Verse 38

Dette er han som var i menigheten i ørkenen med engelen som talte til ham på fjellet Sinai, og med våre fedre; han mottok de levende ord for å gi oss.

Other Translations

• Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

  Dette er han som var i menigheten i ørkenen med engelen som talte til ham på Sinaifjellet, og med våre fedre; han mottok de levende oraklene for å gi oss;

• NT, oversatt fra gresk

  Denne Moses var den som var i menigheten i ørkenen med engelen som talte til ham på Sinajs berg og våre fedre; han mottok livets ord for å gi oss.

• Norsk King James

  Dette er han som var i menigheten i ørkenen med engelen som talte til ham på fjellet Sinai, og med våre fedre; han som fikk livsbringende budskap for å gi oss.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Dette er han som var i menigheten i ørkenen med engelen som talte til ham på Sinai-fjellet, og med våre fedre. Han mottok levende ord for å gi til oss.

• KJV/Textus Receptus til norsk

  Dette er han som var i menigheten i ørkenen, sammen med engelen som talte til ham på Sina berg og med våre fedre; han mottok levende ord for å gi oss.

• Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

  Det var han som var i menigheten i ørkenen sammen med engelen som talte til ham på Sinai-fjellet, og med våre fedre. Han mottok levende ord som han ga oss.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Dette er han som var i menigheten i ørkenen med engelen som talte til ham på fjellet Sinai, og med våre fedre; han mottok de levende ord for å gi oss.

• o3-mini KJV Norsk

  Han var den som, sammen med den engel som talte til ham på Sinai-fjellet, og med våre fedre, var til stede i ørkenen og mottok de levende oraklene som skulle gis til oss.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Han er den som var i menigheten i ødemarken sammen med engelen som talte til ham på Sinai-fjellet, og med våre fedre. Han mottok levende ord å gi oss.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  This is the one who was in the assembly in the wilderness with the angel who spoke to him on Mount Sinai, and with our ancestors; he received living words to pass on to us.

• biblecontext

  { "verseID": "Acts.7.38", "source": "Οὗτός ἐστιν ὁ γενόμενος ἐν τῇ ἐκκλησίᾳ ἐν τῇ ἐρήμῳ, μετὰ τοῦ ἀγγέλου τοῦ λαλοῦντος αὐτῷ ἐν τῷ ὄρει Σινᾶ, καὶ τῶν πατέρων ἡμῶν: ὃς ἐδέξατο λόγια ζῶντα δοῦναι ἡμῖν:", "text": "This *estin* the *genomenos* *en* the *ekklēsia* *en* the *erēmō*, *meta* the *angelou* the *lalountos* to him *en* the *orei* *Sina*, *kai* of the *paterōn* of us: who *edexato* *logia* *zōnta* *dounai* to us:", "grammar": { "*estin*": "present active indicative, 3rd person singular - is", "*genomenos*": "aorist middle participle, nominative masculine singular - having been", "*en*": "preposition + dative - in", "*ekklēsia*": "dative feminine singular - assembly/congregation", "*erēmō*": "dative feminine singular - wilderness/desert", "*meta*": "preposition + genitive - with", "*angelou*": "genitive masculine singular - angel/messenger", "*lalountos*": "present active participle, genitive masculine singular - speaking", "*orei*": "dative neuter singular - mountain", "*Sina*": "genitive - Sinai", "*kai*": "conjunction - and", "*paterōn*": "genitive masculine plural - fathers/ancestors", "*edexato*": "aorist middle indicative, 3rd person singular - received", "*logia*": "accusative neuter plural - oracles/sayings", "*zōnta*": "present active participle, accusative neuter plural - living", "*dounai*": "aorist active infinitive - to give" }, "variants": { "*genomenos*": "having been/come to be/was", "*ekklēsia*": "assembly/congregation/gathering", "*erēmō*": "wilderness/desert/desolate place", "*angelou*": "angel/messenger", "*lalountos*": "speaking/talking/addressing", "*orei*": "mountain/mount", "*paterōn*": "fathers/ancestors/forefathers", "*edexato*": "received/accepted/took", "*logia*": "oracles/sayings/divine utterances", "*zōnta*": "living/alive/active" } }

• NT, oversatt fra gresk Aug2024

  Han var i forsamlingen i ørkenen sammen med engelen som talte til ham på Sinaifjellet, og med våre fedre, og han mottok levende ord som han ga oss.

• Original Norsk Bibel 1866

  Denne er den, som i Menigheden udi Ørkenen stod mellem Engelen, som talede til ham paa Sinai Bjerg, og vore Fædre, den, som annammede de levende Ord, for at give os (dem);

• King James Version 1769 (Standard Version)

  This is he, that was in the church in the wilderness with the angel which spake to him in the mount Sina, and with our fathers: who received the lively orles to give unto us:

• KJV 1769 norsk

  Han var i menigheten i ørkenen sammen med engelen som talte til ham på Sinaifjellet og med våre fedre, og han mottok levende ord for å gi oss.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  This is he who was in the congregation in the wilderness with the angel who spoke to him on Mount Sinai, and with our fathers; who received the living oracles to give to us:

• Norsk oversettelse av Webster

  Dette er han som var i menigheten i ørkenen med engelen som talte til ham på Sinaifjellet, og med våre fedre, som mottok livets ord å gi oss.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Dette er han som var i menigheten i ørkenen med engelen som talte til ham på Sinai-fjellet, og med våre fedre, som mottok livets ord, for å gi dem til oss.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Dette er han som var i menigheten i ørkenen sammen med engelen som talte til ham på Sinai-fjellet, og sammen med våre fedre, og han mottok levende ord for å gi til oss.

• Norsk oversettelse av BBE

  Dette er han som var i menigheten i ødemarken sammen med engelen som talte til ham på Sinai, og med våre fedre; og ham ble de levende ord gitt, for at han skulle gi dem til dere.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  This is he that was in ye congregacion in the wyldernes with the angell which spake to him in ye moute Syna and with oure fathers. This man receaved the worde of lyfe to geve vnto vs

• Coverdale Bible (1535)

  This is he, that was in the congregacion in the wyldernesse with the angell, which talked with him, vpo mount Sina, and with oure fathers. This man receaued the worde of life to geue vnto vs,

• Geneva Bible (1560)

  This is he that was in the Congregation, in the wildernes with the Angell, which spake to him in mount Sina, and with our fathers, who receiued the liuely oracles to giue vnto vs.

• Bishops' Bible (1568)

  This is he that was in the Churche in ye wyldernesse with the angel, which spake to hym in the mount Sinai, and with our fathers: This man receaued the worde of lyfe to geue vnto vs.

• Authorized King James Version (1611)

  This is he, that was in the church in the wilderness with the angel which spake to him in the mount Sina, and [with] our fathers: who received the lively oracles to give unto us:

• Webster's Bible (1833)

  This is he who was in the assembly in the wilderness with the angel that spoke to him on Mount Sinai, and with our fathers, who received living oracles to give to us,

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  `This is he who was in the assembly in the wilderness, with the messenger who is speaking to him in the mount Sinai, and with our fathers who did receive the living oracles to give to us;

• American Standard Version (1901)

  This is he that was in the church in the wilderness with the angel that spake to him in the Mount Sinai, and with our fathers: who received living oracles to give unto us:

• Bible in Basic English (1941)

  This is the man who was in the church in the waste land with the angel who was talking to him in Sinai, and with our fathers; and to him were given the living words of God, so that he might give them to you.

• World English Bible (2000)

  This is he who was in the assembly in the wilderness with the angel that spoke to him on Mount Sinai, and with our fathers, who received living oracles to give to us,

• NET Bible® (New English Translation)

  This is the man who was in the congregation in the wilderness with the angel who spoke to him at Mount Sinai, and with our ancestors, and he received living oracles to give to you.

Referenced Verses

• Rom 3:2 : 2 Stor på alle måter, først og fremst fordi Guds ord ble betrodd dem.
• Hebr 5:12 : 12 For selv om dere etter så lang tid burde vært lærere, trenger dere igjen at noen lærer dere de grunnleggende sannhetene i Guds ord. Dere er blitt slike som trenger melk og ikke fast føde.
• 1 Pet 4:11 : 11 Om noen taler, la ham tale som Guds ord; om noen tjener, la ham tjene med den styrke Gud gir, slik at Gud i alt kan bli æret ved Jesus Kristus. Ham tilhører æren og makten i all evighet. Amen.
• Apg 7:53 : 53 Dere som mottok loven under englers myndighet, men har ikke holdt den.
• 5 Mos 32:46-47 : 46 Og han sa til dem: Sett deres hjerter til alle de ordene som jeg vitner for dere i dag, som dere skal be deres barn om å holde, alle ordene i denne loven. 47 For dette er ikke en tom sak for dere; for det er deres liv: og gjennom dette skal dere forlenge deres dager i landet som dere går over Jordan for å erobre.
• 5 Mos 33:4 : 4 Moses ga oss en lov, som en arv for Jakobs menighet.
• Jes 63:9 : 9 I all deres nød ble han også rammet, og hans nærværs engel frelste dem: i sin kjærlighet og medfølelse gjenløste han dem; han løftet dem opp og bar dem alle de gamle dager.
• Joh 1:17 : 17 For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.
• Joh 6:63 : 63 Det er Ånden som gir liv, kjøttet gir ingen ting. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og liv.
• Apg 7:30 : 30 Og da førti år var gått, viste en Herrens engel seg for ham i en flammende ild i en tornebusk i ødemarken ved fjellet Sinai.
• Apg 7:35 : 35 Denne Moses, som de forkastet og sa: Hvem satte deg til hersker og dommer? - Ham sendte Gud som hersker og befrier ved engelen som viste seg for ham i busken.
• Neh 9:13-14 : 13 Du steg ned på Sinai-fjellet og talte med dem fra himmelen, og gav dem rette dommer, sanne lover, gode forskrifter og bud. 14 Du gjorde din hellige sabbat kjent for dem og gav dem bud, forskrifter og lover ved Moses, din tjener.
• Sal 78:5-9 : 5 For han etablerte et vitnesbyrd i Jakob og satte en lov i Israel, som han befalte våre fedre å gjøre kjent for sine barn, 6 slik at den kommende generasjon skulle kjenne dem, også de barn som skulle fødes; som skulle stå opp og fortelle det til sine barn. 7 Slik at de kan sette sitt håp til Gud, og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud. 8 Og ikke være som sine fedre, en sta og opprørsk generasjon; en generasjon som ikke satte sitt hjerte rett, og hvis ånd ikke var tro mot Gud. 9 Efraims barn, bevæpnet og med buer, vendte om på kampens dag.
• 2 Mos 19:3-9 : 3 Og Moses gikk opp til Gud, og Herren kalte til ham fra fjellet og sa: Så skal du si til Jakobs hus og fortelle Israels barn: 4 Dere har sett hva jeg gjorde mot egypterne, og hvordan jeg bar dere på ørnevinger og førte dere til meg. 5 Hvis dere nå vil adlyde min røst og holde min pakt, skal dere være en dyrebar skatt for meg fremfor alle folk, for hele jorden er min. 6 Og dere skal være et kongerike av prester for meg, og et hellig folk. Dette er ordene du skal tale til Israels barn. 7 Så kom Moses og kalte til seg de eldste blant folket, og la fram for dem alle ordene Herren hadde befalt ham. 8 Og alt folket svarte sammen og sa: Alt hva Herren har sagt, vil vi gjøre. Og Moses brakte folkets svar tilbake til Herren. 9 Og Herren sa til Moses: Se, jeg kommer til deg i en tykk sky, så folket kan høre når jeg taler med deg, og for alltid tro på deg. Moses fortalte folkets ord til Herren. 10 Og Herren sa til Moses: Gå til folket og innviel dem i dag og i morgen, og la dem vaske sine klær. 11 De skal være klare til den tredje dagen, for på den tredje dagen vil Herren stige ned på Sinai-fjellet i alles påsyn. 12 Og du skal sette grenser for folket rundt omkring og si: Ta dere i akt, så dere ikke går opp til fjellet eller rører ved foten av det. Den som rører ved fjellet, skal visselig bli drept. 13 Ingen hånd skal røre ved det, men den skyldige skal steines eller skytes; enten det er dyr eller menneske, skal det ikke få leve. Når det lange hornet lyder, skal de komme nær fjellet. 14 Så gikk Moses ned fra fjellet til folket, og han helliget dem. Og de vasket sine klær. 15 Og han sa til folket: Vær klare til den tredje dagen; kom ikke nær deres hustruer. 16 På den tredje dagen om morgenen begynte det å tordne og lyne, og en tykk sky var på fjellet, og lyden av hornet var svært høy, så folket i leiren skalv. 17 Og Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud. De sto ved foten av fjellet.
• 2 Mos 20:19-20 : 19 Og de sa til Moses: Tal du til oss, så vil vi høre, men la ikke Gud tale til oss, for da vil vi dø. 20 Da sa Moses til folket: Frykt ikke, for Gud er kommet for å prøve dere, og for at hans frykt skal være hos dere, så dere ikke synder.
• 2 Mos 21:1-9 : 1 Dette er de lovene du skal legge fram for dem. 2 Hvis du kjøper en hebraisk tjener, skal han tjene i seks år; men det sjuende året skal han gå ut fri, uten betaling. 3 Hvis han kom alene, skal han gå ut alene; hvis han var gift, skal hans kone gå ut med ham. 4 Hvis hans herre har gitt ham en kone, og hun har født ham sønner eller døtre, skal kona og barna tilhøre hennes herre, og han skal gå ut alene. 5 Men hvis tjeneren klart sier: 'Jeg elsker min herre, min kone og mine barn; jeg vil ikke gå ut fri,' 6 da skal hans herre ta ham med til dommerne, og føre ham til døren eller dørstolpen, og hans herre skal stikke hans øre gjennom med en syl; og han skal tjene ham for alltid. 7 Hvis en mann selger sin datter som tjenestepike, skal hun ikke gå ut som de mannlige tjenere gjør. 8 Hvis hun ikke behager sin herre som har forlovet henne med seg, skal han la henne løses ut; han har ikke rett til å selge henne til et fremmed folk, fordi han har sveket henne. 9 Hvis han har forlovet henne med sin sønn, skal han behandle henne etter datterens rettigheter. 10 Hvis han tar seg en annen kone, skal han ikke redusere hennes mat, klær og ekteskapelige rettigheter. 11 Hvis han ikke gjør disse tre tingene for henne, skal hun gå ut fri, uten betaling.
• 4 Mos 16:3-9 : 3 De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: Dere tar for mye på dere, for hele folket er hellig, hver og en av dem, og Herren er blant dem. Hvorfor setter dere dere så høyt over Herrens menighet? 4 Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt. 5 Han sa til Korah og hele hans følge: I morgen vil Herren vise hvem som tilhører ham, og hvem som er hellig, og la ham komme nær til seg; den som han velger, vil han la komme nær til seg. 6 Gjør dette: Ta dere fyrfat, Korah, og hele deres gruppe. 7 Ha ild i dem og legg røkelse på dem foran Herren i morgen. Da skal den mann som Herren velger, være hellig. Dere tar for mye på dere, dere Levis sønner! 8 Moses sa til Korah: Hør nå, dere Levis sønner. 9 Er det en liten ting for dere at Israels Gud har skilt dere ut fra Israels menighet for å bringe dere nær til seg selv for å utføre tjeneste i Herrens tabernakel og stå for menigheten for å tjene dem? 10 Han har brakt deg nær til seg, og alle dine brødre, Levis sønner, sammen med deg. Søker dere også prestedømmet? 11 Derfor har både du og hele ditt følge samlet dere mot Herren. Og hva er Aron, at dere klager mot ham? 12 Moses sendte bud for å hente Datan og Abiram, Eliabs sønner, men de sa: Vi vil ikke komme. 13 Er det en liten ting at du har ført oss ut av et land som flyter med melk og honning for å drepe oss i ørkenen, siden du vil være en hersker over oss? 14 Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning eller gitt oss arv av åkre og vingårder. Vil du blinde disse menneskene? Vi vil ikke komme opp. 15 Moses ble svært sint og sa til Herren: Respekter ikke deres offergaver. Jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, og jeg har ikke skadet noen av dem. 16 Moses sa til Korah: Du og hele din flokk skal stille dere foran Herren i morgen, du, og de, og Aron. 17 Ta hver mann sitt fyrfat, legg røkelse i dem, og bring dem foran Herren, hver mann sitt fyrfat, to hundre og femti fyrfat; også du og Aron, hver sitt fyrfat. 18 Så tok de hvert sitt fyrfat, la ild i dem, og la røkelse på dem. De stilte seg ved inngangen til møteteltet med Moses og Aron. 19 Korah samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til møteteltet, og Herrens herlighet viste seg for hele menigheten. 20 Herren talte til Moses og til Aron og sa: 21 Skill dere ut fra denne menigheten, så jeg kan utslette dem på et øyeblikk. 22 De falt på sitt ansikt og sa: Å Gud, all kjødets ånders Gud, skal én mann synde, og vil du være vred på hele menigheten? 23 Herren talte til Moses og sa: 24 Si til menigheten; Gå vekk fra området rundt Korahs, Datans og Abirams telt. 25 Så reiste Moses seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham. 26 Han talte til menigheten: Jeg ber dere, gå bort fra disse onde menneskenes telt og rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke blir straffet for alle deres synder. 27 Så flyttet de seg bort fra teltet til Korah, Datan og Abiram, på alle sider, og Datan og Abiram kom ut og stilte seg i døråpningen til sine telt, sammen med sine koner, sønner og små barn. 28 Moses sa: Ved dette skal dere vite at Herren har sendt meg for å gjøre alle disse gjerningene, for jeg har ikke gjort dem av egen vilje. 29 Hvis disse menneskene dør slik alle mennesker dør, eller hvis de opplever det som alle mennesker opplever, da har ikke Herren sendt meg. 30 Men hvis Herren gjør noe nytt, og jorden åpner seg og sluker dem, med alt som tilhører dem, og de går levende ned i dødsriket, da skal dere forstå at disse menneskene har utfordret Herren. 31 Og det skjedde, da han hadde avsluttet å tale alle disse ordene, at jorden under dem revnet. 32 Jorden åpnet seg og slukte dem, deres hus, og alle mennene som tilhørte Korah, og alt deres gods. 33 De og alt som tilhørte dem sank levende ned i dødsriket, og jorden lukket seg over dem; de gikk under fra forsamlingen. 34 Hele Israel som var omkring dem, flyktet på ropet av dem, for de sa: La jorden ikke sluke oss også. 35 En ild kom fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som hadde båret frem røkelse.
• 4 Mos 16:41-42 : 41 Men dagen etter murret hele Israels menighet mot Moses og Aron og sa: Dere har drept Herrens folk. 42 Men da hele menigheten var samlet mot Moses og Aron og vendte seg mot møteteltet, da se, skyen dekket det, og Herrens herlighet viste seg.
• 5 Mos 5:27-31 : 27 Gå du nær og hør alt det Herren vår Gud vil si, og så skal du fortelle oss alt det Herren vår Gud sier til deg, og vi vil høre det og gjøre det. 28 Og Herren hørte deres ord da dere talte til meg, og Herren sa til meg: Jeg har hørt ordene til dette folket, som de talte til deg. Alt det de har sagt, er godt. 29 Om de bare hadde slike hjerter, så de fryktet meg og holdt alle mine bud alltid, så det kunne gå dem vel og deres barn for evig! 30 Gå og si til dem: Vend tilbake til teltene deres. 31 Men du, bli stående her hos meg, så skal jeg si deg alle budene, lovene og forskriftene som du skal lære dem, slik at de kan gjøre dem i det landet jeg gir dem å eie.
• 5 Mos 6:1-3 : 1 Dette er budene, forskriftene og lovene som Herren deres Gud befalte å lære dere, slik at dere kan følge dem i landet dere skal inn for å ta i eie. 2 Så du kan frykte Herren din Gud og holde alle hans forskrifter og bud, som jeg befaler deg, du og din sønn og din sønnesønn, alle dagene i ditt liv, og at dine dager kan bli forlenget. 3 Så hør da, Israel, og sørg for å gjøre det; slik at det kan gå deg vel, og at dere kan bli svært tallrike, som Herren, dine fedres Gud, har lovet deg, i landet som flyter av melk og honning.
• 5 Mos 30:19-20 : 19 Jeg kaller i dag himmel og jord til vitne mot dere, at jeg har lagt frem for dere livet og døden, velsignelse og forbannelse: velg da livet, så både du og dine etterkommere kan leve; 20 For at du kan elske Herren din Gud, lytte til hans røst, og holde deg til ham; for han er ditt liv, og dine dagers lengde: så du kan bo i det landet som Herren sverget å gi dine fedre, til Abraham, Isak og Jakob, å gi dem.
• Rom 9:4 : 4 de som er israelitter, som har retten til barnekåret, herligheten, paktene, lovgivningen, gudstjenesten og løftene;
• Rom 10:6-9 : 6 Men rettferdigheten av tro taler slik: Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal stige opp til himmelen? – det vil si å hente Kristus ned – 7 eller: Hvem skal stige ned i avgrunnen? – det vil si å hente Kristus opp fra de døde – 8 Men hva sier den da? Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Dette er troens ord som vi forkynner, 9 at dersom du bekjenner med din munn at Jesus er Herre, og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist ham fra de døde, skal du bli frelst. 10 For med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.
• Gal 3:19 : 19 Hva var da hensikten med loven? Den ble lagt til på grunn av overtredelsene, inntil ætlingen kom som løftet var gitt til, og den ble gitt ved engler, gjennom hånden til en mellommann.
• Hebr 2:2 : 2 For dersom det ord som ble talt ved engler, stod fast, og enhver overtredelse og ulydighet fikk sin rettferdige gjengjeldelse,
• Hebr 4:12 : 12 For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom og skiller sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og hensikter.