Verse 59

Du har sett, Herre, hva urett som er gjort mot meg, døm min sak.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 35:23 : 23 Våkn opp og stå opp til min rettferd; min Gud og Herre, til min sak.
  • Sal 43:1 : 1 Døm meg, Gud, og før min sak mot et ugudelig folk. Fra en bedragersk og urettferdig mann, fri meg!
  • Sal 26:1 : 1 Av David. Døm meg, Herre, for jeg har levd i min uskyld; jeg har stolt på Herren og vil ikke vakle.
  • Sal 35:1 : 1 Herre, kjemp imot dem som strider mot meg, ta opp kampen med dem som kjemper mot meg.
  • 1 Mos 31:42 : 42 Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks frykt, vært med meg, ville du nå sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min nød og arbeidet med mine hender, og i går natt bebreidet han deg.
  • Sal 9:4 : 4 Når mine fiender vender tilbake, skal de snuble og gå til grunne foran ditt ansikt.
  • Jer 11:19-21 : 19 Men jeg var som et tamt lam som blir ført til slakt, og jeg visste ikke at de planla onde tanker mot meg, sa: La oss ødelegge treet med dets frukt, la oss kutte ham av fra de levendes land så hans navn ikke mer huskes. 20 Men, Herren, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig, som prøver hjerter og sinn, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg overgitt min sak. 21 Derfor, så sier Herren mot mennene i Anatot, som søker ditt liv, sier: Du skal ikke profetere i Herrens navn for at du ikke skal dø for vår hånd.
  • Jer 15:10 : 10 Ved meg, mor, fordi du fødte meg, en mann av strid og konflikt i hele landet. Jeg har verken lånt ut eller lånt, men alle forbanner meg.
  • Jer 18:18-23 : 18 Så sa de: «Kom, la oss tenke ut planer mot Jeremia, for loven vil ikke mangle fra presten, eller råd fra den vise, eller ord fra profeten. La oss slå ham med tungen, og ikke bry oss om alle hans ord.» 19 Herre, merk deg meg og hør mine motstanderes røst. 20 Skal det gjengjeldes ondt for godt? For de har gravd en fallgruve for min sjel. Husk hvordan jeg stod foran deg for å tale godt om dem, for å vende din vrede bort fra dem. 21 Derfor, gi deres barn til hungersnød, og la dem falle for sverdet; la deres koner bli barnløse og enker, og la deres menn bli drept av plagene, la deres unge menn falle for sverdet i krig. 22 La utrop høres fra deres hus når du bringer en røver over dem plutselig, for de har gravd en fallgruve for å fange meg og satt snarer for mine føtter. 23 Men du, Herre, kjenner til alle deres råd mot meg for å drepe meg. Tilgi ikke deres synd, slett ikke deres synd fra ditt åsyn, men la dem snuble foran deg; gjør med dem i din vrede.
  • Jer 20:7-9 : 7 Herre, du overtalte meg, og jeg lot meg overtale; du var sterkere enn jeg, og du vant. Jeg er blitt til latter dagen lang, alle håner meg. 8 For hver gang jeg taler, roper jeg ut, «Vold og ødeleggelse!» For Herrens ord har blitt til spott og hån for meg hele dagen. 9 Men hvis jeg sier: «Jeg vil ikke nevne ham, heller ikke tale i hans navn,» blir det i mitt hjerte som en ild brennende, innestengt i mine bein, og jeg blir trett av å holde det inne, og jeg kan ikke. 10 For jeg har hørt mange hviske, «Frykt fra alle kanter! Forkynn, så vi kan forkynne mot ham.» Alle som er i fred med meg, speider etter at jeg skal snuble: «Kanskje han blir forført, så vi kan overvinne ham og hevne oss på ham.»
  • Jer 37:1-9 : 1 Kong Sidkia, sønn av Josjia, ble konge i stedet for Konja, sønn av Jojakim, som Nebukadnesar, kongen av Babel, hadde innsatt som konge i Juda. 2 Men verken han, hans tjenere eller folket i landet hørte på ordene fra Herren som ble sagt gjennom profeten Jeremia. 3 Kong Sidkia sendte Jehukal, sønn av Selemja, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, til profeten Jeremia for å si: "Be for oss til Herren, vår Gud." 4 Jeremia gikk fritt inn og ut blant folket, for de hadde ennå ikke satt ham i fengsel. 5 Mens faraos hær hadde marsjert ut fra Egypt, og kaldeerne som beleiret Jerusalem hadde hørt rapporten om dem, dro de bort fra Jerusalem. 6 Da kom Herrens ord til profeten Jeremia, og han sa: 7 Så sier Herren, Israels Gud: Slik skal dere si til Judas konge som sendte dere for å konsultere meg: Se, faraos hær, som har dratt ut for å hjelpe dere, skal vende tilbake til sitt land Egypt. 8 Da skal kaldeerne komme tilbake, kjempe mot denne byen, innta den og sette den i brann. 9 Så sier Herren: Bedra dere ikke selv ved å si: "Kaldeerne vil dra bort fra oss", for de skal ikke dra. 10 For selv om dere hadde slått hele kaldeernes hær som kjemper mot dere, og bare de sårede mennene ble igjen, ville hver av dem reise seg i sitt telt og sette denne byen i brann. 11 Det skjedde da kaldeernes hær hadde trukket seg tilbake fra Jerusalem på grunn av faraos hær, 12 at Jeremia dro ut fra Jerusalem for å gå til Benjamins land for å motta sin arv blant folket. 13 Men da han var ved Benjamins port, var det en vaktoffiser ved navn Jerijah, sønn av Selemja, sønn av Hananja, som arresterte profeten Jeremia og sa: "Du deserterer til kaldeerne!" 14 Jeremia svarte: "Det er en løgn! Jeg deserterer ikke til kaldeerne." Men Jerijah lyttet ikke til ham, arresterte Jeremias og førte ham til de øverste. 15 De øverste ble sinte på Jeremia, slo ham og satte ham i fengsel i huset til skrivermesteren Jonatan, for det var gjort om til fengsel. 16 Da Jeremia kom inn i fangehullet og cellene, satt han der mange dager. 17 Kong Sidkia sendte bud og hentet ham; kongen spurte ham hemmelig i sin bolig: "Er det kommet noe ord fra Herren?" Jeremia svarte: "Ja, det er det." Og han sa: "Du skal bli overgitt i hendene på kongen av Babel." 18 Jeremia sa så til kong Sidkia: "Hva har jeg gjort mot deg, dine tjenere eller dette folket, siden dere har satt meg i fengsel? 19 Hvor er deres profeter nå, de som profeterte til dere: 'Kongen av Babel vil ikke komme mot dere eller dette landet?' 20 Så lytt nå, herre konge, la meg få legge fram min anmodning for deg, og ikke send meg tilbake til husbonds Jonatans hus, ellers vil jeg dø der. 21 Kong Sidkia gav da ordre, og de satte Jeremia i vaktgården. De ga ham en brødkake hver dag fra bakergaten, inntil alt brødet i byen var oppbrukt. Så ble Jeremia værende i vaktgården.
  • 1 Pet 2:23 : 23 Han som når han ble utskjelt ikke svarte med skjellsord, når han led truet han ikke, men overlot det til ham som dømmer rettferdig.