Verse 12

Da de så etter ham langt borte, kjente de ham ikke igjen, og de begynte å gråte høyt, rev hver sin kappe og kastet støv mot himmelen over sine hoder.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Da de så ham på avstand, kjente de ham ikke igjen, og brast i gråt. De rev klærne sine og kastet støv over hodet.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Og da de så opp fra lang avstand og ikke kjente ham igjen, hevet de sin stemme og gråt. De rev i stykker hver sin kappe og strødde støv på sine hoder mot himmelen.

• Norsk King James

  Og da de løftet blikket fra langt borte og ikke kjente ham igjen, hevet de stemmen og gråt; hver av dem rev sitt kappe i stykker og strødde støv på hodet mot himmelen.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Da de fikk øye på ham på lang avstand, kjente de ham ikke igjen, og de løftet opp stemmen og gråt. De rev av seg kappene og kastet støv på hodene sine mot himmelen.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Da de så opp og fikk øye på ham på avstand, kjente de ham ikke igjen. De brast i gråt, rev i stykker sine kapper og kastet støv opp i luften og ned på hodene sine.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Da de løftet blikket langt borte og ikke kjente ham igjen, satte de i et stort skrik og gråt, og de rev sine kapper og kastet støv over hodene sine mot himmelen.

• o3-mini KJV Norsk

  Da de løftet øynene og så ham langt borte, uten å gjenkjenne ham, ropte de ut i sorg og gråt; hver rev sin mantel og strødde støv over hodet mot himmelen.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Da de løftet blikket langt borte og ikke kjente ham igjen, satte de i et stort skrik og gråt, og de rev sine kapper og kastet støv over hodene sine mot himmelen.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Da de så opp fra avstand, kjente de ham ikke igjen, og de gråt høyt. De rev i stykker sine kapper og kastet støv over hodet mot himmelen.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  When they saw him from a distance, they could not recognize him. They raised their voices and wept. Each of them tore his robe and threw dust on their heads skyward as a sign of grief.

• biblecontext

  { "verseID": "Job.2.12", "source": "וַיִּשְׂא֨וּ אֶת־עֵינֵיהֶ֤ם מֵרָחוֹק֙ וְלֹ֣א הִכִּירֻ֔הוּ וַיִּשְׂא֥וּ קוֹלָ֖ם וַיִּבְכּ֑וּ וַֽיִּקְרְעוּ֙ אִ֣ישׁ מְעִל֔וֹ וַיִּזְרְק֥וּ עָפָ֛ר עַל־רָאשֵׁיהֶ֖ם הַשָּׁמָֽיְמָה׃", "text": "*wə-yiśʾû ʾeṯ*-*ʿênêhem mē-rāḥôq wə-lōʾ hikkîrûhû wə-yiśʾû qôlām wə-yiḇkû wə-yiqrəʿû ʾîš məʿîlô wə-yizrəqû ʿāp̄ār ʿal*-*rāʾšêhem haš-šāmāyəmāh*.", "grammar": { "*wə-yiśʾû*": "conjunction + qal imperfect 3mp - and they lifted up", "*ʾeṯ*": "direct object marker", "*ʿênêhem*": "noun feminine dual construct + 3mp suffix - their eyes", "*mē-rāḥôq*": "preposition + noun masculine singular - from afar", "*wə-lōʾ*": "conjunction + negative particle - and not", "*hikkîrûhû*": "hiphil perfect 3mp + 3ms suffix - they recognized him", "*wə-yiśʾû*": "conjunction + qal imperfect 3mp - and they lifted up", "*qôlām*": "noun masculine singular construct + 3mp suffix - their voice", "*wə-yiḇkû*": "conjunction + qal imperfect 3mp - and they wept", "*wə-yiqrəʿû*": "conjunction + qal imperfect 3mp - and they tore", "*ʾîš*": "noun masculine singular - each man", "*məʿîlô*": "noun masculine singular construct + 3ms suffix - his robe", "*wə-yizrəqû*": "conjunction + qal imperfect 3mp - and they threw", "*ʿāp̄ār*": "noun masculine singular - dust", "*ʿal*": "preposition - upon", "*rāʾšêhem*": "noun masculine plural construct + 3mp suffix - their heads", "*haš-šāmāyəmāh*": "article + noun masculine dual + directional he - toward the heavens" }, "variants": { "*mē-rāḥôq*": "from afar/from a distance", "*lōʾ hikkîrûhû*": "they did not recognize him/they could not identify him", "*yiśʾû qôlām*": "they lifted up their voice/they cried aloud", "*yiqrəʿû ʾîš məʿîlô*": "each tore his robe (sign of grief)", "*yizrəqû ʿāp̄ār ʿal-rāʾšêhem*": "they threw dust on their heads (mourning ritual)", "*haš-šāmāyəmāh*": "toward the heavens/skyward" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Da de løftet blikket på lang avstand, kjente de ham knapt igjen. De gråt høyt, rev sine kapper i stykker og kastet støv i været rundt hodene sine.

• Original Norsk Bibel 1866

  Men der de opløftede deres Øine langt fra, da kjendte de ham ikke, og de opløftede deres Røst og græd; og de sønderrev hver sin Kappe, og de strøede Støv paa deres Hoveder mod Himmelen.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And when they lifted up their eyes afar off, and knew him not, they lifted up their voice, and wept; and they rent every one his mantle, and sprinkled dust upon their heads toward heaven.

• KJV 1769 norsk

  Og da de løftet sine øyne langt borte og ikke kjente ham igjen, hevet de sin røst og gråt; og de flerret hver sitt kappe og kastet støv på hodene sine mot himmelen.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And when they lifted up their eyes from afar and did not recognize him, they lifted up their voices and wept; and they tore every one his mantle and sprinkled dust upon their heads toward heaven.

• King James Version 1611 (Original)

  And when they lifted up their eyes afar off, and knew him not, they lifted up their voice, and wept; and they rent every one his mantle, and sprinkled dust upon their heads toward heaven.

• Norsk oversettelse av Webster

  Da de løftet blikket fra avstand og ikke kjente ham igjen, begynte de å gråte høyt. De rev hver sin kappe og kastet støv på hodet mot himmelen.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Og da de løftet opp øynene på avstand og ikke kjente ham igjen, ropte de høyt og gråt; de rev hver sin kappe og strødde støv på hodene mot himmelen.

• Norsk oversettelse av BBE

  Og de løftet sine øyne fra avstand, og de kunne knapt gjenkjenne ham på grunn av forandringen i ham. Og de brøt ut i bitter gråt, med tegn på sorg, og strødde støv på hodet sitt.

• Coverdale Bible (1535)

  So when they lifte vp their eyes a farre off, they knewe him not. Then they cried, and wepte: then euery one off them rente his clothes, and sprynckled dust vpon their heades in the ayre.

• Geneva Bible (1560)

  So when they lift vp their eyes a farre off, they knewe him not: therefore they lift vp their voyces and wept, and euery one of them rent his garment, and sprinkled dust vpon their heads toward the heauen.

• Bishops' Bible (1568)

  So when they lift vp their eyes a farre of, they knew him not: then they cryed and wept, and euery one of them rent his clothes, and sprinckled dust vpon their heades in the ayre.

• Authorized King James Version (1611)

  And when they lifted up their eyes afar off, and knew him not, they lifted up their voice, and wept; and they rent every one his mantle, and sprinkled dust upon their heads toward heaven.

• Webster's Bible (1833)

  When they lifted up their eyes from a distance, and didn't recognize him, they raised their voices, and wept; and they each tore his robe, and sprinkled dust on their heads toward the sky.

• American Standard Version (1901)

  And when they lifted up their eyes afar off, and knew him not, they lifted up their voice, and wept; and they rent every one his robe, and sprinkled dust upon their heads toward heaven.

• Bible in Basic English (1941)

  And lifting up their eyes when they were still far off, it did not seem that the man they saw was Job because of the change in him. And they gave way to bitter weeping, with signs of grief, and put dust on their heads.

• World English Bible (2000)

  When they lifted up their eyes from a distance, and didn't recognize him, they raised their voices, and wept; and they each tore his robe, and sprinkled dust on their heads toward the sky.

• NET Bible® (New English Translation)

  But when they gazed intently from a distance but did not recognize him, they began to weep loudly. Each of them tore his robes, and they threw dust into the air over their heads.

Referenced Verses

• Klag 2:10 : 10 De eldre av datteren av Sion sitter på jorden, stille, de har kastet støv på hodet, de har kledd seg i sekkestrie, jomfruene av Jerusalem har bøyd hodet til jorden.
• Esek 27:30 : 30 Og de klager for deg med sin stemme, og gråter bittert, og kaster støv opp på sine hoder, i aske ruller de seg.
• Neh 9:1 : 1 Og den tjuefjerde dagen i denne måneden hadde Israels barn samlet seg, med faste, i sekkestrie og med jord på seg.
• Jos 7:6 : 6 Josva rev sine klær og kastet seg ned med ansiktet mot jorden foran Herrens paktsark til kvelden, sammen med Israels eldste, og de kastet jord over hodene sine.
• Job 1:20 : 20 Da reiste Job seg, rev sin kappe, klippet av håret og kastet seg på jorden og tilba.
• Job 19:14 : 14 Mine naboer har sluttet med meg, og mine fortrolige venner har glemt meg.
• Est 4:1 : 1 Mordekai fikk vite om alt som hadde skjedd, og han rev i stykker klærne sine, kledde seg i sekkestrie og aske, og gikk ut midt i byen mens han ropte høyt og bittert.
• Dom 2:4 : 4 Da Herrens engel talte disse ordene til alle Israels barn, løftet folket sin røst og gråt.
• Rut 1:19-21 : 19 Så gikk de begge til de kom til Betlehem. Da de kom dit, ble hele byen satt i bevegelse på grunn av dem, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?» 20 Hun sa til dem: «Kall meg ikke Noomi; kall meg Mara, for Den Allmektige har gjort livet svært bittert for meg. 21 Jeg dro bort full, men tom har Herren latt meg vende tilbake. Hvorfor kalle meg Noomi når Herren har vitnet mot meg og Den Allmektige har brakt ulykke over meg?»
• 1 Sam 11:4 : 4 Budbringere kom til Sauls by Gibeah og fortalte folket om saken. Da gråt hele folket høyt.
• 1 Sam 30:4 : 4 David og folket som var med ham gråt høyt, til de ikke kunne gråte mer.
• 2 Sam 13:36 : 36 Og da han hadde avsluttet å snakke, kom kongens sønner inn og gråt høyt. Også kongen og alle hans tjenere brast i høylydt gråt.
• Åp 18:19 : 19 De kastet støv på hodene sine, gråt og sørget høyt: 'Ve, ve den store byen, ved hvis kostbarheter alle som har skip på havet ble rike – for på én time er den ødelagt.'
• Klag 4:7-8 : 7 Hennes nasireere var renere enn snø, hvitere enn melk, rødere i kroppen enn rubiner, deres form som safir. 8 Deres ansikt har blitt mørkere enn svarthet, de er ikke kjent i gatene, huden klistrer seg til deres bein, den har visnet, blitt som tre.
• 1 Mos 27:34 : 34 Da Esau hørte hva faren sa, ropte han høyt og bittert og sa: 'Velsign meg også, far!'