Verse 19

Sønnene til Rakel, Jakobs hustru, var Josef og Benjamin.

Other Translations

Referenced Verses

  • 1 Mos 44:27 : 27 Din tjener, vår far, sa til oss: 'Dere vet at min kone fødte meg to sønner.
  • 1 Mos 47:1-9 : 1 Josef kom og sa til farao: "Min far og mine brødre har kommet med deres småfe, storfe og alt de eier fra Kanaans land, og de er nå i landet Gosen." 2 Han valgte ut fem av sine brødre og stilte dem framfor farao. 3 Farao spurte brødrene: "Hva arbeider dere med?" De svarte: "Dine tjenere er sauegjetere, som våre fedre var." 4 De sa videre til farao: "Vi er kommet for å bo her i landet fordi det ikke finnes beite for våre flokker i Kanaan; hungersnøden er tung der. Vær så snill, la dine tjenere få bo i landet Gosen." 5 Farao sa til Josef: "Din far og dine brødre er kommet til deg. 6 Egyptens land ligger foran deg. La din far og dine brødre bosette seg i det beste av landet, i Gosen. Og hvis du vet at noen av dem er dyktige menn, så gi dem ansvar for min buskap." 7 Josef førte Jakob, sin far, inn til farao, og Jakob velsignet farao. 8 Farao spurte Jakob: "Hvor mange år har du levd?" 9 Jakob svarte: "Mitt vandrerliv har vart i hundre og tretti år. Få og vanskelige har mine leveår vært, og de har ikke nådd mine fedres år i deres vandrerliv." 10 Jakob velsignet farao og gikk ut fra ham. 11 Josef gav sin far og sine brødre et hjemsted i Egypt, i det beste av landet, i området Ramses, som farao hadde befalt. 12 Josef forsørget sin far, sine brødre og hele sin fars hus med brød etter behov. 13 Det var ingen brød i hele landet, for hungersnøden var svært alvorlig, og både Egypt og Kanaan led under den. 14 Josef samlet inn alle pengene som fantes i Egypt og Kanaan ved å selge korn, og han brakte pengene til faraos hus. 15 Da pengene var oppbrukt i Egypt og Kanaan, kom egypterne til Josef og sa: "Gi oss brød, hvorfor skal vi dø for dine øyne? For vi har ikke mer penger." 16 Josef svarte: "Gi meg buskapen deres, så skal jeg gi dere brød i bytte, siden dere ikke har penger." 17 Så førte de buskapen sin til Josef, og han ga dem brød i bytte for hester, flokker av sauer og storfe, og for esler. Slik gav han dem mat det året i bytte for all deres buskap. 18 Da året var omme, kom de tilbake til Josef det følgende året og sa: "Vi kan ikke skjule for min herre at pengene er borte, og dyrene er hos deg. Nå er det bare våre kropper og våre jorder igjen." 19 Hvorfor skal vi dø for dine øyne, vi og vår jord? Kjøp oss og vår jord for brød, og vi vil være faraos slaver, og gi oss korn for å så jorden, så vi kan leve og ikke dø, og jorden vil ikke ligge øde." 20 Så kjøpte Josef alt land i Egypt for farao, for egypterne solgte alle sine marker fordi hungersnøden var så hard. Dermed ble landet faraos eiendom. 21 Og folket overførte han til byene, fra den ene enden av Egypt til den andre. 22 Kun prestenes land kjøpte han ikke, for prestene hadde en fast inntekt fra farao, og de levde av det de fikk fra farao. Derfor solgte de ikke landet sitt. 23 Josef sa til folket: "Se, i dag har jeg kjøpt dere og deres jord for farao. Her har dere såkorn, så jorden med det." 24 Og når avlingen kommer inn, skal dere gi en femtedel til farao, og fire femtedeler skal være til dere, til såkorn til åkrene og til mat for dere selv og de som bor i husene deres, og som mat til barna deres." 25 De sa: "Du har berget oss, la oss finne nåde i din herres øyne, så vil vi være faraos slaver." 26 Og Josef gjorde det til en lov over jordene i Egypt, som gjelder til denne dag, at en femtedel skal tilfalle farao. Kun prestenes land ble ikke faraos eiendom. 27 Israel bodde i Egyptens land, i Gosen, og de fikk eiendom der. De var fruktbare og ble svært mange. 28 Jakob levde i Egypt i sytten år, så hele Jakobs levetid ble hundre og førti-sju år. 29 Da Israel nærmet seg sin død, kalte han til seg sin sønn Josef og sa: "Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, legg da hånden under låret mitt og vis at du vil vise meg kjærlighet og sannhet, og ikke begrave meg i Egypt." 30 Når jeg går til hvile med mine fedre, før meg ut av Egypt og gravlegg meg i deres gravsted." Josef sa: "Jeg skal gjøre som du har sagt." 31 Jakob sa: "Sverg for meg." Og Josef sverget for ham. Da bøyde Israel seg og tilba ved sengens hode.
  • 1 Mos 49:22-27 : 22 Josef er et fruktbart tre, et fruktbart tre ved kilden; hans grener klatrer over muren. 23 Buemenn har angrepet ham, skjøvet på ham, og hatet ham. 24 Men hans bue holdt seg sterk, og hans armer ble styrket av Jakobs Mektige, ved Hyrden, Israels stein. 25 Ved din fars Gud, som skal hjelpe deg, og ved Den Allmektige, som skal velsigne deg med velsignelser fra himmelen der oppe, velsignelser fra dypet som ligger nede, velsignelser fra bryst og morsliv. 26 Din fars velsignelser har bakset seg over mine forfedres velsignelser til høydene på de evige høyder. De skal komme over Josefs hode og over hans panne, som var herskeren blant sine brødre. 27 Benjamin er en glupsk ulv; om morgenen fortærer han bytte, og om kvelden deler han utbyttet.
  • 1 Mos 50:1-9 : 1 Joseph kastet seg over ansiktet til sin far, gråt over ham og kysset ham. 2 Joseph befalte tjenerne sine, legene, å balsamere hans far. Så balsamerte legene Israel. 3 De brukte førti dager på det, for så lenge tar det å balsamere, og egypterne gråt over ham i sytti dager. 4 Da sørgedagene var over, talte Joseph til faraos hus og sa: 'Om jeg har funnet nåde i deres øyne, så tal for meg til farao og si: 5 'Min far tok meg i ed og sa: 'Se, jeg dør. I graven som jeg gravde for meg i landet Kanaan, der skal du begrave meg.' La meg nå dra opp og begrave min far, så vil jeg komme tilbake.' 6 Farao sa: 'Dra opp og begrav din far, som du har sverget.' 7 Så dro Joseph opp for å begrave sin far, og med ham dro alle faraos tjenere, de eldste i hans hus og alle de eldste i landet Egypt. 8 Hele Josephs hus, hans brødre og hans fars hus, etterlot bare barna, småfeet og storfeet sine i landet Goshen. 9 Han dro også opp med vogner og ryttere, og det var en veldig stor leir. 10 De kom til treskeplassen ved Atad, som er på andre siden av Jordan, og der holdt de en meget stor og tung sørgehøytid. Han holdt sorg for sin far i syv dager. 11 Da de innfødte i landet, kanaaneerne, så sørgen på treskeplassen ved Atad, sa de: 'Dette er en tung sorg for egypterne.' Derfor kalte de stedet Abel-Mitzraim, som ligger på andre siden av Jordan. 12 Hans sønner gjorde for ham som han hadde befalt dem. 13 Hans sønner bar ham til landet Kanaan og begravde ham i hulen på Makpela-marken, som Abraham hadde kjøpt sammen med marken av hetitten Efron for å ha som gravsted, rett overfor Mamre. 14 Etter at Joseph hadde begravet sin far, vendte han tilbake til Egypt, han og hans brødre og alle som hadde dratt opp med ham for å begrave hans far.
  • 2 Mos 1:3 : 3 Issakar, Sebulon og Benjamin,
  • 2 Mos 1:5 : 5 Alle Jakobs etterkommere utgjorde sytti sjeler, og Josef var allerede i Egypt.
  • 4 Mos 1:36-37 : 36 Sønnene av Benjamin, deres slekter etter deres fedrehus, fra tjue år og oppover, alle som kunne gjøre militærtjeneste. 37 Deres talte antall for Benjamin-stammen var trettifem tusen fire hundre.
  • 4 Mos 26:38-41 : 38 Benyamins sønner etter sine familier var: I Belaas slekt, ashbelitternes slekt, ahiramites slekt. 39 I shufamitenes slekt, hufamitenes slekt. 40 Belaas sønner: Ard og Na'aman, arditternes slekt, naamitenes slekt. 41 Dette er Benjamins stammer, og de talte 45 600.
  • 5 Mos 33:12-17 : 12 Om Benjamin sa han: Herrens elskede skal bo trygt hos ham; han beskytter ham hele dagen, og han bor mellom hans skuldre. 13 Om Josef sa han: Måtte hans land være velsignet av Herren, med gaver fra himmelen, duggen og fra de dype under som ligger nedenfor. 14 Og med de verdifulle avlingene av solen og de rike avlingene av månedene, 15 og med de edleste ting fra urgamle fjell, med herligheten fra gamle høyder, 16 Og med de verdifulle tingene på jorden og dens fylde, og det gode vilje hos ham som bodde i tornebusken. La alt dette komme over Josefs hode, over kronen til den utvalgte blant hans brødre. 17 Som den førstekalvete oksen gir han storhet med hornene av en enhjørning. Med dem vil han stange folkene, alle verdens ender. Dette er Efraims titusener, og dette er Manasses tusener.
  • 1 Krøn 2:2 : 2 Dan, Josef, Benjamin, Naftali, Gad og Asjer.
  • 1 Mos 29:18 : 18 Jakob elsket Rakel og sa: 'Jeg vil arbeide for deg i sju år for Rakel, din yngste datter.'
  • 1 Mos 30:24 : 24 Hun kalte ham Josef og sa: "Måtte Herren gi meg en sønn til!"
  • 1 Mos 35:16-18 : 16 Så dro de fra Betel. Men da det ennå var et stykke vei igjen til Efrata, fødte Rakel, og hun hadde vanskelige veer. 17 Da fødselen var vanskelig, sa jordmoren til henne: «Vær ikke redd, du har en sønn til.» 18 Men da hun var ved å gi opp ånden – for hun døde – kalte hun ham Ben-Oni, men faren kalte ham Benjamin.
  • 1 Mos 35:24 : 24 Rakels sønner var Josef og Benjamin.
  • 1 Mos 37:1-9 : 1 Jakob bodde i landet hvor hans far hadde levd som fremmed, i Kanaans land. 2 Dette er slektshistorien til Jakob: Josef, sytten år gammel, gjetet småfeet sammen med sine brødre. Han var ung, sammen med sønnene til Bilha og Silpa, farens koner. Og Josef pleide å gi sin far et dårlig rykte om brødrene. 3 Israel elsket Josef mer enn alle sine sønner fordi han var den yngste, født i hans alderdom. Derfor hadde han laget en vakker flerfarget kappe til ham. 4 Da brødrene så at deres far elsket ham mer enn alle dem, hatet de ham og kunne ikke snakke vennlig til ham. 5 Josef hadde en drøm og fortalte den til sine brødre. Da hatet de ham enda mer. 6 Han sa til dem: "Hør nå denne drømmen som jeg har hatt. 7 Vi var i ferd med å binde kornbånd ute på marken. Plutselig reiste mitt kornbånd seg opp og stod rett, mens deres kornbånd samlet seg rundt mitt og bøyde seg ned for det." 8 Hans brødre sa til ham: "Skal du virkelig være konge over oss? Eller skal du herske over oss?" Og de hatet ham enda mer for hans drømmer og ord. 9 Så hadde han enda en drøm, som han fortalte til sine brødre: "Se, jeg har hatt en drøm igjen. Og se, solen, månen og elleve stjerner bøyde seg for meg." 10 Da han fortalte det til sin far og sine brødre, irettesatte faren ham og sa: "Hva er denne drømmen du har hatt? Skal jeg og din mor og dine brødre virkelig komme og bøye oss til jorden for deg?" 11 Hans brødre misunte ham, men faren holdt fast ved dette i sitt sinn. 12 Brødrene gikk for å gjete sin fars småfe ved Sikem. 13 Israel sa til Josef: "Dine brødre gjeter ved Sikem, ikke sant? Kom, jeg vil sende deg til dem." Josef sa: "Her er jeg." 14 Han sa til ham: "Dra dit og se hvordan brødrene dine har det, og hvordan småfeet har det. Kom så tilbake til meg med nyheter." Dermed sendte han ham av gårde fra Hebrons dal, og Josef dro til Sikem. 15 Mens Josef vandret omkring på marken, fant en mann ham, og mannen spurte: "Hva leter du etter?" 16 Josef svarte: "Jeg leter etter mine brødre. Kan du fortelle meg hvor de gjeter?" 17 Mannen sa: "De har dratt videre herfra, for jeg hørte dem si: 'La oss dra til Dotan.'" Josef dro etter brødrene sine og fant dem i Dotan. 18 Da de så ham langt borte, før han kom nær dem, sammensverget de seg for å drepe ham. 19 De sa til hverandre: "Her kommer han, denne drømmemesteren. 20 Kom nå, la oss drepe ham og kaste ham i en av brønnene. Vi kan si at et villdyr har spist ham opp. Så får vi se hva det blir av drømmene hans!" 21 Men da Ruben hørte dette, reddet han ham ut av hendene deres. Han sa: "La oss ikke ta livet av ham." 22 Ruben fortsatte: "Utslett ikke noe blod. Kast ham i denne brønnen i ørkenen, men løft ingen hånd mot ham." Dette sa han for å redde ham fra deres hender og bringe ham tilbake til sin far. 23 Da Josef kom til brødrene sine, tok de av ham kappen, den vakre flerfargete kappen han hadde på seg. 24 Så tok de ham og kastet ham i brønnen; brønnen var tom, den hadde ikke vann. 25 Da de satte seg for å spise, så de opp og fikk øye på en karavane av ismaelitter, som kom fra Gilead med sine kameler, lastet med krydder, balsam og myrra. De var på vei for å bringe dette til Egypt. 26 Judasa sa til sine brødre: "Hva er det for nytte vi har av å drepe vår bror og skjule blodet hans? 27 Kom, la oss selge ham til ismaelittene i stedet for å skade ham. For han er vår bror, vårt eget kjøtt og blod." Brødrene hans hørte på ham. 28 Da kom noen midjanittiske kjøpmenn forbi. Brødrene trakk Josef opp fra brønnen og solgte ham til ismaelittene for tjue sølvpenger. Og de tok Josef med seg til Egypt. 29 Ruben vendte tilbake til brønnen, men da han så at Josef ikke var der, rev han i stykker klærne sine. 30 Han dro tilbake til brødrene sine og sa: "Gutten er borte! Hvor skal jeg nå dra?" 31 Så tok de Josefs kappe, slaktet en geitebukk og dyppet kappen i blodet. 32 De sendte den vakre kappen til sin far, og de sa: "Dette har vi funnet. Kjenn etter om det er din sønns kappe eller ikke." 33 Han undersøkte den og sa: "Det er min sønns kappe! Et rovdyr har fortært ham. Josef er revet i stykker!" 34 Jakob rev i stykker klærne sine, tok på seg sekkestoff omkring livet og sørget over sin sønn i mange dager. 35 Alle hans sønner og døtre kom for å trøste ham, men han nektet å la seg trøste. Han sa: "Jeg skal gå sørgende ned til min sønn i dødsriket!" Slik sørget hans far over ham. 36 Midjanittene solgte Josef i Egypt til Potifar, en av faraos embetsmenn, lederen for livvakten.
  • 1 Mos 39:1-40:23 : 1 Josef ble ført ned til Egypt, og Potifar, en egyptisk mann som var en av faraos embetsmenn, leder for livvaktene, kjøpte ham av ismaelittene som hadde ført ham dit. 2 Herren var med Josef, og han ble en vellykket mann mens han var i huset til sin egyptiske herre. 3 Hans herre så at Herren var med ham, og at Herren lot alt han gjorde lykkes. 4 Josef fant nåde i hans øyne og ble hans tjener. Potifar satte ham over sitt hus og overlot alt han eide i hans omsorg. 5 Fra det øyeblikket han satte Josef over huset sitt og over alt han eide, velsignet Herren egyptens hus for Josefs skyld. Herrens velsignelse hvilte over alt han eide både i huset og på marken. 6 Potifar overlot alt han hadde til Josefs omsorg og brydde seg ikke om noe, bortsett fra maten han spiste. Josef var velbygd og velskapt. 7 Etter en tid hendte det at hans herres hustru festet sine øyne på Josef, og hun sa: "Ligg med meg!" 8 Men han nektet og sa til sin herres hustru: "Min herre bryr seg ikke om noe i huset i mitt nærvær, og alt han eier har han lagt i mine hender. 9 Ingen er større i dette huset enn jeg, og han har ikke nektet meg noe unntatt deg, fordi du er hans hustru. Hvordan kan jeg da gjøre denne store ondskapen og synde mot Gud?" 10 Selv om hun snakket til Josef dag etter dag, nektet han å ligge med henne eller være sammen med henne. 11 Men en dag, da Josef gikk inn i huset for å utføre sitt arbeid, var ingen av tjenerne i huset til stede. 12 Hun grep ham i kappen hans og sa: "Ligg med meg!" Men han etterlot kappen i hennes hånd, flyktet og løp ut. 13 Da hun så at han hadde etterlatt kappen i hennes hånd og flyktet ut, 14 kalte hun på tjenerne og sa til dem: "Se, han har ført hit en hebreer for å more seg med oss! Han kom for å ligge med meg, men jeg skrek høyt. 15 Da han hørte at jeg hevet stemmen og skrek, forlot han kappen sin hos meg og flyktet ut." 16 Hun la kappen ved siden av seg inntil hans herre kom hjem. 17 Så talte hun til ham på samme måte: "Slaven, den hebreeren du har brakt til oss, kom for å more seg med meg. 18 Men da jeg hevet stemmen og skrek, forlot han kappen sin hos meg og flyktet ut." 19 Da hans herre hørte saken som hans hustru fortalte: "Dette er hva din slave gjorde mot meg," ble han rasende. 20 Josefs herre tok ham og satte ham i fengsel, der kongens fanger ble holdt, og han ble der i fengselet. 21 Men Herren var med Josef og viste ham barmhjertighet og lot ham finne velvilje i fengselsvokterens øyne. 22 Fengselsvokteren overlot til Josef ansvaret for alle fangene i fengselet, og alt som ble gjort der, var hans ansvar. 23 Fengselsvokteren trengte ikke å bry seg om noe av det Josef hadde i sitt ansvar, fordi Herren var med ham. Det han gjorde, gjorde Herren vellykket. 1 Etter disse hendelsene falt skjenkeren og bakeren hos kongen av Egypt i unåde hos sin herre, kongen av Egypt. 2 Farao ble vred på sine to hoffmenn, skjenkeren og bakeren. 3 Han satte dem i forvaring hos sjefen for livvakten, i fengselet der Josef var fengslet. 4 Sjefen for livvakten ga Josef i oppdrag å ta seg av dem, og Josef tjente dem mens de satt i forvaring en tid. 5 Begge hadde en drøm en natt, hver sin drøm med sin egen betydning, skjenkeren og bakeren til kongen av Egypt, som satt fengslet. 6 Da Josef kom til dem om morgenen, så han at de var tungsindige. 7 Han spurte faraos hoffmenn som satt i forvaring hos hans herre: «Hvorfor ser dere så triste ut i dag?» 8 De svarte: «Vi har hatt en drøm, men det finnes ingen som kan tyde den.» Da sa Josef til dem: «Er det ikke Gud som gir tolkninger? Fortell meg om drømmene dere har hatt.» 9 Så fortalte skjenkeren sin drøm til Josef og sa: «I min drøm så jeg en vingård foran meg. 10 På vintreet var det tre ranker. Da det begynte å blomstre, bar det frukt, og drueklasene ble modne.» 11 Mens jeg holdt faraos vinkopp i hånden, tok jeg druene og presset dem i koppen, og ga den til farao.» 12 Josef sa til ham: «Dette er betydningen av drømmen: De tre rankene er tre dager. 13 På tre dager vil farao gi deg nåde og gjeninnsette deg i din stilling, slik at du igjen skal gi farao begeret som før, da du var hans skjenker.» 14 Men husk på meg når det går deg godt, vis meg velvilje ved å nevne meg for farao og få meg ut av dette huset. 15 For jeg ble bortført fra hebreernes land, og også her har jeg ikke gjort noe galt som tilsier at jeg skulle bli satt i fangehullet.» 16 Da bakeren så at Josef hadde gitt en gunstig tolkning, sa han til ham: «Jeg drømte også, og i min drøm var det tre kurver med hvetemel på hodet mitt. 17 I den øverste kurven var det all slags bakverk til farao, men fuglene åt dem opp fra kurven på hodet mitt.» 18 Josef svarte og sa: «Dette er betydningen av drømmen: De tre kurvene er tre dager. 19 Innen tre dager vil farao la deg henge, og fuglene vil spise kjøttet av deg.» 20 På den tredje dagen, som var faraos fødselsdag, holdt han en festmiddag for alle sine tjenere. Han løftet hodet på skjenkeren og bakeren blant tjenerne. 21 Han gjeninnsatte skjenkeren i hans embete, slik at han igjen ga begeret til farao. 22 Men bakeren lot han henge, slik Josef hadde tolket for dem. 23 Men skjenkeren husket ikke på Josef, han glemte ham.