Verse 38
Dette er han som var i menigheten i ørkenen sammen med engelen som talte til ham på Sinai-fjellet, og sammen med våre fedre, og han mottok levende ord for å gi til oss.
Other Translations
Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus
Dette er han som var i menigheten i ørkenen med engelen som talte til ham på Sinaifjellet, og med våre fedre; han mottok de levende oraklene for å gi oss;
NT, oversatt fra gresk
Denne Moses var den som var i menigheten i ørkenen med engelen som talte til ham på Sinajs berg og våre fedre; han mottok livets ord for å gi oss.
Norsk King James
Dette er han som var i menigheten i ørkenen med engelen som talte til ham på fjellet Sinai, og med våre fedre; han som fikk livsbringende budskap for å gi oss.
Modernisert Norsk Bibel 1866
Dette er han som var i menigheten i ørkenen med engelen som talte til ham på Sinai-fjellet, og med våre fedre. Han mottok levende ord for å gi til oss.
KJV/Textus Receptus til norsk
Dette er han som var i menigheten i ørkenen, sammen med engelen som talte til ham på Sina berg og med våre fedre; han mottok levende ord for å gi oss.
Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente
Det var han som var i menigheten i ørkenen sammen med engelen som talte til ham på Sinai-fjellet, og med våre fedre. Han mottok levende ord som han ga oss.
Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611
Dette er han som var i menigheten i ørkenen med engelen som talte til ham på fjellet Sinai, og med våre fedre; han mottok de levende ord for å gi oss.
o3-mini KJV Norsk
Han var den som, sammen med den engel som talte til ham på Sinai-fjellet, og med våre fedre, var til stede i ørkenen og mottok de levende oraklene som skulle gis til oss.
En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)
Dette er han som var i menigheten i ørkenen med engelen som talte til ham på fjellet Sinai, og med våre fedre; han mottok de levende ord for å gi oss.
Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst
Han er den som var i menigheten i ødemarken sammen med engelen som talte til ham på Sinai-fjellet, og med våre fedre. Han mottok levende ord å gi oss.
Linguistic Bible Translation from Source Texts
This is the one who was in the assembly in the wilderness with the angel who spoke to him on Mount Sinai, and with our ancestors; he received living words to pass on to us.
biblecontext
{ "verseID": "Acts.7.38", "source": "Οὗτός ἐστιν ὁ γενόμενος ἐν τῇ ἐκκλησίᾳ ἐν τῇ ἐρήμῳ, μετὰ τοῦ ἀγγέλου τοῦ λαλοῦντος αὐτῷ ἐν τῷ ὄρει Σινᾶ, καὶ τῶν πατέρων ἡμῶν: ὃς ἐδέξατο λόγια ζῶντα δοῦναι ἡμῖν:", "text": "This *estin* the *genomenos* *en* the *ekklēsia* *en* the *erēmō*, *meta* the *angelou* the *lalountos* to him *en* the *orei* *Sina*, *kai* of the *paterōn* of us: who *edexato* *logia* *zōnta* *dounai* to us:", "grammar": { "*estin*": "present active indicative, 3rd person singular - is", "*genomenos*": "aorist middle participle, nominative masculine singular - having been", "*en*": "preposition + dative - in", "*ekklēsia*": "dative feminine singular - assembly/congregation", "*erēmō*": "dative feminine singular - wilderness/desert", "*meta*": "preposition + genitive - with", "*angelou*": "genitive masculine singular - angel/messenger", "*lalountos*": "present active participle, genitive masculine singular - speaking", "*orei*": "dative neuter singular - mountain", "*Sina*": "genitive - Sinai", "*kai*": "conjunction - and", "*paterōn*": "genitive masculine plural - fathers/ancestors", "*edexato*": "aorist middle indicative, 3rd person singular - received", "*logia*": "accusative neuter plural - oracles/sayings", "*zōnta*": "present active participle, accusative neuter plural - living", "*dounai*": "aorist active infinitive - to give" }, "variants": { "*genomenos*": "having been/come to be/was", "*ekklēsia*": "assembly/congregation/gathering", "*erēmō*": "wilderness/desert/desolate place", "*angelou*": "angel/messenger", "*lalountos*": "speaking/talking/addressing", "*orei*": "mountain/mount", "*paterōn*": "fathers/ancestors/forefathers", "*edexato*": "received/accepted/took", "*logia*": "oracles/sayings/divine utterances", "*zōnta*": "living/alive/active" } }
NT, oversatt fra gresk Aug2024
Han var i forsamlingen i ørkenen sammen med engelen som talte til ham på Sinaifjellet, og med våre fedre, og han mottok levende ord som han ga oss.
Original Norsk Bibel 1866
Denne er den, som i Menigheden udi Ørkenen stod mellem Engelen, som talede til ham paa Sinai Bjerg, og vore Fædre, den, som annammede de levende Ord, for at give os (dem);
King James Version 1769 (Standard Version)
This is he, that was in the church in the wilderness with the angel which spake to him in the mount Sina, and with our fathers: who received the lively orles to give unto us:
KJV 1769 norsk
Han var i menigheten i ørkenen sammen med engelen som talte til ham på Sinaifjellet og med våre fedre, og han mottok levende ord for å gi oss.
KJV1611 - Moderne engelsk
This is he who was in the congregation in the wilderness with the angel who spoke to him on Mount Sinai, and with our fathers; who received the living oracles to give to us:
King James Version 1611 (Original)
This is he, that was in the church in the wilderness with the angel which spake to him in the mount Sina, and with our fathers: who received the lively oracles to give unto us:
Norsk oversettelse av Webster
Dette er han som var i menigheten i ørkenen med engelen som talte til ham på Sinaifjellet, og med våre fedre, som mottok livets ord å gi oss.
Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation
Dette er han som var i menigheten i ørkenen med engelen som talte til ham på Sinai-fjellet, og med våre fedre, som mottok livets ord, for å gi dem til oss.
Norsk oversettelse av BBE
Dette er han som var i menigheten i ødemarken sammen med engelen som talte til ham på Sinai, og med våre fedre; og ham ble de levende ord gitt, for at han skulle gi dem til dere.
Tyndale Bible (1526/1534)
This is he that was in ye congregacion in the wyldernes with the angell which spake to him in ye moute Syna and with oure fathers. This man receaved the worde of lyfe to geve vnto vs
Coverdale Bible (1535)
This is he, that was in the congregacion in the wyldernesse with the angell, which talked with him, vpo mount Sina, and with oure fathers. This man receaued the worde of life to geue vnto vs,
Geneva Bible (1560)
This is he that was in the Congregation, in the wildernes with the Angell, which spake to him in mount Sina, and with our fathers, who receiued the liuely oracles to giue vnto vs.
Bishops' Bible (1568)
This is he that was in the Churche in ye wyldernesse with the angel, which spake to hym in the mount Sinai, and with our fathers: This man receaued the worde of lyfe to geue vnto vs.
Authorized King James Version (1611)
This is he, that was in the church in the wilderness with the angel which spake to him in the mount Sina, and [with] our fathers: who received the lively oracles to give unto us:
Webster's Bible (1833)
This is he who was in the assembly in the wilderness with the angel that spoke to him on Mount Sinai, and with our fathers, who received living oracles to give to us,
Young's Literal Translation (1862/1898)
`This is he who was in the assembly in the wilderness, with the messenger who is speaking to him in the mount Sinai, and with our fathers who did receive the living oracles to give to us;
American Standard Version (1901)
This is he that was in the church in the wilderness with the angel that spake to him in the Mount Sinai, and with our fathers: who received living oracles to give unto us:
Bible in Basic English (1941)
This is the man who was in the church in the waste land with the angel who was talking to him in Sinai, and with our fathers; and to him were given the living words of God, so that he might give them to you.
World English Bible (2000)
This is he who was in the assembly in the wilderness with the angel that spoke to him on Mount Sinai, and with our fathers, who received living oracles to give to us,
NET Bible® (New English Translation)
This is the man who was in the congregation in the wilderness with the angel who spoke to him at Mount Sinai, and with our ancestors, and he received living oracles to give to you.
Referenced Verses
- Rom 3:2 : 2 Mye på alle måter: først og fremst at de ble betrodd Guds ord.
- Hebr 5:12 : 12 For etter så lang tid burde dere være lærere, men dere trenger igjen noen som lærer dere de grunnleggende prinsippene i Guds ord; dere har blitt dem som trenger melk og ikke fast føde.
- 1 Pet 4:11 : 11 Den som taler, må tale som Guds ord; den som tjener, må tjene i den styrke som Gud gir, for at Gud i alle ting må bli æret ved Jesus Kristus. Ham tilhører æren og makten i all evighet. Amen.
- Apg 7:53 : 53 dere som mottok loven gitt ved engler, men ikke holdt den.
- 5 Mos 32:46-47 : 46 Og han sa til dem: Vend deres hjerte til alle ordene som jeg vitner for dere i dag, som dere skal befale deres barn å følge, alle ordene i denne loven. 47 For det er ikke noe forgjeves for dere; fordi det er deres liv, og ved dette skal dere forlenge deres dager i landet dere skal krysse Jordan for å besitte det.
- 5 Mos 33:4 : 4 Moses ga oss en lov, en arv for Jakobs menighet.
- Jes 63:9 : 9 I all deres nød var han også i nød, og hans nærværs engel frelste dem. I sin kjærlighet og i sin medlidenhet gjenløste han dem; han bar dem og bar dem alle de gamle dager.
- Joh 1:17 : 17 For loven ble gitt ved Moses; nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.
- Joh 6:63 : 63 Det er Ånden som gir liv; kjøttet hjelper ikke. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og liv.
- Apg 7:30 : 30 Etter førti år viste en engel seg for ham i ørkenen ved Sinai-fjellet, i en busk som brant i ild.
- Apg 7:35 : 35 Denne Moses, som de fornektet, da de sa: Hvem har satt deg til leder og dommer? Ham sendte Gud som leder og frelser ved den engel som viste seg for ham i busken.
- Neh 9:13-14 : 13 Du steg ned på Sinai fjell, talte med dem fra himmelen og ga dem rette bestemmelser og sanne lover, gode forskrifter og bud. 14 Du gjorde din hellige sabbat kjent for dem og ga dem bud, forskrifter og en lov ved Moses din tjener.
- Sal 78:5-9 : 5 For han opprettet en lov i Jakob og en ordning i Israel, som han befalte våre fedre å gjøre kjent for sine barn; 6 for at den kommende generasjon skulle kjenne dem, barna som skulle bli født; at de skulle reise seg og fortelle dem til sine barn, 7 så de kunne sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud. 8 Og ikke være som deres fedre, en gjenstridig og opprørsk generasjon, en generasjon som ikke satte sitt hjerte rett, og hvor ånden ikke var trofast mot Gud. 9 Efraims sønner, bevæpnet og med buer, vendte om på kampens dag.
- 2 Mos 19:3-9 : 3 Og Moses gikk opp til Gud, og Herren kalte på ham fra fjellet og sa: Slik skal du si til Jakobs hus og fortelle Israels barn: 4 Dere har sett hva jeg gjorde med egypterne, og hvordan jeg bar dere på ørnevinger og førte dere til meg. 5 Hvis dere nå virkelig vil lytte til min røst og holde min pakt, skal dere være min eiendom blant alle folk, for hele jorden er min. 6 Dere skal være for meg et kongerike av prester og et hellig folk. Dette er ordene du skal tale til Israels barn. 7 Moses kom og kalte til seg folkets eldste og la fram for dem alle disse ordene som Herren hadde befalt ham. 8 Og hele folket svarte enstemmig: Alt hva Herren har sagt, vil vi gjøre. Og Moses brakte folkets ord tilbake til Herren. 9 Og Herren sa til Moses: Se, jeg kommer til deg i en tett sky, slik at folket kan høre når jeg taler med deg og for alltid tro på deg. Og Moses fortalte Herrens ord til folket. 10 Og Herren sa til Moses: Gå til folket og innvie dem i dag og i morgen, og la dem vaske sine klær. 11 Og vær klare til den tredje dagen, for på den tredje dagen vil Herren komme ned foran hele folket på Sinai-fjellet. 12 Og du skal sette grenser for folket rundt omkring og si: Se opp for at dere ikke går opp på fjellet eller rører ved dets kant. Enhver som rører ved fjellet, skal visselig bli straffet med døden. 13 Ingen hånd skal røre ved ham, men han skal blive steinet eller skutt gjennom; enten det er dyr eller menneske, skal det ikke leve. Når hornet lyder lenge, kan de stige opp til fjellet. 14 Og Moses gikk ned fra fjellet til folket og innviet folket, og de vasket sine klær. 15 Og han sa til folket: Vær klare til den tredje dagen; nærm dere ikke en kvinne. 16 På den tredje dagen, da det ble morgen, var det tordenvær og lyn, og en tett sky over fjellet, og lyden av et veldig høyt horn; og alt folket som var i leiren, skalv. 17 Og Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.
- 2 Mos 20:19-20 : 19 De sa til Moses: Snakk du med oss, så skal vi høre. Men la ikke Gud tale til oss, for ellers dør vi. 20 Moses sa til folket: Frykt ikke, for Gud har kommet for å prøve dere, så hans frykt kan være blant dere, så dere ikke synder.
- 2 Mos 21:1-9 : 1 Dette er forskriftene du skal legge frem for dem. 2 Hvis du kjøper en hebraisk tjener, skal han tjene i seks år, og i det syvende året skal han gå fri uten å betale noe. 3 Kommer han alene inn, skal han gå ut alene. Hvis han er gift, skal hans kone gå ut med ham. 4 Hvis hans herre gir ham en kone og hun føder sønner eller døtre, skal kona og barna tilhøre hennes herre, og han skal gå ut alene. 5 Men hvis tjeneren sier tydelig: 'Jeg elsker min herre, min kone og mine barn; jeg vil ikke gå fri,' 6 da skal hans herre føre ham fram for Gud, bringe ham til døren eller dørstolpen, og hans herre skal stikke hans øre gjennom med en syl, og han skal tjene ham for alltid. 7 Hvis en mann selger sin datter som tjenestepike, skal hun ikke gå ut som mennstjenere gjør. 8 Hvis hun ikke behager sin herre, som har forlovet henne med seg selv, skal han tillate at hun blir innløst. Han har ikke rett til å selge henne til et fremmed folk, da han har vært uredelig mot henne. 9 Hvis han forlover henne med sin sønn, skal han behandle henne som en datter. 10 Hvis han tar seg en annen hustru, skal han ikke redusere hennes mat, klær eller hustruplikter. 11 Hvis han ikke gjør disse tre tingene for henne, skal hun gå ut uten betaling, uten penger.
- 4 Mos 16:3-9 : 3 De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: Dere tar på dere for mye. Hele menigheten er hellig, alle sammen, og Herren er med dem. Hvorfor setter dere dere da over Herrens forsamling? 4 Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt. 5 Han sa til Korah og hele hans flokk: I morgen skal Herren vise hvem som tilhører ham, og hvem som er hellig, og han skal la ham komme nær til seg. Den han velger, skal få komme nær til ham. 6 Gjør dette: Ta røkelseskåler, Korah og hele flokken din, 7 og legg ild i dem, og legg røkelse på dem for Herren i morgen. Den mannen som Herren velger, han skal være den hellige. Dere, Levi-sønner, tar på dere for mye. 8 Og Moses sa til Korah: Hør nå, dere Levi-sønner. 9 Er det ingen liten ting for dere at Israels Gud har skilt dere ut fra Israels menighet, for å føre dere nær til seg selv, for å utføre tjenesten i Herrens tabernakel og for å stå foran menigheten for å tjene dem? 10 Han har ført deg nær, og alle dine brødre, Levi-sønnene, med deg. Og ønsker dere også prestetjenesten? 11 Derfor har du og hele flokken din samlet dere mot Herren. Og Aron, hva er han at dere klager mot ham? 12 Moses sendte bud etter Datan og Abiram, Eliabs sønner, men de sa: Vi kommer ikke. 13 Er det en liten ting at du har ført oss opp fra et land som fløt av melk og honning, for å drepe oss i ørkenen, men vil du også gjøre deg til hersker over oss? 14 Enda har du ikke ført oss til et land som flyter av melk og honning, eller gitt oss arv av marker og vingårder. Vil du rive ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke. 15 Og Moses ble svært sint og sa til Herren: Se ikke til deres offer. Jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, og jeg har ikke gjort noen skade på noen av dem. 16 Moses sa til Korah: Vær du og hele flokken din foran Herren i morgen, du og de og Aron. 17 Ta hver mann sin røkelseskål, og legg røkelse på dem, og bring dem fremfor Herren, hver mann sin røkelseskål, 250 røkelseskåler. Du og Aron, hver sin røkelseskål. 18 Hver mann tok sin røkelseskål, og la ild i dem, og la røkelse derpå og stilte seg ved inngangen til møteteltet sammen med Moses og Aron. 19 Korah samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til møteteltet, og Herrens herlighet viste seg for hele menigheten. 20 Herren talte til Moses og Aron og sa: 21 Skil dere ut fra denne menigheten, så vil jeg tilintetgjøre dem på et øyeblikk. 22 Og de falt på sitt ansikt og sa: Å Gud, gud over alle levendes ånd, skal én manns synd føre til at du blir vred på hele menigheten? 23 Herren talte til Moses og sa: 24 Si til menigheten: Gå bort fra leiren til Korah, Datan og Abiram. 25 Moses reiste seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham. 26 Han talte til menigheten: Vær så snill å trekk dere bort fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke blir tilintetgjort for alle deres synder. 27 Så trakk de seg bort fra leiren til Korah, Datan og Abiram, på alle kanter. Datan og Abiram kom ut og stod ved inngangen til teltene sine, med sine koner, sønner og små barn. 28 Moses sa: Ved dette skal dere forstå at Herren har sendt meg til å gjøre alle disse gjerningene, for jeg har ikke gjort dem av egen vilje. 29 Hvis disse mennene dør som alle andre mennesker dør, eller blir hjemsøkt på den vanlige måten, da har Herren ikke sendt meg. 30 Men hvis Herren gjør noe nytt, og jorden åpner seg og sluker dem opp sammen med alt som tilhører dem, og de går ned levende i dødsriket, da skal dere forstå at disse mennene har foraktet Herren. 31 Akkurat idet han hadde sagt alle disse ordene, revnet jorden under dem. 32 Jorden åpnet seg og slukte dem og deres husstander, og alle som tilhørte Korah, og alle eiendelene deres. 33 Så gikk de og alt som tilhørte dem, levende ned i dødsriket. Jorden lukket seg over dem, og de forsvant fra menigheten. 34 Alle israelittene som stod rundt dem, flyktet ved skrikene deres og sa: La oss komme vekk, så ikke jorden sluker oss også. 35 Det kom ild fra Herren og fortærte de 250 mennene som hadde frembåret røkelsen.
- 4 Mos 16:41-42 : 41 Men dagen etter begynte hele Israels barn å klage mot Moses og Aron, og sa: Dere har drept Herrens folk. 42 Da hele menigheten samlet seg mot Moses og Aron og vendte seg mot møteteltet, så de at skyen dekket det, og Herrens herlighet viste seg.
- 5 Mos 5:27-31 : 27 Gå du nærmere og hør alt det Herren vår Gud vil si, og tal til oss alt det Herren vår Gud taler til deg, og vi vil høre det og gjøre det. 28 Og Herren hørte lyden av deres ord da dere talte til meg, og Herren sa til meg: Jeg har hørt lyden av ordene til dette folket som de talte til deg; de har talt vel i alt det de har sagt. 29 Å, at de alltid hadde et slikt hjerte i seg, at de fryktet meg og holdt mine bud alle dager, så det kunne gå dem vel og deres barn for alltid! 30 Gå og si til dem: Vend tilbake til teltene deres. 31 Men du, stå her hos meg, så vil jeg tale til deg alle budene, forskriftene og lovene, som du skal lære dem, så de kan gjøre dem i det landet jeg gir dem som deres eiendom.
- 5 Mos 6:1-3 : 1 Dette er budet, forskriftene og lovene som Herren deres Gud har pålagt å lære dere, for at dere skal følge dem i landet dere skal inn og ta i eie. 2 Da skal du frykte Herren din Gud og holde alle hans forskrifter og bud, som jeg gir deg i dag, du og din sønn og din sønnesønn, alle dager i ditt liv, for at dine dager skal bli mange. 3 Hør derfor, Israel, og pass på å gjøre det, så det kan gå deg godt, og du kan bli meget tallrik, slik som Herren, dine fedres Gud, har lovet deg, i et land som flyter av melk og honning.
- 5 Mos 30:19-20 : 19 Jeg kaller himmel og jord til vitne mot dere i dag, at jeg har lagt fram for dere livet og døden, velsignelsen og forbannelsen: velg derfor livet, så du kan leve, du og dine etterkommere, 20 ved å elske Herren din Gud, ved å adlyde hans røst og være trofast mot ham; for han er ditt liv og din lange levetid, så du kan bo i det landet som Herren sverget å gi dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.
- Rom 9:4 : 4 De er israelitter; deres er barnekåret, herligheten, pakkene, lovens givelse, gudstjenesten og løftene;
- Rom 10:6-9 : 6 Men rettferdigheten som er av tro sier: Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal stige opp til himmelen? (det vil si, for å føre Kristus ned). 7 eller: Hvem skal stige ned i avgrunnen? (det vil si, for å føre Kristus opp fra de døde). 8 Men hva sier den? Ordet er nær deg, i din munn og i ditt hjerte: det er troens ord, som vi forkynner. 9 For hvis du bekjenner med din munn at Jesus er Herre, og tror i ditt hjerte at Gud oppreiste ham fra de døde, skal du bli frelst. 10 For med hjertet tror man til rettferdighet, og med munnen blir bekjennelsen til frelse.
- Gal 3:19 : 19 Hva så med loven? Den ble lagt til på grunn av overtredelser, inntil ætten skulle komme som løftet var til, gitt gjennom engler ved en mellommanns hånd.
- Hebr 2:2 : 2 For hvis det ordet som ble talt gjennom engler sto fast, og hver overtredelse og ulydighet fikk en rettferdig belønning,
- Hebr 4:12 : 12 For Guds ord er levende og virksomt, skarpere enn noe tveegget sverd, og trenger gjennom til deling av sjel og ånd, både ledd og marg, og er rask til å skjelne hjertets tanker og hensikter.