Verse 10

Etter at han hadde sett denne visjonen, bestemte vi oss straks for å dra til Makedonia, overbevist om at Herren hadde kalt oss for å forkynne evangeliet for dem.

Other Translations

• Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

  Og etter at han hadde sett synet, satte vi straks i gang med å dra til Makedonia, da vi forsikret oss om at Herren hadde kalt oss for å forkynne evangeliet til dem.

• NT, oversatt fra gresk

  Da han hadde sett synet, straks søkte vi å dra over til Makedonia, overbevist om at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• Norsk King James

  Da han hadde sett visjonen, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, idet vi sikkert forsto at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Etter å ha sett synet, prøvde vi straks å dra til Makedonia, fordi vi var overbevist om at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• KJV/Textus Receptus til norsk

  Etter at han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra over til Makedonia, overbevist om at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

  Da han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra over til Makedonia, da vi forsto at Herren hadde kalt oss for å forkynne evangeliet der.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Etter at han hadde sett dette synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, overbevist om at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• gpt4.5-preview

  Da han hadde sett denne visjonen, prøvde vi straks å reise til Makedonia, for vi skjønte at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Da han hadde sett denne visjonen, prøvde vi straks å reise til Makedonia, for vi skjønte at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Etter at Paulus hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, fordi vi konkluderte at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  After Paul saw the vision, we immediately prepared to leave for Macedonia, concluding that God had called us to preach the gospel to them.

• biblecontext

  { "verseID": "Acts.16.10", "source": "Ὡς δὲ τὸ ὅραμα εἶδεν, εὐθέως ἐζητήσαμεν ἐξελθεῖν εἰς τὴν Μακεδονίαν, συμβιβάζοντες ὅτι προσκέκληται ἡμᾶς ὁ Κύριος εὐαγγελίσασθαι αὐτούς.", "text": "When *de* the *horama* *eiden*, immediately *ezētēsamen* *exelthein* to the *Makedonian*, *symbibazontes* that *proskeklētai* us the *Kyrios* *euangelisasthai* them.", "grammar": { "*de*": "postpositive conjunction - and/but/now", "*horama*": "accusative, neuter, singular - vision", "*eiden*": "aorist active indicative, 3rd singular - he saw", "*ezētēsamen*": "aorist active indicative, 1st plural - we sought/tried", "*exelthein*": "aorist active infinitive - to go out/depart", "*Makedonian*": "accusative, feminine, singular - Macedonia", "*symbibazontes*": "present active participle, nominative, masculine, plural - concluding/inferring", "*proskeklētai*": "perfect middle/passive indicative, 3rd singular - has called/has summoned", "*Kyrios*": "nominative, masculine, singular - Lord", "*euangelisasthai*": "aorist middle infinitive - to preach the gospel", "*autous*": "accusative, masculine, plural - them" }, "variants": { "*ezētēsamen*": "we sought/tried/endeavored", "*exelthein*": "to go out/depart/leave", "*symbibazontes*": "concluding/inferring/figuring out together", "*proskeklētai*": "has called/has summoned/has invited", "*euangelisasthai*": "to preach the gospel/to evangelize/to bring good news to" } }

• NT, oversatt fra gresk Aug2024

  Etter at han hadde sett synet, søkte vi straks å dra til Makedonia, idet vi sluttet at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• Original Norsk Bibel 1866

  Men der han havde seet det Syn, søgte vi strax at drage over til Macedonien, efterdi vi kunde vide forvist deraf, at Herren kaldte os derhen, at prædike Evangelium for dem.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And after he had seen the vision, immediately we endeavoured to go into Medonia, assuredly gathering that the Lord had called us for to preh the gospel unto them.

• KJV 1769 norsk

  Etter at han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, i trygg forvissning om at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  After he had seen the vision, immediately we endeavored to go into Macedonia, concluding that the Lord had called us to preach the gospel to them.

• Norsk oversettelse av Webster

  Da han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, overbevist om at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Da han hadde sett dette synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, sikre på at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Da han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, da vi konkluderte med at Gud hadde kalt oss for å forkynne evangeliet for dem.

• Norsk oversettelse av BBE

  Da han hadde sett visjonen, bestemte vi oss straks for å dra til Makedonia, overbeviste om at Gud hadde kalt oss for å forkynne evangeliet for dem.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  After he had sene ye vision immediatly we prepared to goo into Macedonia certified yt the LORde had called vs for to preache the gospell vnto them.

• Coverdale Bible (1535)

  Whan he had sene ye vision, we soughte immediatly to go, vnto Macedonia, beynge certified, that ye LORDE had called vs thither, to preach the Gospell vnto them.

• Geneva Bible (1560)

  And after he had seene the vision, immediatly we prepared to goe into Macedonia, being assured that the Lord had called vs to preache the Gospel vnto them.

• Bishops' Bible (1568)

  And after he had seene ye visio, immediatly we prepared to go into Macedonia, beyng certified that ye Lorde had called vs, for to preache the Gospel vnto them.

• Authorized King James Version (1611)

  And after he had seen the vision, immediately we endeavoured to go into Macedonia, assuredly gathering that the Lord had called us for to preach the gospel unto them.

• Webster's Bible (1833)

  When he had seen the vision, immediately we sought to go out to Macedonia, concluding that the Lord had called us to preach the Gospel to them.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  and when he saw the vision, immediately we endeavoured to go forth to Macedonia, assuredly gathering that the Lord hath called us to preach good news to them,

• American Standard Version (1901)

  And when he had seen the vision, straightway we sought to go forth into Macedonia, concluding that God had called us to preach the gospel to them.

• Bible in Basic English (1941)

  And when he had seen the vision, straight away we made the decision to go into Macedonia, for it seemed certain to us that God had sent us to give the good news to them.

• World English Bible (2000)

  When he had seen the vision, immediately we sought to go out to Macedonia, concluding that the Lord had called us to preach the Good News to them.

• NET Bible® (New English Translation)

  After Paul saw the vision, we attempted immediately to go over to Macedonia, concluding that God had called us to proclaim the good news to them.

Referenced Verses

• Sal 119:60 : 60 Jeg har skyndt meg uten å nøle med å holde dine bud.
• Ordsp 3:27-28 : 27 Hold ikke tilbake det som er godt for dem det tilkommer, når du har makt til å gjøre det. 28 Si ikke til din neste, ‘Gå, kom tilbake, og i morgen gir jeg deg det,’ når du allerede har det du trenger.
• Apg 10:29 : 29 ‘Derfor kom jeg til dere uten motforestillinger, så snart jeg ble bedt om det. Jeg spør derfor: Hva var hensikten med at dere sendte etter meg?’
• Apg 14:7 : 7 Der forkynte de evangeliet.
• Apg 16:10-17 : 10 Etter at han hadde sett denne visjonen, bestemte vi oss straks for å dra til Makedonia, overbevist om at Herren hadde kalt oss for å forkynne evangeliet for dem. 11 Så forlot vi Troas og dro direkte til Samothracia, og neste dag til Neapolis. 12 Derfra dro vi til Filippi, den ledende byen i den delen av Makedonia, og en romersk koloni, hvor vi oppholdt oss noen dager. 13 På sabbaten forlot vi byen og dro til elvebredden, et sted hvor folk var vant til å be, og der satte vi oss og talte til kvinnene som hadde samlet seg. 14 En kvinne ved navn Lydia, en purpurhandler fra Thyatira som tilbad Gud, lyttet til oss. Herren åpnet hjertet hennes, slik at hun la merke til alt som ble fortalt om Paul. 15 Da hun og husstanden hennes ble døpt, bad hun oss: 'Hvis dere mener at jeg er trofast mot Herren, kom inn i mitt hjem og bo der.' Hun insisterte på at vi skulle bo hos henne. 16 Mens vi var i bønnen, kom en ung kvinne, besatt av en spådomsånd som hadde tjent sine herrer mye penger gjennom spådom, fram og fulgte oss. 17 Hun fulgte etter Paul og oss og ropte: 'Disse menn er den Høyestes tjenere som viser oss frelsens vei!'
• Apg 20:5-8 : 5 Disse som hadde dro foran, ventet på oss i Troas. 6 Vi satte seil fra Filippi rett etter usyret brød og ankom Troas etter fem dager, hvor vi ble i syv dager. 7 På den første dagen i uken, da disiplene samlet seg for brødsbrytning, forkynte Paulus for dem, klar til å reise neste dag, og holdt sin tale fram til midnatt. 8 Det var mange lys i overrommet der de var samlet.
• Apg 20:13-15 : 13 Vi gikk foran til skipet og seilte til Assos for å hente Paulus, for han hadde bestemt seg for å reise til fots. 14 Da han møtte oss i Assos, tok vi ham med og dro til Mitylene. 15 Vi seilte derfra, og den neste dagen nådde vi Chios; dagen etter ankom vi Samos og oppholdt oss i Trogyllium, og den påfølgende dagen kom vi til Miletus.
• Apg 21:1-9 : 1 Og det skjedde at etter at vi hadde skilt oss fra dem og lagt ut seil, fulgte vi en rett kurs mot Coos, og den følgende dagen mot Rhodes, og derfra videre til Patara: 2 Da vi så et skip som seilte til Fenisia, gikk vi ombord og satte seil. 3 Da vi hadde oppdaget Kypros, lot vi den ligge til vår venstre og seilte inn i Syria, og gikk i land ved Tyre, for der skulle skipet losse sin last. 4 Og da vi fant disipler, ble vi der i syv dager, og de sa til Paulus gjennom Ånden at han ikke skulle dra opp til Jerusalem. 5 Når de syv dagene var omme, dro vi videre; og de fulgte alle med oss – med koner og barn – helt til vi var ute av byen. Der bøyde vi oss ned ved stranden og bad. 6 Da vi tok farvel med hverandre, gikk vi ombord på et nytt skip, og de vendte tilbake til sitt hjem. 7 Og da vi hadde fullført vår ferd fra Tyre, kom vi til Ptolemais, hvor vi hilste på de troende og oppholdt oss der en dag. 8 Den neste dagen dro vi, sammen med Paulus' følge, videre og kom til Caesarea; vi dro inn i huset til Filip, evangelisten, som var en av de syv, og overnattet hos ham. 9 Denne mannen hadde også fire døtre, alle jomfruer, som profeterte. 10 Da vi oppholdt oss der i mange dager, kom en vis profet ved navn Agabus ned fra Judaea. 11 Da han kom til oss, tok han Paulus’ belte, bandt sine egne hender og føtter, og sa: «Slik sier Den Hellige Ånd: Slik skal jødene i Jerusalem binde mannen som eier dette belte og overlevere ham til hedninger.» 12 Da vi hørte dette, bad både vi og de i den byen ham om ikke å dra opp til Jerusalem. 13 Da svarte Paulus: «Hva betyr det at dere gråter og knuser mitt hjerte? Jeg er beredt ikke bare på å bli bundet, men også å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.» 14 Og da han ikke lot seg overtale, lot vi det ligge og sa: «La Herrens vilje skje.» 15 Etter disse dagene tok vi våre vogner og dro opp til Jerusalem. 16 Med oss dro også enkelte disipler fra Caesarea, som tok med seg en mann ved navn Mnason fra Kypros, en gammel troende, hos hvem vi skulle overnatte. 17 Da vi kom til Jerusalem, tok de troende imot oss med glede. 18 Den neste dagen fulgte Paulus med oss inn til Jakob, og alle de eldste var til stede.
• Apg 26:13 : 13 så jeg, midt på dagen, o konge, en himmelsk lysning på veien – lysere enn solen – som strålte rundt meg og de som reiste med meg.
• Apg 27:1-28:16 : 1 Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de Paulus og enkelte andre fanger til en som het Julius, en senturion i Augustus' tropp. 2 Da vi steg ombord på et skip fra Adramyttium, la vi ut med å seile langs Asias kyst, og vi hadde med oss Aristarchus, en makedoner fra Tessalonika. 3 Neste dag la vi til ved Sidon. Julius ba Paulus vennlig om å dra til sine venner for å forfriske seg, og lot ham da gå. 4 Da vi la ut derfra, seilte vi forbi Kypros fordi vinden var motstrøms. 5 Etter å å ha seilt over havet ved Cilicia og Pamfyla, kom vi til Myra, en by i Lykia. 6 Der fant senturionen et skip fra Alexandria som seilte til Italia, og han la oss ombord. 7 Etter å ha seilt i et langsomt tempo i mange dager, og knapt vært forbi Cnidus fordi vinden ikke tillot det, seilte vi forbi Kreta, forbi Salmone. 8 Knapt hadde vi passert dette, enn kom vi til et sted som kalles De Vakre Havner; nær dette lå byen Lasea. 9 Da det hadde gått lang tid, og seilasen ble farlig ettersom fasten var over, advarte Paulus dem. 10 Han sa til dem: 'Mine herrer, jeg ser at denne reisen vil bringe skade og store tap, ikke bare på lasten og skipet, men også på våre liv.' 11 Likevel stolte senturionen mer på skipets kaptein og eier enn på det Paulus hadde sagt. 12 Og ettersom havnen ikke var egnet for vinteropphold, foreslo de fleste å forlate den, dersom de på noen måte kunne nå Fenice for å vintersette seg; denne havnen ligger på Kreta, mot sørvest og nordvest. 13 Da den sørlige vinden blåste mykt, antok de at de hadde oppnådd sitt mål, slapp de anker og seilte nær Kreta. 14 Men ikke lenge etter oppsto det en stormfull vind, kalt Euroklydon. 15 Da skipet ble fanget og ikke kunne drive mot vinden, lot vi det drive med strømmen. 16 Vi kom forbi en øy som kalles Clauda, og der ble vi satt til hardt arbeid med båten. 17 Da de hadde samlet utstyret, benyttet de hjelpemidler for å forsterke skipet; og, i frykt for at det skulle drive inn i de skjulte sandbankene, satte de full seil, og slik ble vi ytterligere drevet. 18 Vi ble svært kastet med av stormen, og neste dag lettet de skipet ved å redusere lasten. 19 Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr overbord. 20 Etter mange dager uten at verken sol eller stjerner viste seg, og med en voldsom storm over oss, forsvant alt håp om at vi skulle bli frelst. 21 Etter lang fastetid trådte Paulus fram midt blant dem og sa: 'Mine herrer, dere skulle ha lyttet til meg og ikke latt oss forlate Kreta, slik at vi nå pådrar oss denne skade og tap.' 22 Og nå oppfordrer jeg dere til å være modige, for ingen av dere skal miste livet – kun skipet. 23 For i natt sto Guds engel ved min side, en jeg tilhører og tjener. 24 Han sa: 'Frykt ikke, Paulus; du skal frem for Cæsar, for se, Gud har bevart alle som seiler med deg.' 25 Derfor, herrer, vær modige, for jeg tror på Gud at det vil gå akkurat slik som det ble sagt til meg. 26 Men vi må nå bli strandet på en bestemt øy. 27 Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet opp og ned i Adriaterhavet, antok skipsmannene midt på natten at vi nærmet oss land. 28 De målte dybden og fant den til tjue favner; da de kom litt lenger, målte de igjen og fant den til femten favner. 29 I frykt for at vi skulle segle mot steiner, kastet de fire ankre fra akterenden og håpet at dagen snart ville gry. 30 Mens skipsmannene var i ferd med å forlate skipet – etter at de hadde senket båten i havet, i en oppstilling som om de skulle kaste ankre fra forstavnen – 31 sa Paulus til senturionen og soldatene: 'Med mindre disse forblir ombord, vil dere ikke bli frelst.' 32 Da kuttet soldatene tauene på båten og lot den falle til siden. 33 Da dagen nærmet seg, ba Paulus alle om å spise noe, og sa: 'I dag er den fjortende dag av deres faste, hvor dere ikke har spist noe.' 34 Derfor oppfordrer jeg dere til å ta imot noe mat, for dette er til deres beste – ingen av dere skal miste et eneste hår på hodet. 35 Etter å ha sagt dette, tok han et brød, takket Gud foran alle, brøt det og begynte å spise. 36 Da ble alle motløftet, og de spiste også noe. 37 Totalt var vi to hundre og syttiseks sjeler ombord på skipet. 38 Etter at de hadde spist seg mette, lettet de skipet og kastet hveten overbord for å gjøre det lettere. 39 Da daggryet kom, kjente de ikke igjen landet, men de fant en bukt med kyst, og om mulig ønsket de å legge skipet opp der. 40 Da de hadde hevet ankeret, overlot de seg til havet, løsnet rorskinene, heiste storseilet mot vinden og satte kursen mot land. 41 Da de nådde et sted der to hav møttes, strandet de skipet; forstavnen ble fastkjørt og lå stille, mens akterenden ble knust av bølgenes vold. 42 Soldatenes råd var å drepe fangene, slik at ingen skulle klare å svømme unna og unnslippe. 43 Men senturionen, som ønsket å redde Paulus, hindret dem i å gjennomføre planen og beordret at de som kunne svømme, straks kastet seg i havet for å nå land. 44 De andre, noen på planker og noen på vrakdeler fra skipet, kom seg også til land, og således ble alle frelst trygt. 1 Da de hadde unnsluppet faren, fikk de vite at øya het Melita. 2 Det barbariske folket viste oss stor vennlighet: De tente et bål og tok imot oss alle, på grunn av regnet og kulden. 3 Da Paulus hadde samlet en bunt med kvister og lagt dem på bålet, kom en giftorm ut av varmen og bet seg fast i hånden hans. 4 Da de barbariske innbyggerne så at den giftige skapningen hang ved hånden hans, sa de til hverandre: «Uten tvil er denne mannen en morder, som, selv om han unnslapp sjøen, ikke lar hevnen leve.» 5 Men han ristet av seg dyret, kastet det i bålet, og han merket ingen skade. 6 De ventet på at han skulle hovne opp eller plutselig falle død; men etter å ha sett lenge uten at noe skjedde, ombestemte de seg og sa at han var en gud. 7 I de samme omgivelsene lå eiendommen til øyas leder, hvis navn var Publius; han tok imot oss og ga oss logi i tre dager med stor høflighet. 8 Det skjedde at Publius’ far var syk med feber og en blodig avgivelse; Paulus gikk inn, bad for ham, la hendene på ham og helbredet ham. 9 Da dette var gjort, kom også andre med sykdommer på øya, og de ble helbredet. 10 De viste oss stor respekt, og da vi dro, forså oss med alt vi trengte. 11 Etter tre måneder dro vi med et skip fra Alexandria, som hadde overwinteret på øya og som var merket med Castor og Pollux. 12 Vi gikk i land ved Syrakus, og vi ble der i tre dager. 13 Derfra fikk vi tak i et skip og seilte til Rhegium; og etter at sørvinden hadde blåst i en dag, kom vi den neste dag til Puteoli. 14 Der fant vi brødre som ønsket at vi skulle bli hos dem i syv dager; og så drog vi videre mot Roma. 15 Og derfra, da brødrene hørte om oss, kom de for å møte oss helt til Appius-forum og de tre vertshusene; da Paulus så dem, takket han Gud og ble oppmuntret. 16 Da vi kom til Roma, overleverte sentinellen fangene til vaktsjefen, men Paulus fikk bo for seg selv sammen med en soldat som vaktet ham.
• 2 Kor 2:12-13 : 12 Dessuten, da jeg kom til Troas for å forkynne Kristi evangelium, og Herren åpnet en dør for meg, 13 fantes det ikke fred for min sjel fordi jeg ikke fant min bror Titus; men etter å ha tatt farvel med dem, dro jeg videre til Makedonia.