Lukas 1:7
Men de hadde ingen barn, fordi Elisabet var ufruktbar, og begge var kommet langt opp i årene.
Men de hadde ingen barn, fordi Elisabet var ufruktbar, og begge var kommet langt opp i årene.
Men de hadde ingen barn, for Elisabet var ufruktbar, og begge var nå langt oppe i årene.
Men de hadde ikke barn, for Elisabet var ufruktbar, og begge var høyt oppe i årene.
Men de hadde ikke barn, for Elisabet var ufruktbar, og begge var langt oppe i årene.
Og de hadde ikke barn, fordi Elisabeth var infertil, og de var begge godt oppe i årene.
Men de hadde ikke barn, for Elisabeth var ufruktbar, og de var begge eldre.
De hadde ingen barn fordi Elisabeth var ufruktbar, og de var begge godt oppe i årene.
Men de hadde ingen barn, for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt opp i årene.
Og de hadde ingen barn, fordi Elisabeth var ufruktbar, og begge var nå kommet langt opp i årene.
Men de hadde ikke noe barn, da Elisabet var ufruktbar, og begge var kommet langt opp i årene.
Men de hadde ingen barn, for Elisabet var ufruktbar, og begge var nå langt oppe i årene.
De hadde imidlertid ikke barn, for Elisabeth var ufruktbar, og begge var allerede godt forløpte i årene.
Men de hadde ikke barn, fordi Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet høyt opp i årene.
Men de hadde ikke barn, fordi Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet høyt opp i årene.
But they had no children, because Elizabeth was barren, and both were advanced in years.
Men de hadde ingen barn, fordi Elisabet var ufruktbar, og begge var vel oppe i årene.
Og de havde intet Barn; thi Elisabeth var ufrugtbar, og de vare begge gamle.
And they had no child, because that Elisabeth was barren, and they both were now well stricken in years.
Men de hadde ingen barn, for Elisabet var ufruktbar, og de var begge nå kommet langt opp i årene.
They had no child, because Elizabeth was barren, and they both were well advanced in years.
And they had no child, because that Elisabeth was barren, and they both were now well stricken in years.
Men de hadde ikke noe barn, fordi Elisabet var ufruktbar, og begge var kommet langt opp i årene.
De hadde ingen barn, for Elisabet var ufruktbar, og begge var kommet langt opp i årene.
De hadde ingen barn, for Elisabet var ufruktbar, og begge var langt oppe i årene.
Men de hadde ingen barn, for Elisabet var ufruktbar, og begge var i høye alder.
And they had no chylde because that Elizabeth was barre and booth were well stricken in age.
And they had no childe, for Elizabeth was baren, and they were both well stricken in age.
And they had no childe, because that Elisabet was barren: and both were well stricken in age.
And they had no chylde, because that Elizabeth was barren: and they both were nowe well stricken in age.
And they had no child, because that Elisabeth was barren, and they both were [now] well stricken in years.
But they had no child, because Elizabeth was barren, and they both were well advanced in years.
and they had no child, because that Elisabeth was barren, and both were advanced in their days.
And they had no child, because that Elisabeth was barren, and they both were `now' well stricken in years.
And they had no child, because that Elisabeth was barren, and they both were [now] well stricken in years.
And they were without children, because Elisabeth had never given birth, and they were at that time very old.
But they had no child, because Elizabeth was barren, and they both were well advanced in years.
But they did not have a child, because Elizabeth was barren, and they were both very old.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest ved navn Sakarja, fra Abias skift. Hans kone var en av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet.
6De var begge rettferdige for Gud, og de fulgte alle Herrens bud og forskrifter uten å være til anstøt.
36Se, Elisabet, din slektning, har også unnfanget en sønn i sin alderdom, og hun som blir kalt ufruktbar, er nå i sjette måned.
37For ingenting er umulig for Gud.»
18Sakarja sa til engelen: «Hvordan kan jeg vite dette? Jeg er jo en aldrende mann, og min kone er gammel.»
8En dag var Sakarja i tjeneste som prest for Gud etter skiftets ordning,
56Maria ble hos Elisabet omkring tre måneder og vendte så hjem igjen.
57Da tiden var inne for at Elisabet skulle føde, fødte hun en sønn.
58Hennes naboer og slektninger hørte at Herren hadde vist henne stor miskunn, og de gledet seg med henne.
59På den åttende dagen kom de for å omskjære barnet, og de ville gi ham navnet Sakarja etter faren hans.
23Da tjenestetiden var over, dro han hjem til sitt hus.
24Etter disse dager ble hans kone Elisabet med barn, og hun holdt seg borte i fem måneder og sa:
25«Dette har Herren gjort for meg i de dager da han så til meg og tok bort min vanære blant menneskene.»
30Sarai var barnløs; hun hadde ingen barn.
11Abraham og Sara var gamle, langt opp i årene. Sara hadde sluttet å ha det som kvinner pleier.
13Men engelen sa til ham: «Frykt ikke, Sakarja! Din bønn er blitt hørt, og din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes.
14Han skal bli til glede og fryd for deg, og mange skal glede seg over hans fødsel.
15For han skal bli stor i Herrens øyne. Han skal ikke drikke vin eller sterk drikk, og han skal bli fylt av Den Hellige Ånd allerede fra mors liv.
40Hun gikk inn i Sakarjas hus og hilste Elisabet.
41Da Elisabet hørte Marias hilsen, sprang barnet i hennes liv, og Elisabet ble fylt av Den Hellige Ånd.
2Det var en mann fra Sora, av Dans slekt, som het Manoah, og hans kone var ufruktbar og hadde ikke født barn.
3Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: «Se, du er ufruktbar og har ikke født barn, men du skal bli gravid og føde en sønn.
36Det var også en profet, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var kommet langt opp i årene, og hadde levd med sin mann i syv år etter at hun ble gift,
37og hadde siden vært enke. Nå var hun fireogåtti år. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud i faste og bønn natt og dag.
75i hellighet og rettferdighet for hans ansikt alle våre livs dager.
2Sara ble gravid og fødte en sønn for Abraham i hans alderdom, på det tidspunktet Gud hadde sagt.
66Alle som hørte om dette, la det på hjertet og sa: «Hva skal det bli av dette barnet?» For Herrens hånd var med ham.
67Hans far Sakarja ble fylt av Den Hellige Ånd og profeterte og sa:
14Da spurte han: «Hva kan vi da gjøre for henne?» Gehasi svarte: «Hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.»
19Og ikke sviktet han i troen da han betraktet sitt eget kropp som allerede var utdødd - han var omkring hundre år gammel - og Saras morslivs død.
6Og det skjedde mens de var der, at tiden kom for at hun skulle føde.
7Hun fødte sin førstefødte sønn, svøpte ham i lintøy og la ham i en krybbe, fordi det ikke var plass for dem i vertshuset.
44For da lyden av din hilsen nådde mine ører, sprang barnet i mitt morsliv av glede.
20Men se, du skal bli stum og ikke kunne tale før den dagen dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal gå i oppfyllelse i sin tid.»
21Imens ventet folket på Sakarja, og de undret seg over at han drøyde så lenge i templet.
1Abraham var gammel og langt oppe i årene, og Herren hadde velsignet ham i alt.
5Abraham var hundre år gammel da hans sønn Isak ble født.
27til en jomfru som var forlovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria.
27For det står skrevet: «Gled deg, du ufruktbare, du som ikke føder! Bryt ut og rop, du som ikke har fødselssmerter, for de forlatte har mange flere barn enn hun som har mann.»
18Slik var Jesu Kristi fødsel: Da Marias mor var trolovet med Josef, men før de kom sammen, ble hun funnet med barn ved Den hellige ånd.
40Barnet vokste og ble sterkt, fylt med visdom, og Guds nåde var over ham.
27Han kom, drevet av Ånden, til tempelet. Da foreldrene brakte inn barnet Jesus for å gjøre med ham som skikken var etter loven,
28tok han barnet i armene sine, lovpriste Gud og sa:
61Da sa de til henne: «Ingen av dine slektninger har det navnet.»
62Så gjorde de tegn til faren for å finne ut hva han ønsket at gutten skulle hete.
7Men han sa til meg: ‘Se, du skal bli gravid og føde en sønn. Nå må du ikke drikke vin eller sterke drikker, og ikke spise noe urent, for gutten skal være en nasireer til Gud fra mors liv og til sin død.’»
80Og barnet vokste og ble sterkt i ånden. Han var i ødemarkene fram til den dagen han trådte fram for Israel.
11Ved tro fikk også Sara kraft til å unnfange en barn, og hun fødte i en alder da det ikke var mulig, fordi hun mente at han som hadde gitt løftet, var trofast.