Obadja 1:4

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Om du gjør deg høy som ørnen, og om du legger redet ditt mellom stjernene, derfra vil jeg styrte deg ned, sier Herren.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 14:12-15 : 12 Hvordan er du falt fra himmelen, du strålende stjerne, morgenrødens sønn! Du er hogd ned til jorden, du som la folkeslag øde. 13 Du sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige, høyere enn Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil sette meg på samlingens fjell, lengst i nord. 14 Jeg vil stige over skyenes høyder, gjøre meg lik Den Høyeste. 15 Men til dødsriket blir du ført ned, til den dypeste gropen.
  • Hab 2:9 : 9 Ve den som skaffer sitt hus uhederlig vinning, for å bygge sitt rede høyt oppe, for å berge seg fra ulykkens hånd.
  • Job 20:6-7 : 6 Om hans høyhet stiger opp til himmelen og hans hode når skyene, 7 som sin egen skitt går han til grunne for alltid; de som så ham, sier: «Hvor er han?»
  • Job 39:27-28 : 27 Er det på ditt bud at ørnen flyr høyt og bygger redet sitt? 28 På klippen bor den og har sin nattely, på klippetinden og på utilgjengelige steder.
  • Jer 49:16 : 16 Skrekken du spredte og hjertets overmot har forført deg, du som bor i klippens kløfter og holder til på de høye høyder. Selv om du gjør redet ditt høyt som ørnens, skal jeg styrte deg ned derfra, sier Herren.
  • Jer 51:53 : 53 Om Babylon steg opp til himmelen, og om hun gjorde sin faste høyde utilgjengelig, så skal ødeleggere fra meg komme over henne, sier Herren.
  • Amos 9:2 : 2 Om de bryter seg ned i dødsriket, skal min hånd ta dem derfra. Og om de stiger opp til himmelen, skal jeg føre dem ned derfra.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    2Se, jeg har gjort deg liten blant folkeslagene, du er dypt foraktet.

    3Din hjertes stolthet har forført deg, du som bor i klippens kløfter, i den høye boligen din, du som sier i ditt hjerte: «Hvem kan styrte meg ned til jorden?»

  • 90%

    15For se, jeg gjør deg liten blant folkene, foraktet blant mennesker.

    16Skrekken du spredte og hjertets overmot har forført deg, du som bor i klippens kløfter og holder til på de høye høyder. Selv om du gjør redet ditt høyt som ørnens, skal jeg styrte deg ned derfra, sier Herren.

  • 77%

    12Hvordan er du falt fra himmelen, du strålende stjerne, morgenrødens sønn! Du er hogd ned til jorden, du som la folkeslag øde.

    13Du sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige, høyere enn Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil sette meg på samlingens fjell, lengst i nord.

    14Jeg vil stige over skyenes høyder, gjøre meg lik Den Høyeste.

    15Men til dødsriket blir du ført ned, til den dypeste gropen.

  • 76%

    16Ved din store handel ble ditt indre fylt av vold, og du syndet. Som noe vanhellig drev jeg deg bort fra Guds berg, og jeg gjorde ende på deg, du vernende kjerub, fra de glødende steiners midte.

    17Hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; din visdom fordervet du på grunn av din prakt. Til jorden kastet jeg deg; for kongers øyne gjorde jeg deg til et skue.

  • 27Er det på ditt bud at ørnen flyr høyt og bygger redet sitt?

  • 10Derfor, så sier Herren Gud: Fordi det raget høyt i vekst, satte toppen blant skyene, og hjertet ble hovmodig over sin høyde,

  • 5Dersom tyver kom til deg, om natterøvere – hvordan er du ødelagt! – ville de ikke stjele bare det de trengte? Om druehøstere kom til deg, ville de ikke la noen etterhøst bli igjen?

  • 74%

    31Se, jeg kommer over deg, du hovmodige, sier Herren, hærskarenes Gud; for dagen din er kommet, tiden da jeg straffer deg.

    32Den hovmodige skal snuble og falle, og ingen reiser ham opp. Jeg setter ild på byene hans, og den skal fortære alt rundt ham.

  • 3Du skal si: Så sier Herren Gud: Den store ørnen med store vinger, lange svingfjær og en fyldig, brokefarget fjærdrakt kom til Libanon og tok toppen av sedertreet.

  • 12Den faste festningen av dine høye murer river han ned, han legger den lav og fører den ned til jorden, helt til støvet.

  • 5For han har bøyd dem som bor i det høye, den utilgjengelige byen; han senker den, senker den ned til jorden, lar den nå helt ned i støvet.

  • 73%

    11Menneskenes stolte øyne blir ydmyket, menneskers hovmod bøyd. Herren alene er opphøyet den dagen.

    12For Herren over hærskarene har en dag mot alt som er stolt og høyt, mot alt som er løftet opp, og det blir ydmyket.

  • 2Om de bryter seg ned i dødsriket, skal min hånd ta dem derfra. Og om de stiger opp til himmelen, skal jeg føre dem ned derfra.

  • 19Jeg vil støte deg bort fra din post, og fra din stilling skal han rive deg ned.

  • 9Ve den som skaffer sitt hus uhederlig vinning, for å bygge sitt rede høyt oppe, for å berge seg fra ulykkens hånd.

  • 11På den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine gjerninger, som du gjorde opprør mot meg med. For da tar jeg bort fra din midte dem som jubler i din stolthet, og du skal ikke mer gjøre deg stor på mitt hellige fjell.

  • 11Som en ørn som vekker opp sitt rede, svever over ungene, brer ut sine vinger, tar dem opp og bærer dem på sine vingefjær.

  • 15Mennesket bøyes, og mannen blir ydmyket; de stoltes øyne blir senket.

  • 4Du skal bli brakt ned; fra jorden skal du tale, og fra støvet blir dine ord dempet. Din røst skal lyde fra jorden som fra en dødningemaner, og fra støvet skal dine ord hviske.

  • 17Da bøyes menneskets stolthet, og menneskers hovmod blir ydmyket. Herren alene er opphøyet den dagen.

  • 9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.

  • 23Gjennom dine sendebud har du hånet Herren. Du sa: ‘Med mengden av mine stridsvogner har jeg dratt opp til fjellenes topper, til Libanons ytterste trakter. Jeg vil hogge ned dets høye sedrer og dets utvalgte sypresser. Jeg vil trenge inn til dets fjerneste hvilesteder, til dets frodige skog.’

  • 13Se, jeg kommer over deg, du som bor i dalen, klippen på sletten, sier Herren, dere som sier: Hvem vil komme ned mot oss, og hvem vil gå inn i våre boliger?

  • 12Når de går, vil jeg spre mitt garn over dem; som himmelens fugler vil jeg slå dem ned. Jeg vil tukte dem etter det som er blitt meldt for deres forsamling.

  • 20da fører jeg deg ned sammen med dem som går ned i graven, til folk fra eldgammel tid. Jeg lar deg bo i jordens dyp, som i oldtidens ruiner, sammen med dem som går ned i graven, så du ikke mer blir bebodd. Men jeg vil sette pryd i de levendes land.

  • 40For så sier Herren: Se, som en ørn skal han sveve og bre sine vinger ut over Moab.

  • 71%

    23Hvem er det du har hånet og spottet? Mot hvem har du hevet røsten og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.

    24Gjennom dine tjenere har du hånet Herren og sagt: «Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste trakter. Jeg hogg ned dets høye sedrer, dets utvalgte sypresser. Jeg trengte inn til den ytterste grensen, til dens tette skog.»

  • 53Om Babylon steg opp til himmelen, og om hun gjorde sin faste høyde utilgjengelig, så skal ødeleggere fra meg komme over henne, sier Herren.

  • 17Se, Herren skal kaste deg, kaste deg voldsomt, du mann; han skal rulle deg hardt sammen og vikle deg inn.

  • 1Til munnen med hornet! Som en ørn kommer han over Herrens hus, for de har brutt min pakt og syndet mot min lov.

  • 4Jeg kaster deg på jorden, jeg slenger deg på åpen mark. Jeg lar alle himmelens fugler slå seg ned på deg og metter alle jordens dyr av deg.

  • 18Si til kongen og til dronningmoren: Bøy dere ned, sett dere, for kronen, deres pryd, er falt ned fra hodene deres.

  • 49Herren skal føre over deg et folk langt borte fra, fra jordens ende, som en ørn som stuper ned, et folk hvis språk du ikke forstår.

  • 2Menneskesønn, si til fyrsten i Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi hjertet ditt er blitt hovmodig, og du sier: «Jeg er en gud; jeg sitter på Guds trone, midt ute i havet» – men du er et menneske og ikke Gud – og du gjør hjertet ditt lik Guds hjerte,

  • 3For se, Herren går ut fra sitt sted; han stiger ned og trår på jordens høyder.

  • 6For Herren er opphøyet; likevel ser han til den lave, men den stolte kjenner han på avstand.

  • 4På Israels fjell skal du falle, du og alle dine horder og folkene som er med deg. Jeg har gitt deg til føde for alle rovfugler og for markens ville dyr.

  • 15Og du, Kapernaum, du som er blitt opphøyet til himmelen, du skal bli ført ned til dødsriket.

  • 11Derfor, så sier Herren Gud: En fiende skal omringe landet; han skal rive ned din styrke, og dine palasser skal bli plyndret.

  • 4Hvorfor roser du deg av dalene dine, din troløse datter? Din dal flommer over. Du som stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme mot meg?

  • 12Se på enhver stolt og ydmyk ham; trå de onde ned der de står.