Apostlenes Gjerninger 18:9
Da talte Herren til Paulus gjennom en nattlig åpenbaring: «Frykt ikke, men tal, og hold ikke dine ord tilbake.»
Da talte Herren til Paulus gjennom en nattlig åpenbaring: «Frykt ikke, men tal, og hold ikke dine ord tilbake.»
Om natten sa Herren til Paulus i et syn: Frykt ikke, men tal, og ti ikke!
Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: Vær ikke redd! Tal, og vær ikke stille,
I et syn om natten sa Herren til Paulus: «Vær ikke redd, men tal og ti ikke,
Så talte Herren til Paulus om natten ved en visjon: "Frykt ikke, men tal, og hold ikke fred."
Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: "Vær ikke redd, men tal, og vær ikke stille;"
Da talte Herren til Paulus om natten gjennom en visjon: 'Vær ikke redd, men tal høyere, og hold ikke fred.'
Om natten talte Herren til Paulus i et syn: "Frykt ikke, men tal og vær ikke stille,
Så talte Herren til Paul om natten ved et syn: Frykt ikke, men tal, og ti ikke:
Herren talte til Paulus i et syn om natten: "Vær ikke redd, men tal og ikke hold deg taus,
Og Herren talte til Paulus om natten gjennom et syn: 'Frykt ikke, men tal og tøy deg ikke.'
En natt talte Herren til Paulus i et syn: «Frykt ikke, men tal og vær ikke stille!
En natt talte Herren til Paulus i et syn: «Frykt ikke, men tal og vær ikke stille!
Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: 'Frykt ikke, men tal og vær ikke stille.'
One night the Lord said to Paul in a vision, 'Do not be afraid, but keep on speaking and do not be silent.'
En natt sa Herren til Paulus i et syn: «Frykt ikke, men tal og ti ikke still.
Men Herren sagde til Paulus i et Syn om Natten: Frygt ikke, men tal og ti ikke;
Then spake the Lord to Paul in the night by a vision, Be not afraid, but speak, and hold not thy pee:
Herren talte til Paulus i et syn om natten: Vær ikke redd, men tal og vær ikke stille.
Then the Lord spoke to Paul in the night by a vision, 'Do not be afraid, but speak, and do not keep silent,
Herren sa til Paulus om natten i et syn: "Frykt ikke, men tal og vær ikke taus;
En natt sa Herren til Paulus i et syn: "Vær ikke redd, men fortsett å tale og vær ikke stille,
Herren sa til Paulus om natten i et syn: «Vær ikke redd, men tal og ti ikke stille.
Herren sa til Paulus i en nattlig syn: Frykt ikke, men fortsett å tale og forstumm ikke,
And{G1161} the Lord{G2962} said{G2036} unto Paul{G3972} in{G1722} the night{G3571} by{G1223} a vision,{G3705} Be{G5399} not{G3361} afraid,{G5399} but{G235} speak{G2980} and{G2532} hold{G4623} not{G3361} thy peace:{G4623}
Then{G1161} spake{G2036}{(G5627)} the Lord{G2962} to Paul{G3972} in{G1223} the night{G3571} by{G1722} a vision{G3705}, Be{G5399} not{G3361} afraid{G5399}{(G5737)}, but{G235} speak{G2980}{(G5720)}, and{G2532} hold{G4623} not{G3361} thy peace{G4623}{(G5661)}:
Then spake the LORde to Paul in the nyght by a vision: be not afrayde but speake and holde not thy peace:
The LORDE spake vnto Paul by a vision in ye nighte: Be not afrayed, but speake, and holde not thy peace,
Then saide the Lord to Paul in the night by a vision, Feare not, but speake, and holde not thy peace.
Then spake the Lorde to Paul in the nyght by a vision: Be not afrayde, but speake, and holde not thy peace:
Then spake the Lord to Paul in the night by a vision, ‹Be not afraid, but speak, and hold not thy peace:›
The Lord said to Paul in the night by a vision, "Don't be afraid, but speak and don't be silent;
And the Lord said through a vision in the night to Paul, `Be not afraid, but be speaking and thou mayest be not silent;
And the Lord said unto Paul in the night by a vision, Be not afraid, but speak and hold not thy peace:
And the Lord said unto Paul in the night by a vision, Be not afraid, but speak and hold not thy peace:
And the Lord said to Paul in the night, in a vision, Have no fear and go on preaching:
The Lord said to Paul in the night by a vision, "Don't be afraid, but speak and don't be silent;
The Lord said to Paul by a vision in the night,“Do not be afraid, but speak and do not be silent,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 For jeg er med deg, og ingen skal påføre deg skade, for jeg har mange mennesker her i byen.
11 Han ble der i et år og seks måneder og underviste dem i Guds ord.
12 Da Gallio var viseherre i Achaia, reiste jødene seg i fellesskap mot Paulus og førte ham til domssetet,
9 Så oppsto det et stort opprør, og de skriftlærde som stod på fariseernes side reiste seg og hevdet: «Vi finner ingen skyld hos denne mannen; men om en ånd eller en engel har talt til ham, bør vi ikke kjempe mot Gud.»
10 Da den store striden brøt ut, ble overhovedskapteinen redd for at Paulus skulle bli slagd i stykker av dem. Han befalte derfor soldatene å gå ned, ta ham med makt ut av mengden og føre ham inn til borgen.
11 Og natten etter, sto Herren ved ham og sa: «Vær modig, Paulus; for slik du vitnet om meg i Jerusalem, skal du også vitne om meg i Roma.»
23 For i natt sto Guds engel ved min side, en jeg tilhører og tjener.
24 Han sa: 'Frykt ikke, Paulus; du skal frem for Cæsar, for se, Gud har bevart alle som seiler med deg.'
25 Derfor, herrer, vær modige, for jeg tror på Gud at det vil gå akkurat slik som det ble sagt til meg.
8 Crispus, overhodet for synagogen, trodde på Herren sammen med hele sin familie, og mange av korinterne som lyttet, trodde og ble døpt.
9 I natt åpenbarte det seg for Paul en visjon. Der sto en mann fra Makedonia som bad ham: 'Kom til Makedonia og hjelp oss.'
10 Etter at han hadde sett denne visjonen, bestemte vi oss straks for å dra til Makedonia, overbevist om at Herren hadde kalt oss for å forkynne evangeliet for dem.
31 Han forkynte Guds rike og underviste om alt som angår Herren Jesus Kristus, med full overbevisning, uten at noen hindret ham.
35 Da dagen gryte, sendte magistratene sine tjenere og sa: 'La disse mennene få gå.'
36 Fangevakten fortalte dette til Paul: 'Magistratene har sendt for å la dere gå. Nå, dra i fred.'
9 De som var med meg, så lyset og ble redde, men de hørte ikke stemmen til den som talte til meg.
10 Jeg spurte: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa: Stå opp og dra til Damaskus, der skal alt som er bestemt for deg å gjøre, bli forklart for deg.
19 For dette, o konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske åpenbaringen.
14 Og mange av brødrene hos Herren, som styrkes av mine lenker, tør å tale Guds ord med større frimodighet og uten frykt.
6 Skjelvende og forbauset spurte han: «Herre, hva vil du at jeg skal gjøre?» Og Herren sa til ham: «Reis deg, gå inn i byen, så skal det bli fortalt deg hva du må gjøre.»
27 Fangevakten våknet og så at fengselsdørene stod åpne. Han trakk sitt sverd og var i ferd med å ta sitt eget liv, fordi han trodde at fangene hadde rømt.
28 Men Paul ropte med høy røst: 'Skad deg ikke, for vi er alle her!'
29 Deretter kalte han etter lys, og løp inn i fengselet. Han kom skjelvende inn og falt ned foran Paul og Silas.
15 Men Herren sa til ham: «Gå din vei, for han er et utvalgt redskap for meg, for å bære mitt navn for hedningene, kongene og Israels barn.»
15 Jeg spurte: «Hvem er du, Herre?» Og han svarte: «Jeg er Jesus, den du forfølger.»
16 Reis deg opp og stå på beina! For jeg har vist meg for deg til dette formål, for å gjøre deg til en tjener og et vitne om både det du har sett, og om det jeg enn skal vise deg.
17 Han skal befri deg fra folket og fra hedningene, som jeg nå sender deg til,
8 Frykt ikke for deres ansikter, for jeg er med deg for å redde deg, sier HERREN.
5 Da Silas og Timoteus kom fra Makedonia, ble Paulus styrket av Ånden og vitnet for jødene om at Jesus var Kristus.
23 Han befalte en senturion om å holde Paulus, men ga ham samtidig frihet, og beordret at ingen av hans bekjente skulle forhindres fra å tjene eller besøke ham.
19 Men når de overgir dere, skal dere ikke bekymre dere for hvordan eller hva dere skal tale, for i den timen skal det bli gitt dere nøyaktig hva dere skal si.
29 Og nå, Herre, se på deres trusler; gi dine tjenere mot slik at de med full frimodighet kan forkynne ditt ord,
17 Likevel var Herren med meg og styrket meg, så jeg kunne forkynne evangeliet fullstendig og at alle hedninger kunne høre; og jeg ble frelst ut av løvens munn.
38 Tjenerne videreformidlet disse ordene til magistratene, som ble redde da de hørte at de var romere.
1 Etter dette forlot Paulus Athen og dro til Korint;
30 Da Paulus forsøkte å komme inn mot folket, tillot ikke disiplene det.
8 Derfor, selv om jeg i Kristus kunne være ganske freidig og befale deg det som er passende,
11 «Når de fører dere bort og overgir dere, må dere ikke tenke på på forhånd hva dere skal si eller planlegge det; men hva enn som blir gitt dere i den timen, skal dere si. For det er ikke dere som taler, men Den Hellige Ånd.»
9 det vil si at det ikke skal se ut som om jeg ønsker å skremme dere med brev.
25 Midt på natten ba Paul og Silas og lovpriste Gud, og fangene hørte dem.
18 For jeg tør ikke tale om noe av det Kristus ikke har gjort gjennom meg for å få hedningene til å adlyde, både med ord og gjerning.
4 Og da vi fant disipler, ble vi der i syv dager, og de sa til Paulus gjennom Ånden at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.
10 Om Timoteus kommer, sørg for at han kan være hos dere uten frykt; for han arbeider for Herrens sak, slik som jeg også gjør.
12 Da ble hele forsamlingen stille og lyttet til Barnabas og Paul, som forkynte om de under og mirakler Gud hadde utført blant hedningene ved deres hånd.
28 Og la dere under ingen omstendighet skremme av deres motstandere, for dem er det et tydelig tegn på fortapelse, men for dere betyr det Guds frelse.
8 Så skam deg ikke for Herrens vitnesbyrd eller for meg, hans fange, men del i evangeliets lidelser etter Guds kraft;
13 Vær på vakt, stå fast i troen, oppfør dere som menn og vær sterke.
3 Jeg var sammen med dere i svakhet, i frykt og med stor dirring.
16 Da reiste Paulus seg og kalte med et håndtegn: «Israels menn og dere som frykter Gud, lytt nå.»
10 Dette fortsatte i omtrent to år, slik at alle som bodde i Asia hørte budskapet om Herren Jesus, både jøder og grekere.