Salmenes bok 115:7
De har hender, men kan ikke føle; de har føtter, men går ikke; det er ingen lyd i strupen deres.
De har hender, men kan ikke føle; de har føtter, men går ikke; det er ingen lyd i strupen deres.
De har hender, men griper ikke; føtter har de, men går ikke; og det er ingen lyd i strupen deres.
Hender har de, men kan ikke føle; føtter har de, men kan ikke gå; det kommer ikke en lyd fra strupen deres.
De har hender, men kjenner ikke; fotter har de, men går ikke; de gir ikke lyd fra sin strupe.
De har hender, men berører ikke; de har føtter, men går ikke.
De har hender, men føler ikke; føtter har de, men går ikke; de sier ikke et ord med sin strupe.
De har hender, men de handler ikke; de har føtter, men de går ikke; de taler ikke.
De har hender, men kan ikke føle, de har føtter, men kan ikke gå, de kan ikke frembringe lyd gjennom strupen.
De har hender, men griper ikke; de har føtter, men går ikke; de gir ikke lyd fra seg i halsen.
De har hender, men rører ikke; de har føtter, men går ikke; de lager ikke lyd med strupen sin.
de har hender, men de bruker dem ikke; de har føtter, men de går ikke; og de taler ikke med sin strupe.
De har hender, men rører ikke; de har føtter, men går ikke; de lager ikke lyd med strupen sin.
Deres hender kan ikke føle, deres føtter kan ikke gå, de lager ikke en lyd i deres struper.
They have hands but cannot touch, feet but cannot walk, nor can they make a sound with their throats.
De har hender, men føler ikke, de har føtter, men går ikke, det er ingen lyd i deres strupe.
De have Hænder, men kunne ikke føle, de have Fødder, men kunne ikke gaae, de kunne ikke tale igjennem deres Strube.
They have hands, but they handle not: feet have they, but they walk not: neither speak they through their throat.
De har hender, men føler ikke; de har føtter, men går ikke; heller ikke taler de gjennom strupen.
They have hands, but they do not handle; feet they have, but they do not walk; nor do they speak through their throat.
They have hands, but they handle not: feet have they, but they walk not: neither speak they through their throat.
De har hender, men kan ikke føle; de har føtter, men kan ikke gå; de kan ikke gi lyd gjennom strupen.
De har hender, men føler ikke, føtter har de, men går ikke.
De har hender, men føler ikke; føtter har de, men går ikke; de lager ingen lyd i halsen.
De har hender uten følelse, og føtter uten evne til å gå; og ingen lyd kommer fra deres hals.
They haue handes and handle not, fete haue they, but they can not go, nether can they speake thorow their throte.
They haue handes and touche not: they haue feete and walke not: neither make they a sound with their throte.
They haue handes and handle not, they haue feete and walke not: and they vtter no sounde out of their throtes.
They have hands, but they handle not: feet have they, but they walk not: neither speak they through their throat.
They have hands, but they don't feel; They have feet, but they don't walk; Neither do they speak through their throat.
Their hands, but they handle not, Their feet, and they walk not;
They have hands, but they handle not; Feet have they, but they walk not; Neither speak they through their throat.
They have hands, but they handle not; Feet have they, but they walk not; Neither speak they through their throat.
They have hands without feeling, and feet without power of walking; and no sound comes from their throat.
They have hands, but they don't feel. They have feet, but they don't walk, neither do they speak through their throat.
hands, but cannot touch, feet, but cannot walk. They cannot even clear their throats.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Deres gudebilder er sølv og gull, verk av menneskehender.
5De har munn, men taler ikke; de har øyne, men ser ikke.
6De har ører, men hører ikke; de har nese, men lukter ikke.
15Folkenes avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender.
16De har munn, men taler ikke; de har øyne, men ser ikke.
17De har ører, men hører ikke; det er ingen pust i deres munn.
18Som de er, blir de som lager dem, ja, alle som setter sin lit til dem.
8Som de er, blir også de som lager dem, ja, alle som stoler på dem.
4De pynter det med sølv og gull; de fester det med spikre og hammer så det ikke vakler.
5De er som et fugleskremsel i en agurkåker; de kan ikke tale. De må bæres, for de kan ikke gå. Vær ikke redde for dem, for de kan ikke gjøre ondt, og godt kan de heller ikke gjøre.
18De vet ikke og forstår ikke, for øynene deres er tilsmurt så de ikke ser, og hjertene deres så de ikke skjønner.
8Landet deres er fullt av avguder; de bøyer seg for sine henders verk, for det fingrene deres har laget.
9Alle som former gudebilder, er tomhet, og det de setter så høyt, gagner ikke. Deres egne vitner ser ikke og vet ikke, derfor blir de til skamme.
10Hvem har formet en gud eller støpt et gudebilde, til ingen nytte?
8Under vingene på alle fire hadde de menneskehender på sine fire sider. Både ansiktene og vingene var hos alle fire.
17Hver mann er blitt uforstandig, uten kunnskap; enhver gullsmed blir til skamme over sitt utskårne bilde, for hans støpte bilde er løgn, det er ingen ånd i dem.
18De er tomhet, et verk av bedrag. Når tiden for deres tilsyn kommer, går de til grunne.
9De setter munnen sin i himmelen, og tungen farer fram over jorden.
14Hver mann er blitt uforstandig uten kunnskap; hver gullsmed blir til skamme over det utskårne bildet. For det støpte bildet er løgn, og det er ingen pust i dem.
15De er tomhet, et verk av bedrag; når straffens tid kommer, går de til grunne.
5De vet ikke, de forstår ikke; i mørket vandrer de omkring; alle jordens grunnvoller vakler.
7De kommer tilbake om kvelden, de knurrer som hunder og streifer rundt i byen.
8Alt som én er de dumme og uforstandige; deres lære er tomhet – bare treverk.
8De har løgn i sin munn, og deres høyre hånd er en svikefull hånd.
21Hør dette, du tåpelige folk uten forstand! Øyne har de, men de ser ikke; ører har de, men de hører ikke.
20Og de andre menneskene som ikke ble drept av disse plagene, omvendte seg ikke fra sine henders gjerninger; de sluttet heller ikke å tilbe demonene og avgudene av gull, sølv, bronse, stein og tre, som verken kan se eller høre eller gå.
12Alle har veket av, alle er blitt verdiløse. Det finnes ikke en som gjør det gode, ikke en eneste.
13Halsen deres er en åpen grav; med tungene bedrar de; under leppene deres er ormegift.
16Folkene skal se det og skamme seg over all sin styrke. De legger hånden på munnen, ørene blir døve.
28For de er et rådløst folk, og det er ingen innsikt i dem.
8Han skal ikke se mot altrene, et verk av hans hender; det hans fingre har laget, vil han ikke feste blikket på – verken Asjerapælene eller solsøylene.
17Fredens vei kjenner de ikke.
7De løfter den opp på skulderen og bærer den; de setter den på plass, og der står den. Fra stedet rikker den seg ikke. Roper noen til den, svarer den ikke; den frelser ham ikke ut av hans trengsel.
3Dag etter dag lar den tale strømme fram, natt etter natt gir den kunnskap til kjenne.
5For de forstår ikke Herrens gjerninger, verket av hans hender; han river dem ned og bygger dem ikke opp.
9Herre, led meg i din rettferd for mine fienders skyld; gjør din vei jevn foran meg.
19Ve den som sier til treet: «Våkn opp!» og til den stumme steinen: «Reis deg!» Kan den gi undervisning? Se, den er overtrukket med gull og sølv, men det er ingen ånd i den.
6Spindelvevene deres blir ikke til klær, de kan ikke dekke seg med det de gjør. Deres gjerninger er ugjerninger, voldige handlinger er i deres hender.
15Føttene deres er raske til å utgyte blod.
17De døde priser ikke Herren, heller ikke noen av dem som går ned i stillheten.
28Der skal dere tjene guder, et verk av menneskehender, tre og stein, som verken ser eller hører eller spiser eller lukter.
27Når du taler alle disse ordene til dem, vil de ikke høre på deg. Du roper til dem, men de vil ikke svare deg.
5De tar ikke del i menneskers møye, de blir ikke rammet som andre.
10Vekterne hans er blinde, alle som én; de vet ingenting. Alle er stumme hunder som ikke kan bjeffe; de drømmer, de ligger, de elsker å sove.
11De forfølger våre skritt, nå omringer de oss; de fester blikket for å kaste oss til jorden.
4Ingen påkaller retten, ingen fører sak i troskap. De stoler på tomhet og taler falskhet; de blir svangre med ulykke og føder ondskap.
7Øynene deres står ut av velstand; hjertets tanker flommer over.
13Derfor taler jeg til dem i lignelser: For seende ser de ikke, og hørende hører de ikke, og de forstår heller ikke.