Salmenes bok 73:9
De setter munnen sin i himmelen, og tungen farer fram over jorden.
De setter munnen sin i himmelen, og tungen farer fram over jorden.
De retter sin munn mot himmelen, og tungen deres farer omkring på jorden.
De løfter munnen mot himmelen, og tungen deres farer fram over jorden.
De setter sin munn mot himmelen, og deres tunge farer over jorden.
Deres munn forherliger himmelen, og deres tungers tale vandrer over jorden.
De retter munnen mot himmelen, og tungen deres farer ustanselig omkring på jorden.
De setter sin munn mot himmelen, og tungen deres streifer over jorden.
De setter munnen mot himmelen, og tungen farer gjennom jorden.
De retter munnen mot himmelen, og deres tunge vandrer på jorden.
De vender munnen mot himmelen, og deres tunge farer fram på jorden.
De vender sin munn mot himmelen, og deres tunge streifer over jorden.
De vender munnen mot himmelen, og deres tunge farer fram på jorden.
De setter munnen sin i himmelen, og deres tunge vandrer på jorden.
They set their mouths against the heavens, and their tongues strut through the earth.
De setter sin munn mot himmelen, og tungen deres farer omkring på jorden.
De sætte deres Mund imod Himlene, og deres Tunge farer frem paa Jorden.
They set their mouth against the heavens, and their tongue walketh through the earth.
De retter sin munn mot himmelen, og deres tunge går gjennom jorden.
They set their mouth against the heavens, and their tongue walks through the earth.
They set their mouth against the heavens, and their tongue walketh through the earth.
De løfter sin munn mot himmelen. Deres tunge vandrer gjennom jorden.
De setter munnen i himmelen, og tungen deres vandrer jorden rundt.
De setter munnen i himmelen, og tungen deres vandrer gjennom jorden.
Munnen deres er mot himmelen; tungen vandrer gjennom jorden.
They stretch forth their mouth vnto the heauen, & their tonge goeth thorow the worlde.
They set their mouth against heauen, and their tongue walketh through the earth.
For they stretch foorth their mouth vnto the heauen: and their tongue goeth through the worlde.
They set their mouth against the heavens, and their tongue walketh through the earth.
They have set their mouth in the heavens. Their tongue walks through the earth.
They have set in the heavens their mouth, And their tongue walketh in the earth.
They have set their mouth in the heavens, And their tongue walketh through the earth.
They have set their mouth in the heavens, And their tongue walketh through the earth.
Their mouth goes up to heaven; their tongues go walking through the earth.
They have set their mouth in the heavens. Their tongue walks through the earth.
They speak as if they rule in heaven, and lay claim to the earth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Derfor er stolthet deres halskjede, vold er kappen som dekker dem.
7Øynene deres står ut av velstand; hjertets tanker flommer over.
8De håner og taler med ondskap; de taler om undertrykkelse i overmot.
12Drep dem ikke, så ikke mitt folk glemmer. La dem rave omkring ved din kraft, og før dem ned, du, vårt skjold, Herre.
13Halsen deres er en åpen grav; med tungene bedrar de; under leppene deres er ormegift.
14Munnen deres er full av forbannelse og bitterhet.
15Føttene deres er raske til å utgyte blod.
7De kommer tilbake om kvelden, de knurrer som hunder og streifer rundt i byen.
10De har lukket seg inne i sin egen fettfylde; deres munn har talt med hovmod.
11De forfølger våre skritt, nå omringer de oss; de fester blikket for å kaste oss til jorden.
3Vokt dere for hver sin neste, og stol ikke på noen bror, for hver bror bedrar svikefullt, og hver venn går omkring som baktaler.
9Herre, led meg i din rettferd for mine fienders skyld; gjør din vei jevn foran meg.
10For det finnes ingen pålitelighet i deres munn; deres indre er ødeleggelse. Strupen deres er en åpen grav; med tungen smigrer de.
2For de gudløses munn og svikets munn er åpnet mot meg; de taler mot meg med løgnens tunge.
10Derfor vender hans folk seg hit, og de drikker vann i fullt mål.
11Og de sier: «Hvordan skulle Gud vite? Finnes det kunnskap hos Den Høyeste?»
7Hans munn er full av forbannelse, svik og vold; under tungen ligger urett og ondskap.
3De som legger onde planer i hjertet, hisser til strid hele dagen.
9Gi ikke den onde det han begjærer, Herre; la ikke planen hans lykkes, så de ikke blir opphøyet. Sela.
3Skjul meg for de ondes hemmelige råd, for sammensvergelsen til dem som gjør urett.
2For i hjertet planlegger de vold, og leppene deres taler ulykke.
8Men Gud skyter en pil mot dem; brått blir de såret.
4De øser ut ord, de taler frekt; alle som gjør urett, skryter.
9Ansiktsuttrykket deres vitner mot dem; sin synd bekjenner de som i Sodoma, de skjuler den ikke. Ve dem! De har ført ulykke over seg selv.
4Hvem er det dere driver spott med? Mot hvem gjør dere munnen vid og rekker ut tungen? Er dere ikke lovbrudds barn, løgnens avkom?
8Skulle jeg ikke straffe dem for dette? sier Herren. Skulle jeg ikke hevne meg på et slikt folk?
2Jordens konger reiser seg, fyrstene slår seg sammen mot Herren og mot hans salvede.
5Du bor midt i svik. Gjennom svik har de nektet å kjenne meg, sier Herren.
2Hjelp, Herre! For den gudfryktige er borte; de trofaste er forsvunnet blant menneskene.
3Hver og en taler løgn til sin neste; med glatte lepper og dobbelt hjerte taler de.
4Herren vil utrydde alle smigrende lepper, den tungen som taler store ord.
17De har ører, men hører ikke; det er ingen pust i deres munn.
4Hvor lenge vil dere storme mot en mann for å felle ham, alle sammen, som en mur som heller, som et gjerde som er i ferd med å falle?
18Herre, la meg ikke bli til skamme, for jeg har ropt til deg. La de onde bli til skamme, la dem bli stille i dødsriket.
20For de taler ikke fred; mot de fredelige i landet legger de svikefulle planer.
19Din munn lar det onde slippe løs, og tungen din spinner svik.
10De sperrer munnen opp mot meg; i hån slår de meg på kinnene; alle sammen samler de seg mot meg.
13For du vender ånden din mot Gud og lar ord strømme ut av din munn.
12For hennes rike menn er fulle av vold, og dens innbyggere taler løgn; tungen i deres munn er svikefull.
20De taler om deg med onde hensikter; dine fiender sverger falskt ved ditt navn.
18Ja, du setter dem på glatte steder, du lar dem falle i ødeleggelse.
24La øynene deres formørkes så de ikke ser; gjør hoftene deres ustø hele tiden.
10Herre, ødelegg dem, forvirr deres språk, for jeg har sett vold og strid i byen.
13Vi har gjort opprør og fornektet Herren, vi har vendt oss bort fra å følge vår Gud. Vi taler undertrykkelse og frafall, vi unnfanger og bærer fram løgnord fra hjertet.
7De har hender, men kan ikke føle; de har føtter, men går ikke; det er ingen lyd i strupen deres.
8De har løgn i sin munn, og deres høyre hånd er en svikefull hånd.
3Dag etter dag lar den tale strømme fram, natt etter natt gir den kunnskap til kjenne.
9Du satte en grense som de ikke overskrider; de vender ikke tilbake for å dekke jorden.
3For han smigrer seg selv i sine egne øyne, så hans skyld ikke blir oppdaget og hatet.
5For det er din egen skyld som lærer munnen din å tale, og du velger de listiges tunge.