Verse 7

Husk og glem ikke hvordan du gjorde Herren din Gud harm i ørkenen; fra den dagen du dro ut av Egypt til dere kom hit, har dere vært trassige mot Herren.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Utmerket

  Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Husk hvordan du provoserte Herren din Gud i ørkenen. Fra den dagen dere forlot Egypt har dere vært gjenstridig mot Herren.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Husk og glem ikke hvordan du vekte Herrens, din Guds harme i ørkenen; fra dagen du dro ut av Egyptens land til dere kom til dette stedet har dere vært opprørske mot Herren.

• Norsk King James

  Husk, og glem ikke, hvordan dere provoserte Herren din Gud til vrede i ørkenen: fra den dagen dere forlot Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørere mot Herren.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Husk, glem ikke hvordan du har gjort Herren din Gud vred i ørkenen. Helt fra den dagen du dro ut av Egypts land til dere kom til dette stedet har dere vært trassige mot Herren.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Husk og glem ikke hvordan du provoserte Herren din Gud til vrede i ørkenen; fra den dag du dro ut av Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.

• o3-mini KJV Norsk

  Husk og glem aldri hvordan du framkalte HERRENs vrede i ørkenen: Fra den dagen du forlot Egypt, og fram til du kom hit, har dere vist opprør mot HERREN.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Husk og glem ikke hvordan du provoserte Herren din Gud til vrede i ørkenen; fra den dag du dro ut av Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Husk, og glem ikke hvordan du har opprørt Herren din Gud i ørkenen. Fra den dagen du forlot Egypt, har du vært opprørsk mot Herren, frem til du kom til dette stedet.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Remember and do not forget how you provoked the LORD your God to anger in the wilderness. From the day you left the land of Egypt until you arrived at this place, you have been rebellious against the LORD.

• biblecontext

  { "verseID": "Deuteronomy.9.7", "source": "זְכֹר֙ אַל־תִּשְׁכַּ֔ח אֵ֧ת אֲשֶׁר־הִקְצַ֛פְתָּ אֶת־יְהוָ֥ה אֱלֹהֶ֖יךָ בַּמִּדְבָּ֑ר לְמִן־הַיּ֞וֹם אֲשֶׁר־יָצָ֣אתָ ׀ מֵאֶ֣רֶץ מִצְרַ֗יִם עַד־בֹּֽאֲכֶם֙ עַד־הַמָּק֣וֹם הַזֶּ֔ה מַמְרִ֥ים הֱיִיתֶ֖ם עִם־יְהוָֽה׃", "text": "*Zĕkōr* *ʾal*-*tiškaḥ* *ʾēt* which-*hiqṣaptā* *ʾet*-*YHWH* *ʾĕlōhêkā* in-the-*midbār* from-the-*yôm* which-*yāṣāʾtā* from-*ʾereṣ* *Miṣrayim* until-*bōʾăkem* until-the-*māqôm* the-*zeh* *mamrîm* *hĕyîtem* with-*YHWH*", "grammar": { "*Zĕkōr*": "verb, qal imperative masculine singular - remember", "*ʾal*": "negative particle with jussive - do not", "*tiškaḥ*": "verb, qal imperfect 2nd person masculine singular - you forget", "*ʾēt*": "direct object marker", "*hiqṣaptā*": "verb, hiphil perfect 2nd person masculine singular - you provoked to anger", "*YHWH*": "proper noun - LORD/Yahweh", "*ʾĕlōhêkā*": "noun, masculine plural construct with 2nd person masculine singular suffix - your God", "*midbār*": "noun, masculine singular with definite article - the wilderness", "*yôm*": "noun, masculine singular with definite article - the day", "*yāṣāʾtā*": "verb, qal perfect 2nd person masculine singular - you went out", "*ʾereṣ*": "noun, feminine singular construct - land of", "*Miṣrayim*": "proper noun - Egypt", "*bōʾăkem*": "verb, qal infinitive construct with 2nd person masculine plural suffix - your coming", "*māqôm*": "noun, masculine singular with definite article - the place", "*zeh*": "demonstrative adjective, masculine singular - this", "*mamrîm*": "verb, hiphil participle masculine plural - rebelling", "*hĕyîtem*": "verb, qal perfect 2nd person masculine plural - you were", "*YHWH*": "proper noun - LORD/Yahweh" }, "variants": { "*Zĕkōr*": "remember/recall/keep in mind", "*tiškaḥ*": "forget/neglect/ignore", "*hiqṣaptā*": "provoked to anger/enraged/irritated", "*midbār*": "wilderness/desert/uninhabited land", "*yāṣāʾtā*": "went out/departed/left", "*bōʾăkem*": "your coming/your arrival/your entering", "*māqôm*": "place/location/site", "*mamrîm*": "rebelling/disobeying/being defiant" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Husk og glem ikke hvordan du gjorde Herren din Gud vred i ørkenen. Fra den dag du dro ut av Egypt til dere kom frem til dette stedet, har dere vært trassige mot Herren.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  Remember, and forget not, how thou provokedst the LORD thy God to wrath in the wilrness: from the day that thou didst part out of the land of Egypt, until ye came unto this place, ye have been rebellious against the LORD.

• KJV 1769 norsk

  Husk, og glem ikke, hvordan du vekket Herrens vrede i ørkenen. Fra den dagen du forlot Egyptens land til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  Remember, and do not forget, how you provoked the LORD your God to wrath in the wilderness: from the day that you departed out of the land of Egypt, until you came to this place, you have been rebellious against the LORD.

• King James Version 1611 (Original)

  Remember, and forget not, how thou provokedst the LORD thy God to wrath in the wilderness: from the day that thou didst depart out of the land of Egypt, until ye came unto this place, ye have been rebellious against the LORD.

• Norsk oversettelse av Webster

  Husk, ikke glem, hvordan dere vakte Herrens deres Guds vrede i ørkenen: fra den dagen dere dro ut av Egyptens land, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Husk -- glem ikke -- hvordan du gjorde Herren din Gud vred i ørkenen; fra den dagen du dro ut av Egypts land til dere kom hit, har dere vært opprørske mot Herren.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Husk, og glem ikke, hvordan du har gjort Herren din Gud vred i ørkenen: Fra den dag du dro ut av Egyptens land til dere kom til dette stedet, har dere vært gjenstridige mot Herren.

• Norsk oversettelse av BBE

  Husk godt hvordan dere gjorde Herren deres Gud sint i ørkenen; fra den dagen dere gikk ut av Egypt til dere kom hit, har dere gått imot Herrens ordre.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  Remebre ad forget not how thou prouokedest the Lorde thi god in the wildernesse: for sens the daye that thou camest out of the lond of Egipte vntyll ye came vnto this place, ye haue rebelled agenst the Lorde.

• Coverdale Bible (1535)

  Remembre and forget not, how thou displeasedest the LORDE thy God in the wildernesse. Sence ye daye that thou departedst out of the londe of Egipte, tyll ye came vnto this place, haue ye bene dishobedient vnto the LORDE.

• Geneva Bible (1560)

  Remember, and forget not, howe thou prouokedst the Lord thy God to anger in the wildernesse: since the day that thou diddest depart out of the land of Egypt, vntill ye came vnto this place ye haue rebelled against the Lord.

• Bishops' Bible (1568)

  Remember & forget not, howe thou prouokedst the Lorde thy God in the wildernesse, since the day that thou diddest depart out of the lande of Egypt, vntyll ye came vnto this place, ye haue rebelled agaynst the Lorde.

• Authorized King James Version (1611)

  ¶ Remember, [and] forget not, how thou provokedst the LORD thy God to wrath in the wilderness: from the day that thou didst depart out of the land of Egypt, until ye came unto this place, ye have been rebellious against the LORD.

• Webster's Bible (1833)

  Remember, don't forget, how you provoked Yahweh your God to wrath in the wilderness: from the day that you went forth out of the land of Egypt, until you came to this place, you have been rebellious against Yahweh.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  `Remember -- do not forget -- that `with' which thou hast made Jehovah thy God wroth in the wilderness; even from the day that thou hast come out of the land of Egypt till your coming in unto this place rebels ye have been with Jehovah;

• American Standard Version (1901)

  Remember, forget thou not, how thou provokedst Jehovah thy God to wrath in the wilderness: from the day that thou wentest forth out of the land of Egypt, until ye came unto this place, ye have been rebellious against Jehovah.

• Bible in Basic English (1941)

  Keep well in mind how you made the Lord your God angry in the waste land; from the day when you went out of Egypt till you came to this place, you have gone against the orders of the Lord.

• World English Bible (2000)

  Remember, don't forget, how you provoked Yahweh your God to wrath in the wilderness: from the day that you went forth out of the land of Egypt, until you came to this place, you have been rebellious against Yahweh.

• NET Bible® (New English Translation)

  The History of Israel’s Stubbornness Remember– don’t ever forget– how you provoked the LORD your God in the wilderness; from the time you left the land of Egypt until you came to this place you were constantly rebelling against him.

Referenced Verses

• 5 Mos 31:27 : 27 For jeg kjenner deres stahet og stivhet, se, mens jeg ennå lever blant dere i dag, har dere vært gjenstridige mot Herren, og hvor mye mer etter min død?
• 2 Mos 14:11 : 11 De sa til Moses: 'Var det ikke nok graver i Egypt, siden du har ført oss hit i ørkenen for å dø? Hvorfor har du gjort dette mot oss ved å føre oss ut av Egypt?'
• 2 Mos 16:2 : 2 Hele Israels menighet klaget til Moses og Aron i ørkenen.
• 2 Mos 17:2 : 2 Folket kranglet med Moses og sa: Gi oss vann å drikke! Moses svarte dem: Hvorfor krangler dere med meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?
• 4 Mos 11:4 : 4 Den blandede folkemengden blant dem fikk en sterk lyst, og Israels barn begynte igjen å gråte og sa: Hvem vil gi oss kjøtt å spise?
• 4 Mos 21:5 : 5 Folket klagde mot Gud og Moses: Hvorfor førte dere oss ut av Egypt for å dø i ødemarken? Her er det verken brød eller vann, og vi hater dette elendige brødet.
• 4 Mos 25:2 : 2 De inviterte folket til sine guders ofre, og folket spiste og tilba deres guder.
• 5 Mos 8:2 : 2 Og du skal huske hele veien Herren din Gud har ledet deg gjennom disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, for å se hva som bor i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
• 4 Mos 14:1-9 : 1 Da ropte hele menigheten høyt, hevet stemmene og gråt hele natten. 2 Alle Israels barn klaget mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egyptens land! Eller om vi bare kunne dø her i ørkenen. 3 Hvorfor fører Herren oss til dette landet, så vi faller for sverdet, og våre koner og barn blir bytte? Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypten? 4 Og de sa til hverandre: La oss velge en leder og vende tilbake til Egypten. 5 Da falt Moses og Aron på ansiktet foran hele menighetens forsamling av Israels barn. 6 Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, som var blant dem som hadde speidet ut landet, rev klærne sine. 7 De sa til hele Israels menighet: Landet vi dro gjennom for å speide, er et meget, meget godt land. 8 Hvis Herren har behag i oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter med melk og honning. 9 Bare vær ikke gjenstridige mot Herren! Frykt ikke for folket i landet, for de vil bli som brød for oss. Deres beskyttelse har forlatt dem, men Herren er med oss. Frykt ikke dem! 10 Men hele menigheten ropte om å steine dem. Da ble Herrens herlighet synlig i møte teltet for alle Israels barn.
• 4 Mos 16:1-9 : 1 Korah, sønn av Jizhar, sønn av Kahath, Levis sønn, tok med seg Datan og Abiram, sønner av Eliab, og On, sønn av Pelet, fra Rubens slekt. 2 De stilte seg opp mot Moses, sammen med to hundre og femti menn fra Israels folk, ledere i menigheten, menn med navn og anseelse. 3 De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: "Dere tar dere for mye til rette! Hele menigheten er hellig, hver eneste en av dem, og Herren er blant dem. Hvorfor setter dere dere over Herrens menighet?" 4 Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt. 5 Så sa han til Korah og hele hans gruppe: "I morgen skal Herren vise hvem som tilhører ham, hvem som er hellig, og hvem han vil la komme nær. Den han velger ut, skal komme nær til ham." 6 Gjør dette: Ta ildkarene deres, Korah og hele gruppen din. 7 Legg ild i dem og legg røkelse på dem for Herrens ansikt i morgen. Den mannen Herren velger, han er hellig. Dere tar dere for mye til rette, Levi-slekten!" 8 Moses sa også til Korah: "Hør, Levi-sønner! 9 Er det for lite for dere at Israels Gud har skilt dere ut fra menigheten for å la dere komme nær ham og utføre tjeneste ved Herrens tabernakel og stå foran menigheten for å tjene dem? 10 Han har latt deg og alle dine brødre, Levi-sønner, komme nær ham, men dere ønsker også prestedømmet. 11 Derfor er du og hele din gruppe samlet mot Herren. Og Aron, hva er han, at dere knurrer mot ham?" 12 Moses sendte bud på Datan og Abiram, Eliabs sønner, men de sa: "Vi kommer ikke opp. 13 Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Du vil også herske over oss? 14 Du har ikke ført oss til et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss åkrer og vingårder i arv. Vil du også blinde disse menneskene? Vi kommer ikke opp." 15 Da ble Moses svært sint og sa til Herren: "Se ikke til deres offer. Jeg har ikke tatt et esel fra dem, og jeg har ikke gjort noe ondt mot noen av dem." 16 Moses sa til Korah: "Vær du og hele din gruppe klare for Herrens ansikt i morgen, du, de og Aron. 17 Ta hvert sitt ildkar og legg røkelse på dem, og kom fram for Herrens ansikt, to hundre og femti ildkar, du og Aron, hver med sitt ildkar." 18 De tok hvert sitt ildkar, la ild i dem og la røkelse på dem og sto ved inngangen til møteteltet, sammen med Moses og Aron. 19 Korah samlet hele menigheten mot dem ved møteteltets inngang, og Herrens herlighet ble synlig for hele menigheten. 20 Herren talte til Moses og Aron og sa: 21 "Skill dere ut fra denne menigheten, for jeg vil utslette dem i et øyeblikk." 22 Men de falt ned på ansiktet og sa: "Gud, all kjødets Gud! Skal du bli vred på hele menigheten når bare én mann synder?" 23 Herren talte til Moses og sa: 24 "Si til menigheten: Gå bort fra området rundt boligen til Korah, Datan og Abiram." 25 Moses reiste seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham. 26 Han sa til menigheten: "Gå bort fra de onde mennenes telt, og rør ikke noe av det som tilhører dem, for at dere ikke skal omkomme på grunn av alle deres synder." 27 De trakk seg bort fra området rundt Korahs, Datan og Abirams bolig, mens Datan og Abiram kom ut og sto ved inngangen til teltene sine, sammen med konene, barna og småbarnene deres. 28 Moses sa: "Nå skal dere vite at Herren har sendt meg for å gjøre alle disse handlingene, og at det ikke er fra meg selv: 29 Hvis disse mennene dør som alle mennesker dør, eller hjemsøkes som alle mennesker, da har ikke Herren sendt meg. 30 Men hvis Herren gjør noe helt nytt, slik at jorden åpner sin munn og sluker dem og alt som hører dem til, så de farer levende ned i dødsriket, da skal dere forstå at disse mennene har krenket Herren." 31 Med en gang Moses hadde sluttet å tale, revnet jorden under dem. 32 Jorden åpnet sin munn og slukte dem, husene deres og alle som tilhørte Korah, med alt de eide. 33 De sank levende ned i dødsriket med alt de hadde, og jorden lukket seg over dem, og de gikk til grunne midt i menigheten. 34 Hele Israel som var rundt dem, flyktet ved lyden av deres rop, for de sa: "At ikke jorden også skal sluke oss!" 35 En ild gikk ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som ofret røkelse.
• 4 Mos 20:2-5 : 2 Menigheten hadde ikke vann, så de begynte å klage til Moses og Aron. 3 Folket kranglet med Moses og sa: «Hvis bare vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens ansikt. 4 Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen, bare for å dø her, vi og dyrene våre? 5 Hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for å bringe oss til dette elendige stedet? Det er ikke et sted med såkorn, fiken, vintrær eller granatepler, og det er ikke vann å drikke.
• 5 Mos 32:5-6 : 5 De har handlet dårlig mot ham, de er ikke hans barn lenger; det er en vrang og fordervet slekt. 6 Gjenlønner dere Herren slik, dere dårlige og uforstandige folk? Han er vel din far, som kjøpte deg? Han som skapte og dannet deg?
• Neh 9:16-18 : 16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, de gjorde nakken stiv og ville ikke høre dine bud. 17 De ville ikke lytte, husket ikke de undrene du gjorde for dem, men gjorde nakken stiv og satte opp en leder for å vende tilbake til slaveriet sitt i trass. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke. 18 Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: "Dette er din gud som førte deg opp fra Egypt," og gjorde store bespottelser.
• Sal 78:8-9 : 8 og ikke være som deres fedre, en vrang og trassig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte rede, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud. 9 Efraims barn, bevæpnet bueskyttere, snudde seg på kampens dag. 10 De holdt ikke Guds pakt og nektet å vandre etter hans lov. 11 De glemte hans gjerninger og de underfulle ting han hadde latt dem se. 12 Han gjorde underfulle ting for deres fedre i Egyptens land, på Soans mark. 13 Han skilte havet og lot dem gå gjennom det, og samlet vannene som en haug. 14 Han ledet dem om dagen med en sky og om natten med ildens lys. 15 Han kløvde klippene i ørkenen og ga dem rikelig å drikke som fra store dyp. 16 Han fikk vann til å strømme fra klippen og lot det flyte som elver. 17 Men de fortsatte å synde mot ham, å provosere Den Høyeste i ørkenen. 18 De utfordret Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sine lyster. 19 De talte mot Gud og sa: Kan Gud dekke et bord i ørkenen? 20 Se, han slo på klippen, og vann flommet ut; bekker strømmet over. Kan han også gi brød eller skaffe kjøtt til sitt folk? 21 Da Herren hørte det, ble han sint, og en ild brant mot Jakob, og en vrede steg opp mot Israel, 22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse. 23 Han bød skyene der oppe og åpnet himmelens dører, 24 og han lot manna regne over dem som mat og ga dem himmelkorn. 25 Folk spiste engelbrød; han sendte dem mat i overflod. 26 Han lot østenvinden blåse fra himmelen og førte sønnavinden frem med sin kraft. 27 Han lot kjøtt regne over dem som støv og flygende fugler som havets sand. 28 Han lot dem falle midt i leiren, rundt omkring teltene deres. 29 Så spiste de og ble overmette, for han ga dem det de lengtet etter. 30 Men før de hadde stagget sin hunger, mens maten fremdeles var i munnen, 31 ble Guds vrede reist mot dem, og han felte noen av de sterkeste blant dem, og slo ned de utvalgte i Israel. 32 Til tross for alt dette syndet de videre og trodde ikke på hans under. 33 Derfor gjorde han deres dager til ingenting og deres år til skrekk. 34 Når han slo dem, søkte de ham og vendte om og søkte Gud ivrig. 35 Og de husket at Gud var deres klippe, og Den Høyeste Gud deres frelser. 36 Men med munnen prøvde de å smigre ham, og de løy for ham med tungen. 37 For deres hjerter var ikke trofaste mot ham, og de holdt ikke fast ved hans pakt. 38 Men han var barmhjertig og tilga synd og utryddet ikke; mange ganger holdt han tilbake sin vrede, og vekket ikke opp all sin harme. 39 Han husket at de var kjød, en vind som farer forbi og ikke vender tilbake. 40 Hvor ofte provoserte de ham i ørkenen, bedrøvet ham i ødemarken! 41 Igjen og igjen utfordret de Gud og begrenset Israels Hellige. 42 De husket ikke hans kraft den dagen han forløste dem fra fienden, 43 da han satte sine tegn i Egypt og sine undere på Soans mark. 44 Han forvandlet elvene deres til blod, så de ikke kunne drikke av strømmene. 45 Han sendte svermer av fluer som fortærte dem, og frosker som ødela dem. 46 Han gav avlingen deres til gresshoppene, både den første og sene avling. 47 Han slo vingårdene deres med hagl, og morbærtrærne deres med frost. 48 Han ga buskapen deres til hagl og flokkene deres til lyn. 49 Han sendte i sinne sin brennende vrede, harme, raseri og fiendskap, en hær av ulykker. 50 Han gjorde en sti for sin vrede, han sparte dem ikke fra døden, men lot dem dø plagen til del. 51 Han slo alle førstefødte i Egypt, den første kraft i Hams telt. 52 Han førte sitt folk ut som en flokk og ledet dem som en hjord i ørkenen. 53 Han førte dem trygt, slik at de ikke fryktet, men havet dekket deres fiender. 54 Han førte dem til sitt hellige land, dette fjellet hans høyre hånd vant. 55 Han drev ut folkene foran dem, fordelte landegrensene til arv, og lot Israels stammer bo i teltene deres. 56 Men de fristet og provoserte Den Høyeste Gud, og holdt ikke hans påbud. 57 De vendte seg bort, sviktet som deres fedre, slo feil som en løsnet bue. 58 De opprørte ham med sine offersteder, vakte hans sjalusi med sine utskårne bilder. 59 Gud hørte det og ble vred, han forkastet Israel i stor harme. 60 Han forlot boligen i Silo, teltet han hadde reist blant menneskene. 61 Han ga sin styrke til fangenskap, sin herlighet i fiendens hånd. 62 Han overga sitt folk til sverdet og ble harm på sin arv. 63 Ild fortærte deres unge menn, og jomfruene fikk ingen brudgomssang. 64 Prestene falt for sverdet, og enkene deres gråt ikke. 65 Da våknet Herren som en sovende, som en mektig mann som roper av vinens rus. 66 Han slo sine fiender bakfra, gjorde dem til evig skam. 67 Han forkastet Josefs telt og valgte ikke Efraims stamme. 68 Men han valgte Judas stamme, Sions fjell, som han elsket. 69 Han bygde sitt hellige sted som høydene, som jorden som han har grunnlagt for alltid. 70 Han valgte David, sin tjener, og tok ham fra sauefjøsene. 71 Fra å følge de fødende saueflokkene førte han ham til å være hyrde for Jakob, sitt folk, Israel, sin arv. 72 Han voktet dem etter sitt hjertes oppriktighet og ledet dem med sin sterke hånds visdom.
• Sal 95:8-9 : 8 da gjør ikke hjertene harde, som det skjedde i Meriba, som på fristelsens dag i ørkenen, 9 der deres fedre utfordret meg; de satte meg på prøve, skjønt de så mine gjerninger. 10 I førti år var jeg lei av denne slekten og sa: De er et folk som farer vill i sitt hjerte, de har ikke kjent mine veier; 11 så jeg sverget i min vrede at de ikke skal få komme inn til min hvile.
• Esek 16:61-63 : 61 Du skal minnes dine veier og skamme deg når du tar imot dine eldste og yngste søstre; jeg vil gi dem til deg som døtre, men ikke ved din pakt. 62 Jeg, jeg vil stadfeste min pakt med deg, og du skal vite at jeg er Herren, 63 slik at du husker og skammer deg, og aldri mer åpner munnen din av skam, når jeg har sonet for deg for alt du har gjort, sier Herren Gud.
• Esek 20:43 : 43 Der skal dere huske deres veier og alle de handlingene dere ble urene ved, og dere skal avsky dere selv for all den ondskapen dere har gjort.
• Esek 36:31 : 31 Da skal dere huske deres onde veier og deres gjerninger som ikke var gode; og dere skal føle avsky for dere selv på grunn av deres misgjerninger og vederstyggeligheter.
• 1 Kor 15:9 : 9 Til sist ble han også sett av meg, som et misfoster; for jeg er den minste av apostlene og ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
• Ef 2:11 : 11 Husk derfor at dere, som tidligere var hedninger etter kjødet og ble kalt uomskårne av dem som kalles omskårne, en omskjærelse i kjødet gjort med hender,
• 1 Tim 1:13-15 : 13 meg som tidligere var en spotter, en forfølger og en voldsmann. Men jeg fant barmhjertighet fordi jeg handlet i uvitenhet og vantro. 14 Men vår Herres nåde har overflødig vist seg stor med tro og kjærlighet i Kristus Jesus. 15 Det er et troverdig ord, fullt verdt å ta imot, at Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, blant dem er jeg den største.