Verse 4

Min gråt er blitt min mat dag og natt, mens folk sier til meg hele dagen: 'Hvor er din Gud?'

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Utmerket

  Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Mine tårer har vært mitt daglige brød, både dag og natt, mens jeg stadig blir hånet av dem som spør: «Hvor er din Gud?»

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Når jeg minnes dette, utøser jeg min sjel inni meg. For jeg pleide å gå med folkemengden, gikk med dem til Guds hus, med jubelens og lovprisningens røst, en folkemengde som feiret høytid.

• Norsk King James

  Når jeg minnes disse tingene, åpner jeg mitt hjerte: for jeg hadde gått sammen med folkemengden, jeg gikk med dem til Guds hus, med glede og lovprising, med en mengde som feiret høytid.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Mine tårer er blitt min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: «Hvor er din Gud?»

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Når jeg tenker på dette, utøser jeg min sjel i meg; for jeg pleide å vandre med menneskemengden, jeg gikk med dem til Guds hus, med jubel og lovprisning, med en mengde som feiret høytid.

• o3-mini KJV Norsk

  Når jeg husker disse tingene, utgyter jeg min sjel; for jeg var med folkemengden, dro med dem til Guds hus, med jubel og lovsang, sammen med en folkemengde som feiret høytiden.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Når jeg tenker på dette, utøser jeg min sjel i meg; for jeg pleide å vandre med menneskemengden, jeg gikk med dem til Guds hus, med jubel og lovprisning, med en mengde som feiret høytid.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Mine tårer har vært min mat dag og natt, mens de hele dagen sier til meg: 'Hvor er din Gud?'

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  My tears have been my food day and night, while they say to me all day long, 'Where is your God?'

• biblecontext

  { "verseID": "Psalms.42.4", "source": "הָֽיְתָה־לִּ֬י דִמְעָתִ֣י לֶ֭חֶם יוֹמָ֣ם וָלָ֑יְלָה בֶּאֱמֹ֥ר אֵלַ֥י כָּל־הַ֝יּ֗וֹם אַיֵּ֥ה אֱלֹהֶֽיךָ׃", "text": "*hāyətâ*-to-me *dimʿātî* *leḥem* *yômām* *wā*-*lāylâ* in-*ʾĕmōr* to-me all-the-*yôm* where *ʾĕlōheykā*", "grammar": { "*hāyətâ*": "verb, qal perfect, 3rd person feminine singular - 'has been'", "*dimʿātî*": "noun, feminine singular with 1st person singular possessive suffix - 'my tear/tears'", "*leḥem*": "noun, masculine singular - 'bread/food'", "*yômām*": "adverb - 'by day/daily'", "*wā*": "conjunction with prefixed vav - 'and'", "*lāylâ*": "noun, masculine singular - 'night'", "*ʾĕmōr*": "infinitive construct with prefixed bet - 'in the saying/when it is said'", "*yôm*": "noun, masculine singular with definite article - 'the day'", "*ʾĕlōheykā*": "noun, masculine plural with 2nd person masculine singular possessive suffix - 'your God'" }, "variants": { "*hāyətâ*": "has been/became", "*dimʿātî*": "my tear/my tears (collective singular)", "*leḥem*": "bread/food/sustenance", "*ʾĕlōheykā*": "your God/your gods" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Mine tårer er blitt min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: 'Hvor er din Gud?'

• King James Version 1769 (Standard Version)

  When I remember these things, I pour out my soul in me: for I had gone with the multitude, I went with them to the house of God, with the voice of joy and praise, with a multitude that kept holyday.

• KJV 1769 norsk

  Når jeg husker dette, utøser jeg min sjel i meg: For jeg pleide å gå med folkemengden, jeg gikk med dem til Guds hus, med jubel og lovsang, med en folkemengde som feiret høytid.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  When I remember these things, I pour out my soul within me: for I had gone with the multitude, I went with them to the house of God, with the voice of joy and praise, with a multitude that kept a feast.

• King James Version 1611 (Original)

  When I remember these things, I pour out my soul in me: for I had gone with the multitude, I went with them to the house of God, with the voice of joy and praise, with a multitude that kept holyday.

• Norsk oversettelse av Webster

  Disse tingene husker jeg, og utøser min sjel i meg selv, hvordan jeg pleide å gå med flokken og lede dem til Guds hus, med jubel og lovsang, en mengde som holdt høytid.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Dette minnes jeg, og jeg utøser min sjel i meg, for jeg gikk inn i folkemengden, jeg gikk sakte med dem til Guds hus, med jubelrop og takk, en stor festskare.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Dette minnes jeg når jeg utøser min sjel: hvordan jeg gikk i toget og førte folket til Guds hus med jubel og lovsang, en folkemengde som feiret høytid.

• Norsk oversettelse av BBE

  Min sjel fylles av sorg når jeg minnes dette, hvordan jeg gikk med mengden til Guds hus, med glede og lovsang, blant dem som feiret høytiden.

• Coverdale Bible (1535)

  Why art thou so full of heuynes (o my soule) & why art thou so vnquiete within me?

• Geneva Bible (1560)

  When I remembred these things, I powred out my very heart, because I had gone with the multitude, and ledde them into the House of God with the voyce of singing, and prayse, as a multitude that keepeth a feast.

• Bishops' Bible (1568)

  And I powred out of me my very heart, remembryng this howe that before tyme I haue passed with a great number, bringyng the vnto the house of the Lord: with a voyce of ioy & prayse, & with a company that kept holy day.

• Authorized King James Version (1611)

  When I remember these [things], I pour out my soul in me: for I had gone with the multitude, I went with them to the house of God, with the voice of joy and praise, with a multitude that kept holyday.

• Webster's Bible (1833)

  These things I remember, and pour out my soul within me, How I used to go with the crowd, and led them to the house of God, With the voice of joy and praise, a multitude keeping a holy day.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  These I remember, and pour out my soul in me, For I pass over into the booth, I go softly with them unto the house of God, With the voice of singing and confession, The multitude keeping feast!

• American Standard Version (1901)

  These things I remember, and pour out my soul within me, How I went with the throng, and led them to the house of God, With the voice of joy and praise, a multitude keeping holyday.

• Bible in Basic English (1941)

  Let my soul be overflowing with grief when these things come back to my mind, how I went in company to the house of God, with the voice of joy and praise, with the song of those who were keeping the feast.

• World English Bible (2000)

  These things I remember, and pour out my soul within me, how I used to go with the crowd, and led them to the house of God, with the voice of joy and praise, a multitude keeping a holy day.

• NET Bible® (New English Translation)

  I will remember and weep! For I was once walking along with the great throng to the temple of God, shouting and giving thanks along with the crowd as we celebrated the holy festival.

Referenced Verses

• Jes 30:29 : 29 Dere skal ha en sang som natten når en høytid er helliget, og glede i hjertet som når noen går med fløyte for å gå til Herrens berg, til Israels klippe.
• Sal 62:8 : 8 Hos Gud er min frelse og min ære; min sterke klippe, min tilflukt er i Gud.
• Sal 122:1 : 1 En sang av David for oppstigningen. Jeg gleder meg over dem som sier til meg: La oss gå til Herrens hus.
• Sal 81:1-3 : 1 Til sanglederen, etter Gittit; en salme av Asaf. 2 Syng med fryd for Gud, vår styrke; rop med glede for Jakobs Gud. 3 Løft stemmen med en lovsang, og hent trommen, de vakre harper og lyrene.
• Sal 100:4 : 4 Gå inn gjennom hans porter med takksigelse, hans forgårder med lovprisning; takk ham, velsign hans navn.
• Klag 2:19 : 19 Stå opp, rop høyt om natten ved starten av vaktene, utøs ditt hjerte som vann for Herrens ansikt, løft hendene til ham for dine små barns liv, som svinner hen av sult på alle gater.
• Klag 4:1 : 1 Hvordan er gullet blitt så mørkt, det kostbare gullet så forandret? Helligdommens steiner ligger strødd på alle gatene.
• Luk 16:25 : 25 Men Abraham sa: Barn, husk at du i din levetid fikk dine gode ting mens Lasarus fikk onde. Nå trøstes han her, mens du pines.
• 5 Mos 16:11 : 11 Og du skal være glad for Herrens din Guds ansikt, du og din sønn og din datter, din tjener og tjenestepike, levitten som er innenfor dine porter, og den fremmede, den farløse og enken som er blant dere, på det stedet Herren din Gud velger for å la sitt navn bo.
• 5 Mos 16:14-15 : 14 Og du skal glede deg i din høytid, du og din sønn og din datter, din tjener og tjenestepike, levitten, og den fremmede, den farløse og enken som er innenfor dine porter. 15 I sju dager skal du feire høytid for Herren din Gud på det stedet Herren velger; for Herren din Gud vil velsigne deg i all din avling og arbeidet med dine hender, derfor skal du kun være glad.
• Rut 1:21 : 21 Jeg dro bort full, men Herren har ført meg tom tilbake. Hvorfor skal dere kalle meg Noomi når Herren har vitnet mot meg, og den Allmektige har mishandlet meg?»
• 1 Sam 1:15-16 : 15 Hanna svarte: "Nei, min herre; jeg er en dypt ulykkelig kvinne. Jeg har ikke drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst mitt hjerte for Herren. 16 Ikke anse din tjenestekvinne som en dårlig kvinne, for jeg har snakket ut av stor nød og sorg."
• 1 Krøn 15:15-28 : 15 Levittene bar Guds ark på skuldrene sine med stenger etter Herrens ord, slik som Moses hadde befalt. 16 David beordret levittenes ledere å sette sine brødre sangerne til å bruke sangens instrumenter, harper, lyrer og cymbaler, for å løfte stemmen med glede. 17 Levittene utpekte Heman, Joels sønn, og fra hans brødre Asaf, Berekjas sønn, og fra Meraris barn brødrene hans, Etan, Kusajas sønn. 18 Og med dem var deres brødre fra det andre koret: Sakarja, Ben, Jaasiel, Semiramot, Jehiel, Unni, Eliab, Benaja, Maaseja, Mattitja, Elifelehu, Mikneja, Obed-Edom og Jeiel, portvaktene. 19 Sangerne Heman, Asaf og Etan, spilte på cymbaler i kobber. 20 Sakarja, Asiel, Semiramot, Jehiel, Unni, Eliab, Maaseja og Benaja spilte på lyrene med Alamot. 21 Mattitja, Elifelehu og Mikneja, Obed-Edom, Jeiel og Asasja ledet dem som spilte på harper etter Sjeminit. 22 Kenanja, leder over levittene som skulle bære, underviste i bæringen, for han var kyndig. 23 Berekja og Elkana var portvakter ved arken. 24 Prestene Sebanja, Josjafat, Netanel, Amasai, Sakarja, Benaja og Elieser blåste i basunene foran Guds ark, mens Obed-Edom og Jehija var portvakter ved arken. 25 David og Israels eldste og lederne for tusener gikk for å hente Herrens paktsark fra Obed-Edoms hus med glede. 26 Gud hjalp levittene som bar Herrens paktsark, og de ofret sju okser og sju værer. 27 David var kledd i en kappe av fint lin, liksom alle levittene som bar arken, sangerne og Kenanja, leder for bære- og sanggruppene. David hadde også på seg en linned efod. 28 Hele Israel førte Herrens paktsark opp med rop av glede, basunklang, trompeter og cymbaler, mens lyrer og harper hørtes.
• 1 Krøn 16:1-9 : 1 De fraktet Guds ark inn og plasserte den midt i teltet som David hadde satt opp for den, og de ofret brennoffer og fredsoffer for Gud. 2 Da David hadde fullført å ofre brennofferet og fredsofferet, velsignet han folket i Herrens navn. 3 Han delte ut til hver mann og kvinne i Israel et brød, et stykke kjøtt og en flaske vin. 4 Han satte levittene til å tjene foran Herrens ark, for å minnes, takke og lovprise Herren, Israels Gud. 5 Asaf var den fremste, og etter ham kom Sakarja, fulgt av Jeiel, Semiramot, Jehiel, Mattitja, Eliab, Benaja, Obed-Edom og Jeiel med instrumenter som psalter og harper, mens Asaf spilte cymbaler. 6 Benaja og Jehaziel, prestene, spilte på trompeter regelmessig foran Guds pakts ark. 7 Den samme dagen overga David først denne salmen til Asaf og hans brødre for å takke Herren: 8 «Takk Herren, påkall hans navn, gjør hans gjerninger kjent blant folkene. 9 Syng for ham, syng lovsanger for ham, fortell om alle hans underfulle gjerninger. 10 Ros dere av hans hellige navn; gled dere i hjertet, dere som søker Herren. 11 Søk Herren og hans kraft, søk alltid hans ansikt. 12 Husk de underfulle gjerningene han gjorde, de miraklene og dommene fra hans munn, 13 Israels, hans tjeners barn, Jakobs utvalgte etterkommere! 14 Han er Herren vår Gud, hans dommer gjelder i hele verden. 15 Husk alltid hans pakt, ordet han ga for tusen slekter, 16 pakten han inngikk med Abraham, han ed til Isak. 17 Han stadfestet den som en forskrift for Jakob, evig pakt for Israel. 18 Han sa: 'Jeg gir deg Kanaans land som arv og del’. 19 De var få i tall, ja, bare noen få og fremmede der. 20 De vandret fra folk til folk, fra et kongerike til et annet folk. 21 Han tillot ingen å gjøre dem urett, han tukta konger for deres skyld, 22 og sa: 'Rør ikke mine salvede, gjør ikke mine profeter noe vondt.' 23 Syng for Herren, hele jorden, forkynn hans frelse fra dag til dag. 24 Fortell om hans herlighet blant folkeslagene, hans underfulle gjerninger blant alle folk. 25 For Herren er stor og høylovet, han er mer fryktinngytende enn alle guder. 26 Alle folkenes guder er avguder, men Herren skapte himmelen. 27 Heder og majestet er foran ham, styrke og glede er i hans sted. 28 Gi Herren, alle folk, gi Herren ære og styrke. 29 Gi Herren hans navns ære, bring en gave og kom foran hans ansikt, tilbe Herren i hellig prakt. 30 Måtte hele jorden skjelve for hans ansikt, verden står fast, den kan ikke rokkes. 31 La himlene glede seg og jorden juble, og si blant folkene: 'Herren er konge.' 32 Havet bruse og alt som fyller det, markene juble og alt som er på dem. 33 Da skal skogens trær rope av glede foran Herren, for han kommer for å dømme jorden. 34 Takk Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evig. 35 Si: 'Frels oss, vår frelses Gud! Saml oss og befri oss fra folkeslagene, så vi kan takke ditt hellige navn, så vi kan rose oss i din lovsang.' 36 Ære være Herren, Israels Gud, gjennom alle tider! Og hele folket sa: 'Amen!' og lovet Herren. 37 Han lot Asaf og hans brødre tjene regelmessig foran Herrens pakts ark, etter hver dags plikter. 38 Obed-Edom og hans søsken, i alt 68, ble satt som portvoktere, med Obed-Edom, sønn av Jedutun, og Hosa. 39 Prestene Sadok og hans brødre var ved Herrens tabernakel på høyden i Gibeon. 40 De skulle ofre brennoffer til Herren regelmessig, morgen og kveld, i samsvar med alt som er skrevet i Herrens lov, som han påla Israel. 41 Sammen med dem var Heman, Jedutun og resten av de utvalgte, navngitte, for å takke Herren for hans evige miskunn. 42 Heman og Jedutun var der, med trompeter og cymbaler til lovsang for Gud, mens Jedutuns sønner holdt vakt ved portene. 43 Så dro hele folket hjem, hver til sitt, og David vendte tilbake for å velsigne sitt hus.
• 2 Krøn 7:10 : 10 På den tjue tredje dagen i den syvende måneden sendte han folket hjem, glade og fornøyde for det gode som Herren hadde gjort mot David, Salomo og Israel, sitt folk.
• 2 Krøn 30:23-26 : 23 Hele forsamlingen rådde seg til å feire ytterligere syv dager, så de feiret i syv dager til, med glede. 24 For Hiskia, Judas konge, ga til forsamlingen tusen okser og syv tusen sauer, og lederne ga til forsamlingen tusen okser og ti tusen sauer; og mange prester helliget seg. 25 Hele Judas forsamling gledet seg, sammen med prestene og levittene og hele forsamlingen som kom fra Israel, så vel som de fremmede fra Israels land og de som bodde i Juda. 26 Det var stor glede i Jerusalem, for det hadde ikke skjedd noe slikt i Jerusalem siden Salomo, Davids sønn, Israels konges dager.
• Job 29:2-30:31 : 2 Om jeg bare var som i de tidligere måneder, som i de dagene da Gud voktet over meg! 3 Da han lot sitt lys skinne over hodet mitt, da jeg gikk gjennom mørket ved hans lys; 4 akkurat som i min ungdoms dager, da Guds hemmelighet hvilte over teltet mitt; 5 da Den Allmektige fortsatt var med meg, da guttene mine var rundt meg; 6 da jeg vasset i smør, og klippen ved min side lot oljestrømmer renne; 7 da jeg gikk til byens port, da jeg fikk min plass klar på gaten; 8 da de unge menn så meg og gjemte seg, og de eldre reiste seg og ble stående; 9 da lederne sluttet å snakke og la hånden på munnen; 10 da fyrstene stoppet å snakke, og tungen klistret til ganen. 11 Når et øre hørte meg, velsignet det meg, og når et øye så meg, ga det meg vitnesbyrd. 12 For jeg reddet den fattige som ropte om hjelp, og den farløse som var uten støtte. 13 Velsignelsen fra den som kunne ha gått til grunne, kom over meg, og jeg gjorde enkene glade. 14 Jeg kledde meg i rettferdighet, og den var min drakt; min rettferdighet var som kappe og krone. 15 Jeg var øyne for den blinde og føtter for den lamme. 16 Jeg var far for de fattige, og den sak jeg ikke kjente, gransket jeg nøye. 17 Jeg knuste tennene til den urettferdige og fikk ham til å slippe byttet fra munnen. 18 Jeg sa: 'Jeg vil dø i mitt rede og leve mange dager.' 19 Mine røtter var utstrakt ved vannet, og dugg overnattet på mine grener. 20 Min ære fornyet seg, og buen min ble sterk i hånden. 21 De lyttet til meg med forventning, og ventet stille på mitt råd. 22 Da jeg talte, sa de ikke noe mer, og ordene mine falt som dråper. 23 De ventet på meg som på regn, og åpnet munnene som for et ettersommersliv. 24 Selv om jeg smilte til dem, trodde de det ikke, og de dempet ikke lysstyrken fra ansiktet mitt. 25 Da jeg valgte deres vei, satt jeg som leder, jeg bodde blant dem som en konge i hæren, som en som trøster de som sørger. 1 Nå ler de av meg, de som er yngre enn meg, hvis fedre jeg ikke ville satt sammen med gjeterhundene mine. 2 Hva skulle jeg med deres styrke? Deres kraft har svunnet hen med alderen. 3 De som er ensomme på grunn av nød og sult, de som flyktet til tørre steder, til mørke, til ødelagte og forlatte steder, 4 de som river opp urter ved en busk, og røttene fra enertrær er deres mat, 5 de blir drevet bort fra samfunnet, man roper etter dem som etter en tyv. 6 De bor i dalenes kløfter, i huler i jorden og klippene. 7 Mellom buskene skriker de, de samler seg under nesler, 8 de er uærbødige barns barn, ja, navnløse barn, jaget ut av landet. 9 Nå er jeg blitt deres spottesang, og jeg må være deres samtaleemne. 10 De har avsky for meg, holder seg langt unna og nøler ikke med å spytte i ansiktet mitt. 11 For Gud har løsnet mitt bånd og plaget meg, derfor kaster de båndet av foran ansiktet mitt. 12 På høyre side reiser de seg som en ung mann, de støter mine føtter, og de legger ut sine onde planer mot meg. 13 De river opp min sti, de hjelper til med min ulykke, de trenger ingen hjelper. 14 De kommer som gjennom et vidt gap, de velter seg over meg i ødeleggelse. 15 Redsler har vendt seg mot meg, de forfølger min herlighet som vinden, og min frelse har forsvunnet som en sky. 16 Derfor utgyder nå min sjel seg i meg, nødens dager overmanner meg. 17 Om natten gnager smerten i knoklene mine, og mine årer hviler ikke. 18 Mitt klesplagg forandres av sykdommens kraft; det omgir meg som kragen på min kappe. 19 Han har kastet meg i støvet, og jeg er blitt som støv og aske. 20 Jeg roper til deg, men du svarer meg ikke; jeg står der, og du legger ikke merke til meg. 21 Du har vendt deg til å være grusom mot meg, du står imot meg med din hånds styrke. 22 Du løfter meg opp i luften, lar meg fare, og smelter bort min styrke. 23 Jeg vet at du fører meg til døden, til alle levende menneskers møteplass. 24 Men vil ikke han rekke ut hånden til de fortapte, selv om de skriker når han ødelegger dem? 25 Gråt jeg ikke for han som hadde harde dager? Min sjel hadde medlidenhet med den fattige. 26 Men i stedet for det gode jeg ventet, kom det onde, og når jeg håpet på lys, kom mørket. 27 Mitt indre koker og finner ikke ro; nødens dager ligger foran meg. 28 Jeg går mørk ved siden av solen, jeg står opp i forsamlingen og roper. 29 Jeg er blitt en bror til sjakalene og en kamerat til strutsene. 30 Huden min har blitt svart over meg, og knoklene mine brenner av tørke. 31 Min harpe er blitt til sorg, og mine fløyter til de sørgmodiges lyd.
• Sal 55:14 : 14 Men det er deg, en likemann, min venn og fortrolige.