Verse 9

Og kongen ble bedrøvet; men på grunn av edene, og for dem som satt med ham til bords, befalte han at det skulle gis henne.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Utmerket

  Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

• Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

  Og kongen ble bedrøvet; men for edens skyld og for dem som satt med ham ved bordet, befalte han at det skulle gis til henne.

• NT, oversatt fra gresk

  Og kongen bekymret seg; men på grunn av edene og gjestene som satt til bords med ham, befalte han at det skulle gis.

• Norsk King James

  Og kongen ble trist; men for edens skyld og for dem som satt ved bordet med ham, befalte han at det skulle gis til henne.

• KJV/Textus Receptus til norsk

  Og kongen ble bedrøvet, men av hensyn til edene og gjestene som satt til bords, befalte han at det skulle gis henne.

• Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

  Kongen ble bedrøvet, men for edens og gjestenes skyld, befalte han at det skulle bli gitt.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Kongen ble bedrøvet, men for edens skyld, og for de som satt til bords med ham, befalte han at det skulle gis til henne.

• o3-mini KJV Norsk

  Kongen beklaget det, men på grunn av eden og for de som satt med ham til måltidet, befalte han at det skulle gis henne.

• gpt4.5-preview

  Kongen ble bedrøvet, men på grunn av eden og på grunn av dem som satt til bords med ham, befalte han at det skulle gis henne.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Kongen ble bedrøvet, men på grunn av eden og på grunn av dem som satt til bords med ham, befalte han at det skulle gis henne.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Kongen ble bedrøvet, men på grunn av sine eder og dem som lå til bords med ham, befalte han at det skulle gis henne.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  The king was distressed, but because of his oaths and his guests, he ordered it to be given to her.

• biblecontext

  { "verseID": "Matthew.14.9", "source": "Καὶ ἐλυπήθη ὁ βασιλεύς: διὰ δὲ τοὺς ὅρκους, καὶ τοὺς συνανακειμένους, ἐκέλευσεν δοθῆναι.", "text": "And *elypēthē* the *basileus*: but because of the *horkous*, and the *synanakeimenous*, *ekeleusen* *dothēnai*.", "grammar": { "*elypēthē*": "aorist, passive, indicative, 3rd person singular - was grieved", "*basileus*": "nominative, masculine, singular - king", "*horkous*": "accusative, masculine, plural - oaths", "*synanakeimenous*": "present, middle/passive, participle, accusative, masculine, plural - those reclining with", "*ekeleusen*": "aorist, active, indicative, 3rd person singular - commanded", "*dothēnai*": "aorist, passive, infinitive - to be given" }, "variants": { "*elypēthē*": "was grieved/distressed/sorrowful", "*basileus*": "king/ruler", "*synanakeimenous*": "those reclining with/guests at table", "*ekeleusen*": "commanded/ordered" } }

• NT, oversatt fra gresk Aug2024

  Kongen ble bedrøvet, men på grunn av sine eder og de som satt til bords med ham, befalte han å gi det.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And the king was sorry: nevertheless for the oath's sake, and them which sat with him at meat, he commanded it to be given her.

• KJV 1769 norsk

  Kongen ble bedrøvet, men for edens skyld, og på grunn av dem som satt til bords med ham, befalte han at det skulle bli gitt henne.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And the king was sorry: nevertheless, because of the oath, and those who sat with him at the table, he commanded it to be given to her.

• King James Version 1611 (Original)

  And the king was sorry: nevertheless for the oath's sake, and them which sat with him at meat, he commanded it to be given her.

• Norsk oversettelse av Webster

  Kongen ble bedrøvet, men for sine eders skyld og for dem som satt til bords med ham, befalte han at det skulle gis,

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Kongen ble bedrøvet, men på grunn av edene og de som lå til bords med ham, befalte han at det skulle gis henne.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Kongen ble bedrøvet, men for edens og de som satt til bords med ham skyld, befalte han at det skulle gis.

• Norsk oversettelse av BBE

  Kongen ble bedrøvet, men på grunn av sine eder og sine gjester, ga han ordre om at det skulle gis henne.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  And ye kynge sorowed. Neverthelesse for his othes sake and for their sakis which sate also at ye table he comaunded yt to be geven hir:

• Coverdale Bible (1535)

  And the kynge was sory. Neuertheles for ye ooth sake, & the yt sat with him at ye table, he comaunded it to be geuen her,

• Geneva Bible (1560)

  And the King was sorie: neuerthelesse because of the othe, and them that sate with him at the table, he commanded it to be giuen her,

• Bishops' Bible (1568)

  And the kyng was sory: Neuerthelesse, for the othes sake, and them which sate also at the table, he commaunded it to be geuen her:

• Authorized King James Version (1611)

  And the king was sorry: nevertheless for the oath's sake, and them which sat with him at meat, he commanded [it] to be given [her].

• Webster's Bible (1833)

  The king was grieved, but for the sake of his oaths, and of those who sat at the table with him, he commanded it to be given,

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  and the king was grieved, but because of the oaths and of those reclining with him, he commanded `it' to be given;

• American Standard Version (1901)

  And the king was grieved; but for the sake of his oaths, and of them that sat at meat with him, he commanded it to be given;

• Bible in Basic English (1941)

  And the king was sad; but because of his oaths and because of his guests, he gave the order for it to be given to her;

• World English Bible (2000)

  The king was grieved, but for the sake of his oaths, and of those who sat at the table with him, he commanded it to be given,

• NET Bible® (New English Translation)

  Although it grieved the king, because of his oath and the dinner guests he commanded it to be given.

Referenced Verses

• 4 Mos 30:5-8 : 5 og hennes far hører om løftet og forpliktelsen som hun har bundet seg med, og han fortier det, da skal alle hennes løfter stå ved makt, og alle forpliktelser hun har bundet seg med skal stå ved makt. 6 Men hvis hennes far annullerer det den dagen han hører det, da skal det ikke stå ved makt; og Herren skal tilgi henne fordi hennes far har annullert det. 7 Men hvis hun er gift, og hennes løfter er på henne, eller et tankeløst ord kommer fra hennes lepper, som hun har forpliktet seg med, 8 og hennes mann hører det og fortier det den dagen han hører det, da skal hennes løfter stå ved makt og hennes forpliktelser hun har bundet seg med stå ved makt.
• Dom 11:30-31 : 30 Jefta avga et løfte til Herren: Hvis du gir meg ammonittene i min hånd, 31 da skal det første som kommer ut av dørene i huset mitt for å møte meg når jeg vender tilbake i fred, tilhøre Herren, og jeg skal ofre det som brennoffer.
• Dom 11:39 : 39 Da to måneder var gått, kom hun tilbake til faren sin, og han gjorde med henne som han hadde lovet i sitt løfte. Hun hadde ingen omgang med mann. Dette ble en skikk i Israel:
• Dom 21:1 : 1 Israels menn hadde sverget i Mispa: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamins stamme som hustru.
• Dom 21:7-9 : 7 Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de kan få hustruer? Vi har sverget at vi ikke skal gi dem våre døtre som hustruer. 8 De spurte: Hvilken stamme blant Israel kom ikke til Herren i Mispa? Ingen hadde kommet fra Jabes i Gilead. 9 Folket ble talt, og ingen fra Jabes i Gilead var der. 10 De sendte tolv tusen soldater med ordre: Gå og slå ned innbyggerne i Jabes i Gilead, inkludert kvinner og barn. 11 Dette skal dere gjøre: Alle menn og kvinner som har vært sammen med en mann, skal drepes. 12 De fant fire hundre unge jomfruer i Jabes i Gilead, og førte dem til leiren i Sjilo, i Kanaans land. 13 Da sendte hele menigheten bud og tilbød Benjamins barn fred. 14 Benjamin kom tilbake, og de ga dem de kvinnene de hadde spart fra Jabes i Gilead, men det var ikke nok. 15 Folket angret over Benjamin, fordi Herren hadde skapt et gap i Israels stammer. 16 Eldstene spurte: Hva skal vi gjøre for de som er igjen, så de kan få hustruer? 17 De sa: De overlevendes eiendom skal tilhøre Benjamin, så en stamme ikke blir utslettet fra Israel. 18 Men vi kan ikke gi dem våre døtre som hustruer; for Israels barn har sverget og sagt: Forbannet er den som gir Benjamin en hustru! 19 De sa: Det er en Herrens høytid i Sjilo hvert år, nord for Betel, øst for veien som går opp fra Betel til Sikem, og sør for Lebona. 20 De instruerte Benjamins barn: Gå og gjem dere i vingårdene. 21 Se etter Silos døtre når de kommer ut for å danse, og spring frem fra vingårdene for å gripe dere en hustru av dem. 22 Når fedrene eller brødrene deres klager til oss, skal vi si: Vær nådige for vår skyld, fordi dette er en spesialtilfelle og dere har ikke brakt dem til oss. 23 Benjamins barn gjorde som instruert, grep kvinnene mens de danset, og tok dem til sitt land og bygde byene på nytt.
• 1 Sam 14:24 : 24 Men israelfolket var utmattet den dagen, fordi Saul hadde sverget en ed som sa: «Forbannet er den som spiser noe før kvelden kommer, så jeg kan hevne meg på fiendene mine.» Derfor smakte ingen av folket mat.
• 1 Sam 14:28 : 28 En av mennene sa: «Din far har latt folket avlegge en streng ed: 'Forbannet er den som spiser i dag,' og folket er utmattet.»
• 1 Sam 14:39-45 : 39 «Så sant Herren lever, som frelser Israel, selv om synderen er Jonathan, min sønn, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham. 40 Da sa han til hele Israel: «Dere skal stå på den ene siden, og Jonathan og jeg skal stå på den andre siden.» Folket sa til Saul: «Gjør som du finner best.» 41 Så sa Saul til Herren, Israels Gud: «Vis oss hvem som har rett.» Jonathan og Saul ble utpekt, og folket ble frikjent. 42 Da sa Saul: «Kast lodd mellom meg og Jonathan, min sønn.» Jonathan ble utpekt. 43 Saul spurte Jonathan: «Hva har du gjort?» Jonathan svarte: «Jeg smakte litt honning med enden av staven jeg hadde i hånden. Se, her er jeg, jeg er klar til å dø.» 44 Saul sa: «Måtte Gud gjøre det og mer, du skal visselig dø, Jonathan!» 45 Men folket sa til Saul: «Skal Jonathan dø, han som har frelst Israel? Aldri i livet! Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hans hode falle til jorden, for han har handlet med Guds hjelp i dag.» Så reddet folket Jonathan, og han slapp å dø.
• 1 Sam 25:22 : 22 Måtte Gud gjøre mot Davids fiender, og mer til, om jeg lar noen mann bli levende hos ham til morgenen gryr!
• 1 Sam 25:32-34 : 32 David sa til Abigail: Lovet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg for å møte meg i dag! 33 Velsignet er din klokskap, og velsignet være du, som har holdt meg fra å utøse blod i dag og fra å ta hevn med egen hånd! 34 For, så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg fra å skade deg, hadde du ikke skyndet deg og kommet for å møte meg, ville ingen mann i Nabals hus være i live ved daggry.
• 1 Sam 28:10 : 10 Saul sverget til henne ved Herren og sa: Så sant Herren lever, skal denne handlingen ikke bli regnet som en synd for deg.
• 2 Kong 6:31-33 : 31 Han sa: Måtte Gud gjøre mot meg og enda mer, om hodet til Elisa, Safats sønn, skal få stå på ham i dag. 32 Elisa satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Da sendte kongen en mann foran seg, men før budet kom til ham, sa Elisa til de eldste: Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt bud for å ta av meg hodet? Når budet kommer, lukk døren og skyv ham tilbake med døren. Hører dere ikke hans herres fottrinn bak ham? 33 Mens han ennå snakket med dem, kom budet ned til ham og sa: Se, dette onde er fra Herren, hva kan jeg vente av Herren heretter?
• Fork 5:2 : 2 For med mye strev kommer drømmer, og med mange ord hører man en dåres stemme.
• Dan 6:14-16 : 14 Da svarte de til kongen og sa: Daniel, en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg eller om forbudet du har skrevet, men ber tre ganger om dagen. 15 Da kongen hørte dette, ble han svært bedrøvet og ønsket å redde Daniel, og inntil solen gikk ned, forsøkte han å finne en måte å fri ham. 16 De mennene kom igjen til kongen og sa: Vit, konge, at det er medernes og persernes lov at ingen forordning eller forbud kongen har stadfestet kan endres.
• Matt 14:1 : 1 På samme tid fikk Herodes, fjerdingsfyrsten, høre om Jesus.
• Matt 14:5 : 5 Og han ønsket å drepe ham, men fryktet folket, for de anså ham som en profet.
• Matt 27:17-26 : 17 Da de var samlet, spurte Pilatus dem: Hvem vil dere at jeg skal løslate for dere? Barabbas eller Jesus som kalles Kristus? 18 For han visste at det var av misunnelse de hadde overgitt ham. 19 Mens han satt på dommersetet, hadde hans kone sendt bud til ham og sagt: Ha ingenting å gjøre med denne rettferdige mannen, for jeg har lidd mye i en drøm på grunn av ham. 20 Men øversteprestene og de eldste overtalte folket til å be om å få Barabbas løslatt, men ønske Jesus henrettet. 21 Landshøvdingen spurte dem igjen: Hvem av de to vil dere at jeg skal løslate for dere? De svarte: Barabbas. 22 Pilatus spurte: Hva skal jeg da gjøre med Jesus som kalles Kristus? De ropte alle: La ham korsfestes! 23 Landshøvdingen sa: Hva ondt har han gjort? Men de ropte enda høyere: La ham korsfestes! 24 Da Pilatus så at han ikke nådde noe, men at det ble opprør, tok han vann, vasket hendene foran folket og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdiges blod, det får dere ta ansvaret for. 25 Hele folkemengden svarte: Hans blod komme over oss og våre barn! 26 Så løslot han Barabbas for dem; Jesus lot han piske og overleverte ham til å korsfestes.
• Mark 6:14 : 14 Kong Herodes hørte om det, for Jesu navn var blitt kjent. Han sa: Døperen Johannes er stått opp fra de døde, derfor virker slike mirakler gjennom ham.
• Mark 6:20 : 20 For Herodes fryktet Johannes, vel vitende at han var en rettferdig og hellig mann, og han holdt ham i akt. Når han hørte ham, ble han svært urolig, men likte å høre på ham.
• Mark 6:26 : 26 Selv om kongen ble svært bedrøvet, ville han ikke avvise henne av hensyn til sine eder og dem som satt til bords.
• Luk 13:32 : 32 Han svarte dem: Gå og fortell den reven: Jeg driver ut onde ånder og helbreder i dag og i morgen, og på den tredje dagen blir jeg fullendt.
• Joh 19:12-16 : 12 Fra da av forsøkte Pilatus å løslate ham. Men jødene ropte: Hvis du løslater denne mannen, er du ikke keiserens venn. Enhver som gjør seg til konge, setter seg opp mot keiseren. 13 Da Pilatus hørte dette, førte han Jesus ut og satte seg på dommersetet, på stedet som kalles Stenlagt, på hebraisk Gabbata. 14 Det var forberedelsesdagen til påske, omkring den sjette time, og han sa til jødene: Se, deres konge! 15 Men de ropte: Bort med ham! Korsfest ham! Pilatus spurte dem: Skal jeg korsfeste deres konge? Yppersteprestene svarte: Vi har ingen konge uten keiseren. 16 Da overgav han ham til dem for å korsfestes. Så tok de Jesus og førte ham bort.
• Apg 24:23-27 : 23 Og han ga hundrelederen ordre om å holde Paulus under bevoktning, men gi ham frihet, og ikke hindre noen av hans egne i å tjene ham eller komme til ham. 24 Etter noen dager kom Felix med sin kone Drusilla, som var jødinne. Han sendte bud etter Paulus og hørte ham om troen på Kristus. 25 Men da Paulus talte om rettferdighet, avholdenhet og den kommende dom, ble Felix redd og svarte: «Gå bort for nå. Når jeg får tid, skal jeg kalle deg til meg igjen.» 26 Felix hadde også håp om at Paulus skulle gi ham penger, og derfor lot han ham kalle frem ofte og snakket med ham. 27 Da to år var gått, fikk Felix etterfølgeren Porcius Festus. Fordi Felix ønsket å vinne jødenes gunst, lot han Paulus bli værende i fangenskap.
• Apg 25:3-9 : 3 De ba om en tjeneste, at han skulle la Paulus bli hentet til Jerusalem, for de planla et bakhold for å drepe ham på veien. 4 Men Festus svarte at Paulus ble holdt i varetekt i Cæsarea, og at han selv snart ville dra dit. 5 Han sa: De av dere som kan, kan dra ned sammen med meg. Hvis det er noe mot denne mannen, la dem anklage ham. 6 Etter at han hadde tilbrakt mer enn ti dager hos dem, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg på dommersetet og beordret Paulus ført fram. 7 Da Paulus kom fram, omgav jødene fra Jerusalem ham og la fram mange og alvorlige anklager som de ikke kunne bevise, 8 fordi Paulus forsvarte seg og sa: Jeg har ikke syndet mot jødenes lov, tempelet eller keiseren. 9 Festus, som ønsket å være til lags med jødene, spurte Paulus: Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt der av meg for disse sakene?