1 Korinterbrev 10:3
Og alle spiste den samme åndelige maten.
Og alle spiste den samme åndelige maten.
Og alle spiste den samme åndelige maten.
Og alle spiste den samme åndelige maten.
Alle spiste den samme åndelige mat,
Og de spiste alle den samme åndelige maten;
Og alle spiste den samme åndelige maten.
Og de spiste alle den samme åndelige maten;
og de spiste alle den samme åndelige maten.
Og alle spiste samme åndelige mat.
Og alle spiste den samme åndelige maten.
Og alle spiste den samme åndelige maten;
Og alle spiste den samme åndelige maten,
Og alle spiste den samme åndelige maten,
Og alle spiste den samme åndelige maten.
They all ate the same spiritual food.
Alle spiste den samme åndelige maten.
og de aade alle den samme aandelige Mad,
And did all eat the same spiritual meat;
De spiste alle den samme åndelige maten.
And all ate the same spiritual food;
og alle spiste den samme åndelige mat;
De spiste alle den samme åndelige maten.
og alle spiste den samme åndelige maten;
Og alle spiste den samme hellige maten.
and dyd all eate of one spirituall meate
and dyd all eate of one spirituall meate,
And did all eat the same spiritual meat,
And dyd all eate of one spirituall meate.
And did all eat the same spiritual meat;
and all ate the same spiritual food;
and all the same spiritual food did eat,
and did all eat the same spiritual food;
and did all eat the same spiritual food;
And they all took the same holy food;
and all ate the same spiritual food;
and all ate the same spiritual food,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Og alle drakk den samme åndelige drikken, for de drakk av den åndelige Klippen som fulgte dem, og den Klippen var Kristus.
5Men med mange av dem var Gud ikke fornøyd, for de falt i ørkenen.
6Disse hendelsene tjente som eksempler for oss, slik at vi ikke skal begjære det onde slik de gjorde.
7La dere heller ikke bli avgudsdyrkere, slik noen av dem var; for det står skrevet: 'Folket satte seg ned for å spise og drikke, og reiste seg for å feste.'
1Brødre, jeg vil ikke at dere skal være uvitende om at alle våre forfedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet.
2Og alle ble døpt etter Mose, i skyen og i havet.
16Velsignelseskoppen, som vi velsigner, er den ikke fellesskapet med Kristi blod? Brødet vi bryter, er det ikke fellesskapet med Kristi legeme?
17For selv om vi er mange, er vi ett brød og ett legeme, for vi alle deler det ene brød.
18Se til Israel etter kjødet: Er ikke de som spiser av ofrene, deltakere ved alteret?
12For akkurat som kroppen er én og har mange lemmer, og alle lemmene, til tross for sitt mangfold, utgjør én kropp, slik er også Kristus.
13For vi er alle døpt med én Ånd inn i én kropp, enten vi er jøder eller hedninger, slaver eller frie, og vi er alle gjort til å drikke av den samme Ånd.
42Alle spiste, og de ble mette.
31Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det er skrevet: «Han gav dem brød fra himmelen å spise.»
31Derfor, enten dere spiser, drikker eller gjør noe som helst, skal alt skje til Guds ære.
15Du ga dem brød fra himmelen for deres sult, førte frem vann fra klippen for deres tørst og lovet dem at de skulle få ta land i besittelse, det landet du hadde sverget å gi dem.
36Da ble alle motløftet, og de spiste også noe.
24og latt manna regne ned til dem som næring, og gitt dem himmelens korn.
25Mennesket spiste av den maten som tilhørte englene; han sendte dem rikelig med kjøtt.
15Da Israels barn så dette, sa de til hverandre: «Det er manna», for de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Dette er det brødet Herren har gitt dere å spise.»
16«Dette er det Herren har befalt: La hver mann samle etter sin egen behov, en omer for hver person, i samsvar med antallet i deres familier.»
9La dere ikke rive med av ulike og fremmede læresetninger, for det er godt at hjertet styrkes med nåde, og ikke med mat som ikke har nytt dem som har vært opptatt av den.
10Vi har et alter, som de som tjener i tabernaklet ikke har rett til å spise av.
29De spiste og ble mette, for han gav dem alt de lengtet etter.
30De lot seg rive med sin lyst. Men mens kjøttet ennå var i munnene deres,
22Mens de fortsatte å spise, tok Jesus et brød, velsignet det, brøt det og ga det til dem, og sa: «Ta dette og spis; dette er min kropp.»
23Deretter tok han en kopp, takket og ga den til dem, og alle drakk av den.
21For når de spiser, tar hver enkelt sitt eget måltid før de andre; den ene blir sulten, mens en annen blir beruset.
49Deres fedre spiste manna i ørkenen og døde.
1Brødre, jeg kunne ikke tale til dere som til åndelige, men som til kjødelige, som til små barn i Kristus.
2Jeg har gitt dere melk, ikke fast føde; for inntil nå har dere ikke vært i stand til å tåle det, og dere er fortsatt ikke i stand.
10I det aller helligste skal du spise det; enhver mann skal spise det, for det skal være hellig for deg.
20Du ga dem også din godhet gjennom din Ånd for å lære dem, du holdt ikke tilbake mannaen fra deres lepper og ga dem vann til deres tørst.
44Alle som trodde, var samlet, og de hadde alt felles.
32Alle de troende var ett i sitt hjerte og sin sjel; ingen erklærte at noe de eide var hans privat, men de delte alt i fellesskap.
10Og alle kjøttoffer, enten de er blandet med olje eller tørre, skal tilhøre alle Aron’ sønner, i like deler.
3Om dere da har erfart at Herren er nådig.
17Alle spiste seg mette, og det ble samlet tolv kurver med rester.
4For slik som vi har mange lemmer i ett legeme, og ikke alle lemmer har samme funksjon:
5så er vi, selv om vi er mange, ett legeme i Kristus, der hver enkelt er knyttet til de andre.
33Derfor sa disiplene til hverandre: 'Har noen brakt ham noe å spise?'
20Alle spiste, og de ble mette; og av restene fikk man tolv fulle kurver.
3Han ydmyket deg og lot deg sulte, og han ga deg manna, som du ikke kjente til, og heller ikke dine fedre; for å la deg få vite at mennesket ikke lever bare av brød, men av hvert ord som kommer ut av Herrens munn.
37Alle spiste og ble mette, og de samlet opp de resterende bitene, som fylte syv kurver.
8Kjøttet fører oss ikke nærmere Gud; for hverken gjør det godt om vi spiser, eller ondt om vi ikke spiser.
2For den ene mener at han kan spise alt, mens en svakere person begrenser seg til grønnsaker.
4Det finnes ulike gaver, men den samme Ånd.
18I sitt hjerte fristet de Gud ved å begjære kjøtt for sin lyst.
3Han delte ut til alle Israels folk, både menn og kvinner, et brød, et godt stykke kjøtt og et beger vin.
15Han splittet klippene i ødemarken og lot dem drikke som om vannet rant fra dypet.
18Da de målte det med en omer, viste det seg at den som samlet mye, ikke hadde noe til overs, og den som samlet lite, manglet ikke noe; hver samlet etter sitt behov.