Salmenes bok 53:3
Gud skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det er noen som er forstandig, noen som søker Gud.
Gud skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det er noen som er forstandig, noen som søker Gud.
Alle har veket av; alle er blitt urene. Det er ingen som gjør godt, ikke en eneste.
Gud skuer ned fra himmelen på menneskene for å se om det er noen forstandig, noen som søker Gud.
Alle har de vendt seg bort, alle er de blitt fordervet; det er ingen som gjør godt, ikke en eneste.
Gud ser ned fra himmelen på menneskene for å se om det finnes noen med visdom som søker etter Ham.
Alle har vendt seg bort; sammen er de blitt besmittet. Det er ingen som gjør godt, ikke en eneste.
Hver eneste av dem har vendt seg bort: de er blitt urene; det er ingen som gjør godt, ikke én.
Gud ser ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det er noen forstandige, noen som søker Gud.
Gud ser ned fra himmelen på menneskene for å se om det er noen som er forstandig, som søker Gud.
Alle har vendt seg bort; de er alle blitt besmittet; det er ingen som gjør godt, ikke en eneste.
Alle har vendt seg bort; de har blitt fullstendig fordervet, og ingen gjør noe godt – ikke en eneste.
Alle har vendt seg bort; de er alle blitt besmittet; det er ingen som gjør godt, ikke en eneste.
Gud ser ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det er noen som er forstandige, noen som søker Gud.
God looks down from heaven upon the children of men to see if there is anyone who understands, anyone who seeks after God.
Gud ser fra himmelen ned på menneskene for å se om det er noen som er forstandig og som søker Gud.
Gud saae ned af Himmelen paa Menneskens Børn, at see, om der var en Forstandig, som søgte Gud.
Every one of them is gone back: they are altogether become filthy; there is none that doeth good, no, not one.
Alle har vendt seg bort, sammen har de blitt urene; det er ingen som gjør godt, ikke en eneste.
Every one of them has turned back; they have altogether become filthy; there is none who does good, no, not one.
Every one of them is gone back: they are altogether become filthy; there is none that doeth good, no, not one.
De har alle vendt seg bort. Sammen har de blitt besmittet. Det er ingen som gjør godt, ikke en eneste.
Alle har vendt seg bort, sammen har de blitt fordervet. Det er ingen som gjør godt, ikke en eneste.
Alle har vendt seg bort; samtlige har blitt fordervet; det er ingen som gjør godt, ikke en eneste.
Alle har vendt seg bort; de er urene: det er ingen som gjør godt, nei, ikke én.
Every one of them is gone back{H8804)}: they are altogether become filthy{H8738)}; there is none that doeth{H8802)} good, no, not one.
But they are all gone out of ye waye, they are all become vnprofitable: there is none yt doth good, no not one.
Euery one is gone backe: they are altogether corrupt: there is none that doth good, no not one.
But they dyd all go out of the way, they dyd altogether become abhomible: there was also none that would do good, no not one.
Every one of them is gone back: they are altogether become filthy; [there is] none that doeth good, no, not one.
Every one of them has gone back. They have become filthy together. There is no one who does good, no, not one.
Every one went back, together they became filthy, There is none doing good -- not even one.
Every one of them is gone back; they are together become filthy; There is none that doeth good, no, not one.
Every one of them is gone back; They are together become filthy; There is none that doeth good, no, not one.
Every one of them has gone back; they are unclean: there is not one who does good, no, not one.
Every one of them has gone back. They have become filthy together. There is no one who does good, no, not one.
Everyone rejects God; they are all morally corrupt. None of them does what is right, not even one!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Til korlederen. Av David. Dåren sier i sitt hjerte: «Det finnes ingen Gud.» De har handlet fordervelig, de har gjort avskyelige gjerninger; det finnes ingen som gjør godt.
2Herren skuer ned fra himmelen på menneskene for å se om det finnes noen som er forstandig, en som søker Gud.
3Alle har vendt seg bort, alle er blitt fordervet; det er ingen som gjør godt, ikke en eneste.
4Forstår da ikke alle som gjør urett, de som sluker mitt folk slik de spiser brød? De påkaller ikke Herren.
9Hva da? Har vi noen fordel? Nei, slett ikke; for vi har allerede anklaget både jøder og grekere for at alle er under synd.
10Som det står skrevet: Det finnes ingen rettferdig, ikke en eneste.
11Det finnes ikke en som forstår, ikke en som søker Gud.
12Alle har veket av, alle er blitt verdiløse. Det finnes ikke en som gjør det gode, ikke en eneste.
1Til korlederen. Etter «Mahalat». En læresalme. Av David.
2Dåren sier i sitt hjerte: «Det finnes ingen Gud.» De er fordervet og gjør avskyelig urett; det er ingen som gjør godt.
20For det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden som gjør det gode og ikke synder.
4Kan det komme en ren av en uren? Nei, ikke én.
2Den fromme er borte fra landet, og den rettskafne finnes ikke blant menneskene. Alle ligger i bakhold etter blod; hver og en jakter på sin bror med nett.
6Ingen påkaller ditt navn eller reiser seg for å gripe fatt i deg; for du har skjult ansiktet ditt for oss og overgitt oss i skyldens vold, så vi smuldrer bort.
7Men nå, Herren, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; alle er vi et verk av din hånd.
4Alle har vendt seg bort, alle som én er de blitt fordervet; det er ingen som gjør godt, ikke en eneste.
4Ve, syndige folk, et folk tynget av misgjerning, ætt av ugjerningsmenn, sønner som ødelegger! De har forlatt Herren, de har foraktet Israels Hellige, de har vendt seg bort.
3For hendene deres er tilsølt av blod, fingrene av skyld; leppene deres har talt løgn, tungen deres mumler urett.
4Ingen påkaller retten, ingen fører sak i troskap. De stoler på tomhet og taler falskhet; de blir svangre med ulykke og føder ondskap.
23For alle har syndet og mangler Guds herlighet.
6Vi gikk oss alle vill som sauer, hver tok sin egen vei, men Herren lot skylden som lå på oss alle ramme ham.
9Ansiktsuttrykket deres vitner mot dem; sin synd bekjenner de som i Sodoma, de skjuler den ikke. Ve dem! De har ført ulykke over seg selv.
8Fredens vei kjenner de ikke, og det finnes ingen rett i sporene deres. De har gjort sine stier krokete; den som går der, kjenner ikke fred.
27For de vendte seg bort fra ham og aktet ikke på noen av hans veier,
3For han smigrer seg selv i sine egne øyne, så hans skyld ikke blir oppdaget og hatet.
28Alle er gjenstridige opprørere, de går omkring med baktalelse; bronse og jern er de alle, alle sammen ødelegger de.
5De handlet fordervelig mot ham; ikke hans barn – det er deres lyte – en vrang og fordreid slekt.
6Og dem som trekker seg bort fra Herren, og dem som ikke har søkt Herren og ikke spurt ham.
17Fredens vei kjenner de ikke.
18Det er ingen gudsfrykt for deres øyne.
15Sannheten er borte, og den som vender seg fra det onde, blir et bytte. Herren så det, og det var ondt i hans øyne at det ikke fantes rett.
6De gjør seg sterke i onde planer, de snakker om å skjule snarer. De sier: Hvem kan se dem?
1Til korlederen. Av Herrens tjener, David.
15Se, selv til sine hellige setter han ikke sin lit, og himlene er ikke rene i hans øyne.
16Hvor mye mer da den motbydelige og urene, en mann som drikker urett som vann!
17For ondskapen brenner som ild; den fortærer tistler og torner, den setter skogkrattene i brann, og de velter opp som en røyksøyle.
10Men vend nå tilbake, alle sammen, kom! Jeg finner ingen vis blant dere.
15Alt er rent for de rene; men for de urene og vantro er ingenting rent. For både deres sinn og samvittighet er besmittet.
16De sier at de kjenner Gud, men de fornekter ham med sine gjerninger. De er avskyelige og ulydige og uskikket til enhver god gjerning.
12Men de sier: Det er nytteløst! Vi vil følge våre egne planer, og hver og en vil gjøre etter sitt onde, trassige hjerte.
3Dette er det onde i alt som skjer under solen: at samme skjebne rammer alle. Også menneskenes hjerter er fulle av ondskap, og dårskap er i deres hjerter mens de lever; siden går de til de døde.
6Jeg har gitt akt og lyttet, men de taler ikke rett. Ingen angrer sin ondskap og sier: «Hva har jeg gjort?» Hver og en farer av sted i sitt eget løp, som en hest som stormer inn i striden.
4Vask meg grundig ren for min misgjerning, og rens meg fra min synd.
24Derfor overga Gud dem i deres hjerters begjær til urenhet, så de vanæret kroppene sine med hverandre.
11Fra deg gikk det ut en som legger onde planer mot HERREN, en ugudelig rådgiver.
1Til korlederen. Etter «Den åttende». En salme av David.
27For se, de som er langt borte fra deg, går til grunne; du utrydder alle som er troløse mot deg.
5Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, og at alle tanker og planer i deres hjerter bare var onde hele tiden.
24Men når en rettferdig vender seg bort fra sin rettferd og gjør urett, og gjør alle de avskyelige tingene som den urettferdige gjør – skulle han få leve? All den rettferd han har gjort, skal ikke bli husket. For den troløsheten som han har vist, og for synden han har begått, for dem skal han dø.