgen og gjøre henne øde og naken. De skal ete kjøttet hennes og brenne henne opp med ild. 17 For Gud har lagt det i hjertene deres å gjøre hans vilje, å være av ett og samme sinn og å gi sin kongemakt til dyret, inntil Guds ord blir fullført. 18 Og kvinnen som du så, er den store byen som har herredømme over jordens konger.
  • Åp 18:4-8 : 4 Og jeg hørte en annen røst fra himmelen som sa: Dra ut fra henne, mitt folk, så dere ikke blir delaktige i hennes synder, og så dere ikke får del i hennes plager. 5 For hennes synder har tårnet seg opp helt til himmelen, og Gud har husket hennes urett. 6 Gjør mot henne som hun selv har gjort mot dere, og gi henne dobbelt igjen etter hennes gjerninger. I det begeret hun blandet, skal dere blande dobbelt til henne. 7 Så mye som hun har opphøyet seg og levd i luksus, så mye skal dere gi henne pine og sorg. For hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og sorg skal jeg aldri se. 8 Derfor skal hennes plager komme på én dag: død, sorg og hungersnød; og hun skal bli oppbrent med ild. For mektig er Herren Gud, han som dømmer henne.
  • Åp 18:20-19:7 : 20 Gled deg over henne, du himmel, og dere hellige og apostler og profeter! For Gud har latt deres dom gå over henne. 21 Så tok en mektig engel opp en stein som en stor kvernstein og kastet den i havet og sa: Slik, med voldsom kraft, skal Babylon, den store byen, bli styrtet ned og aldri mer finnes. 22 Og lyden av harpespillere og musikere, fløytespillere og trompetblåsere skal aldri mer høres i deg. Ingen håndverker av noe fag skal noen gang mer finnes i deg. Og lyden av kvern skal aldri mer høres i deg. 23 Og lyset fra en lampe skal aldri mer skinne i deg, og brudgommens og brudens røst skal aldri mer høres i deg. For dine kjøpmenn var jordens stormenn, og ved din trolldom ble alle folkeslag forført. 24 Og i henne ble det funnet blodet av profeter og hellige, ja av alle dem som er blitt drept på jorden. 1 Etter dette hørte jeg en mektig røst fra en stor skare i himmelen, som sa: Halleluja! Frelsen og herligheten og æren og makten tilhører Herren, vår Gud. 2 For sanne og rettferdige er hans dommer; for han har dømt den store skjøgen, hun som fordervet jorden med sin hor, og han har hevnet sine tjeneres blod på henne. 3 Og for annen gang sa de: Halleluja! Røyken fra henne stiger opp i all evighet. 4 Og de tjuefire eldste og de fire livsvesene falt ned og tilba Gud, han som sitter på tronen, og sa: Amen! Halleluja! 5 Og fra tronen kom det en røst som sa: Pris vår Gud, alle hans tjenere, dere som frykter ham, både små og store. 6 Og jeg hørte noe som var som lyden av en stor skare, som bruset av mange vann og som drønnet av mektige tordener: Halleluja! For Herren vår Gud, Den allmektige, har inntatt kongemakten. 7 La oss glede oss og fryde oss og gi ham æren! For Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort seg i stand.
  • Esra 1:1-9 : 1 I det første året til Kyros, kongen av Persia, for at Herrens ord fra Jeremias munn skulle bli oppfylt, vakte Herren ånden hos Kyros, kongen av Persia. Han lot en kunngjøring gå ut over hele sitt rike, og satte det også opp skriftlig, og sa: 2 Slik sier Kyros, kongen av Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle jordens riker, og han har pålagt meg å bygge ham et hus i Jerusalem i Juda. 3 Enhver blant dere som tilhører hele hans folk – må hans Gud være med ham – han skal dra opp til Jerusalem i Juda og bygge Herrens, Israels Guds, hus. Han er Gud, han som er i Jerusalem. 4 Og enhver som er igjen, på hvert sted der han bor som fremmed, skal mennene på stedet støtte ham med sølv og gull, med gods og buskap, i tillegg til frivillige gaver til Guds hus i Jerusalem. 5 Da reiste familieoverhodene for Juda og Benjamin seg, sammen med prestene og levittene – alle som Gud hadde vekket i ånden – for å dra opp og bygge Herrens hus i Jerusalem. 6 Alle naboene rundt dem støttet dem med sølvgjenstander, gull, gods og buskap og med kostbare gaver, foruten alt det som ble gitt frivillig. 7 Og kong Kyros tok fram karene fra Herrens hus, som Nebukadnesar hadde tatt ut fra Jerusalem og satt i huset til sine guder. 8 Kyros, kongen av Persia, lot dem hente fram ved skattmesteren Mitredats hånd, og han telte dem opp for Sjesjbassar, stattholderen i Juda. 9 Dette var tallet på dem: tretti gullfat, tusen sølvfat, tjueni kniver. 10 Tretti gullskåler, fire hundre og ti sølvskåler av annen sort, andre kar tusen. 11 Alle karene av gull og sølv var fem tusen fire hundre. Alt dette førte Sjesjbassar med seg da de bortførte dro opp fra Babylon til Jerusalem.
  • Esra 6:1-9 : 1 Da gav kong Dareios befaling, og det ble gjort søk i arkivhuset, der skattkamrene ble oppbevart, i Babylon. 2 I Ekbatana, borgen i provinsen Media, ble det funnet en bokrull, og i den sto det skrevet som en opptegnelse. 3 I kong Kyros’ første regjeringsår gav kong Kyros denne befaling: Guds hus i Jerusalem skal bygges opp som et sted der det blir ofret; grunnmurene skal legges. Huset skal være seksti alen høyt og seksti alen bredt. 4 Det skal være tre skift med store tilhugne steiner og ett skift med nytt tømmer. Utgiftene skal dekkes av det kongelige skattkammeret. 5 Også gull- og sølvkarene fra Guds hus, som Nebukadnesar tok ut av tempelet i Jerusalem og førte til Babylon, skal leveres tilbake og bringes til tempelet i Jerusalem, hver til sin plass; sett dem inn i Guds hus. 6 Nå skal dere, Tattenai, stattholderen i Transeufrat, Sjetar-Bosnai og kollegene deres, afarsekerne i Transeufrat, holde dere borte derfra. 7 La arbeidet på dette Guds hus fortsette! Jødenes stattholder og jødenes eldste skal bygge dette Guds hus på dets plass. 8 Og fra meg er følgende befalt om hva dere skal gjøre for disse jødenes eldste når det gjelder byggingen av dette Guds hus: Av kongens eiendom, av skatteinntektene fra provinsen Transeufrat, skal utgiftene straks betales til disse mennene, så arbeidet ikke blir hindret. 9 Alt de trenger—unge okser, værer og lam til brennoffer for himmelens Gud, dessuten hvete, salt, vin og olje—skal etter prestene i Jerusalems anvisning gis dem dag for dag uten opphold. 10 Slik kan de bære fram velbehagelige offer til himmelens Gud og be for kongens og hans sønners liv. 11 Og fra meg er det gitt befaling: Om noen endrer denne ordren, skal en bjelke rives ut av huset hans, han skal spiddes på den, og huset hans gjøres om til en møkkhaug for dette. 12 Må den Gud som har latt sitt navn få bo der, styrte enhver konge og ethvert folk som rekker ut hånden for å endre eller ødelegge dette Guds hus i Jerusalem. Jeg, Dareios, har gitt denne befaling; den skal utføres uten opphold. 13 Da handlet Tattenai, stattholderen i Transeufrat, Sjetar-Bosnai og kollegene deres nøyaktig etter det kong Dareios hadde sendt bud om; de gjorde det uten opphold. 14 Jødenes eldste bygde og hadde framgang, støttet av profetordet fra Haggai, profeten, og Sakarja, sønn av Iddo. De bygde og fullførte etter befaling fra Israels Gud og etter påbudet fra Kyros, Dareios og Artaxerxes, kongen av Persia. 15 Dette tempelet ble ferdig den tredje dagen i måneden adar, i det sjette året av kong Dareios’ regjeringstid. 16 Israels barn, prestene, levittene og resten av de hjemvendte fra fangenskapet feiret innvielsen av dette Guds hus med glede. 17 Til innvielsen av Guds hus bar de fram hundre okser, to hundre værer og fire hundre lam, og tolv geitebukker som syndoffer for hele Israel, etter tallet på Israels stammer. 18 De satte prestene inn i deres skift og levittene i deres avdelinger til tjenesten for Gud i Jerusalem, slik det står skrevet i Moseboken. 19 De hjemvendte fra fangenskapet holdt påske den fjortende dagen i den første måneden. 20 For prestene og levittene hadde renset seg, alle som én; alle var rene. De slaktet påskeofferet for alle de hjemvendte fra fangenskapet, for brødrene sine, prestene, og for seg selv. 21 Israels barn som var vendt tilbake fra eksilet, spiste det, sammen med alle som hadde skilt seg fra landets folks urenhet og sluttet seg til dem for å søke Herren, Israels Gud. 22 De holdt de usyrede brøds høytid i sju dager med glede, for Herren hadde gjort dem glade og vendt hjertet til kongen av Assyria til dem, så han styrket deres hender i arbeidet på Guds hus, Israels Gud.
  • Esra 7:12-26 : 12 Artaxerxes, kongenes konge, til Esra presten, den skriftlærde i loven til himmelens Gud, kyndig. Nå: 13 Fra meg er det utstedt et påbud at hver den som i mitt rike frivillig vil, av Israels folk, deres prester og levitter, kan dra til Jerusalem sammen med deg. 14 For du er utsendt av kongen og hans sju rådgivere for å undersøke Juda og Jerusalem etter din Guds lov, som er i din hånd, 15 og for å bringe sølv og gull som kongen og hans rådgivere frivillig har gitt til Israels Gud, han som har sin bolig i Jerusalem, 16 samt alt sølv og gull du finner i hele provinsen Babel, sammen med de frivillige gavene fra folket og prestene, som frivillig gir til huset til deres Gud i Jerusalem, 17 for dette skal du uten opphold kjøpe for disse pengene okser, værer og lam, med tilhørende grødeoffer og drikkoffer, og bære dem fram på alteret i huset til deres Gud i Jerusalem. 18 Og det som synes godt for deg og dine brødre å gjøre med resten av sølvet og gullet, skal dere gjøre etter deres Guds vilje. 19 De karene som blir gitt deg til tjenesten i din Guds hus, skal du fullt ut avlevere for Guds ansikt i Jerusalem. 20 Og det øvrige som trengs i din Guds hus, det som det faller på deg å gi, skal gis fra kongens skattkamre. 21 Og fra meg, Artaxerxes, kongen, er det utstedt en befaling til alle skattemestrene i provinsen Vest-Eufrat: Alt som presten Esra, skriftlærd i loven til himmelens Gud, ber dere om, skal straks bli gjort, 22 inntil hundre talenter sølv, inntil hundre kor hvete, inntil hundre bat vin, inntil hundre bat olje, og salt uten fastsatt mengde. 23 Alt som ved påbud fra himmelens Gud skal gjøres for himmelens Guds hus, skal gjøres grundig, for hvorfor skulle vrede komme over kongens rike og hans sønner? 24 Og dere skal vite at det ikke er tillatt å pålegge prestene, levittene, sangerne, portvaktene, tempeltjenerne og dem som gjør tjeneste i dette Guds hus, skatt, avgift eller toll. 25 Og du, Esra, etter den visdom din Gud har gitt deg, skal du utnevne dommere og rettskjennere som skal dømme hele folket i provinsen Vest-Eufrat, alle som kjenner din Guds lover. Og den som ikke kjenner dem, skal dere lære. 26 Og hver den som ikke gjør etter din Guds lov og kongens lov, skal dom straks fullbyrdes over ham, enten til døden, til landsforvisning, til beslagleggelse av eiendom eller til fengsling.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    4Hør, larm på fjellene, lik en stor folkemengde! Hør, oppstyr fra riker, folkeslag som samles! Herren over hærskarene mønstrer en hær til krig.

    5De kommer fra et land langt borte, fra himmelens ytterste ende: Herren og redskapene for hans harme, for å ødelegge hele landet.

  • 74%

    11Skynd dere og kom, alle folkeslag fra alle kanter! Samle dere der! Herre, før dine helter ned!

    12La folkeslagene våkne og dra opp til Josjafats dal! For der vil jeg sitte for å dømme alle folkeslag fra alle kanter.

  • 8Derfor: Vent på meg, sier Herren, på den dagen jeg reiser meg som anklager. For min dom er å samle folkene, å sanke rikene, for å øse ut over dem min harme, hele min brennende vrede. For i min nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært.

  • 13Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort! Og dere som er nær: Kjenn min kraft!

  • 14De blåser i hornet og gjør alt klart, men ingen går ut til strid, for min brennende vrede er over hele folkemassen.

  • 2Løft et banner på den nakne fjelltoppen, løft røsten til dem, vink med hånden, så kommer de inn gjennom stormennenes porter.

  • 5«Samle for meg mine trofaste, de som sluttet pakt med meg ved offer.»

  • 24Derfor, sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Mektige: Akk! Jeg vil få oppreisning over mine motstandere, jeg vil hevne meg på mine fiender.

  • 9Kunngjør dette blant folkeslagene: Innvi krigen! Vekk opp heltene! La alle krigsmenn rykke fram, la dem dra opp.

  • 71%

    13Min hånd har lagt jordens grunnvoll, og min høyre hånd har bredt ut himmelen; når jeg kaller på dem, står de sammen.

    14Samle dere, alle sammen, og hør! Hvem blant dem har kunngjort dette? Herren har elsket ham; han skal fullføre sin vilje i Babel, og hans arm skal være mot kaldeerne.

    15Jeg, jeg har talt; også jeg har kalt ham, jeg har ført ham fram, og han skal ha lykke på sin vei.

  • 31Så øste jeg min harme ut over dem; med min vredes ild gjorde jeg ende på dem. Deres ferd lot jeg komme over deres eget hode, sier Herren Gud.

  • 13Derfor får jeg himmelen til å skjelve, og jorden rister fra sitt sted ved vreden fra Herren over hærskarene, på hans brennende vredes dag.

  • 3Mot hyrdene er min vrede tent, og bukkene vil jeg straffe. For Herren over hærskarene har sett til sin hjord, Judas hus, og gjort dem til sin herlige stridshest.

  • 3De hellige i landet, de edle – i dem har jeg all min glede.

  • 6da må fienden forfølge mitt liv og nå meg igjen, tråkke mitt liv til jorden og legge min ære i støvet. Sela.

  • 70%

    12Jeg har gjort jorden og skapt mennesker på den. Mine hender har bredt ut himmelen, og hele dens hær har jeg befalt.

    13Jeg har vekket ham i rettferd og vil gjøre alle hans veier rette. Han skal bygge min by og sette mine bortførte fri, ikke for betaling og ikke for bestikkelser, sier Herren, Allhærs Gud.

  • 6Jeg har innsatt min konge på Sion, mitt hellige fjell.

  • 16Da vil jeg holde dom over dem for all deres ondskap, fordi de forlot meg, brente røkelse for andre guder og bøyde seg for sine egne henders verk.

  • 30Herren lar sin herlige røst lyde og lar sin utstrakte arm vise seg i vredesglød og i en flamme av fortærende ild, i skur og skyllregn og haglsteiner.

  • 13Da skal min vrede ta slutt, og jeg lar min harme få ro over dem; jeg blir roet. De skal kjenne at jeg er Herren. Jeg har talt i min nidkjærhet når jeg gjør ende på min harme mot dem.

  • 9Jeg selv vil være, sier Herren, en ildmur rundt omkring, og jeg vil være herligheten i dens midte.

  • 2Så sier Herren over hærskarene: Jeg er brennende nidkjær for Sion, ja, med stor harme er jeg nidkjær for henne.

  • 22Du kalte sammen, som på en høytidsdag, mine redsler fra alle kanter; på Herrens vredes dag var det ingen som slapp unna eller overlevde. De som jeg bar og oppfostret, dem gjorde fienden ende på.

  • 16Men Herren, Allhærs Gud, er opphøyet i retten, og den hellige Gud viser seg hellig i rettferd.

  • 1En salme av Asaf. Den mektige, Gud, Herren, taler og kaller på jorden fra solens oppgang til den går ned.

  • 23Hvem er det du har hånet og spottet? Mot hvem har du hevet røsten og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.

  • 13Harde ord har dere talt mot meg, sier Herren. Men dere sier: Hva har vi talt mot deg?

  • 3Herren er min klippe, min festning og min redningsmann, min Gud, min klippe som jeg tar tilflukt i, mitt skjold og mitt frelseshorn, min høydeborg.

  • 21Det folket jeg har formet for meg, skal forkynne min pris.

  • 69%

    14Da sa engelen som talte med meg: Rop og si: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg brenner av iver for Jerusalem og for Sion, ja, med stor iver.

    15Men med stor vrede er jeg vred på de sorgløse folkeslagene; jeg var bare lite vred, men de gjorde ulykken verre.

  • 13Herren drar ut som en helt, som en krigsmann vekker han sin nidkjærhet; han roper høyt, ja, han lar krigsropet lyde, mot sine fiender viser han seg mektig.

  • 4For min tjener Jakobs skyld og for Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn; jeg ga deg et hedersnavn, enda du ikke kjente meg.

  • 7For at dine kjære skal bli berget: Frels med din høyre hånd, og svar meg!

  • 14Jeg lar dine fiender føre deg til et land du ikke kjenner. For en ild er tent i min vrede; over dere skal den brenne.

  • 3Mitt fjell på marken! Din rikdom og alle dine skatter overgir jeg til rov, og dine offerhauger – for syndens skyld – overalt innenfor dine grenser.

  • 4For så sier Herren til meg: Som løven og den unge løven knurrer over sitt bytte, og selv om en hel flokk gjetere blir kalt sammen mot den, blir den ikke skremt av deres røst og lar seg ikke forstyrre av larmen deres, slik skal Herren over hærskarene stige ned for å stride på Sions fjell og på høyden der.

  • 4For hevnens dag var i mitt hjerte, og mine gjenløstes år var kommet.

  • 27Når jeg fører dem tilbake fra folkene og samler dem fra fiendelandene, vil jeg vise meg hellig gjennom dem for øynene på mange folk.

  • 27Som prøver har jeg satt deg blant mitt folk, som en festning, så du skal kjenne og prøve deres vei.

  • 9Jeg tok deg fra jordens ender og kalte deg fra dens ytterste hjørner. Jeg sa til deg: Du er min tjener. Jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.

  • 19I min nidkjærhet, i min brennende vrede, har jeg talt: Sannelig, på den dagen skal det bli et stort jordskjelv i Israels land.

  • 31Så sier Herren Gud: Ta av turbanen og løft av kronen. Dette skal ikke bli ved det samme. Det lave skal opphøyes, og det høye skal fornedres.

  • 23Så vil jeg gjøre meg stor og hellig og gjøre meg kjent for mange folks øyne. Da skal de kjenne at jeg er Herren.