Mika 3:1
Jeg sa: Hør nå, dere ledere i Jakob, dere høvdinger i Israels hus! Er det ikke deres oppgave å kjenne retten?
Jeg sa: Hør nå, dere ledere i Jakob, dere høvdinger i Israels hus! Er det ikke deres oppgave å kjenne retten?
Og jeg sa: Hør, jeg ber dere, dere høvdinger i Jakobs hus og dere fyrster i Israels hus! Er det ikke dere som skal kjenne retten?
Jeg sa: Hør nå, dere overhoder for Jakob, dere fyrster i Israels hus! Er det ikke dere som skal kjenne retten?
Og jeg sa: Hør, dere Jakobs høvdinger og Israels hus' fyrster! Er det ikke deres sak å kjenne retten?
Hør nå, dere ledere av Jakobs hus og høvdinger for Israels folk: Forstår dere ikke hva rettferdighet egentlig betyr?
Og jeg sa: Hør, jeg ber dere, dere ledere av Jakobs hus og høvdinger av Israels hus! Er det ikke deres oppgave å kjenne rettferdighet?
Og jeg sa, Hør nå, jeg ber dere, O ledere av Jakob, og dere prinsene i Israels hus; er det ikke deres plikt å kjenne rettferdigheten?
Og jeg sa: Lytt nå, ledere i Jakob, og dere fyrster i Israels hus! Burde ikke dere kjenne rettferdigheten?
Og jeg sa: Lytt, dere ledere av Jakob og høvdinger i Israels hus! Bør dere ikke kjenne til rett og rettferdighet?
Og jeg sa: Hør, jeg ber dere, dere ledere av Jakob, og dere fyrster av Israels hus; er det ikke dere som burde kjenne til rettferdighet?
Og jeg sa: Hør, jeg ber dere, ledere av Jakob og fyrster i Israels hus; er det ikke deres plikt å kjenne til rettferdighet?
Og jeg sa: Hør, jeg ber dere, dere ledere av Jakob, og dere fyrster av Israels hus; er det ikke dere som burde kjenne til rettferdighet?
Og jeg sa: «Hør nå, ledere av Jakob og herskere i Israels hus: Er det ikke dere som skal kjenne retten?
Then I said: "Hear now, leaders of Jacob and rulers of the house of Israel: Is it not your responsibility to know justice?
Hør nå, dere ledere av Jakob og styrende av Israels hus! Er det ikke deres plikt å kjenne til rettferdighet?
Og jeg sagde: Hører dog, I Hoveder i Jakob, og I Fyrster i Israels Huus! (burde) I ikke at vide Dommen?
And I said, Hear, I pray you, O heads of Jacob, and ye princes of the house of Israel; Is it not for you to know judgment?
Og jeg sa: Hør, jeg ber dere, ledere av Jakob, og dere fyrster i Israels hus; er det ikke deres oppgave å kjenne rettferdig dom?
And I said, Hear, I pray you, O leaders of Jacob, and you rulers of the house of Israel; Is it not for you to know justice?
And I said, Hear, I pray you, O heads of Jacob, and ye princes of the house of Israel; Is it not for you to know judgment?
Jeg sa: «Vær så snill, hør etter, dere ledere av Jakob, og herskere over Israels hus: Er det ikke deres plikt å kjenne til rettferdighet?
Og jeg sier: Hør, jeg ber dere, ledere av Jakob, og dere dommere i Israels hus, er det ikke dere som skal forstå dommen?
Og jeg sa: Hør, jeg ber dere, dere høvdinger av Jakob og herskere i Israels hus: Er det ikke deres oppgave å kjenne rettferdighet?
Og jeg sa: Hør nå, dere ledere av Jakob og styrere av Israels folk: Er det ikke for dere å kjenne til det som er rett?
Heare, o ye heades of the house of Iacob, and ye leders of the house of Israel: Shulde not ye knowe, what were laufull and right?
And I sayd, Heare, I pray you, O heads of Iaakob, and yee princes of the house of Israel: should not ye knowe iudgement?
And I saide, heare I pray you O heads of Iacob, & ye princes of the house of Israel, shoulde not ye know iudgement?
¶ And I said, Hear, I pray you, O heads of Jacob, and ye princes of the house of Israel; [Is it] not for you to know judgment?
I said, "Please listen, you heads of Jacob, And rulers of the house of Israel: Isn't it for you to know justice?
And I say, `Hear, I pray you, heads of Jacob, And ye judges of the house of Israel, Is it not for you to know the judgment?
And I said, Hear, I pray you, ye heads of Jacob, and rulers of the house of Israel: is it not for you to know justice?
And I said, Hear, I pray you, ye heads of Jacob, and rulers of the house of Israel: is it not for you to know justice?
And I said, Give ear, now, you heads of Jacob and rulers of the people of Israel: is it not for you to have knowledge of what is right?
I said, "Please listen, you heads of Jacob, and rulers of the house of Israel: Isn't it for you to know justice?
God Will Judge Judah’s Sinful Leaders I said,“Listen, you leaders of Jacob, you rulers of the nation of Israel! You ought to know what is just,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Men jeg er fylt av kraft ved HERRENS ånd, av rett og styrke, for å kunngjøre Jakob hans lovbrudd og Israel hans synd.
9Hør dette, dere ledere for Jakobs hus og høvdinger for Israels hus, dere som avskyr retten og forvrenger alt som er rett.
1Hør dette, dere prester! Lytt, Israels hus! Hør etter, kongehus! For dere er det dommen gjelder: Dere har vært en snare ved Mispa, et nett utspent over Tabor.
14Herren går til rette med sitt folks eldste og dets fyrster: «Det er dere som har ødelagt vingården; det som er røvet fra den fattige, finnes i husene deres.»
15Hva er det med dere, at dere knuser mitt folk og maler ansiktet på de fattige? lyder ordet fra Herren, hærskarenes Gud.
2Dere som hater det gode og elsker det onde, dere som river huden av folk og kjøttet fra bena deres.
16Han førte sak for den fattige og trengende; da gikk det godt. Er ikke det å kjenne meg? sier Herren.
17Men dine øyne og ditt hjerte er bare rettet mot din urettmessige vinning, mot å utgyte uskyldig blod og mot undertrykkelse og vold – for å gjøre det.
17Skal den som hater retten få styre? Vil du fordømme den rettferdige, den mektige?
18Skal en si til en konge: «Usling!» og til stormenn: «Ugudelig!»?
11Hennes ledere dømmer for bestikkelser, hennes prester underviser for betaling, hennes profeter spår for penger. Likevel støtter de seg til HERREN og sier: «Er ikke HERREN midt iblant oss? Ulykke skal ikke komme over oss.»
17Lær å gjøre godt, søk retten, hjelp den undertrykte, forsvar den farløse, før enkes sak.
1Til korlederen. Etter «Ødelegg ikke». Av David. En miktam.
13Hør og vitn mot Jakobs hus, sier Herren Gud, hærskarenes Gud.
10Hør Herrens ord, Sodomas fyrster! Lytt til vår Guds lov, du Gomorra-folk!
4Hør Herrens ord, Jakobs hus, alle slektene i Israels hus!
18Derfor, hør, dere folk! Vit, du forsamling, hva som skjer hos dem.
20Forkynn dette i Jakobs hus, la det lyde i Juda og si:
1Se, i rettferd skal en konge regjere, og fyrster skal styre etter rett.
25Og dere sier: Herrens vei er ikke rett! Hør nå, Israels hus: Er det min vei som ikke er rett? Er det ikke deres veier som ikke er rette?
4Jeg sa: Det er bare småkårsfolk; de er uforstandige, for de kjenner ikke Herrens vei, sin Guds lov og rett.
5Jeg vil gå til de store og tale med dem, for de kjenner Herrens vei, sin Guds rett. Men også de har alle som én brutt åket og slitt over båndene.
1Hør dette ordet som Herren har talt mot dere, Israels barn, mot hele slekten som jeg førte opp fra Egypt:
1Rettferdig er du, Herren, når jeg går i rette med deg; likevel vil jeg tale med deg om rett: Hvorfor lykkes de urettferdiges vei? Hvorfor lever alle troløse i trygghet?
16På den tiden påla jeg dommerne deres: Hør på sakene mellom brødrene deres og døm rett mellom en mann og hans bror og innflytteren hos ham.
17Dere skal ikke vise partiskhet i retten; dere skal høre på både den lille og den store. Vær ikke redde for noen, for dommen hører Gud til. Saker som er for vanskelige for dere, skal dere bringe til meg, så skal jeg høre dem.
1Hør det ordet som HERREN har talt til dere, Israels hus.
1Hør Herrens ord, Israels barn! For Herren har sak mot dem som bor i landet: Det finnes verken troskap, kjærlighet eller kunnskap om Gud i landet.
3Hvorfor lar du meg se urett, og hvorfor ser du på lidelse? Ødeleggelse og vold er for øynene mine; strid bryter ut, og konflikt blusser opp.
6Han sa til dommerne: Legg merke til hva dere gjør! For dere dømmer ikke for mennesker, men for Herren. Han er med dere når dere feller dom.
17Dere har trettet ut Herren med ordene deres. Dere sier: Hvordan har vi trettet ham ut? Ved at dere sier: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og i slike har han behag, eller: Hvor er rettens Gud?
11Til Judas kongehus: Hør Herrens ord!
2Hvor lenge vil dere dømme urett og vise de ugudelige velvilje? Sela.
1Hør dette, Jakobs hus, dere som kalles Israel, som er utgått fra Judas kilde, dere som sverger ved Herrens navn og påkaller Israels Gud – ikke i sannhet og ikke i rettferd.
10De vet ikke å gjøre det som er rett, sier Herren – de som samler vold og plyndring i sine palasser.
20Men Herren, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig og prøver nyrer og hjerte, la meg få se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min sak.
2De bøyer retten bort fra de svake og frarøver de fattige i mitt folk deres sak, så enker blir deres bytte og farløse deres rov.
28De er blitt fete og glinsende; også i onde gjerninger går de for langt. De dømmer ikke den farløses sak, så han kan få medhold, og de verner ikke de fattiges rett.
29Skulle jeg ikke straffe dem for dette? sier Herren. Skulle ikke jeg hevne meg på et slikt folk?
23Fyrstene dine er trassige, kumpaner med tyver. Hver og en elsker bestikkelser og jager etter gaver. Den farløse får ikke sin rett, og enkes sak når ikke fram til dem.
3Til det onde bruker de begge hendene med dyktighet; fyrsten krever, og dommeren tar imot bestikkelser. Den mektige taler ut sin lyst, og de sammenfletter det.
9Så sier Herren Gud: Det får være nok, Israels fyrster! Gjør slutt på vold og plyndring, gjør rett og rettferd. Fjern deres utkastelser fra mitt folk, sier Herren Gud.
12For jeg vet hvor mange overtredelsene deres er, og hvor store syndene deres er—dere som undertrykker den rettferdige, tar bestikkelser og skyver de nødstedte til side i porten.
7Dere som gjør retten til malurt og kaster rettferd ned på jorden!
7For Herren, Allhærs Guds vingård er Israels hus, og Judas menn er hans yndlingsplanting. Han ventet rett, men se: blodskrik! Rettferd, men se: skrik.
20Og dere sier: «Herrens vei er ikke rett.» Hver og en av dere vil jeg dømme etter hans veier, Israels hus.
3Så sier Herren: Gjør rett og rettferd! Redd den som er frarøvet, ut av undertrykkerens hånd. Innflytteren, den farløse og enken må dere ikke undertrykke, ikke gjøre vold mot, og uskyldig blod må dere ikke utgyte på dette stedet.
15Hør og gi akt! Vær ikke hovmodige, for Herren har talt.
7Er dette det som blir sagt i Jakobs hus: Er Herrens ånd blitt for liten? Er dette hans gjerninger? Gjør ikke mine ord godt mot den som vandrer rett?
28For dere sier: «Hvor er fyrstens hus, og hvor er teltet, boligene til de onde?»