Verse 10

Etter å ha sett synet, prøvde vi straks å dra til Makedonia, fordi vi var overbevist om at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Utmerket

  Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

• Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

  Og etter at han hadde sett synet, satte vi straks i gang med å dra til Makedonia, da vi forsikret oss om at Herren hadde kalt oss for å forkynne evangeliet til dem.

• NT, oversatt fra gresk

  Da han hadde sett synet, straks søkte vi å dra over til Makedonia, overbevist om at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• Norsk King James

  Da han hadde sett visjonen, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, idet vi sikkert forsto at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• KJV/Textus Receptus til norsk

  Etter at han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra over til Makedonia, overbevist om at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

  Da han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra over til Makedonia, da vi forsto at Herren hadde kalt oss for å forkynne evangeliet der.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Etter at han hadde sett dette synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, overbevist om at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• o3-mini KJV Norsk

  Etter at han hadde sett denne visjonen, bestemte vi oss straks for å dra til Makedonia, overbevist om at Herren hadde kalt oss for å forkynne evangeliet for dem.

• gpt4.5-preview

  Da han hadde sett denne visjonen, prøvde vi straks å reise til Makedonia, for vi skjønte at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Da han hadde sett denne visjonen, prøvde vi straks å reise til Makedonia, for vi skjønte at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Etter at Paulus hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, fordi vi konkluderte at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  After Paul saw the vision, we immediately prepared to leave for Macedonia, concluding that God had called us to preach the gospel to them.

• biblecontext

  { "verseID": "Acts.16.10", "source": "Ὡς δὲ τὸ ὅραμα εἶδεν, εὐθέως ἐζητήσαμεν ἐξελθεῖν εἰς τὴν Μακεδονίαν, συμβιβάζοντες ὅτι προσκέκληται ἡμᾶς ὁ Κύριος εὐαγγελίσασθαι αὐτούς.", "text": "When *de* the *horama* *eiden*, immediately *ezētēsamen* *exelthein* to the *Makedonian*, *symbibazontes* that *proskeklētai* us the *Kyrios* *euangelisasthai* them.", "grammar": { "*de*": "postpositive conjunction - and/but/now", "*horama*": "accusative, neuter, singular - vision", "*eiden*": "aorist active indicative, 3rd singular - he saw", "*ezētēsamen*": "aorist active indicative, 1st plural - we sought/tried", "*exelthein*": "aorist active infinitive - to go out/depart", "*Makedonian*": "accusative, feminine, singular - Macedonia", "*symbibazontes*": "present active participle, nominative, masculine, plural - concluding/inferring", "*proskeklētai*": "perfect middle/passive indicative, 3rd singular - has called/has summoned", "*Kyrios*": "nominative, masculine, singular - Lord", "*euangelisasthai*": "aorist middle infinitive - to preach the gospel", "*autous*": "accusative, masculine, plural - them" }, "variants": { "*ezētēsamen*": "we sought/tried/endeavored", "*exelthein*": "to go out/depart/leave", "*symbibazontes*": "concluding/inferring/figuring out together", "*proskeklētai*": "has called/has summoned/has invited", "*euangelisasthai*": "to preach the gospel/to evangelize/to bring good news to" } }

• NT, oversatt fra gresk Aug2024

  Etter at han hadde sett synet, søkte vi straks å dra til Makedonia, idet vi sluttet at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And after he had seen the vision, immediately we endeavoured to go into Medonia, assuredly gathering that the Lord had called us for to preh the gospel unto them.

• KJV 1769 norsk

  Etter at han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, i trygg forvissning om at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  After he had seen the vision, immediately we endeavored to go into Macedonia, concluding that the Lord had called us to preach the gospel to them.

• King James Version 1611 (Original)

  And after he had seen the vision, immediately we endeavoured to go into Macedonia, assuredly gathering that the Lord had called us for to preach the gospel unto them.

• Norsk oversettelse av Webster

  Da han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, overbevist om at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Da han hadde sett dette synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, sikre på at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Da han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, da vi konkluderte med at Gud hadde kalt oss for å forkynne evangeliet for dem.

• Norsk oversettelse av BBE

  Da han hadde sett visjonen, bestemte vi oss straks for å dra til Makedonia, overbeviste om at Gud hadde kalt oss for å forkynne evangeliet for dem.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  After he had sene ye vision immediatly we prepared to goo into Macedonia certified yt the LORde had called vs for to preache the gospell vnto them.

• Coverdale Bible (1535)

  Whan he had sene ye vision, we soughte immediatly to go, vnto Macedonia, beynge certified, that ye LORDE had called vs thither, to preach the Gospell vnto them.

• Geneva Bible (1560)

  And after he had seene the vision, immediatly we prepared to goe into Macedonia, being assured that the Lord had called vs to preache the Gospel vnto them.

• Bishops' Bible (1568)

  And after he had seene ye visio, immediatly we prepared to go into Macedonia, beyng certified that ye Lorde had called vs, for to preache the Gospel vnto them.

• Authorized King James Version (1611)

  And after he had seen the vision, immediately we endeavoured to go into Macedonia, assuredly gathering that the Lord had called us for to preach the gospel unto them.

• Webster's Bible (1833)

  When he had seen the vision, immediately we sought to go out to Macedonia, concluding that the Lord had called us to preach the Gospel to them.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  and when he saw the vision, immediately we endeavoured to go forth to Macedonia, assuredly gathering that the Lord hath called us to preach good news to them,

• American Standard Version (1901)

  And when he had seen the vision, straightway we sought to go forth into Macedonia, concluding that God had called us to preach the gospel to them.

• Bible in Basic English (1941)

  And when he had seen the vision, straight away we made the decision to go into Macedonia, for it seemed certain to us that God had sent us to give the good news to them.

• World English Bible (2000)

  When he had seen the vision, immediately we sought to go out to Macedonia, concluding that the Lord had called us to preach the Good News to them.

• NET Bible® (New English Translation)

  After Paul saw the vision, we attempted immediately to go over to Macedonia, concluding that God had called us to proclaim the good news to them.

Referenced Verses

• Sal 119:60 : 60 Jeg skyndte meg og nølte ikke med å følge dine bud.
• Ordsp 3:27-28 : 27 Hold ikke tilbake det gode fra dem som trenger det, når hånden din har makt til å gjøre det. 28 Si ikke til naboen: Gå bort og kom igjen i morgen, så skal jeg gi deg, når du allerede har det.
• Apg 10:29 : 29 Derfor kom jeg uten å nøle da jeg ble hentet. Jeg spør dere nå, hvorfor har dere hentet meg?
• Apg 14:7 : 7 Der fortsatte de å forkynne evangeliet.
• Apg 16:10-17 : 10 Etter å ha sett synet, prøvde vi straks å dra til Makedonia, fordi vi var overbevist om at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem. 11 Vi seilte fra Troas og satte kursen rett mot Samothrake, og dagen etter til Neapolis, 12 og derfra til Filippi, som er den viktigste byen i den delen av Makedonia og en romersk koloni. Vi ble der noen dager. 13 På sabbaten gikk vi utenfor byen til elven, hvor vi antok at det ble holdt bønn, og satte oss ned og snakket med kvinnene som var samlet der. 14 En kvinne ved navn Lydia, fra byen Thyatira, som solgte purpur og dyrket Gud, hørte på. Herren åpnet hennes hjerte, så hun ga akt på det Paulus sa. 15 Da hun og hennes husstand var blitt døpt, inviterte hun oss og sa: 'Hvis dere anser meg som trofast mot Herren, kom inn i mitt hus og bli der.' Hun overtalte oss. 16 En dag, mens vi gikk til bønnestedet, møtte vi en slavepike med en spådomsånd. Hun skaffet sine herrer mye inntekt ved å spå. 17 Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: 'Disse menneskene er tjenere for Den Høyeste Gud, som forkynner dere veien til frelse.'
• Apg 20:5-8 : 5 Disse dro i forveien og ventet på oss i Troas. 6 Etter de usyrede brøds dager seilte vi fra Filippi og kom til dem i Troas på fem dager, hvor vi oppholdt oss i syv dager. 7 På den første dagen i uken, da disiplene var samlet for å bryte brødet, talte Paulus til dem. Da han skulle dra neste dag, fortsatte han talen til midnatt. 8 Det var mange lamper i salen hvor de var samlet.
• Apg 20:13-15 : 13 Vi, som gikk i forveien med båt, dro til Assos, hvor vi skulle ta Paulus om bord, slik han hadde bestemt, ettersom han selv hadde tenkt å gå til fots. 14 Da han møtte oss i Assos, tok vi ham om bord og kom til Mitylene. 15 Derfra seilte vi videre og kom neste dag mot Kios. Dagen etter la vi til ved Samos, ble over i Trogyllium, og dagen derpå kom vi til Milet.
• Apg 21:1-9 : 1 Da vi endelig hadde revet oss løs fra dem og seilt ut, dro vi rett til Kos, og neste dag til Rhodos, derfra videre til Patara. 2 Der fant vi et skip som skulle seile til Fønikia, så vi gikk om bord og satte seil. 3 Da vi fikk øye på Kypros og lot den ligge på venstre side, seilte vi til Syria og la til ved Tyros, for skipet skulle losse der. 4 Vi fant noen disipler og ble hos dem i syv dager. De sa ved Ånden til Paulus at han ikke burde dra opp til Jerusalem. 5 Da de dagene var over, la vi ut på reisen, og alle, både kvinner og barn, fulgte oss ut av byen. Vi knelte på stranden og ba. 6 Etter å ha tatt avskjed med hverandre, gikk vi om bord i skipet, mens de dro hjem igjen. 7 Vi fullførte seilasen fra Tyros og kom til Ptolemais. Der hilste vi på brødrene og ble hos dem en dag. 8 Neste dag dro Paulus og vi andre til Cæsarea. Vi gikk inn i huset til evangelisten Filip, som var en av de syv, og ble hos ham. 9 Han hadde fire ugifte døtre som hadde profetisk gave. 10 Da vi hadde vært der noen dager, kom en profet ved navn Agabus ned fra Judea. 11 Han kom til oss, tok Paulus' belte, bandt sine egne hender og føtter, og sa: «Dette sier Den Hellige Ånd: Jødene i Jerusalem skal binde den mannen som eier dette beltet og overgi ham til hedningene.» 12 Da vi hørte dette, ba både vi og de andre på stedet ham om ikke å dra opp til Jerusalem. 13 Men Paulus svarte: «Hva gjør dere, hvorfor gråter dere og knuser hjertet mitt? Jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.» 14 Da han ikke ville la seg overtale, ga vi oss og sa: «Herrens vilje skje!» 15 Etter de dagene gjorde vi oss klare og dro opp til Jerusalem. 16 Noen av disiplene fra Cæsarea dro også med oss og tok oss til Mnason fra Kypros, en gammel disippel, som vi skulle bo hos. 17 Da vi kom til Jerusalem, ble vi ønsket velkommen av brødrene med glede. 18 Dagen etter gikk Paulus med oss til Jakob, og alle de eldste var til stede.
• Apg 26:13 : 13 Men midt på dagen, mens jeg var på veien, så jeg, konge, et lys fra himmelen, sterkere enn solens glans, som lyste rundt meg og dem som reiste med meg.
• Apg 27:1-28:16 : 1 Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de både Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, som tilhørte keiserens garde. 2 Vi gikk ombord i et skip fra Adramyttium som skulle seile langs kysten av Asia, og satte av sted. Aristarkos, en makedonier fra Tessalonika, var med oss. 3 Den andre dagen kom vi til Sidon, og Julius behandlet Paulus vennlig og lot ham besøke vennene sine og få omsorg. 4 Vi satte igjen ut til sjøs, men seilte under Kypros, fordi vindene var imot. 5 Vi krysset havet ved Kilikia og Pamfylia og kom til Myra i Lykia. 6 Der fant offiseren et skip fra Alexandria som seilte til Italia, og han satte oss ombord. 7 Vi seilte langsomt i flere dager og med vanskeligheter nådde vi Knidos, for vinden motarbeidet oss. Deretter seilte vi under Kreta ved Salmone. 8 Med vanskeligheter passerte vi langs kysten og kom til et sted kalt Gode Havner, nær byen Lasea. 9 Da mye tid hadde gått og seilasen hadde blitt farlig, siden fasten allerede var over, advarte Paulus dem og sa: 10 «Venner, jeg ser at denne reisen vil medføre skade og tap, ikke bare av last og skip, men også av våre liv.» 11 Men offiseren stolte mer på skipsføreren og eieren enn på det Paulus sa. 12 Siden havnen ikke var egnet til vinterhavne, bestemte de fleste seg for å seile videre for, hvis mulig, å nå Føniks på Kreta og overvintre der. Den havnen vender mot sørvest og nordvest. 13 Da en mild sønnavind blåste opp, tenkte de at de kunne nå målet sitt. De lettet ankeret og seilte langs Kreta. 14 Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind fra nordøst, kjent som Euroklydon, mot dem. 15 Skipet ble drevet med vinden, og vi kunne ikke holde kursen mot vinden, så vi overgav oss og ble drevet av sted. 16 Vi seilte under en liten øy kalt Klauda og hadde knapt styrke til å berge livbåten. 17 Da de hadde fått den opp, brukte de tau for å binde skipet sammen. Fordi de fryktet å bli kastet på sandbanker, lot de seilene henge løst og drev av sted. 18 Etter å ha utstått mye stormvær, begynte de neste dag å kaste last over bord. 19 Den tredje dagen kastet vi selv skipets utstyr over bord. 20 Da hverken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og stormen stadig raste, mistet vi alt håp om å bli reddet. 21 Etter at ingen hadde spist noe på lenge, sto Paulus frem blant dem og sa: «Menn! Dere burde ha lyttet til meg og ikke seilt fra Kreta, og spart oss denne ulykken og skaden. 22 Men nå ber jeg dere om å være ved godt mot, for ingen av dere skal miste livet, bare skipet vil gå tapt. 23 For i natt sto en engel fra den Gud jeg tilhører og tjener, foran meg og sa: 24 «Frykt ikke, Paulus, du må stilles for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler med deg.» 25 Så vær ved godt mot, menn, for jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg. 26 Vi skal gå på grunn på en øy. 27 Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, mente sjøfolkene ved midnatt at de nærmet seg land. 28 De målte dybden og fant den tjue favner. Litt lenger fremme målte de igjen og fant femten favner. 29 De fryktet å treffe skjær og kastet derfor fire ankre ut fra hekken mens de ba om at det måtte bli dag. 30 Sjøfolkene forsøkte å rømme fra skipet og firte livbåten ned under påskudd av å skulle legge ut ankre fra baugen. 31 Men Paulus sa til offiseren og soldatene: «Dersom disse ikke blir ombord i skipet, kan dere ikke bli reddet.» 32 Soldatene kuttet da tauene til livbåten og lot den falle av. 33 Før det ble dag, oppfordret Paulus alle til å spise og sa: «Idag er det fjortende dagen dere har ventet uten å spise og ikke tatt noe til dere. 34 Derfor ber jeg dere ta til dere mat. Dette er viktig for deres frelse, for ikke et hår på hodet deres skal gå tapt.» 35 Da han hadde sagt dette, tok han et brød og takket Gud foran dem alle, brøt det og begynte å spise. 36 Alle ble da oppmuntret og tok mat til seg. 37 Vi var i alt to hundre og syttiseks mennesker ombord i skipet. 38 Etter at de var mett, gjorde de skipet lettere ved å kaste kornet i sjøen. 39 Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de så en vik med en strand og bestemte seg for å prøve å få skipet i land der. 40 De kappet ankrene og lot dem ligge i sjøen. Samtidig løsnet de rortauene, satte seilene til vinden og styrte mot stranden. 41 De gikk på et rev med dyp sjø på begge sider, hvor forstavnen satte seg fast og sto urørlig, mens akterstavnen ble brutt i stykker av bølgene. 42 Soldatene planla å drepe fangene for å forhindre at noen svømte bort. 43 Men offiseren ønsket å redde Paulus, så han hindret dem i dette og beordret dem som kunne svømme, å hoppe over bord først og komme seg til land, 44 og de andre, noen på planker, andre på vrakrester. Slik skjedde det at alle nådde land i sikkerhet. 1 Og da de var reddet, fikk de vite at øya het Malta. 2 De innfødte viste oss stor vennlighet, for de tente et bål på grunn av regnet som kom, og kulden, og tok imot oss alle. 3 Da Paulus samlet en haug med kvister og la dem på bålet, krøp en slange ut på grunn av varmen og bet seg fast i hånden hans. 4 Da de innfødte så dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: Dette mennesket er sikkert en morder, for rettferdigheten lar ham ikke leve, selv om han har unnsluppet havet. 5 Men han ristet dyret av seg inn i bålet og kjente ingen skade. 6 De ventet at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om, men da de hadde ventet lenge og så at ingenting ondt skjedde med ham, skiftet de mening og sa at han var en gud. 7 I nærheten av det stedet hadde den øverste på øya, ved navn Publius, en landeiendom; han tok imot oss og bød oss vennlig husrom i tre dager. 8 Publius' far lå syk med feber og dysenteri; Paulus gikk inn til ham, ba og la hendene på ham, og helbredet ham. 9 Da dette hadde skjedd, kom også de andre på øya som hadde sykdommer, og de ble helbredet. 10 De æret oss på mange måter, og da vi dro derfra, fikk vi med oss det vi trengte. 11 Etter tre måneder reiste vi med et skip fra Alexandria som hadde overvintret på øya. Skipet hadde Tvillingene som skipsmerke. 12 Vi ankom Syrakus og ble der i tre dager. 13 Derfra seilte vi videre og kom til Rhegium. En dag senere fikk vi sønnavind, og på den andre dagen ankom vi Puteoli, 14 hvor vi fant brødre og ble invitert til å bli hos dem i syv dager. Så dro vi til Roma. 15 Brødrene der hadde hørt om oss og kom for å møte oss så langt som til Appii Forum og Trestaverne. Da Paulus så dem, takket han Gud og fikk nytt mot. 16 Da vi kom til Roma, overleverte høvedsmannen fangene til sjefen for livvakten, men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med en soldat som vakt.
• 2 Kor 2:12-13 : 12 Da jeg kom til Troas for å forkynne Kristi evangelium, og Herren åpnet en dør for meg, fant jeg ingen ro i min ånd fordi jeg ikke fant min bror Titus. 13 Så jeg tok avskjed og dro videre til Makedonia.