1 Krønikebok 29:15
For vi er fremmede hos deg, tilreisende, slik alle våre fedre var; våre dager på jorden er som en skygge, og ingen blir værende.
For vi er fremmede hos deg, tilreisende, slik alle våre fedre var; våre dager på jorden er som en skygge, og ingen blir værende.
For vi er fremmede for ditt ansikt og tilreisende, slik alle våre fedre var; våre dager på jorden er som en skygge, og ingen blir værende.
For vi er fremmede for ditt ansikt og tilflyttere, som alle våre fedre. Som en skygge er våre dager på jorden, og uten håp.
For vi er fremmede og gjester for ditt ansikt, som alle våre fedre. Som en skygge er våre dager på jorden, og det finnes ikke noe håp.
For vi er fremmede hos deg og innflyttere, likesom alle våre fedre. Våre dager på jorden er som en skygge, og det er ingen håp.
For vi er fremmede og gjester hos deg, som alle våre fedre. Våre dager på jorden er som en skygge, og det er ingen varighet.
For vi er fremmede for deg, og innflyttere, slik som alle våre fedre: våre dager på jorden er som en skygge, og ingen finnes som lever.
For vi er fremmede og gjester for ditt åsyn, slik som alle våre fedre var. Våre dager på jorden er som en skygge, uten noe håp.
"For vi er fremmede for deg og gjester, slik som alle våre fedre. Våre dager på jorden er som en skygge, og det finnes intet håp."
«For vi er fremmede for ditt åsyn, gjester som alle våre fedre. Våre dager på jorden er som en skygge uten håp.»
«For vi er fremmede for ditt åsyn, gjester som alle våre fedre. Våre dager på jorden er som en skygge uten håp.»
For vi er fremmede og gjester hos deg, som alle våre fedre; våre dager på jorden er som en skygge, uten håp.
For we are strangers and temporary residents before you, as were all our ancestors. Our days on earth are like a shadow, without hope.
For vi er fremmede og utlendinger foran deg, som alle våre forfedre var. Våre dager på jorden er som en skygge, og det er ingen håp.
Thi vi ere fremmede for dit Ansigt og Gjæster, som alle vore Fædre; vore Dage paa Jorden ere som en Skygge, og (her er) ingen Forhaabning.
For we are strangers before thee, and sojourners, as were all our fathers: our days on the earth are as a shadow, and there is none abiding.
For vi er fremmede for deg, og tilreisende, som alle våre fedre var: våre dager på jorden er som en skygge, og det finnes ingen varighet.
For we are strangers before You, and sojourners, as were all our fathers; our days on the earth are as a shadow, and there is no abiding.
For vi er fremmede for deg, og utlendinger, som alle våre fedre var; våre dager på jorden er som en skygge, uten noen varig opphold.
For vi er fremmede for deg, og innflyttere, slik som alle våre fedre; som en skygge er våre dager på jorden, og der er ingen varighet.
For vi er fremmede for ditt åsyn og gjester, som alle våre fedre var; våre dager på jorden er som en skygge, og det er ingen varighet.
For vi, som alle våre fedre var, er som menn fra et fremmed land foran deg, som har funnet plass for en stund i landet; våre dager på jorden er som en skygge, og det er ingen håp om å fortsette.
For we are strangers{H1616} before{H6440} thee, and sojourners,{H8453} as all our fathers{H1} were: our days{H3117} on the earth{H776} are as a shadow,{H6738} and there is no abiding.{H4723}
For we are strangers{H1616} before{H6440} thee, and sojourners{H8453}, as were all our fathers{H1}: our days{H3117} on the earth{H776} are as a shadow{H6738}, and there is none abiding{H4723}.
For we are but pilgrems & straugers before the, as were all oure fathers. Oure life vpon earth is as a shadowe, and here is no abydinge.
For we are stragers before thee, & soiourners, like all our fathers: our dayes are like ye shadowe vpon the earth, & there is none abiding.
For we be but straungers before thee, and soiourners, as were al our fathers: Our dayes on the earth also are but as a shadowe, and there is none abiding.
For we [are] strangers before thee, and sojourners, as [were] all our fathers: our days on the earth [are] as a shadow, and [there is] none abiding.
For we are strangers before you, and foreigners, as all our fathers were: our days on the earth are as a shadow, and there is no abiding.
for sojourners we `are' before Thee, and settlers, like all our fathers; as a shadow `are' our days on the land, and there is none abiding.
For we are strangers before thee, and sojourners, as all our fathers were: our days on the earth are as a shadow, and there is no abiding.
For we are strangers before thee, and sojourners, as all our fathers were: our days on the earth are as a shadow, and there is no abiding.
For we, as all our fathers were, are like men from a strange country before you, who have got a place for a time in the land; our days on the earth are like a shade, and there is no hope of going on.
For we are strangers before you, and foreigners, as all our fathers were. Our days on the earth are as a shadow, and there is no remaining.
For we are resident foreigners and temporary settlers in your presence, like all our ancestors; our days are like a shadow on the earth, without security.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 For vi er kun fra i går og vet ingenting, for våre dager på jorden er som en skygge.
16 O Herre, vår Gud, all den rikdom vi har beredt for å bygge deg et hus til ditt hellige navn, stammer fra din hånd og er helt din.
13 Derfor takker vi deg, vår Gud, og priser ditt strålende navn.
14 Men hvem er jeg, og hvem er mitt folk, at vi kan tilby slik? For alt kommer fra deg, og av dine egne har vi gitt deg alt vi har.
2 Vår arv er gått til utlendinger, og våre hjem til fremmede.
3 Vi er foreldreløse og uten far, og våre mødre er som enker.
4 Mennesket er som tomhet; hans dager er som en flyktig skygge som forsvinner.
15 men med alle som står her sammen med oss i dag foran HERREN, vår Gud, og også med dem som ikke er her i dag.
16 For dere vet hvordan vi levde i Egypt og hvordan vi reiste gjennom de folkene dere passerte,
12 Hør min bønn, o Herre, og lytt til mitt rop; hold ikke tilbake ditt svar ved mine tårer, for jeg er en fremmed hos deg, og en innflytter, slik alle mine fedre var.
9 For alle våre dager forsvinner i din vrede; vi lever våre år som en fortalt beretning.
10 Våre dager er sytti år; og om vi ved styrke når åtti år, er de likevel fylt med slit og sorg, for de er snart forbi, og vi farer bort.
4 Herre, la meg få vite min ende og antallet av mine dager, for å forstå hvor skrøpelig jeg er.
5 Se, du har gjort mine dager like korte som en håndbredde; mitt liv er som ingenting for deg. For sant, enhver mann, selv i sin beste stund, er fullkommen tomhet. Selah.
1 Herre, du har vært vårt tilfluktssted gjennom alle generasjoner.
10 Hos oss finnes både de gråhårede og de svært gamle, langt eldre enn din far.
15 O HERREN, Israels Gud, du er rettferdig; for vi har likevel klart oss fram til i dag – se, vi står foran deg med våre overtredelser, og vi kan ikke møte deg på grunn av dem.
20 Hvorfor glemmer du oss for evig og forlater oss så lenge?
14 For her har vi ingen varig by, men vi lengter etter en som skal komme.
31 «Måtte de da frykte deg og vandre etter dine veier så lenge de lever i landet du ga våre fedre.»
14 For han kjenner vår skapning, og han minnes at vi er støv.
15 Menneskets liv er som gress, som en blomst på marken som åpner seg.
36 Se, vi er i dag dine tjenere, og for det landet du ga våre fedre for å nyte dets frukter og godhet, er vi tjenere der.
6 For våre fedre har syndet og gjort det som var ondt i Herrens øyne, og de har forlatt ham, vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og snudd ryggen til ham.
14 For vi er dødelige, som vann utgytt på jorden som ikke kan samles opp igjen; Gud viser ingen favor, men han sørger for at den forviste ikke blir helt forkastet.
19 Da dere bare var noen, et fåtall, fremmede i landet.
15 De som bor i mitt hus og mine tjenestekvinner, ser på meg som en fremmed; jeg er en utlending i deres øyne.
15 «Er vi ikke talt som fremmede for ham? Han har solgt oss og rett og slett lagt våre penger i røyk.»
40 «Slik at de alle skal frykte deg alle de dager de lever i det landet du gav deres fedre.»
11 Se, se hvordan de nå svarer oss ved å komme for å kaste oss ut av den eiendommen du har gitt oss til arv.»
12 Lær oss å telle våre dager, så våre hjerter kan vende seg mot visdom.
20 Vi erkjenner, HERRE, vår ondskap og våre fedres ugjerninger, for vi har syndet mot deg.
47 Husk hvor kort min tid er; hvorfor har du skapt alle mennesker forgjeves?
11 Mine dager er som en skygge som svinner, og jeg er uttørket som gress.
51 Vi er blitt forlegne, for vi har hørt skammens ord, og skam har dekket våre ansikter, for fremmede har trådt inn i HERRENS tempel.
5 «For siden den dag jeg førte Israel opp, har jeg ikke bodd i et hus, men har flyttet fra telt til telt og fra ett tabernakel til et annet.»
27 men som et varig vitnesbyrd mellom oss og dere og for våre etterkommere, slik at vi kan tjene Herren med våre brennoffer, ofringer og fredsoffer. Slik at deres barn ikke i fremtiden skal si til våre: «Dere har intet med Herren å gjøre.»
28 «Derfor tenkte vi at når de i fremtiden stiller slike spørsmål til oss, skal vi kunne si: Se, dette er Herrens alter slik våre fedre ruvet det – ikke for brennoffer eller ofringer, men som et vitnesbyrd mellom oss og dere.»
9 Vi har heller ikke bygd hus å bo i; vi har hverken vingård, jord eller frø.
15 Og nå, Herre, vår Gud, som med sterk hånd førte ditt folk ut av landet Egypt og gjorde deg berømt slik det er til i dag, har vi syndet; vi har handlet ondt.
29 Det som er skjult, tilhører HERREN, vår Gud; men det som er åpenbart, tilhører oss og våre barn for alltid, så vi kan overholde alle lovens ord.
1 For vi vet at hvis vårt jordiske hus, dette teltet, skulle bli oppløst, har vi en Guds bolig – et hus som ikke er bygd med hender, men er evig i himmelen.
9 For se, våre fedre har falt ved sverdet, og våre sønner, døtre og koner er nå tatt til fange på grunn av dette.
7 Siden fedrenes dager har vi levd i stor synd fram til i dag; og på grunn av våre synder har vi, sammen med våre konger og prester, blitt overlatt til de omkringliggende lands herskere – til sverd, fangenskap, plyndring og vanære, slik det er i dag.
12 Et herlig høyt trone, fra begynnelsen, har vært plassen for vår helligdom.
18 O Herre, Gud for Abraham, Isak og Israel, våre fedre, bevar dette for evig i minnene og tankene i hjertene til ditt folk, og gjør deres hjerter rede for deg.
25 For vår sjel er bøyd ned til støvet, og vi har mager som klamrer seg til jorden.
8 Slaver har hersket over oss; ingen har frelst oss fra deres hånd.
16 Utvilsomt er du vår far, selv om Abraham er uvitende om oss og Israel ikke kjenner oss. Du, HERRE, er vår far og vår frelser; ditt navn er fra evighet.
2 Han blomstrer ut som en blomst, men blir kappet ned; han forsvinner som en skygge og varer ikke.