Job 29:5
da Den Allmektige fortsatt var med meg, da guttene mine var rundt meg;
da Den Allmektige fortsatt var med meg, da guttene mine var rundt meg;
da Den Allmektige ennå var med meg, og mine barn var omkring meg;
mens Den veldige ennå var med meg, og mine unge menn sto omkring meg.
Mens Den Allmektige ennå var med meg, og mine unge menn sto omkring meg.
Da den Allmektige beskyttet meg, omringet av mine barn;
da Den Allmektige ennå var med meg, da mine barn var rundt meg;
Da Den Allmektige var med meg, og mine barn var rundt meg;
Da Den Allmektige var med meg, og mine tjenere omgikk meg.
da Den Allmektige ennå var med meg, da mine barn var omkring meg;
Da Den Allmektige ennå var med meg, og mine barn var nær omkring meg;
da Den Allmektige ennå var med meg, da mine barn var omkring meg;
Mens Den Allmektige var med meg og mine unge menn omgav meg.
The Almighty was still with me, and my children surrounded me.
Den gang Den Allmektige var med meg, og mine tjenere omga meg.
When the Almighty was yet with me, when my children were about me;
Da Den Allmektige ennå var med meg, da mine barn var omkring meg;
When the Almighty was still with me, when my children were around me;
When the Almighty was yet with me, when my children were about me;
Da Den Allmektige ennå var med meg, og mine barn var rundt meg;
Mens den Mektige ennå var med meg, og rundt meg var mine unge.
Da Den Allmektige ennå var med meg, og mine barn var omkring meg;
Mens Den Allmektige fortsatt var med meg, og mine barn var omkring meg;
When the Almighty{H7706} was yet with me, And my children{H5288} were about{H5439} me;
When the Almighty{H7706} was yet with me, when my children{H5288} were about{H5439} me;
when the allmightie was with me: when my housholde folkes stode aboute me:
When the almightie was yet with me, and my children round about me.
When the almightie was yet with me, when my children stoode about me:
When the Almighty [was] yet with me, [when] my children [were] about me;
When the Almighty was yet with me, And my children were around me;
When yet the Mighty One `is' with me. Round about me -- my young ones,
When the Almighty was yet with me, And my children were about me;
When the Almighty was yet with me, And my children were about me;
While the Ruler of all was still with me, and my children were round me;
when the Almighty was yet with me, and my children were around me,
when the Almighty was still with me and my children were around me;
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Job fortsatte å tale og sa:
2 Om jeg bare var som i de tidligere måneder, som i de dagene da Gud voktet over meg!
3 Da han lot sitt lys skinne over hodet mitt, da jeg gikk gjennom mørket ved hans lys;
4 akkurat som i min ungdoms dager, da Guds hemmelighet hvilte over teltet mitt;
6 da jeg vasset i smør, og klippen ved min side lot oljestrømmer renne;
7 da jeg gikk til byens port, da jeg fikk min plass klar på gaten;
29 da han satte en grense for havet så vannet ikke skulle gå over hans bud, da han fastsatte jordens grunnvoller,
30 da var jeg hos ham som en mester, og jeg var hans glede hver dag, alltid lekte jeg foran hans åsyn,
31 og jeg lekte på jordens vidder, og min glede var hos menneskenes barn.
25 Før fjellene var på plass, før høydene ble til, ble jeg født.
26 Han hadde ennå ikke laget jorden med dens marker eller det første støvkorn på verdens overflate.
27 Da han formet himlene, var jeg der; da han satte en sirkel over havdypene,
5 Men hvis du søker Gud tidlig og ber Den Allmektige om nåde,
11 Når et øre hørte meg, velsignet det meg, og når et øye så meg, ga det meg vitnesbyrd.
25 Ja, Den Allmektige skal være ditt gull, og rikelig sølv skal være din styrke.
26 Da skal du glede deg i Den Allmektige og løfte ditt ansikt mot Gud.
3 Selv var jeg min fars sønn, øm og som den eneste for min mor.
3 Men jeg vil gjerne snakke med den Allmektige, og jeg ønsker å føre sak mot Gud.
13 Er ikke all hjelp borte fra meg? Og all styrke forsvunnet fra meg?
20 Er ikke mine dager få? Hold opp, la meg være, så jeg kan ha litt trøst,
18 Selv de små barna forakter meg; jeg reiser meg, og de taler mot meg.
24 Jeg var uangripelig for ham, og jeg voktet meg mot min skyld.
5 Jeg ville høre hva han ville svare meg og finne ut hva han ville si til meg.
6 Ville han strides mot meg med stor makt? Nei, han ville gi meg styrke.
7 Der ville jeg bli funnet rettferdig når jeg gikk til rette med ham, og jeg ville bli evig frikjent av ham som dømmer meg.
18 — for han har vokst opp hos meg fra ungdommen som hos en far, og fra mors liv har jeg ledet henne —
25 hvis jeg har gledet meg over at rikdommen min var stor, og at hånden min har skaffet mye,
26 hvis jeg har sett til lyset når det skinner, eller månens prakt,
3 så lenge det er pust i meg, og Guds ånd er i mine nesebor,
16 For Gud har gjort mitt hjerte mykt, og Den Allmektige har skremt meg,
17 fordi jeg ikke er utslettet før mørket kom, og han har ikke skjult mørket for meg.
23 For alle hans lover er for mine øyne; hans forordninger går jeg ikke fra.
13 Hos ham er visdom og styrke; hos ham er råd og forstand.
5 For mitt hus står ikke slik med Gud; han har laget en evig pakt med meg, ordnet og bevart på alle måter; for han skal være all min frelse og all min glede, selv om han ennå ikke lar det vokse frem.
15 Hvis jeg hadde sagt: Jeg vil tale som de, da hadde jeg sviktet dine barns slekt.
12 Slik forstår jeg at du har velbehag i meg, for min fiende skal ikke triumfere over meg.
14 hva skulle jeg da gjøre når Gud reiser seg? Og når Han gransker, hva skulle jeg svare Ham?
14 Han vil fullføre det som er bestemt for meg, og det er mange slike ting hos ham.
15 Jeg var øyne for den blinde og føtter for den lamme.
15 eller med fyrster som hadde gull og fylte husene sine med sølv;
16 eller jeg hadde ikke vært, som et bortgjemt misfoster, som spedbarn som aldri så lyset.
21 hvis jeg har løftet hånden mot den farløse når jeg så hjelp for meg i porten,
10 Da ville jeg ha trøst og kunne holde ut i smerte, for jeg har ikke skjult Den Helliges ord.
4 Hvor var du da jeg grunnla jorden? Fortell det, hvis du har så mye innsikt!
2 Hva skulle jeg med deres styrke? Deres kraft har svunnet hen med alderen.
10 Han kjenner den veien jeg går; når han har prøvd meg, skal jeg komme ut som gull.
11 Min fot holdt fast ved hans spor, jeg har holdt meg til hans vei og har ikke veket av.
15 Mine bein var ikke skjult for deg da jeg ble dannet i det skjulte, da jeg ble vevd sammen i jordens dyp.
16 Dine øyne så meg da jeg var et foster. I din bok ble alle mine dager skrevet opp før en eneste av dem var kommet.
23 Jeg ble innsatt fra evighets dager, fra begynnelsen, før jorden ble skapt.