Verse 14

Begynnelsen av strid er som å slippe ut vann: slutte før det kommer til uenighet.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Å starte en krangel er som å åpne en dam; trekk deg tilbake før konflikten bryter ut.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Begynnelsen på strid er som å slippe ut vann; slutt derfor med krangling før det oppstår.

• Norsk King James

  Begynnelsen på strid er som når vann slipper ut; derfor er det best å avslutte konflikter før de blir for mye blandet.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Å starte en krangel er som å åpne en demning; gi derfor opp før kampen bryter ut.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Som å slippe ut vann er det å begynne en krangel, så før striden bryter ut, forlat den.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Begynnelsen på strid er som å slippe vann løs; derfor, slutt før det bryter ut.

• o3-mini KJV Norsk

  Begynnelsen på strid er som å slippe ut vann, så avstå fra krangel før den får tatt overhånd.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Begynnelsen på strid er som å slippe vann løs; derfor, slutt før det bryter ut.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Å slippe løs vann er begynnelsen på strid, før tvisten bryter ut, gå fra den.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Starting a quarrel is like letting out water; so stop the dispute before it breaks out.

• biblecontext

  { "verseID": "Proverbs.17.14", "source": "פּוֹטֵר מַיִם רֵאשִׁית מָדוֹן וְלִפְנֵי הִתְגַּלַּע הָרִיב נְטוֹשׁ", "text": "*pôṭēr* *mayim* *rē'šît* *mādôn* *wə-lipnê* *hitgalla'* *hārîb* *nəṭôš*", "grammar": { "*pôṭēr*": "participle, Qal - letting out/releasing", "*mayim*": "noun, masculine plural - water", "*rē'šît*": "noun, feminine singular construct - beginning of", "*mādôn*": "noun, masculine singular - strife/dispute", "*wə-lipnê*": "conjunction + preposition + construct form - and before", "*hitgalla'*": "verb, Hithpael infinitive construct - being revealed/breaking out", "*hārîb*": "definite article + noun, masculine singular - the dispute", "*nəṭôš*": "verb, Qal imperative, masculine singular - leave/abandon" }, "variants": { "*pôṭēr*": "letting out/releasing/setting free", "*mayim*": "water/waters", "*rē'šît*": "beginning/first/start", "*mādôn*": "strife/contention/dispute", "*lipnê*": "before/ahead of", "*hitgalla'*": "being revealed/breaking out/erupting", "*rîb*": "dispute/quarrel/legal case", "*nəṭôš*": "leave/abandon/drop" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Å slippe løs strid er som å slippe opp for vann, så før krangelen bryter ut, slipp taket.

• Original Norsk Bibel 1866

  Hvo, som begynder Trætte, (er ligesom den), der aabner for Vand; forlad derfor Trætten, førend du blandes i den.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  The beginning of strife is as when one letteth out water: therefore leave off contention, before it be meddled with.

• KJV 1769 norsk

  Begynnelsen av strid er som å slippe vann ut: derfor, oppgi tvisten før den bryter ut.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  The beginning of strife is as when one lets out water, therefore leave off contention before it is meddled with.

• King James Version 1611 (Original)

  The beginning of strife is as when one letteth out water: therefore leave off contention, before it be meddled with.

• Norsk oversettelse av Webster

  Å begynne en strid er som å åpne en demning; hold derfor opp med uenighet før den bryter ut.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Å begynne en krangel er som å slippe vannet løs, så la striden ligge før den bryter ut.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Begynnelsen på strid er som når man slipper ut vann; derfor, avslutt krangelen før det bryter ut.

• Coverdale Bible (1535)

  He yt soweth discorde & strife, is like one yt dyggeth vp a water broke: but an open enemie is like the water yt breaketh out & reneth abrode.

• Geneva Bible (1560)

  The beginning of strife is as one that openeth the waters: therefore or the contention be medled with, leaue off.

• Bishops' Bible (1568)

  The beginning of strife is, as when a man maketh an issue for water: therfore leaue of before the contention be medled with.

• Authorized King James Version (1611)

  ¶ The beginning of strife [is as] when one letteth out water: therefore leave off contention, before it be meddled with.

• Webster's Bible (1833)

  The beginning of strife is like breaching a dam, Therefore stop contention before quarreling breaks out.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  The beginning of contention `is' a letting out of waters, And before it is meddled with leave the strife.

• American Standard Version (1901)

  The beginning of strife is [as] when one letteth out water: Therefore leave off contention, before there is quarrelling.

• World English Bible (2000)

  The beginning of strife is like breaching a dam, therefore stop contention before quarreling breaks out.

• NET Bible® (New English Translation)

  Starting a quarrel is like letting out water; abandon strife before it breaks out!

Referenced Verses

• Ordsp 20:3 : 3 Det er en ære for en mann å holde seg unna strid, men dåren søker alltid krig.
• Ordsp 25:8 : 8 Vær ikke rask til å gå til retten med det du har sett, for hva vil du gjøre til slutt, når din nabo har satt deg i skam?
• 1 Tess 4:11 : 11 Og at dere skal ha stolthet i å være stille og gjøre deres arbeid, arbeide med deres hender slik vi ga dere befalinger;
• Jak 3:14-18 : 14 Men har dere bitter misunnelse i hjertet og ønsker å overgå andre, så skryt ikke av dette og lyv ikke imot sannheten. 15 Denne visdommen kommer ikke fra himmelen, men er jordisk, kjødelig og fra den onde. 16 For der misunnelse er, og ønsket om å overgå andre, der er det ikke orden, men alt slags ondskap. 17 Men visdommen som kommer fra himmelen er først hellig, deretter mild, villig til å gi etter i diskusjoner, full av fred og barmhjertighet og gode gjerninger, uten tvil, uten å være noe annet enn den ser ut til. 18 Og rettferdighetens frukt blir plantet i fred for dem som skaper fred.
• 2 Tim 2:23-24 : 23 Unngå dumme og uforstandige spørsmål, for du vet at de fører til strid. 24 Herrens tjener skal ikke strides, men være mild mot alle, være i stand til å lære, ha tålmodighet i motgang.
• Ordsp 26:21 : 21 Som pust på kull og ved på ild, slik får en kranglete mann striden i gang.
• Ordsp 29:22 : 22 En sint mann er årsak til strid, og en som gir etter for vrede gjør mye ondt.
• Fork 7:8-9 : 8 Avslutningen av en ting er bedre enn begynnelsen, og et tålmodig sinn er bedre enn stolthet. 9 Vær ikke rask til å bli sint i ditt sinn, for vrede hviler i dårers hjerte.
• Matt 5:39-41 : 39 Men jeg sier dere: Stå ikke imot den som gjør ondt. Men dersom noen slår deg på høyre kinn, snu også det andre til. 40 Og dersom noen vil gå rettens vei for å ta din kjortel, så la ham få kappen også. 41 Og dersom noen tvinger deg til å gå én mil, så gå to med ham.
• Apg 6:1-5 : 1 I de dager, da antallet av disiplene økte, klaget de greske jødene mot hebreerne, fordi deres enker ble oversett i den daglige matutdelingen. 2 Da kalte apostlene sammen alle disiplene og sa: Det er ikke rett at vi forsømmer forkynnelsen av Guds ord for å ta oss av matutdelingen. 3 Velg derfor ut blant dere sju menn med godt navn, fylt av Ånden og visdom, så vi kan sette dem over denne oppgaven. 4 Vi vil da vie oss helt til bønnen og forkynnelsen av ordet. 5 Dette forslaget likte alle godt, og de valgte Stefanus, en mann full av tro og Den Hellige Ånd, samt Filip og Prokurus, Nikanor, Timon, Parmenas og Nikolaus fra Antiokia, en som hadde blitt jøde.
• Apg 15:2-9 : 2 Da Paulus og Barnabas hadde en ikke liten diskusjon og debatt med dem, bestemte brødrene å sende Paulus og Barnabas og noen andre til apostlene og lederne i menigheten i Jerusalem angående dette spørsmålet. 3 Så, sendt av menigheten, dro de gjennom Fønikia og Samaria, og fortalte om hedningenes frelse, til stor glede for alle brødrene. 4 Da de kom til Jerusalem, hadde de et møte med menigheten og apostlene og lederne, og de fortalte om alt Gud hadde gjort gjennom dem. 5 Men noen av fariseerne som trodde, reiste seg og sa: Det er nødvendig å omskjære dem og holde Moseloven. 6 Apostlene og lederne i menigheten kom sammen og drøftet spørsmålet. 7 Etter mye diskusjon reiste Peter seg og sa: Mine brødre, dere vet at for lenge siden valgte Gud at hedningene ved min munn skulle høre evangeliet og tro. 8 Og Gud, som kjenner hjertene, vitnet for dem ved å gi dem Den Hellige Ånd, slik Han gjorde med oss. 9 Han gjorde ingen forskjell på dem og oss, men renset deres hjerter ved tro. 10 Hvorfor prøver dere da Gud ved å legge et åk på disiplenes nakke, som verken våre fedre eller vi var sterke nok til å bære? 11 Men vi tror at vi blir frelst ved Herrens Jesu nåde, på samme måte som de. 12 Alle var stille mens Barnabas og Paulus fortalte om tegn og under som Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem. 13 Da de var ferdige, svarte Jakob og sa: Mine brødre, lytt til meg: 14 Simeon har forklart hvordan Gud først besøkte hedningene for å ta ut et folk for seg. 15 Og dette stemmer med profetenes ord, slik det er skrevet: 16 Etter dette vil jeg komme tilbake og bygge opp Davids falne hytte, og gjenreise dens ruiner og gjøre den fullstendig, 17 For at resten av menneskene kan søke Herren, alle hedningene som bærer mitt navn, 18 sier Herren, som har gjort dette kjent fra evighet. 19 Derfor er min mening at vi ikke skal legge vanskeligheter på veien for de hedningene som vender seg til Gud, 20 men anbefale dem å avstå fra ting ofret til avguder, fra urenhet, fra kjøtt av kvalte dyr og fra blod. 21 For Moses har fra gammelt av hatt sine forkynnere i hver by, som leser hans lov i synagogene hver sabbat.
• Rom 12:18 : 18 Så langt det er mulig for dere, vær i fred med alle mennesker.
• 1 Mos 13:8-9 : 8 Da sa Abram til Lot: La det ikke være noen strid mellom meg og deg, eller mellom mine gjeter og dine gjeter, for vi er brødre. 9 Er ikke hele landet foran deg? La oss skille lag: Om du går til venstre, vil jeg gå til høyre; eller om du går til høyre, vil jeg gå til venstre.
• Dom 8:1-3 : 1 Da kom mennene fra Efraim til ham og sa: Hvorfor sendte du ikke bud til oss da du dro i krig mot Midjan? De sa harde og sinte ord til ham. 2 Han svarte dem: Hva har jeg gjort i forhold til dere? Er ikke det Efraim samlet etter innhøstingen bedre enn alle druene Abieser fikk samlet? 3 Gud har gitt Oreb og Zeeb, Midjans høvdinger, i deres hender; hva har jeg kunnet gjøre i forhold til dere? Da han sa dette, ble de roligere i sinnet mot ham.
• Dom 12:1-6 : 1 Nå kom mennene fra Efraim sammen, tok opp våpen og dro over til Safon. De sa til Jefta: Hvorfor dro du for å føre krig mot ammonittene uten å sende bud til oss for å bli med? Nå vil vi sette fyr på huset ditt over deg. 2 Og Jefta svarte dem: Jeg og mitt folk var i fare, og ammonittene var svært grusomme mot oss. Da jeg sendte bud til dere, ga dere meg ingen hjelp mot dem. 3 Så da jeg så at det ikke var noen hjelp å få fra dere, satte jeg livet på spill og dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i mine hender. Hvorfor har dere så kommet opp til meg i dag for å føre krig mot meg? 4 Da samlet Jefta alle mennene fra Gilead og førte krig mot Efraim; og Gileads menn seiret over Efraim. 5 Gileadittene tok kontroll over vadestedene ved Jordan mot efraimittene. Når noen av Efraims menn forsøkte å flykte og sa: La meg gå over, spurte Gileads menn: Er du en efraimitt? Og hvis han svarte: Nei, 6 sa de til ham: Si Shibbolet. Hvis han sa Sibbolet, og ikke kunne uttale det riktig, tok de ham og drepte ham ved vadestedene ved Jordan. På den tiden ble førtito tusen efraimitter drept.
• 2 Sam 2:14-17 : 14 Abner sa til Joab: La de unge mennene komme frem og vise sin styrke for oss. Og Joab sa: La dem gjøre det. 15 Så reiste de seg og gikk frem, tolv for Benjamin og Isjbosjet, og tolv blant Davids tjenere. 16 Hver grep den andre i hodet og stakk sitt sverd i den andres side, så de alle falt sammen: Derfor ble det stedet kalt Helsletten, og det ligger i Gibeon. 17 Det ble en hard kamp den dagen; og Abner og Israels menn ga etter for Davids tjenere.
• 2 Sam 19:41-20:22 : 41 Da kom Israels menn til kongen og sa: Hvorfor har våre brødre fra Juda ført kongen bort i hemmelighet, og tatt ham over Jordan, kongen og hans husstand, og alle Davids menn? 42 Alle Judas menn svarte Israels menn: Fordi kongen er vår nærmeste slektning. Hvorfor blir dere sinte på oss? Har vi spist av kongens kost eller mottatt noen gave? 43 Israels menn svarte judittene: Vi har ti deler i kongen, vi som også er de eldste etter fødselsrekkefølge. Hvorfor har dere foraktet oss, og hvorfor var det ikke vi som først foreslo at kongen skulle hente tilbake? Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns ord. 1 Nå var det til stede en ubrukelig person ved navn Seba, sønn av Bikri, en benjaminitter. Han blåste i hornet og sa: Vi har ingen del i David, og ingen arv i Isais sønn. Hver mann til sitt telt, Israel! 2 Så vendte alle Israels menn seg bort fra David og fulgte Seba, sønn av Bikri. Men Judas menn forble tro mot sin konge og fulgte ham fra Jordan til Jerusalem. 3 Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene som han hadde satt til å passe huset, og sperret dem inne. Han sørget for deres behov, men nærmet seg dem ikke. Således forble de innesperret som enker til sin død. 4 Så sa kongen til Amasa: Samle alle Judas menn, og vær her om tre dager. 5 Amasa gikk for å samle alle Judas menn, men han brukte lengre tid enn den David hadde satt. 6 David sa til Abisjaj: Seba, sønn av Bikri, vil forårsake oss mer skade enn Absalom gjorde. Ta med deg noen av dine herres tjenere og gå etter ham før han når de befestede byene og slipper unna for våre øyne. 7 Abisjaj fulgte etter, sammen med Joab, keretittene og peletittene og alle de stridsmenn. De forlot Jerusalem for å innhente Seba, sønn av Bikri. 8 Da de var ved den store steinen i Gibeon, kom Amasa mot dem. Nå hadde Joab på seg krigsdrakten sin, og rundt seg et belte med et sverd i sliren. Mens han gikk, falt det ut. 9 Joab sa til Amasa: Hvordan har du det, min bror? Og han tok ham i skjegget med høyre hånd for å gi ham en kyss. 10 Men Amasa la ikke merke til sverdet i Joabs venstre hånd, og Joab stakk det gjennom magen hans, så hans innvoller strømmet ut på jorden. Han ga ham ikke et annet slag. Dermed fortsatte Joab og hans bror Abisjaj etter Seba, sønn av Bikri. 11 En av Joabs unge menn stod ved Amasas side og sa: Den som er for Joab og David, la ham følge Joab! 12 Amasa lå i sitt blod i midten av veien. Da mannen så at folk stanset, dro han Amasa til siden av veien, dekket ham til med en kappe, da han så at alle som gikk forbi stanset. 13 Da han var fjernet fra veien, gikk alle videre etter Joab på leting etter Seba, sønn av Bikri. 14 Seba dro gjennom alle Israels stammer til Abel i Bet-Maaka, og alle bikrittene kom sammen og fulgte etter ham. 15 Joab og hans menn omringet ham i Abel i Bet-Maaka og bygde en voll mot byen. Alle Joabs menn forsøkte å rive ned muren. 16 En klok kvinne ropte fra byen: Hør, hør; si til Joab at han skal komme nær, så jeg kan snakke med ham. 17 Han kom nær, og kvinnen sa: Er du Joab? Han svarte: Ja, det er jeg. Da sa hun: Hør på din tjenestekvinnes ord. Han svarte: Jeg lytter. 18 Hun sa: I gamle dager var det et ordtak om at man skulle rådspørre seg i Abel, og slik gjorde man ende på en sak. 19 Din hensikt er å ødelegge en av Israels moderbyer: hvorfor vil du tilintetgjøre Herrens arv? 20 Joab svarte: Langt i fra meg å være en årsak til død eller ødeleggelse. 21 Det er ikke slik; men en mann fra Efraims høyland, ved navn Seba, sønn av Bikri, har reist seg mot kongen, mot David. Gi ham alene opp, så skal jeg forlate byen. Kvinnen sa til Joab: Hans hode skal bli kastet over muren til deg. 22 Kvinnen snakket klokt med hele byen. De hogde av Sebas hode og kastet det ut til Joab. Han blåste i hornet, og de spredte seg fra byen, hver mann til sitt telt. Joab dro tilbake til kongen i Jerusalem.
• 2 Krøn 10:14-16 : 14 Men ga dem svaret som de unge mennene foreslo, og sa: Min far gjorde deres åk hardt, men jeg vil gjøre det hardere; min far straffet dere med pisker, men jeg vil straffe dere med skorpioner. 15 Kongen lyttet ikke til folket; for dette skjedde etter Guds vilje, slik at Herren kunne gjennomføre sitt ord som han hadde sagt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn. 16 Da hele Israel så at kongen ikke brydde seg om dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Hva arv har vi i Isais sønn? Hver mann til sitt telt, Israel; se nå til ditt hus, David. Så gikk hele Israel til sine telt.
• 2 Krøn 13:17 : 17 Og Abia og hans menn slo dem med stor ødeleggelse: fem hundre tusen av de beste mennene i Israel ble drept.
• 2 Krøn 25:17-24 : 17 Så sendte Amazja, kongen av Juda, etter råd fra sine tjenere, bud til Joash, sønn av Jehoahaz, sønn av Jehu, kongen av Israel, og sa: Kom, la oss møte ansikt til ansikt. 18 Og Joash, kongen av Israel, sendte til Amazja, kongen av Juda, og sa: Tornebusken i Libanon sendte til sedertreet i Libanon og sa: Gi din datter til min sønn til kone; og et dyr fra skogen i Libanon kom forbi og trampet tornebusken ned under sine føtter. 19 Du sier, Se, jeg har overvunnet Edom; og ditt hjerte er oppblåst av stolthet: hold deg nå i ditt land; hvorfor skaper du årsaker til trøbbel ved å sette deg selv og Juda med deg i fare for fall? 20 Men Amazja ga ingen oppmerksomhet; og dette var Guds hensikt, så han kunne overgi dem i hendene på Joash fordi de hadde vendt seg til edomittenes guder. 21 Så dro Joash, kongen av Israel, opp; og han og Amazja, kongen av Juda, møttes ansikt til ansikt i Bet-Sjemesh i Juda. 22 Og Juda ble overvunnet av Israel, og de flyktet, hver mann til sitt telt. 23 Og Joash, kongen av Israel, tok Amazja, kongen av Juda, Joashs sønn, Jehoahaz' sønn, til fange i Bet-Sjemesh og førte ham til Jerusalem; og han rev ned Jerusalems mur fra Efraims port til hjørneporten, fire hundre alen. 24 Og han tok alt gullet og sølvet og alle karene som var i Herrens hus, under ansvar av Obed-Edom, og all rikdommen fra kongens hus, samt de hvis liv ville vært prisen for brutt tillit, og dro tilbake til Samaria.
• 2 Krøn 28:6 : 6 For Pekah, Remaljas sønn, drepte på en dag hundre og tjue tusen menn fra Juda, alle dyktige krigere; fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud.
• Ordsp 13:10 : 10 Stolthet fører bare til strid, men visdom er hos den rolig i ånden.
• Ordsp 14:29 : 29 Den som er sen til å bli sint, har stor klokskap; men den som er for rask til å reagere, støtter det som er tåpelig.
• Ordsp 15:1 : 1 Et mildt svar vender bort vrede, men et bittert ord vekker sinne.
• Ordsp 16:32 : 32 Den som er sen til vrede er bedre enn en kriger, og den som behersker sitt eget sinn er bedre enn den som inntar en by.
• Ordsp 17:19 : 19 En som elsker strid, elsker synd; den som bygger høye dører, søker ødeleggelse.
• Ordsp 19:11 : 11 En manns klokskap gjør ham sen til å bli vred, og det er hans ære å overse krenkelser.