Verse 5

Og dere har glemt den oppfordring som henvender seg til dere som til barn: «Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og bli ikke motløs når du blir irettesatt av ham.»

Other Translations

• Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

  Og dere har glemt den formaning som taler til dere som til sønner: "Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir rettet av ham;"

• NT, oversatt fra gresk

  Og har dere glemt den advarselen som taler til dere som sønner: "Min sønn, ta ikke lett på Herrens disiplin, og bli ikke motløs når du blir irettesatt av ham;"

• Norsk King James

  Og dere har glemt den oppfordringen som taler til dere som barn: "Min sønn, forakt ikke Herren's disiplin, og mist ikke motet når han irettesetter deg:"

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Og dere har glemt formaningen som taler til dere som til barn: Min sønn! Forakt ikke Herrens tilrettevisning, og mist ikke motet når du blir refset av ham.

• KJV/Textus Receptus til norsk

  Og dere har glemt den formaningen som taler til dere som til sønner: Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og bli ikke motløs når du blir refset av ham.

• Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

  Og dere har glemt formaningen som taler til dere som til barn: Min sønn, forakt ikke Herrens oppdragelse, og mist ikke motet når du blir refset av ham.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Og dere har glemt formaningen som taler til dere som barn: Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir refset av ham.

• gpt4.5-preview

  Og dere har glemt den formaning som taler til dere som til barn: Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og bli ikke motløs når du blir irettesatt av ham.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Og dere har glemt den formaning som taler til dere som til barn: Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og bli ikke motløs når du blir irettesatt av ham.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Dere har glemt den formaningen som taler til dere som til sønner: «Min sønn, forakt ikke Herrens oppdragelse, og mist ikke motet når du blir irettesatt av ham.»

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  And you have forgotten the exhortation that addresses you as sons: "My son, do not take lightly the Lord’s discipline, and do not lose heart when you are reproved by Him."

• biblecontext

  { "verseID": "Hebrews.12.5", "source": "Καὶ ἐκλέλησθε τῆς παρακλήσεως ἥτις ὑμῖν ὡς υἱοῖς διαλέγεται, Υἱέ μου, μὴ ὀλιγώρει παιδείας Κυρίου, μηδὲ ἐκλύου ὑπʼ αὐτοῦ ἐλεγχόμενος:", "text": "And you have *eklelēsthe* the *paraklēseōs* which to you as *huiois* *dialegetai*, *Huie* of me, not *oligōrei paideias Kyriou*, neither *eklyou* by him *elegchomenos*:", "grammar": { "*eklelēsthe*": "verb, perfect middle/passive indicative, 2nd person plural - you have forgotten/neglected", "*paraklēseōs*": "noun, genitive, singular, feminine - of exhortation/encouragement/comfort", "*huiois*": "noun, dative, plural, masculine - to sons", "*dialegetai*": "verb, present middle/passive indicative, 3rd person singular - speaks/addresses/reasons with", "*Huie*": "noun, vocative, singular, masculine - Son/child", "*oligōrei*": "verb, present active imperative, 2nd person singular - despise/regard lightly/make light of", "*paideias*": "noun, genitive, singular, feminine - of discipline/training/instruction", "*Kyriou*": "noun, genitive, singular, masculine - of Lord", "*eklyou*": "verb, present middle/passive imperative, 2nd person singular - be discouraged/faint/grow weary", "*elegchomenos*": "participle, present passive, nominative, singular, masculine - being rebuked/reproved/corrected" }, "variants": { "*eklelēsthe*": "you have forgotten/neglected/been unmindful of", "*paraklēseōs*": "exhortation/encouragement/comfort/consolation", "*dialegetai*": "speaks/addresses/reasons with/discusses with", "*oligōrei*": "despise/regard lightly/make light of/disregard", "*paideias*": "discipline/training/instruction/chastening", "*eklyou*": "be discouraged/faint/grow weary/lose heart", "*elegchomenos*": "being rebuked/reproved/corrected/convicted" } }

• NT, oversatt fra gresk Aug2024

  Og dere har glemt den formaning som taler til dere som til sønner: Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir refset av ham.

• Original Norsk Bibel 1866

  og I have glemt den Formaning, der taler til eder, som til Børn: Min Søn! agt ikke Herrens Revselse ringe, vær ikke heller forsagt, naar du tugtes af ham;

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And ye have forgotten the exhortation which speaketh unto you as unto children, My son, despise not thou the chastening of the Lord, nor faint when thou art rebuked of him:

• KJV 1769 norsk

  Og dere har glemt formaningen som taler til dere som til barn: Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og bli ikke motløs når du blir refset av ham.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And you have forgotten the exhortation which speaks to you as to children, "My son, do not despise the chastening of the Lord, nor be discouraged when you are rebuked by him:

• Norsk oversettelse av Webster

  Dere har glemt den formaningen som taler til dere som til barn: «Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir irettesatt av ham;

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Og dere har glemt formaningen som taler til dere som til sønner: 'Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir irettesatt av ham,

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Og dere har glemt oppmuntringen som taler til dere som sønner, Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir irettesatt av ham;

• Norsk oversettelse av BBE

  Og dere har glemt oppmuntringen som taler til dere som sønner: Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir irettesatt av ham;

• Tyndale Bible (1526/1534)

  And ye have forgotten the consolacion which speaketh vnto you as vnto chyldren: My sonne despyse not the chastenynge of the Lorde nether faynt when thou arte rebuked of him:

• Coverdale Bible (1535)

  and haue forgotten the consolacion, which speaketh vnto you as vnto children: My sonne, despyse not the chastenynge off the LORDE, nether faynte whan thou art rebuked of him:

• Geneva Bible (1560)

  And ye haue forgotten the consolation, which speaketh vnto you as vnto children, My sonne, despise not the chastening of the Lord, neither faint when thou art rebuked of him.

• Bishops' Bible (1568)

  And ye haue forgotten the exhortatio, which speaketh vnto you as vnto chyldren: My sonne despise not thou the chastenyng of the Lorde, neither faynt when thou art rebuked of hym:

• Authorized King James Version (1611)

  And ye have forgotten the exhortation which speaketh unto you as unto children, My son, despise not thou the chastening of the Lord, nor faint when thou art rebuked of him:

• Webster's Bible (1833)

  and you have forgotten the exhortation which reasons with you as with children, "My son, don't take lightly the chastening of the Lord, Nor faint when you are reproved by him;

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  and ye have forgotten the exhortation that doth speak fully with you as with sons, `My son, be not despising chastening of the Lord, nor be faint, being reproved by Him,

• American Standard Version (1901)

  and ye have forgotten the exhortation which reasoneth with you as with sons, My son, regard not lightly the chastening of the Lord, Nor faint when thou art reproved of him;

• Bible in Basic English (1941)

  And you have not kept in mind the word which says to you as to sons, My son, do not make little of the Lord's punishment, and do not give up hope when you are judged by him;

• World English Bible (2000)

  and you have forgotten the exhortation which reasons with you as with children, "My son, don't take lightly the chastening of the Lord, nor faint when you are reproved by him;

• NET Bible® (New English Translation)

  And have you forgotten the exhortation addressed to you as sons?“My son, do not scorn the Lord’s discipline or give up when he corrects you.

Referenced Verses

• Ordsp 3:11-12 : 11 Min sønn, forakt ikke HERRENs tukt, og la deg ikke bli motløs av hans irettesettelse. 12 For den HERREN elsker, harsker han ned, akkurat som en far retter den sønn han fryder seg over.
• Job 5:17-18 : 17 Se, salig er den mann som blir oppdraget av Gud; derfor skal du ikke forakte den Allmektiges tukt. 18 For han forårsaker smerte, men binder opp; han sårer, men hans hender helbreder.
• 5 Mos 4:9-9 : 9 Vær derfor nøye med dere selv og ta godt vare på deres sjeler, for at dere ikke skal glemme det deres øyne har sett, og at dette aldri skal forsvinne fra deres hjerter alle deres livs dager; men lær det videre til deres sønner og deres sønnesønner. 10 Særlig den dagen da dere sto foran HERREN, deres Gud, på Horeb, da HERREN sa til meg: «Samle folket sammen, så jeg kan la dem høre mine ord, at de skal lære å frykte meg alle sine livs dager, og så de kan lære sine barn.»
• 1 Kor 11:32 : 32 Men når vi blir dømt, blir vi irettesatt av Herren, slik at vi ikke skal bli dømt sammen med verden.
• Åp 3:19 : 19 Alle jeg elsker, irettesetter og straffer jeg. Vær derfor ivrig og omvend deg!
• Jak 1:12 : 12 Velsignet er den som utholder fristelser, for når han har vært prøvet, vil han få livets krone, som Herren har lovet dem som elsker ham.
• Hebr 12:3-4 : 3 Vær derfor oppmerksom på ham som utholdt den motstand syndere rettet mot seg, så dere ikke skal bli trette og miste motet. 4 Dere har ennå ikke kjempet inntil blod i kampen mot synden.
• Sal 94:12 : 12 Velsignet er den mann du irettesetter, Herre, og underviser ham etter din lov;
• Sal 119:83 : 83 For jeg har blitt som en flaske i røyk; likevel glemmer jeg ikke dine bestemmelser.
• Sal 119:109 : 109 Min sjel er stadig med meg, men jeg glemmer ikke din lov.
• Job 34:31 : 31 Det er virkelig passende å si til Gud: «Jeg har tålt straff, og jeg vil ikke gjøre noe galt lenger.»
• Sal 6:1-2 : 1 Herre, formindsk meg ikke i din vrede, og tukt meg ikke i ditt hete misnøye. 2 Ha miskunn med meg, Herre; for jeg er svak. Herre, helbred meg, for mine bein er plaget.
• Jer 31:18 : 18 Jeg har virkelig hørt Efraim beklage seg: «Du har straffet meg, og jeg ble straffet som en okse uvant til årene; vend om mot meg, så skal jeg vende om, for du er HERREN, min Gud.»
• Sal 118:18 : 18 Herren har straffet meg hardt, men han har ikke overgitt meg til døden.
• Sal 119:16 : 16 Jeg skal frydes i dine bestemmelser; jeg vil ikke glemme ditt ord.
• Sal 119:75 : 75 Jeg vet, HERRE, at dine dommer er rettferdige, og at du i din troskap har rammet meg.
• Jos 7:7-9 : 7 Og Josva sa: «Ack, Herre Gud, hvorfor har du overhodet ført dette folket over Jordan for å gi oss i Amorittenes hender, slik at de skal ødelegge oss? Ville det bare Gud, at vi hadde vært tilfredse og blitt værende på den andre siden av Jordan!» 8 «Herre, hva skal jeg da si, når Israel vender ryggen til sine fiender!» 9 For kanaaneerne og alle landets innbyggere skal få høre det, omringe oss og utslette vårt navn fra jorden; hva skal du da gjøre med ditt store navn? 10 Da sa Herren til Josva: «Reis deg! Hvorfor ligger du slik med ansiktet ned?» 11 Israel har syndet, og de har også overtrådt den pakt jeg hadde befalt dem, for de har tatt av den forbannede tingen, de har stjålet og løgnet, og de har lagt den midt i sitt eget gods.
• 2 Sam 6:7-9 : 7 HERRENS vrede steg opp mot Uzzah, og Gud slo ham der for hans ulvhet; og han døde der ved arken til Gud. 8 David ble misfornøyd for at HERREN hadde lamslått Uzzah, og stedet ble kalt Perezuzzah, slik det heter den dag i dag. 9 Den dagen fryktet David HERREN og sa: 'Hvordan skal arken til HERREN komme til meg?' 10 Derfor førte ikke David arken til seg inn i Davids by, men han bar den inn i huset til Obededom, gittitten.
• 1 Krøn 13:9-9 : 9 Da de kom til sigtekornåsen ved Kidon, strakte Uzza ut hånden for å holde arken, for okserne snublet. 10 Herrens vrede ble vekket mot Uzza, og han slo ham fordi Uzza rørte ved arken; og der døde han for Gud. 11 David ble dypt berørt, for Herren hadde rammet Uzza, og derfor kalles dette stedet i dag Perezuzza. 12 Den dagen ble David redd for Gud og spurte: «Hvordan skal jeg få Guds ark hjem til meg?» 13 Derfor førte David ikke arken inn i Davids by, men lot den bli hos Obededom den Gittitt, og tok den bort til hans hus.
• 1 Krøn 15:12-13 : 12 Han sa til dem: Dere er overhodene for levittenes fedre. Helliggjør dere selv, både dere og deres brødre, så dere kan føre Herrens Gud Israels ark opp til det stedet jeg har gjort klart for den. 13 For fordi dere ikke gjorde det med rette orden fra begynnelsen, har HERREN, vår Gud, skapt et brudd mellom oss; vi søkte ham ikke slik vi skulle.
• 2 Kor 4:8-9 : 8 Vi er plaget fra alle kanter, men vi er ikke nedbrutt; vi er forvirret, men ikke fortapt. 9 Vi er forfulgt, men ikke forlatt; vi blir slått ned, men ikke ødelagt.
• 2 Kor 12:9-9 : 9 Han sa til meg: «Min nåde er nok for deg, for min styrke blir fullkommen i svakhet.» Derfor vil jeg med glede skryte av mine svakheter, så Kristi kraft kan hvile over meg. 10 Derfor gleder jeg meg over svakhet, spot, nød, forfølgelse og trengsel for Kristi skyld, for når jeg er svak, da er jeg sterk.
• Ordsp 4:5 : 5 Skaff deg visdom, skaff deg forståelse: glem den ikke og vend ikke ryggen til mine ord.
• Hebr 12:7 : 7 Om dere bærer tukt, behandler Gud dere som sønner; for hvilken sønn er det som en far ikke tuktar?
• Matt 16:9-9 : 9 «For forstår dere ikke eller husker de fem løftene som mettet de fem tusen, og hvor mange kurver dere tok med?» 10 «Eller de syv løftene, som mettet de fire tusen, og hvor mange kurver dere tok med?»
• Luk 24:6 : 6 «Han er ikke her, men han er stått opp; minn dere på hva han sa til dere da han ennå var i Galilea.»
• Luk 24:8 : 8 Og de husket ordene hans.
• Ordsp 3:1 : 1 Min sønn, glem ikke min lov, men la ditt hjerte bevare mine bud.