Sakarja 11:9
Da sa jeg: Jeg vil ikke være hyrde for dere. Den som dør, får dø; den som blir utryddet, får utryddes; og de som blir igjen, får spise hverandres kjøtt.
Da sa jeg: Jeg vil ikke være hyrde for dere. Den som dør, får dø; den som blir utryddet, får utryddes; og de som blir igjen, får spise hverandres kjøtt.
Da sa jeg: Jeg vil ikke gjete dere. Den som dør, får dø; den som skal utryddes, får utryddes; og resten får spise hverandres kjøtt.
Da sa jeg: Jeg vil ikke være hyrde for dere. Den som dør, får dø, den som blir utryddet, får bli utryddet; og de som er igjen, får spise hverandres kjøtt.
Da sa jeg: Jeg vil ikke vøkte dere. Den som skal dø, la den dø. Den som skal ødelegges, la den ødelegges. Og la de gjenværende fortære hverandres kjøtt.
Så sa jeg: «Jeg vil ikke lenger være hyrden deres. La den som møter sin skjebne, møte den, og den som skal gå til grunne, gå til grunne. De som er igjen, la dem spise hverandres kjøtt.»
Så sa jeg: Jeg vil ikke fø dere: det som dør, la det dø; det som skal kuttes av, la det bli avskåret; og la resten spise kjøttet fra hverandre.
Da sa jeg: Jeg vil ikke beite dere; det som er dødt, la det dø; og det som skal kuttes av, la det kuttes; la de som gjenstår spise hverandres kjøtt.
Jeg sa: 'Jeg vil ikke lenger vokte dere. La det som dør, dø, og la det som skal utslettes, bli utslettet. La de overlevende spise hverandres kjøtt.'
Da sa jeg: ‘Jeg vil ikke lenger være deres hyrde. La de dø som skal dø, og de som skal gå til grunne, la dem gå til grunne. De som blir igjen, la dem fortære hverandres kjøtt.’
Da sa jeg: Jeg vil ikke gjete dere lenger: den som dør, la ham dø; og den som skal kuttes av, la ham bli kuttet av; og la de som er igjen spise kjøttet av hverandre.
Da sa jeg: Jeg skal ikke lenger stelle dere; la den som skal dø, dø, og la den som skal fjernes, bli fjernet; og den gjenværende skal hver og en spise den andres kjøtt.
Da sa jeg: Jeg vil ikke gjete dere lenger: den som dør, la ham dø; og den som skal kuttes av, la ham bli kuttet av; og la de som er igjen spise kjøttet av hverandre.
Da sa jeg: 'Jeg vil ikke vokte dere lenger. La den som dør, dø, og la den som går til grunne, gå til grunne. Og la de som er igjen, spise hverandres kjøtt.'
Then I said, 'I will not shepherd you any longer. Let the dying die, and let the perishing perish. Let those who are left eat one another’s flesh.'
Så jeg sa: «Jeg vil ikke vokte dere lenger. Den som skal dø, la ham dø; den som skal gå til grunne, la ham gå til grunne; og de som blir tilbake, la dem fortære hverandres kjøtt.»
Og jeg sagde: Jeg vil ikke føde eder; hvad som døer, maa døe, og hvad som udslettes, maa udslettes, og de Overblevne skulle æde, den Ene den Andens Kjød.
Then said I, I will not feed you: that that dieth, let it die; and that that is to be cut off, let it be cut off; and let the rest eat every one the flesh of another.
Da sa jeg: Jeg vil ikke fostre dere mer; det som dør, la det dø, og det som skal slaktes, la det bli slaktet; la dem som er igjen fortære hverandres kjøtt.
Then I said, I will not feed you. Let what dies die, and what is to be cut off, let it be cut off. Let those that remain eat each other's flesh.
Then said I, I will not feed you: that that dieth, let it die; and that that is to be cut off, let it be cut off; and let the rest eat every one the flesh of another.
Så sa jeg, "Jeg vil ikke fôre dere. Det som skal dø, la det dø; og det som skal kuttes av, la det kuttes av; og la de som er igjen spise hverandres kjøtt."
Og jeg sier: 'Jeg vil ikke gjete dere lenger, den som dør, la dø; den som blir borte, la bli bort; og de som blir igjen, la hver spise kjøttet av sin neste.'
Da sa jeg, Jeg vil ikke gi dere føde lenger: det som dør, la det dø; det som skal skjæres av, la det skjæres av; og la dem som er igjen, spise hverandres kropp.
Og jeg sa: Jeg vil ikke ta vare på dere. La de som skal dø, dø; de som skal gå til grunne, må gå til grunne; og la de gjenværende spise hverandres kjøtt.
Then sayde I: I will fede you nomore, the thinge that dyeth, let it dye: and that wil perishe, let it perish, & let the renaunt eate, euery one the flesh of his neghboure.
Then said I, I will not feede you: that that dyeth, let it dye: and that that perisheth, let it perish: and let the remnant eate, euery one the flesh of his neighbour.
Then saide I, I wyll feede you no more: the thing that dyeth, let it dye: and that that wyll perishe, let it perishe: and let the remnaunt eate euery one the fleshe of his neighbour.
Then said I, I will not feed you: that that dieth, let it die; and that that is to be cut off, let it be cut off; and let the rest eat every one the flesh of another.
Then I said, "I will not feed you. That which dies, let it die; and that which is to be cut off, let it be cut off; and let those who are left eat each other's flesh."
And I say, `I do not feed you, the dying, let die; and the cut off, let be cut off; and the remaining ones, let each eat the flesh of its neighbour.'
Then said I, I will not feed you: that which dieth, let it die; and that which is to be cut off, let it be cut off; and let them that are left eat every one the flesh of another.
Then said I, I will not feed you: that which dieth, let it die; and that which is to be cut off, let it be cut off; and let them that are left eat every one the flesh of another.
And I said, I will not take care of you: If death comes to any, let death be its fate; if any is cut off, let it be cut off; and let the rest take one another's flesh for food.
Then I said, "I will not feed you. That which dies, let it die; and that which is to be cut off, let it be cut off; and let those who are left eat each other's flesh."
I then said,“I will not shepherd you. What is to die, let it die, and what is to be eradicated, let it be eradicated. As for those who survive, let them eat each other’s flesh!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6For jeg vil ikke lenger ha medlidenhet med dem som bor i landet, sier Herren. Se, jeg overgir menneskene, hver og en, i hendene på sin neste og i hendene på sin konge. De skal knuse landet, og jeg vil ikke berge noen fra deres hånd.
7Så gjette jeg slakteflokken, de elendige i flokken. Jeg tok meg to staver: Den ene kalte jeg Yndest, og den andre kalte jeg Bånd. Slik gjette jeg flokken.
8Jeg gjorde ende på tre hyrder i løpet av én måned. Jeg ble utålmodig med dem, og også de fikk avsky for meg.
14Så brøt jeg den andre staven min, Bånd, for å oppheve brorskapet mellom Juda og Israel.
15Da sa Herren til meg: Ta deg igjen utstyret til en tåpelig hyrde.
16For se, jeg reiser opp en hyrde i landet som ikke vil ta seg av dem som går til grunne, ikke lete etter den bortkomne, ikke lege den som er brukket og ikke forsørge den friske. Kjøttet av de fete skal han spise, og han skal rive av hovene deres.
17Ve den verdiløse hyrden som forlater flokken! Sverd mot hans arm og mot hans høyre øye! Armen hans skal visne helt, og høyre øyet hans skal bli helt mørkt.
10Så tok jeg staven min, Yndest, og brøt den for å oppheve pakten min som jeg hadde sluttet med alle folkene.
4Så sier Herren, min Gud: Vokt den flokken som er bestemt for slakt.
10Så sier Herren Gud: Se, jeg kommer over hyrdene. Jeg vil kreve min hjord tilbake av deres hånd og jeg gjør slutt på deres gjeting av hjorden. Hyrdene skal ikke lenger gjete seg selv. Jeg vil fri min hjord ut av deres munn, så den ikke blir mat for dem.
20Manasse sluker Efraim, og Efraim sluker Manasse; sammen går de løs på Juda. I alt dette har ikke hans vrede vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
9Jeg lar dem spise kjøttet av sine sønner og kjøttet av sine døtre; hver og en skal spise kjøttet av sin neste, under beleiringen og trengselen som fiendene deres og dem som står dem etter livet, fører over dem.
8Derfor, så sier Herren Gud: Se, jeg fører sverd over deg og utrydder mennesker og dyr fra deg.
3De eter mitt folks kjøtt, flår huden av dem, knuser bena deres og bryter dem i stykker; de hakker dem opp som i gryten, som kjøtt i kjelen.
29Dere skal spise kjøttet av sønnene deres, og kjøttet av døtrene deres skal dere spise.
17Eller om jeg lot sverdet komme over det landet og jeg sa: Sverdet skal fare gjennom landet, og jeg utryddet både mennesker og dyr der,
3Dere eter fettet og kler dere i ullen, dere slakter de gjødde dyrene, men hjorden gjeter dere ikke.
20Dem vil jeg overgi i hendene på fiendene deres og i hendene på dem som står dem etter livet. Likene deres skal bli mat for himmelens fugler og for jordens dyr.
8Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Fordi min hjord ble til bytte og ble til mat for alle markens ville dyr, fordi det ikke var noen hyrde, og fordi mine hyrder ikke søkte etter min hjord, men hyrdene gjette seg selv og ikke gjette min hjord,
25For hver den som spiser fett av et dyr som man ofrer som ildoffer til Herren, den personen skal utestenges fra sitt folk.
15Jeg vil selv gjete min hjord, og jeg vil la dem legge seg til ro, sier Herren Gud.
16Den fortapte vil jeg lete opp, den bortdrevne vil jeg føre tilbake, den som er brukket, vil jeg forbinde, og den syke vil jeg styrke. Men den fete og sterke vil jeg utrydde. Jeg vil gjete dem med rett.
14Du skal spise, men ikke bli mett; en tomhet skal være i ditt indre. Du skal prøve å berge, men du berger ikke; og det du berger, vil jeg gi til sverdet.
7Jeg vil gjøre Juda og Jerusalems råd til intet på dette stedet. Jeg lar dem falle for sverdet foran fiendene sine og i hendene på dem som står dem etter livet. Jeg vil gi likene deres til føde for himmelens fugler og jordens dyr.
10Derfor skal fedre spise sine sønner midt i deg, og sønner skal spise sine fedre. Jeg vil holde dom over deg, og jeg vil spre hele din rest til alle vinder.
11Derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud: Fordi du har gjort min helligdom uren med alle dine motbydelige ting og alle dine avskyeligheter, vil også jeg trekke meg tilbake; mitt øye skal ikke skåne, og jeg vil ikke ha medlidenhet.
19Skal min hjord måtte beite det som deres føtter har tråkket ned, og drikke det som deres føtter har gjort sølete?
20Derfor, så sier Herren Gud til dem: Se, jeg, jeg dømmer mellom den fete og den magre sauen.
17Da skal lammene beite som på sin egen mark, og i ruinene etter de rike skal fremmede ete.
2Når de sier til deg: «Hvor skal vi gå?» skal du svare dem: Så sier Herren: Den som er for døden, til døden; den som for sverdet, til sverdet; den som for hungersnøden, til hungersnøden; den som for fangenskapet, til fangenskapet.
3Jeg setter over dem fire slags plager, sier Herren: sverdet til å drepe, hundene til å slepe bort, himmelens fugler og jordens dyr til å ete og ødelegge.
4Om de går i fangenskap for sine fiender, vil jeg der befale sverdet, og det skal drepe dem. Jeg vil feste mitt blikk på dem til ulykke og ikke til det gode.
12Når de faster, hører jeg ikke deres rop; og når de bærer fram brennoffer og grødeoffer, har jeg ikke behag i dem. Med sverd, hungersnød og pest gjør jeg ende på dem.
3Jeg vil fjerne menneske og dyr, jeg vil fjerne himmelens fugler og havets fisker, og det som får de onde til å snuble. Jeg vil utrydde mennesket fra jordens overflate, sier Herren.
18De mennene som brøt min pakt, som ikke holdt ordene i den pakt de sluttet for mitt ansikt, vil jeg gjøre like som den kalven de skar i to og gikk mellom delene av:
16Så sier Herren, hærskarenes Gud: Tenk etter og kall på klagekvinnene, la dem komme! Send bud etter de kyndige kvinnene, la dem komme!
4Men kjøtt med livets blod i seg skal dere ikke spise.
8Jeg møter dem som en binne som er berøvet ungene; jeg river opp brystet. Der skal jeg fortære dem som en løve; markens dyr skal rive dem i stykker.
7Sverd, våkn opp mot min hyrde og mot mannen som er min nærmeste, sier Herren over hærskarene. Slå hyrden, så blir flokken spredt, og jeg vil vende min hånd mot de små.
5Uten hyrde ble de spredt og ble til mat for alle markens ville dyr; de ble spredt.
8Selvdøde dyr eller dyr som er revet i hjel skal han ikke spise, så han blir uren ved det. Jeg er Herren.
19Dere vanhelliger meg blant mitt folk for en håndfull bygg og noen biter brød ved å drepe sjeler som ikke burde dø og holde i live sjeler som ikke burde leve, ved deres løgner overfor mitt folk, som gjerne hører på løgn.
12Den som er langt borte, skal dø av pest; den som er nær, skal falle for sverdet; og den som blir igjen og er under beleiring, skal dø av sult. Slik lar jeg min harme få fullt utløp over dem.
17Jeg sender mot dere hungersnød og ville dyr som gjør deg barnløs; pest og blod skal gå gjennom deg, og sverd vil jeg føre over deg. Jeg, Herren, har talt.
22vil jeg frelse min hjord, så de ikke lenger blir til bytte. Og jeg vil dømme mellom sau og sau.
3Jeg utrydder herskeren fra deres midte, og alle lederne hans dreper jeg sammen med ham, sier Herren.
9Lykkeligere var de som ble drept med sverd enn de som dør av sult; de tæres bort, gjennomboret av sult, fordi markens grøde svikter.
13Hvorfra skal jeg få kjøtt til hele dette folket? De gråter til meg og sier: ‘Gi oss kjøtt, så vi kan spise!’
30De aller fattigste skal få beite, og de nødlidende skal ligge trygt. Men jeg utrydder din rot med sult, og den som er igjen av deg, skal han slå i hjel.
4Da skal alt levende se at jeg, Herren, har satt den i brann; den skal ikke slokne.