Verse 1

På den dagen skal denne sangen bli sunget i landet Juda: En sterk by har vi, frelse setter Gud som murer og voll.

Other Translations

Referenced Verses

  • Jes 60:18 : 18 Vold skal ikke mer høres i ditt land, heller ikke ødeleggelse og undergang innenfor dine grenser. Men du skal kalle dine murer for frelse og dine porter for lovprisning.
  • Jes 62:11 : 11 Hør, Herren har kunngjort til jordens ende: Si til Sions datter: Se, din frelse kommer! Se, hans lønn er med ham og hans verk foran ham.
  • Jer 33:11 : 11 skal det igjen høres lyden av glede og lyden av fryd, brudgom og bruds stemme, stemmen som sier: ‘Takk Herren over hærskarene, for Herren er god, for hans miskunn varer evig,’ mens de bærer fram takkoffer til Herrens hus. For jeg vil vende skjebnen til landet som i gamle dager, sier Herren.
  • Sal 31:21 : 21 Du skjuler dem i ditt nærværs ly fra menneskers intriger; du gjemmer dem i en hytte for stridende tunger.
  • Sal 48:12 : 12 La Sions fjell glede seg, la Judas døtre fryde seg, for dine dommer.
  • Jes 25:9 : 9 På den dagen skal det bli sagt: Se, dette er vår Gud; vi ventet på ham, og han frelste oss. Dette er Herren, vi ventet på ham; la oss juble og glede oss i hans frelse.
  • Jes 27:1-2 : 1 På den dagen skal Herren straffe Leviatan, den flyktende slange, med sitt harde, store og sterke sverd, og han skal drepe Leviatan, den krokete slange, og drepe sjømonsteret som er i havet. 2 På den dagen skal det sies til den gledelige vingården: Syng om den.
  • Sak 2:5 : 5 Jeg løftet mine øyne og så, og se, en mann med en målesnor i hånden.
  • Matt 16:18 : 18 Og det sier jeg deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.
  • Ef 5:19-20 : 19 Tal til hverandre i salmer, hymner og åndelige sanger; syng og spill i deres hjerter for Herren. 20 Gi alltid tak for alt i vår Herre Jesu Kristi navn, til Gud og Faderen.
  • Åp 19:1-7 : 1 Etter dette hørte jeg en mektig stemme fra en stor folkemengde i himmelen som sa: Halleluja! Frelsen, æren og makten tilhører vår Gud! 2 For sanne og rettferdige er hans dommer. Han har dømt den store skjøgen som ødela jorden med sitt horeri, og han har hevnet blodet til sine tjenere på henne. 3 Og igjen sa de: Halleluja! Røyken fra henne stiger opp i all evighet. 4 De tjuefire eldste og de fire skapningene falt ned og tilba Gud, som sitter på tronen, og sa: Amen, Halleluja! 5 Og en stemme kom fra tronen som sa: Lovpris vår Gud, alle hans tjenere, både små og store, som frykter ham! 6 Og jeg hørte lyden av en stor skare, og som lyden av mange vann og som lyden av sterke tordener som sa: Halleluja! For Herren vår Gud, Den Allmektige, har tatt kongedømmet. 7 La oss glede oss og juble, og gi ham æren! For Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort seg rede.
  • Åp 21:12-22 : 12 Den hadde en stor og høy mur med tolv porter, og ved portene tolv engler, og navn var skrevet på dem, navnene på Israels tolv stammer. 13 Mot øst tre porter, mot nord tre porter, mot sør tre porter og mot vest tre porter. 14 Byens mur hadde tolv grunnsteiner, og på dem var de tolv apostlenes navn skrevet, Lammets apostler. 15 Han som talte med meg, hadde en gullmålestokk for å måle byen, portene og muren. 16 Byen ligger i en firkant, og dens lengde er like stor som dens bredde. Han målte byen med målestokken: tolv tusen stadier. Lengden, bredden og høyden er like. 17 Han målte dens mur, hundreogførtifire alen, etter menneskemål, som også er englemål. 18 Muren var bygd av jaspis, og byen var rent gull, lik rent glass. 19 Grunnsteinene i byens mur var prydet med alle slag kostbare steiner. Den første grunnsteinen var jaspis, den andre safir, den tredje kalsedon, den fjerde smaragd, 20 den femte sardonyks, den sjette karneol, den sjuende krysolitt, den åttende beryll, den niende topas, den tiende krysopras, den ellevte hyasint, den tolvte ametyst. 21 De tolv portene var tolv perler, hver av portene bestod av én perle, og byens gater var av rent gull, lik gjennomsiktig glass. 22 Jeg så ikke noe tempel i byen, for Herren Gud, Den Allmektige, er dens tempel, og Lammet.
  • 2 Mos 15:2-9 : 2 Herren er min styrke og min sang, han ble min frelse. Han er min Gud, og jeg vil prise ham, min fars Gud, og jeg vil opphøye ham. 3 Herren er en kriger, Herren er hans navn. 4 Faraos vogner og hans hær kastet han i havet. De beste offiserene ble druknet i Rødehavet. 5 Dypene dekket dem; de sank til bunnens dybder som stein. 6 Din høyre hånd, Herre, er herlig i makt. Din høyre hånd, Herre, knuser fienden. 7 Med din store herlighet knuser du dem som reiser seg mot deg. Du sender ut din brennende vrede, den fortærer dem som halm. 8 Ved ditt åndedrag hopet vannene seg opp, strømmende vann sto stille som en mur. Dypvannene stivnet i havets hjerte. 9 Fienden sa: 'Jeg vil jage dem, jeg vil gripe dem, jeg vil dele byttet. Min sjel skal mettes på dem, jeg vil trekke mitt sverd, min hånd skal drive dem bort.' 10 Du blåste med din ånde, og havet dekket dem. De sank som bly i det mektige vannet. 11 Hvem er som du blant gudene, Herre? Hvem er som du, herlig i hellighet, fryktinngytende i lovsanger, og som gjør underverk? 12 Du strakte ut din høyre hånd, jorden slukte dem. 13 Du ledet med din kjærlighet det folket du forløste. Du førte dem med din kraft til din hellige bolig. 14 Folkeslagene har hørt, de skjelver; angst grep dem i Philistias innbyggere. 15 Da ble Edoms fyrster fylt av frykt, Moabs herrer ble grepet av skjelving. Alle Kanaans innbyggere smeltet bort. 16 Frykt og redsel falt over dem. Ved din mektige arm ble de tause som stein, til ditt folk går forbi, Herre, til ditt folk som du kjøpte, går forbi. 17 Du bringer dem og planter dem på ditt arvelands fjell, et sted for din bolig, Herre, som dine hender har grunnlagt, helligdommen, Herre, som din høyre hånd har grunnlagt. 18 Herren skal regjere for evig og alltid. 19 For når faraos hester med vognene og rytterne hans gikk inn i havet, lot Herren havets vann vende tilbake over dem. Men Israels barn gikk på tørr grunn midt i havet. 20 Da tok profetinnen Mirjam, Arons søster, en tamburin i sin hånd, og alle kvinnene fulgte etter henne med tamburiner og dans. 21 Og Mirjam svarte dem: 'Syng for Herren, for han er høyt opphøyd. Hest og rytter kastet han i havet.'
  • 4 Mos 21:17 : 17 Da sang Israel denne sangen: "Spring opp, brønn! Rop til den!"
  • Dom 5:1-9 : 1 Den dagen sang Debora og Barak, sønn av Abinoam, denne sangen: 2 Lov Herren når ledere leder i Israel, når folket tilbyr seg villig. 3 Hør, konger! Lyss, fyrster! Jeg, til Herren, vil jeg synge, spille for Herren, Israels Gud. 4 Herre, da du dro ut fra Seir, da du drog fra Edoms marker, skalv jorden, himlene dryppet, skyene dryppet vann. 5 Fjellene smeltet for Herrens åsyn, Sinai, for Herrens åsyn, Israels Gud. 6 I Samgars, sønn av Anat, dager, i Jaels dager opphørte veiene å være trygge, og de som gikk på stiene, måtte velge krokete veier. 7 Bylivet i Israel opphørte, avlyttet, inntil jeg, Debora, reiste meg, en mor i Israel. 8 Han valgte nye guder, da ble det strid ved portene, skjold eller lanse var ikke å se blant Israels førti tusen. 9 Mitt hjerte er med Israels herskere, de som villig tilbød seg blant folket. Lov Herren! 10 Dere som rir på hvite esler, dere som sitter på tepper, og dere som går på veien, tal! 11 Fra bueskytternes stemmer midt blant vannhenternes steder, der skal de fortelle om Herrens rettferdige gjerninger, hans lederskap i Israel. Da kom Herrens folk ned til portene. 12 Våkn opp, våkn opp, Debora! Våkn opp, våkn opp, syng en sang! Stå opp, Barak! Fang dine fanger, du sønn av Abinoam. 13 Da kom den overlevende ned til de mektige, folket; Herren kom ned for meg blant de sterke. 14 Fra Efraim gikk de med Amalek foran, etter deg Benjamin blant dine folk; fra Makir kom lederne ned, og fra Sebulon de som bar skriverens stav. 15 Issakars fyrster var med Debora, og Issakar, slik også Barak, sendes til dalen ved hans føtter; blant Rubens delinger var det store hjertesporesøk. 16 Hvorfor satt du blant sauefoldene, for å høre flokkens plystring? Blant Rubens delinger var store hjertespekulasjoner. 17 Gilead ble i regionen bortenfor Jordan, og hvorfor bodde Dan ved skipene? Asjer satt ved havets kyst, og bodde ved sine havner. 18 Sebulon er et folk som risikerte sitt liv til døden, likeså Naftali på markenes høyder. 19 Kongene kom og kjempet, da kjempet Kanaans konger ved Taanak ved Megiddos vann, og fikk ingen sølvmessig gevinst. 20 Fra himmelen kjempet de, stjernene fra sine baner kjempet mot Sisera. 21 Kisonbekken sveipte dem bort, den urgamle bekk, Kisonbekken. Makt du, min sjel, fram med styrke! 22 Da trampet hestehovene, hengstene galopperte som galopper av mektige. 23 Forbann Meroz, sa Herrens engel, forbann, forbann dens innbyggere, for de kom ikke til Herrens hjelp, til Herrens hjelp mot de sterke. 24 Velsignet blant kvinner er Jael, kvinne av Heber, kenitten; blant kvinner i telt skal hun være velsignet. 25 Han ba om vann, hun ga ham melk; i en høytidelig bolle kom hun med krem. 26 Hun rakte ut hånden mot teltpluggen, og sin høyre hånd mot arbeidshammeren. Hun slo Sisera, smadret hans hode, knuste og gjennomboret hans tinning. 27 Mellom hennes føtter sank han, falt han, lå han. Mellom hennes føtter sank han, falt han. Der hvor han sank ned, der falt han utslått. 28 Gjennom vinduet så hun, og ropte ut, Siseras mor, gjennom gitteret: Hvorfor drøyer hans stridsvogn med å komme? Hvorfor drøyer trampet av hans vogner? 29 De kloke av hennes hoffdamer svarte henne, ja, hun svarte selv sine ord: 30 Har de ikke funnet og delte byttet, en ung jente eller to til hver mann; et bytte av farget tøy til Sisera, et bytte av farget tøy, broderi, farget dobbelt broderi til fangens halse. 31 Slik må alle dine fiender omkomme, Herre! Men de som elsker ham, være som solen som går fram i sin styrke. Og landet hadde ro i førti år.
  • 2 Sam 22:1-9 : 1 David talte til Herren ordene av denne sangen den dagen Herren hadde reddet ham fra alle hans fienders hånd og fra Sauls hånd. 2 Han sa: Herren er min klippe, min festning og min redningsmann. 3 Gud, min klippe, jeg tar tilflukt i ham; mitt skjold og hornet for min frelse, min høye borg, min tilflukt, min frelser. Fra vold skal du redde meg. 4 Jeg roper til Herren, som er verdig å bli lovprist, og jeg blir frelst fra mine fiender. 5 For dødens bølger omringet meg, og fordervelsens strømmer skremte meg. 6 Dødens snarer omringet meg, gravens feller konfronterte meg. 7 I min nød kalte jeg på Herren, til min Gud ropte jeg. Han hørte min røst fra sitt tempel, og mitt rop nådde hans ører. 8 Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv og ble rystet fordi han var vred. 9 Røyk steg opp fra hans nesebor, og en fortærende ild fra hans munn; glør brant ut fra ham. 10 Han senket himmelen og steg ned, en mørk sky under hans føtter. 11 Han red på en kerub og fløy; han svevde på vindens vinger. 12 Han gjorde mørket til sitt dekke, til sine omgivelser, mørke skyer og skyr. 13 Fra glansen foran ham fløy brennende glør. 14 Herren tordnet fra himmelen, den Høyeste lot sin røst lyde. 15 Han sendte ut piler og spredte dem, lyn, og han forvirret dem. 16 Da ble havets bunnsett synlige, jordens grunnvoller ble avdekket ved Herrens trussel, av pustens kraft fra hans nesebor. 17 Han rakte ut fra det høye og grep meg, dro meg opp fra de store vannene. 18 Han reddet meg fra min mektige fiende, fra dem som hatet meg, for de var sterkere enn jeg. 19 På min ulykksdag konfronterte de meg, men Herren ble min støtte. 20 Han førte meg ut i åpent lende, han reddet meg fordi han hadde behag i meg. 21 Herren belønnet meg etter min rettferdighet, etter mitt rene henders verk gjengjeldte han meg. 22 For jeg fulgte Herrens veier og vek ikke vrang fra min Gud. 23 For alle hans lover var foran meg, og hans forordninger vek jeg ikke fra. 24 Jeg var ulastelig for ham og voktet meg for min synd. 25 Derfor gjengjeldte Herren meg etter min rettferdighet, etter min renhet foran hans øyne. 26 Med den trofaste viser du deg trofast, med den ulastelige viser du deg ulastelig. 27 Med den rene viser du deg ren, men med den forvridde viser du deg klok. 28 Du frelser et ydmykt folk, men dine øyne ydmyker de stolte. 29 For du er min lampe, Herre; Herren lyser opp mitt mørke. 30 Med deg stormer jeg fiendehærer, med min Gud springer jeg over murer. 31 Denne Guds vei er fullkommen; Herrens ord er renset. Han er et skjold for alle som tar tilflukt i ham. 32 For hvem er Gud, utenom Herren? Og hvem er en klippe, utenom vår Gud? 33 Gud er mitt sterke vern, han gjør min vei fullkommen. 34 Han gjør mine føtter like nøysomme som hindens, og han setter meg på mine høyder. 35 Han lærer mine hender til krig, så mine armer bøyer en kobberbue. 36 Du har gitt meg din frelses skjold, og din ydmykhet gjorde meg stor. 37 Du gjorde plass for mine skritt under meg, slik at mine ankler ikke vaklet. 38 Jeg forfulgte mine fiender og ødela dem, og jeg vendte ikke tilbake før de var tilintetgjort. 39 Jeg utslettet dem, knuste dem, så de ikke kunne reise seg. De falt under mine føtter. 40 Du utrustet meg med styrke til kampen, du bøyde mine motstandere under meg. 41 Du gav meg mine fienders nakke, jeg utslettet dem som hatet meg. 42 De så seg om, men det fantes ingen redning, selv til Herren, men han svarte dem ikke. 43 Da knuste jeg dem som støvet på jorden, som gjørme på gatene trykte jeg dem ned og knuste dem. 44 Du reddet meg fra mitt folks stridigheter, du bevarte meg som leder for nasjonene. Folk som jeg ikke kjente, tjener meg. 45 Fremmede underkaster seg meg, de lyder meg når de hører meg. 46 Fremmede mislykkes, og de kommer skjelvende ut av sine borge. 47 Herren lever! Lovet være min klippe, opphøyet være min Guds, klippens Gud som frelser meg. 48 Gud, som gir meg hevn og underlegger folk under meg, 49 som frelser meg fra mine fiender. Du løftet meg opp fra dem som reiste seg mot meg, fra voldsmannen befridde du meg. 50 Derfor vil jeg prise deg blant folkene, Herre, og synge til ditt navn. 51 Han gir kongen sin store triumfer, viser nåde mot sin salvede, mot David og hans ætt for evig.
  • Esra 3:11 : 11 De sang med lovprisning og takksigelse til Herren: «For han er god, for hans miskunn varer evig over Israel.» Og hele folket ropte med høy røst i lovprisning til Herren, fordi grunnvollen til Herrens hus var lagt.
  • Jes 2:11 : 11 De stolte øynene til mennesket skal ydmykes, menneskenes arroganse skal bøyes, og Herren alene skal være opphøyd den dagen.
  • Jes 2:20 : 20 Den dag skal menneskene kaste sine sølvavguder og gullavguder, som de har laget for seg selv å tilbe, til moldvarpene og flaggermusene.
  • Jes 5:1 : 1 Jeg vil synge nå for min kjære en sang om min elskedes vingård; en vingård hadde min kjære på en fruktbar høyde.
  • Jes 12:1 : 1 På den dagen skal du si: «Jeg vil takke deg, HERRE, for du var sint på meg, men din vrede vendte seg bort og du trøstet meg.»
  • Jes 24:21-23 : 21 På den dagen skal Herren straffe himmelens hær i høyden og jordens konger på jorden. 22 De skal bli samlet sammen som fanger i fangehull, bli sperret inne i et fengsel, og etter mange dager skal de bli straffet. 23 Månen skal skamme seg, solen skal bli forvirret, for Herren, hærskarenes Gud, skal være konge på Sions berg og i Jerusalem, og herligheten skal være for hans eldste.
  • Sal 137:3-4 : 3 For der krevde våre fangevoktere sang av oss, og de som plaget oss krevde glede: 'Syng en av Sions sanger for oss!' 4 Hvordan kan vi synge Herrens sang på fremmed jord?