Salmenes bok 139:13

Modernisert Norsk Bibel 1866

For du skapte mine nyrer, du dannet meg i min mors liv.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 1:5 : 5 Før jeg dannet deg i mors liv, kjente jeg deg. Før du kom ut av mors liv, helliget jeg deg; jeg satte deg til profet for folkeslagene.
  • Sal 119:73 : 73 Dine hender har skapt meg og formet meg; gi meg innsikt, så jeg kan lære dine bud.
  • Jes 44:2 : 2 Så sier Herren, som skapte deg og formet deg, som hjelper deg fra mors liv: Frykt ikke, min tjener Jakob, og du rette, som jeg har utvalgt!
  • Job 10:9-9 : 9 Husk at du skapte meg som leire, og nå vil du gjøre meg til støv igjen. 10 Har du ikke øst meg ut som melk, og latt meg koagulere som ost? 11 Har du ikke kledd meg med hud og kjøtt, og bundet meg med bein og sener? 12 Du har gitt meg liv og nåde, og din omsorg har bevart min ånd.
  • Job 31:15 : 15 Han som skapte meg i mors liv, har Han ikke også skapt den andre? Og har ikke den samme formet oss begge i mors liv?
  • Sal 22:9-9 : 9 Han har overlatt sin sak til Herren, la ham redde ham, for han har glede i ham! 10 Du er den som førte meg ut av mors liv, som lot meg hvile trygt ved min mors bryst.
  • Sal 71:6 : 6 Helt fra mors liv har jeg stolt på deg, du dro meg ut av min mors liv; min lovprisning har alltid vært om deg.
  • Jes 46:3 : 3 Hør på meg, Jakobs hus og alle overlevende av Israels hus! Dere som har vært støttet av meg fra mors liv, som er båret av meg fra mors liv!

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    14 Jeg vil takke deg, for jeg er underfullt skapt; underfulle er dine verk, og min sjel vet det så vel.

    15 Mine bein var ikke skjult for deg da jeg ble dannet i det skjulte, da jeg ble vevd sammen i jordens dyp.

    16 Dine øyne så meg da jeg var et foster. I din bok ble alle mine dager skrevet opp før en eneste av dem var kommet.

    17 Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud; hvor stor er summen av dem!

  • 81%

    5 For du er mitt håp, Herre Gud, min tillit fra ungdommen av.

    6 Helt fra mors liv har jeg stolt på deg, du dro meg ut av min mors liv; min lovprisning har alltid vært om deg.

    7 Jeg har vært som et tegn for mange, men du er min sterke tillit.

  • 80%

    9 Han har overlatt sin sak til Herren, la ham redde ham, for han har glede i ham!

    10 Du er den som førte meg ut av mors liv, som lot meg hvile trygt ved min mors bryst.

  • 79%

    1 Til sangmesteren; en salme av David. Herre, du gransker meg og kjenner meg.

    2 Om jeg sitter eller står opp, vet du det; du forstår min tanke på lang avstand.

    3 Du omgir min sti og mitt leie, og du kjenner alle mine veier.

    4 For det finnes ikke et ord på min tunge, se, Herre, du vet det alt.

    5 Bakfra og forfra omslutter du meg, og du har lagt din hånd på meg.

    6 Det å forstå dette er for underfullt for meg; det er for høyt, jeg kan ikke oppnå det.

    7 Hvor skal jeg gå bort fra din ånd, og hvor skal jeg flykte fra ditt ansikt?

    8 Farer jeg opp til himmelen, er du der; og rer jeg leie i dødsriket, se, da er du der.

    9 Tar jeg morgenrødens vinger og bosetter meg ved havets ytterste ende,

    10 så vil også der din hånd lede meg, og din høyre hånd holde meg fast.

    11 Sier jeg: Mørket skal skjule meg, så er natten lys omkring meg.

    12 For mørket er ikke mørkt for deg, og natten lyser som dagen; mørket er som lyset.

  • 76%

    11 Har du ikke kledd meg med hud og kjøtt, og bundet meg med bein og sener?

    12 Du har gitt meg liv og nåde, og din omsorg har bevart min ånd.

    13 Men disse tingene skjulte du i ditt hjerte; jeg vet at dette var hos deg.

  • 76%

    4 Vask meg grundig fra min misgjerning, og rens meg fra min synd.

    5 For jeg kjenner mine overtredelser, og min synd er alltid foran meg.

    6 Mot deg, mot deg alene har jeg syndet, og gjort det som er ondt i dine øyne, slik at du er rettferdig når du taler, og ren når du dømmer.

  • 15 Han som skapte meg i mors liv, har Han ikke også skapt den andre? Og har ikke den samme formet oss begge i mors liv?

  • 17 at jeg ikke ble drept fra min mors liv, og at min mor ikke ble min grav, og hennes liv ikke var evig fruktbart!

  • 8 Dine hender har formet og formet meg, men nå vil du tilintetgjøre meg.

  • 5 Før jeg dannet deg i mors liv, kjente jeg deg. Før du kom ut av mors liv, helliget jeg deg; jeg satte deg til profet for folkeslagene.

  • 18 — for han har vokst opp hos meg fra ungdommen som hos en far, og fra mors liv har jeg ledet henne —

  • 73 Dine hender har skapt meg og formet meg; gi meg innsikt, så jeg kan lære dine bud.

  • 71%

    1 Hør meg, dere øyer! Lytt, dere folk langt borte! Herren kalte meg før jeg ble født, han husket mitt navn fra min mors liv.

    2 Han har gjort munnen min som et skarpt sverd, skjult meg i sin hånds skygge, gjort meg til en ren pil og gjemt meg i sitt kogger.

  • 8 Ja, du har ikke hørt dem, ja, du visste dem ikke, ja, øret ditt var ikke åpnet fra tidligere; for jeg visste at du ville handle forræderisk, og du er kalt en overtreder fra mors liv.

  • 16 Nå teller du mine skritt, men du vokter meg ikke for min synds skyld.

  • 21 Da hjertet mitt var bittert, og jeg følte smerter i hjertet mitt,

  • 3 Hør på meg, Jakobs hus og alle overlevende av Israels hus! Dere som har vært støttet av meg fra mors liv, som er båret av meg fra mors liv!

  • 23 Gransk meg, Gud, og kjenn mitt hjerte; prøv meg og kjenn mine tanker,

  • 18 Men hvorfor førte du meg ut av mors liv? Skulle ønske jeg hadde dødd og intet øye hadde sett meg!

  • 13 Han lot pilene fra koggeret sitt trenge inn i mine nyrer.

  • 39 Jeg knuser dem, så de ikke kan reise seg; de faller under mine føtter.

  • 4 med den ti-strengede harpe og psalteren, med vakre toner fra harpen.

  • 10 Fordi den ikke stengte min mors livmoder, og ikke skjulte lidelse for mine øyne.

  • 11 Jeg gjemte ditt ord i mitt hjerte, så jeg ikke skal synde mot deg.

  • 3 Men du, Herre! Du kjente meg, du så meg og prøvde hjertet mitt i forhold til deg; dra dem bort som sauer til slakting, og gjør dem klare til dødens dag.

  • 7 Når jeg ligger våken om natten, skal jeg tenke på deg og gruble over deg i nattens timer.

  • 3 Du har prøvd mitt hjerte, du har gransket det om natten. Du har renset meg, og du fant ingenting galt; jeg har bestemt meg for at min munn ikke skal synde.

  • 3 Jeg øser ut min klage for ham, jeg forteller ham om min nød.