Salmenes bok 139:6

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Denne kunnskapen er for underfull for meg, den er så høy at jeg ikke kan fatte den.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Rom 11:33 : 33 Å, dybden av rikdom, visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige er hans dommer, og hvor usporlige hans veier!
  • Job 42:3 : 3 Hvem er det som formørker råd uten kunnskap? Derfor talte jeg om det jeg ikke forsto, om under som var for store for meg; jeg visste det ikke.
  • Sal 40:5 : 5 Salig den som setter sin lit til Herren og ikke vender seg til de hovmodige og dem som bøyer av til løgn.
  • Job 26:14 : 14 Se, dette er bare utkanten av hans veier, og bare en hvisken hører vi om ham. Men tordenet av hans storverk - hvem kan fatte det?
  • Job 11:7-9 : 7 Kan du utforske Gud til bunns? Kan du nå Den Allmektiges ytterste grense? 8 Høyere enn himmelen – hva kan du gjøre? Dypere enn dødsriket – hva kan du vite? 9 Den strekker seg lenger enn jorden og er bredere enn havet.
  • Ordsp 30:2-4 : 2 For jeg er for dum til å være mann; jeg har ingen menneskelig innsikt. 3 Jeg har ikke lært visdom, og kunnskap om Den Hellige kjenner jeg ikke. 4 Hvem er det som steg opp til himmelen og kom ned? Hvem samlet vinden i sine never? Hvem bandt vannet inn i sin kappe? Hvem reiste opp hele jordens ender? Hva heter han, og hva heter hans sønn – om du vet det?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    7Hvor skulle jeg gå fra din Ånd, hvor skulle jeg flykte fra ditt ansikt?

    8Stiger jeg opp til himmelen, er du der; reder jeg mitt leie i dødsriket, se, så er du der.

    9Tok jeg morgengryets vinger og slo meg ned ved havets ytterste rand,

    10så ville også der din hånd lede meg, din høyre hånd gripe meg.

    11Og sier jeg: «Mørket skal dekke meg, og lyset omkring meg blir til natt»,

  • 80%

    1Til korlederen. En salme av David. HERRE, du har ransaket meg, og du kjenner meg.

    2Du vet når jeg sitter og når jeg reiser meg; du forstår mine tanker langt borte fra.

    3Du gransker min vei og mitt leie, alle mine veier er du fortrolig med.

    4For det er ikke et ord på min tunge uten at du, HERRE, kjenner det fullt ut.

    5Bakfra og forfra omgir du meg, du legger din hånd på meg.

  • 3Hvem er det som formørker råd uten kunnskap? Derfor talte jeg om det jeg ikke forsto, om under som var for store for meg; jeg visste det ikke.

  • 16Jeg prøvde å forstå dette, men det var en møye i mine øyne,

  • 18Tre ting er for underfulle for meg, fire fatter jeg ikke:

  • 76%

    13For du har dannet mitt indre, du vevde meg i min mors liv.

    14Jeg priser deg fordi jeg er skapt på forunderlig vis; underfulle er dine gjerninger, det vet min sjel så godt.

    15Mine knokler var ikke skjult for deg da jeg ble formet i det skjulte, kunstferdig vevd i jordens dyp.

    16Ditt øye så mitt ufødte legeme; alle dager ble skrevet i din bok, de var formet før én av dem var kommet.

    17Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud, hvor stor er summen av dem!

    18Ville jeg telle dem, var de flere enn sand; når jeg våkner, er jeg fortsatt hos deg.

  • 76%

    7Kan du utforske Gud til bunns? Kan du nå Den Allmektiges ytterste grense?

    8Høyere enn himmelen – hva kan du gjøre? Dypere enn dødsriket – hva kan du vite?

  • 76%

    23Alt dette har jeg prøvd med visdom. Jeg sa: «Jeg vil bli vis», men det var langt borte fra meg.

    24Det som har vært, er langt borte, og dypt, dypt; hvem kan finne det?

  • 1En sang ved festreisene. Av David. Herren, mitt hjerte er ikke hovmodig, og mine øyne er ikke stolte; jeg gir meg ikke av med store ting, ikke med det som er for vanskelig for meg.

  • 23Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine urolige tanker!

  • 3Jeg har ikke lært visdom, og kunnskap om Den Hellige kjenner jeg ikke.

  • 73%

    10Han gjør store ting som ingen kan granske, og under uten tall.

    11Se, han går forbi meg, og jeg ser ham ikke; han drar videre, men jeg merker det ikke.

  • 11Og de sier: «Hvordan skulle Gud vite? Finnes det kunnskap hos Den Høyeste?»

  • 3Herre, hva er mennesket at du kjenner det, menneskebarnet at du tenker på det?

  • 3Jeg øser ut min klage for ham, min nød legger jeg fram for ham.

  • 5For du, Herren, har gjort meg glad ved dine gjerninger; over dine henders verk vil jeg juble.

  • 4Mitt hjerte brant i mitt indre; mens jeg grunnet, flammet det opp som ild. Da talte jeg med tungen:

  • 33Å, dybden av rikdom, visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige er hans dommer, og hvor usporlige hans veier!

  • 12Er ikke Gud i himmelhøyden? Se opp mot stjernene – hvor høye de er!

  • 16Forstår du skyenes balansering, de underfulle verk av den som er fullkommen i kunnskap?

  • 5Salig den som setter sin lit til Herren og ikke vender seg til de hovmodige og dem som bøyer av til løgn.

  • 9Hva vet du som ikke vi vet? Hva forstår du som ikke er hos oss?

  • 5Vår Herre er stor og rik på kraft; hans innsikt er uten mål.

  • 73Dine hender har gjort meg og formet meg; gi meg forstand så jeg kan lære dine bud.

  • 3Jeg vil hente min kunnskap fra det fjerne og gi min Skaper rett.

  • 12Men visdommen – hvor finnes den? Hvor har innsikten sitt sted?

  • 5da skal du forstå frykten for Herren og finne kunnskapen om Gud.

  • 26Se, Gud er stor, vi fatter ham ikke; tallet på hans år er uransakelig.

  • 6For Herren er opphøyet; likevel ser han til den lave, men den stolte kjenner han på avstand.

  • 7Du vet jo at jeg ikke er skyldig, og ingen kan frelse fra din hånd.

  • 66Lær meg god dømmekraft og kunnskap, for jeg stoler på dine bud.

  • 5Flere enn hårene på mitt hode er de som hater meg uten grunn. Tallrike og sterke er de som vil ødelegge meg, mine fiender som farer med løgn; det jeg ikke har røvet, må jeg gi tilbake.

  • 9Han gjør store ting som ingen kan granske, under uten tall.

  • 3Å, om jeg visste hvor jeg kunne finne ham, om jeg bare kunne komme fram til hans dommersete.