Verse 54

Men hvordan skal da skriftene bli oppfylt, at det må skje på denne måten?

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - God

    Mindre avvik som ikke påvirker den overordnede meningen.

  • Språkflyt - Utmerket

    Jevn og sammenhengende, uten lesbarhetsproblemer.

  • Forståelsesgrad - God

    Generelt lett å forstå, med mindre uklare deler.

  • Moderne språkbruk - Moderne

    Språkbruken er moderne og oppdatert.

  • Bibelske konsepter - Utmerket

    Alle viktige bibelske begreper er tydelig og nøyaktig bevart, eller verset inneholder ikke spesifikke bibelske begreper.

  • Flyt med omliggende vers - God

    Verset opprettholder flyten godt, med mindre forstyrrelser.

Other Translations

Referenced Verses

  • Matt 26:24 : 24 Menneskesønnen må gå som det er skrevet om ham; men ve den mannen som forråder Menneskesønnen! Det ville vært bedre for den mannen om han ikke var blitt født.
  • Luk 24:25-26 : 25 Da sa han til dem: Åh, så dumme dere er, og trege til å tro alt det profetene har talt: 26 Burde ikke Kristus ha lidd disse tingene og gå inn i sin herlighet?
  • Sak 13:7 : 7 Våkne, o sverd, mot min hyrde, og mot mannen som er min venn, sier HERREN, Gud over hærskarene: Stikk hyrden, så skal sauene bli spredt; og jeg vil vende min hånd mot de små.
  • Apg 1:16 : 16 Brødre, denne skriften må oppfylles, som Den Hellige Ånd talte gjennom Davids munn angående Judas, som var lederen for dem som tok Jesus.
  • Luk 24:44-46 : 44 Og han sa til dem: Dette er ordene jeg har talt til dere mens jeg ennå var med dere, at alt måtte oppfylles som er skrevet i Moseloven, profetene og salmene angående meg. 45 Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå skriftene, 46 Og sa til dem: Slik er det skrevet, og slik måtte Kristus lide og oppstå fra de døde den tredje dagen.
  • Joh 10:35 : 35 Hvis han kalte dem guder, som Guds ord kom til, kan ikke skriften bli brutt.
  • Sal 22:1-9 : 1 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte fra å hjelpe meg, og fra mitt skrik? 2 Å, min Gud, jeg roper på dagen, men du hører ikke; om natten er jeg ikke stille. 3 Men du er hellig, du som bor i Israels lovsanger. 4 Våre fedre stolte på deg; de stolte, og du frelste dem. 5 De ropte til deg og ble reddet; de stolte på deg og ble ikke skuffet. 6 Men jeg er en orm, og ikke et menneske; en skam for mennesker, og foraktet av folket. 7 Alle som ser på meg, håner meg; de spotter meg, de rister på hodet og sier, 8 Han stolte på Herren, som ville redde ham; la ham frelse ham, for han hadde glede i ham. 9 Men du er den som tok meg ut av mors liv; du fikk meg til å håpe, da jeg lå ved min mors bryst. 10 Jeg ble kastet til deg fra mors liv; du er min Gud fra jeg var i mors liv. 11 Vær ikke langt borte fra meg; for nøden er nær, for det er ingen til å hjelpe. 12 Mange okser har omringet meg; sterke okser fra Basan har omringet meg. 13 De gapte på meg med sine munner som en brølende løve. 14 Jeg er utgytt som vann, og alle mine bein er ut av ledd; mitt hjerte er som voks; det smelter inni meg. 15 Min styrke er tørket ut som leire; tungen klistrer seg til kjeven, og du har ført meg ned i støvet. 16 For hunder har omringet meg; de onde har omringet meg: de har gjennomboret mine hender og føtter. 17 Jeg kan se og telle alle mine bein; de ser og stirrer på meg. 18 De deler mine klær mellom seg, og kaster lodd for min skjorte. 19 Men vær ikke langt borte fra meg, Herre; min styrke, skynd deg å hjelpe meg. 20 Frelse min sjel fra sverdet; min elskede fra hundens makt. 21 Frelse meg fra løvens munn; for du har hørt meg fra hornene av de ville oksene. 22 Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre; midt i menigheten vil jeg prise deg. 23 Dere som frykter Herren, priser ham; alle dere Jakobs avkom, ære ham; frykt ham, alle dere Israels avkom. 24 For han har ikke foraktet eller avskydd nøden i de lidende; han har ikke skjult sitt ansikt for ham; men han hørte ham da han ropte. 25 Min lovprisning skal være av deg i den store menigheten; jeg vil innfri mine løfter foran dem som frykter deg. 26 De ydmyke skal spise og bli mettet; de skal prise Herren som søker ham; deres hjerte skal leve alltid. 27 Alle verdens ender skal huske og vende seg til Herren, og alle nasjoners ætter skal tilbe deg. 28 For kongedømmet tilhører Herren; han er herre over folkeslagene. 29 Alle de som er fet på jorden, skal spise og tilbe; alle de som går ned til støvet, skal bøye seg foran ham, og ingen kan holde sitt liv i live. 30 Et avkom skal tjene ham; det skal bli regnet for Herren i en generasjon. 31 De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for et folk som skal bli født, at han har gjort dette.
  • Sal 69:1-9 : 1 Frelse meg, Gud; for vannene har steget opp til sjelen min. 2 Jeg synker i dyp søle, der jeg ikke har noe sted å stå: jeg er kommet inn i dype vann, hvor flommene strømmer over meg. 3 Jeg er sliten av gråten min; halsen min er tørr; øynene mine svinner mens jeg venter på min Gud. 4 De som hater meg uten grunn, er flere enn hårene på hodet mitt; mine fiender er mange, og jeg har ikke gjort dem noe vondt. 5 O Gud, du kjenner min dårskap; og mine synder er ikke skjult for deg. 6 La ikke de som venter på deg, Herre, hærskarenes Gud, bli skuffet på grunn av meg; la ikke de som søker deg bli forvirret på mine vegne, Gud i Israel. 7 For din skyld har jeg båret forakt; skam har dekket ansiktet mitt. 8 Jeg er blitt en fremmed for mine brødre, og en ukjent for min mors barn. 9 For iveren for ditt hus har fortært meg; og hånet fra dem som håner deg, har falt over meg. 10 Da jeg gråt og ydmyket sjelen min med faste, ble dette til min fornedrelse. 11 Jeg kledde meg i sekk, og jeg ble et ordspråk for dem. 12 De som sitter i porten, taler nedsettende om meg; jeg ble sangen blant de berusede. 13 Men for meg er bønnen min til deg, O HERRE, i rett tid: O Gud, hør meg i din store barmhjertighet, i sannheten av din frelse. 14 Frigjør meg fra sølen, så jeg ikke synker; la meg slippe fri fra dem som hater meg, og fra de dype vannene. 15 La ikke vannflommen overvelde meg, ei heller la graven lukke seg over meg. 16 Hør meg, O HERRE; for din godhet er stor: vend deg mot meg i din store nåde. 17 Og skjul ikke ansiktet ditt for din tjener; for jeg er i nød: hør meg snart. 18 Kom nær til min sjel, og redd den; hjelp meg mot mine fiender. 19 Du kjenner min skam og vanære; mine motstandere er alle for ditt ansikt. 20 Hån har knust mitt hjerte, og jeg er tung til sinns; jeg lette etter noen som kunne vise meg medfølelse, men det var ingen, og ingen kunne trøste. 21 De ga meg også bitterhet for maten min; og i min tørst ga de meg eddik å drikke. 22 La deres bord bli en snare for dem; og det som skulle vært til deres vel, la det bli en felle. 23 La deres øyne bli mørke, så de ikke ser; og la dem skjelve. 24 Utøs din vrede over dem, og la din brennende harme ramme dem. 25 La deres bolig bli øde; og la ingen bo i teltene deres. 26 For de forfølger ham som du har slått; og de taler om sorgen for de du har rammet. 27 Legg deres misgjerninger til deres synder; la dem ikke komme inn i din rettferdighet. 28 La dem bli strøket ut fra livets bok, og ikke bli skrevet sammen med de rettferdige. 29 Men jeg er fattig og full av sorg: la din frelse, O Gud, løfte meg opp. 30 Jeg vil lovprise Guds navn med en sang, og forstørre ham med takknemlighet. 31 Dette vil også glede Herren mer enn et okse eller en kvige med horn og klør. 32 De ydmyke skal se dette og bli glade; hjertet deres skal leve, de som søker Gud. 33 For HERREN hører de fattige, og forakter ikke sine fanger. 34 La himmel og jord prise ham, havet og alt som rører seg. 35 For Gud vil redde Sion, og bygge Judas byer, så de kan bo der og eie det. 36 Også etterkommere av hans tjenere skal arve det; og de som elsker hans navn, skal bo der.
  • Jes 53:1-9 : 1 Hvem har trodd vår rapport? Og hvem har fått se Herrens arm? 2 For han skal vokse opp for ham som en ung plante, som en rot fra en tørr grunn; han har verken form eller skjønnhet; når vi ser ham, er det ingen skjønnhet vi ønsker hos ham. 3 Han er foraktet og avvist av mennesker; en mann kjent med sorg, og kjent med smerte; og vi skjulte våre ansikter for ham; han ble foraktet, og vi anså ham ikke. 4 Sannelig, han har båret våre sorger og båret våre smerter; men vi anså ham for å være straffet, slått av Gud og plaget. 5 Men han ble såret for våre misgjerninger, han ble slått for våre synder; straffen som gir fred var lagt på ham, og ved hans sår blir vi helbredet. 6 Vi har alle gått oss vill som sauer; vi har vendt oss hver til vår egen vei; og Herren har lagt vår skyld på ham. 7 Han ble plaget og led, men han svarte ikke; han ble ført som et lam til slakting, og som et lam som står stille foran dem som klipper det, så han åpnet ikke sin munn. 8 Han ble tatt fra fengsel og dom; og hvem kan tale om hans slekt? For han ble kuttet av fra de levendes land; for mitt folks synder ble han plaget. 9 Og hans grav ble hos de onde, og med de rike i døden; fordi han ikke hadde gjort vold, og det var ingen bedrag i hans munn. 10 Likevel gledet Herren seg over å lar ham lide; han lot ham gå gjennom smerte; når hans sjel blir gjort til et syndoffer, skal han se sitt avkom, han skal forlenge sine dager, og Herrens vilje skal lykkes i hans hånd. 11 Han skal se avkastningen av sin lidelse og bli tilfreds; ved sin kunnskap skal min rettferdige tjener rettferdiggjøre mange; for han skal bære deres synder. 12 Derfor vil jeg gi ham en del med de mektige, og han skal dele byttet med de sterke; fordi han har utgitt sin sjel for døden; han ble regnet blant overtrederne; han bar syndene til mange og gjorde forbønn for dem.
  • Dan 9:24-26 : 24 Sytti uker er bestemt over ditt folk og din hellige by, for å bringe overtredelsen til ende, gjøre slutt på syndene, samt for å bringe evig rettferdighet, forsegle visjonen og profetien, og salve den helligste. 25 Så forstå, at fra det tidspunktet befalingene går ut for å gjenoppbygge og bygge Jerusalem, til Messias, prinsen, skal det gå syv uker og to og seksti uker: gaten skal bygges opp igjen, og muren, selv i vanskelige tider. 26 Og etter to og seksti uker skal Messias bli avskåret, men ikke for seg selv; og folket til Fyrsten som kommer, skal ødelegge byen og helligdommen; og enden av dette skal bli med en flom, og inntil krigens slutt skal ødeleggelsene være fastsatt.