Verse 1

Ved Babels elver satt vi og gråt da vi tenkte på Sion.

Other Translations

Referenced Verses

  • Esek 1:1 : 1 Det skjedde i det trettiende året, i den fjerde måneden, på den femte dagen av måneden, mens jeg var blant de bortførte ved elven Kebar, at himmelen ble åpnet, og jeg så Guds syner.
  • Esek 1:3 : 3 kom Herrens ord til Esekiel, sønn av Buzi, presten i kaldeernes land ved elven Kebar, og Herrens hånd var over ham der.
  • Esek 3:15 : 15 Og jeg kom inn til de bortførte ved Tel-Abib, som bodde ved elven Kebar, og der hvor de bodde, bodde jeg i syv dager, forbløffet midt iblant dem.
  • Dan 9:3 : 3 Og jeg vendte ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og ydmyke forespørsler, med faste, sekk og aske.
  • Dan 10:2-3 : 2 I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre uker. 3 Jeg spiste ikke lekker mat, kjøtt eller vin kom ikke inn i min munn, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var fullført.
  • Luk 19:41 : 41 Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den
  • Åp 11:3 : 3 Og jeg vil gi mine to vitner å profetere i ett tusen to hundre og seksti dager, kledd i sekkestrie;
  • 1 Mos 2:10-14 : 10 En elv fløt ut fra Eden for å vanne hagen, og derfra delte den seg i fire hovedelver. 11 Navnet på den ene er Pison; den omgir hele landet Havila, hvor det er gull. 12 Og gullet fra det landet er godt; der finnes bdolakk og onyksstein. 13 Navnet på den andre elven er Gihon; den omgir hele landet Kusj. 14 Navnet på den tredje elven er Hiddekel; den renner øst for Assur. Og den fjerde elven er Eufrat.
  • Esra 8:21 : 21 Og jeg proklamerte en faste der, ved elven Ahava, for å ydmyke oss for vår Gud, for å søke fra Ham en rett vei for oss, for våre barn og for alle våre eiendeler,
  • Esra 8:31 : 31 Og vi dro fra elven Ahava, på den tolvte dagen i den første måneden, for å reise til Jerusalem, og vår Guds hånd var over oss, og Han befridde oss fra fiendens hånd og fra angrep på veien.
  • Neh 1:3-4 : 3 De svarte meg: "De som er igjen av fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp." 4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba for himmelens Gud.
  • Neh 2:3 : 3 og sa til kongen: 'Måtte kongen leve evig! Hvordan kan jeg unngå å være trist når byen, stedet der mine forfedres graver er, ligger i ruiner og portene er brent opp?'
  • Job 2:12-13 : 12 Da de så etter ham langt borte, kjente de ham ikke igjen, og de begynte å gråte høyt, rev hver sin kappe og kastet støv mot himmelen over sine hoder. 13 De satte seg hos ham på bakken i sju dager og sju netter, uten å si et ord til ham, for de så at han led stort.
  • Sal 42:4 : 4 Dette minnes jeg, og jeg utøser min sjel i meg, for jeg gikk inn i folkemengden, jeg gikk sakte med dem til Guds hus, med jubelrop og takk, en stor festskare.
  • Sal 102:9-9 : 9 For jeg har spist aske som brød, og blandet min drikke med tårer, 10 på grunn av din indignasjon og din vrede, for du har løftet meg opp og kastet meg ned. 11 Mine dager strekker seg ut som en skygge, og jeg visner som gress. 12 Men du, Herre, varer til evig tid, og ditt minne varer gjennom alle generasjoner. 13 Du reiser deg, du forbarmer deg over Sion, for tiden er kommet for å vise henne nåde, ja, den bestemte tiden er kommet. 14 For dine tjenere har glede i hennes steiner, og har medfølelse for hennes støv.
  • Jes 66:10 : 10 Gled dere med Jerusalem, og fryd dere over henne, alle som elsker henne. Gled dere med henne, alle som sørger over henne.
  • Jer 13:17-18 : 17 Og hvis dere ikke hører, vil min sjel gråte i hemmelighet på grunn av deres stolthet, ja, det gråter sårt, og tårene faller fra øynene mine, for Herrens flokk er blitt tatt til fange. 18 Si til kongen og dronningen: Bøy dere ned - sitt stille, for deres herlighet er falt ned, kronen av deres skjønnhet.
  • Jer 15:17 : 17 Jeg har ikke sittet i spotternes forsamling, heller ikke frydet meg. Grunnet din hånd har jeg sittet alene, for du har fylt meg med harme.
  • Jer 51:50-51 : 50 Dere som har unnsluppet sverdet, gå, stå ikke, husk Herren fra det fjerne, og la Jerusalem komme opp i hjertet ditt. 51 Vi har blitt skamfulle, for vi har hørt hån, vår skam har dekket våre ansikter, for fremmede har kommet inn i Herrens helligdom.
  • Klag 1:16 : 16 For dette gråter jeg, mitt øye, mitt øye renner av tårer. For langt borte er en trøster som kunne forfriske min sjel, mine barn er forlatt fordi fienden er blitt mektig.
  • Klag 2:10-11 : 10 De eldre av datteren av Sion sitter på jorden, stille, de har kastet støv på hodet, de har kledd seg i sekkestrie, jomfruene av Jerusalem har bøyd hodet til jorden. 11 Mine øyne er fortært av tårer, mine innvoller er opprørte, min lever er utøst på jorden for mitt folks datters ødeleggelse; i det spedbarn og ammende barn er blitt svake på byens åpne steder,
  • Klag 2:18 : 18 Deres hjerte har ropt til Herren; 'O, mur av datteren av Sion, la dine tårer renne som en strøm dag og natt, gi deg ikke hvile, la ikke ditt øyes datter stå stille.'
  • Klag 3:48 : 48 Elver av vann renner fra mine øyne, for ødeleggelsen av mitt folks datter.
  • Klag 3:51 : 51 Mitt øye påvirker min sjel, på grunn av alle døtrene i min by.