Salmenes bok 73:9

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

De setter munnen sin i himmelen, og tungen farer fram over jorden.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Åp 13:6 : 6 Og det åpnet sin munn til blasfemi mot Gud, til å spotte hans navn og hans bolig, og dem som bor i himmelen.
  • 2 Mos 5:2 : 2 Men Farao sa: Hvem er Herren, så jeg skulle høre på ham og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og Israel vil jeg heller ikke la dra.
  • 2 Krøn 32:15 : 15 Så nå: La ikke Hiskia bedra dere og lokke dere på denne måten, og tro ham ikke! For ingen gud hos noe folk eller rike har kunnet redde sitt folk fra min hånd og fra mine fedres hånd; enda mindre skal deres Gud redde dere fra min hånd.»
  • Job 21:14 : 14 De sier til Gud: «Gå bort fra oss! Kunnskap om dine veier vil vi ikke ha.»
  • Sal 52:4 : 4 Din tunge pønsker på ødeleggelse, som en skarp, slipt barberkniv, du som gjør svik.
  • Dan 3:15 : 15 Nå, hvis dere er rede, så fall ned og tilbe billedstøtten jeg har gjort, straks dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt og sekkepipe og alle slags instrumenter. Men hvis dere ikke tilber, blir dere i samme stund kastet i den brennende ildovnen. Og hvem er den gud som kan redde dere fra min hånd?
  • Dan 7:25 : 25 Han skal tale ord mot Den høyeste, og Den høyestes hellige skal han slite ut. Han vil sette seg fore å forandre tider og lov, og de skal bli gitt i hans hånd for en tid, tider og en halv tid.
  • Luk 18:4 : 4 En tid ville han ikke. Men siden sa han med seg selv: «Selv om jeg ikke frykter Gud og ikke bryr meg om mennesker,
  • Jak 3:6 : 6 Og tungen er en ild, en verden av urett. Slik er tungen satt blant våre lemmer: den smitter hele kroppen og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    6Derfor er stolthet deres halskjede, vold er kappen som dekker dem.

    7Øynene deres står ut av velstand; hjertets tanker flommer over.

    8De håner og taler med ondskap; de taler om undertrykkelse i overmot.

  • 12Drep dem ikke, så ikke mitt folk glemmer. La dem rave omkring ved din kraft, og før dem ned, du, vårt skjold, Herre.

  • 78%

    13Halsen deres er en åpen grav; med tungene bedrar de; under leppene deres er ormegift.

    14Munnen deres er full av forbannelse og bitterhet.

    15Føttene deres er raske til å utgyte blod.

  • 7De kommer tilbake om kvelden, de knurrer som hunder og streifer rundt i byen.

  • 77%

    10De har lukket seg inne i sin egen fettfylde; deres munn har talt med hovmod.

    11De forfølger våre skritt, nå omringer de oss; de fester blikket for å kaste oss til jorden.

  • 3Vokt dere for hver sin neste, og stol ikke på noen bror, for hver bror bedrar svikefullt, og hver venn går omkring som baktaler.

  • 76%

    9Herre, led meg i din rettferd for mine fienders skyld; gjør din vei jevn foran meg.

    10For det finnes ingen pålitelighet i deres munn; deres indre er ødeleggelse. Strupen deres er en åpen grav; med tungen smigrer de.

  • 2For de gudløses munn og svikets munn er åpnet mot meg; de taler mot meg med løgnens tunge.

  • 76%

    10Derfor vender hans folk seg hit, og de drikker vann i fullt mål.

    11Og de sier: «Hvordan skulle Gud vite? Finnes det kunnskap hos Den Høyeste?»

  • 7Hans munn er full av forbannelse, svik og vold; under tungen ligger urett og ondskap.

  • 3De som legger onde planer i hjertet, hisser til strid hele dagen.

  • 9Gi ikke den onde det han begjærer, Herre; la ikke planen hans lykkes, så de ikke blir opphøyet. Sela.

  • 3Skjul meg for de ondes hemmelige råd, for sammensvergelsen til dem som gjør urett.

  • 2For i hjertet planlegger de vold, og leppene deres taler ulykke.

  • 8Men Gud skyter en pil mot dem; brått blir de såret.

  • 4De øser ut ord, de taler frekt; alle som gjør urett, skryter.

  • 9Ansiktsuttrykket deres vitner mot dem; sin synd bekjenner de som i Sodoma, de skjuler den ikke. Ve dem! De har ført ulykke over seg selv.

  • 4Hvem er det dere driver spott med? Mot hvem gjør dere munnen vid og rekker ut tungen? Er dere ikke lovbrudds barn, løgnens avkom?

  • 8Skulle jeg ikke straffe dem for dette? sier Herren. Skulle jeg ikke hevne meg på et slikt folk?

  • 2Jordens konger reiser seg, fyrstene slår seg sammen mot Herren og mot hans salvede.

  • 5Du bor midt i svik. Gjennom svik har de nektet å kjenne meg, sier Herren.

  • 72%

    2Hjelp, Herre! For den gudfryktige er borte; de trofaste er forsvunnet blant menneskene.

    3Hver og en taler løgn til sin neste; med glatte lepper og dobbelt hjerte taler de.

    4Herren vil utrydde alle smigrende lepper, den tungen som taler store ord.

  • 17De har ører, men hører ikke; det er ingen pust i deres munn.

  • 4Hvor lenge vil dere storme mot en mann for å felle ham, alle sammen, som en mur som heller, som et gjerde som er i ferd med å falle?

  • 18Herre, la meg ikke bli til skamme, for jeg har ropt til deg. La de onde bli til skamme, la dem bli stille i dødsriket.

  • 20For de taler ikke fred; mot de fredelige i landet legger de svikefulle planer.

  • 19Din munn lar det onde slippe løs, og tungen din spinner svik.

  • 10De sperrer munnen opp mot meg; i hån slår de meg på kinnene; alle sammen samler de seg mot meg.

  • 13For du vender ånden din mot Gud og lar ord strømme ut av din munn.

  • 12For hennes rike menn er fulle av vold, og dens innbyggere taler løgn; tungen i deres munn er svikefull.

  • 20De taler om deg med onde hensikter; dine fiender sverger falskt ved ditt navn.

  • 18Ja, du setter dem på glatte steder, du lar dem falle i ødeleggelse.

  • 24La øynene deres formørkes så de ikke ser; gjør hoftene deres ustø hele tiden.

  • 10Herre, ødelegg dem, forvirr deres språk, for jeg har sett vold og strid i byen.

  • 13Vi har gjort opprør og fornektet Herren, vi har vendt oss bort fra å følge vår Gud. Vi taler undertrykkelse og frafall, vi unnfanger og bærer fram løgnord fra hjertet.

  • 7De har hender, men kan ikke føle; de har føtter, men går ikke; det er ingen lyd i strupen deres.

  • 8De har løgn i sin munn, og deres høyre hånd er en svikefull hånd.

  • 3Dag etter dag lar den tale strømme fram, natt etter natt gir den kunnskap til kjenne.

  • 9Du satte en grense som de ikke overskrider; de vender ikke tilbake for å dekke jorden.

  • 3For han smigrer seg selv i sine egne øyne, så hans skyld ikke blir oppdaget og hatet.

  • 5For det er din egen skyld som lærer munnen din å tale, og du velger de listiges tunge.