Jobs bok 3:1

o3-mini KJV Norsk

Etter dette åpnet Job sin munn og forbannet den dagen han ble født.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 20:14-15 : 14 Forbannet være den dag jeg ble født; la ikke den dag min mor fødte meg være velsignet. 15 Forbannet være den mann som brakte bud til min far og sa: 'Et barn er født til deg', og gjorde ham overmåte glad.
  • Sal 39:2-3 : 2 Jeg var stum av stillhet og holdt tilbake min tale, selv overfor det gode; og min sorg ble vekket. 3 Mitt hjerte var opphisset inni meg mens jeg funderte, og ilden brant; da talte jeg med min tunge.
  • Sal 106:33 : 33 Fordi de provoserte hans ånd, talte han uoverveid med sine lepper.
  • Job 1:22 : 22 I alt dette syndet ikke Job, og han beskyldte ikke Gud på en tåpelig måte.
  • Job 2:5 : 5 Men strekk nå ut din hånd og berør hans ben og kjøtt, så vil han forbanne deg rett i ansiktet.
  • Job 2:9-9 : 9 Da sa hans kone til ham: «Holder du fortsatt fast ved din integritet? Forban Gud og dø!» 10 Men han svarte henne: «Du snakker som en dum kvinne. Skal vi bare motta det gode fra Gud uten også å få det onde?» I alt dette syndet ikke Job med sine lepper.
  • Job 3:3 : 3 La den dagen forsvinne da jeg ble født, og den natten da det ble sagt: «Et mannlig barn er unnfanget.»
  • Job 35:16 : 16 Derfor åpner Job sin munn forgjeves; han veltaler mange ord uten kunnskap.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Job 3:2-4
    3 vers
    89%

    2Og Job talte og sa:

    3La den dagen forsvinne da jeg ble født, og den natten da det ble sagt: «Et mannlig barn er unnfanget.»

    4La den dagen være i mørke; la ikke Gud se ned på den fra oven, og la ikke lyset skinne over den.

  • 77%

    1Da svarte Job og sa:

    2Hvor lenge skal dere slitne min sjel og rive meg i stykker med deres ord?

  • 77%

    1Da svarte Job og sa:

    2Selv i dag er min klage bitter; min plage er tyngre enn mine stønn.

  • 1Da svarte Job og sa:

  • 1Men Job svarte og sa:

  • Job 3:7-9
    3 vers
    75%

    7Se, la den natten være ensom, og la ingen munter røst trenge inn i den.

    8La dem som forbanner dagen, forbanne den; dem som er klare til å uttrykke sin sorg, la dem gjøre det.

    9La stjernene i dens skumring bli mørke; la den søke etter lys, men finne det ikke; og la den heller ikke se daggryet.

  • 1Men Job svarte og sa:

  • 1Da svarte Job og sa:

  • 3Da svarte Job HERREN og sa:

  • 1Dessuten fortsatte Job sin lignelse og sa:

  • 1Job svarte og sa:

  • 1Job fortsatte sin billedfortelling og sa:

  • 1Da svarte Job Herren og sa:

  • 14Forbannet være den dag jeg ble født; la ikke den dag min mor fødte meg være velsignet.

  • 1Men Job svarte og sa:

  • 71%

    1Derfor, Job, ber jeg deg: hør mine taler og lytt til alle mine ord.

    2Se, nå har jeg åpnet min munn, og min tunge har snakket.

  • 9Da sa hans kone til ham: «Holder du fortsatt fast ved din integritet? Forban Gud og dø!»

  • 71%

    6Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske.

    7Og det skjedde slik at etter at Herren hadde talt disse ord til Job, sa Herren til Elifaz, temanitten: 'Min vrede er tent mot deg og mot dine to venner, for dere har ikke talt om meg det som er rett, slik min tjener Job har gjort.'

  • 16Derfor åpner Job sin munn forgjeves; han veltaler mange ord uten kunnskap.

  • 14Deres munn er full av forbannelser og bitterhet.

  • 1Da svarte HERREN Job fra virvelvinden og sa:

  • 11Men strekk nå ut din hånd og ta bort alt han eier, så vil han forbanne deg rett i ansiktet.

  • 1Dessuten svarte HERREN Job og sa:

  • 69%

    20Da reiste Job seg, rev sitt klesplagg, barberte hodet og falt ned på jorden for å tilbe.

    21Han sa: 'Nødt kom jeg naken ut av min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake dit. Herren har gitt, og Herren har tatt; velsignet være Hans navn.'

    22I alt dette syndet ikke Job, og han beskyldte ikke Gud på en tåpelig måte.

  • 5Da festlighetene nærmet seg slutten, sendte Job bud for å hellige dem, og han sto opp tidlig om morgenen for å ofre brennoffer for hver enkelt av dem. For han tenkte: 'Kanskje har mine sønner syndet og forbanet Gud i sitt hjerte.' Slik handlet Job hele tiden.

  • 5Å, om bare Gud ville tale, og åpne sine lepper mot deg;

  • 65Gi dem sorg i hjertet og din forbannelse over dem.

  • 30jeg har heller ikke latt min munn synde ved å ønske en forbannelse over hans sjel.

  • 68%

    17Slik han frydet seg over å banne, la det ramme ham; slik han ikke tok glede i å velsigne, la det være fjernt fra ham.

    18Slik han kledde seg i forbannelser som om de var hans klær, la det trenge inn i hans indre som vann, og som olje inn i hans ben.

  • 68%

    9Med den velsigner vi Gud, vår Fader, og med den forbanner vi mennesker, som er skapt i Guds bilde.

    10Fra samme munn kommer både velsignelse og forbannelse. Mine brødre, dette burde ikke være slik.

  • 1Jeg er en mann som har erfart lidelse ved straffen av hans vrede.

  • 11Derfor vil jeg ikke holde munn; jeg vil tale i min ånds smerte og klage med min sjels bitterhet.

  • 3Også mot hans tre venner vokste sin vrede, fordi de ikke fant noe svar, og likevel dømte Job.

  • 13En dag spiste og drakk hans sønner og døtre vin i huset til den eldste broren.

  • 3Utvilsomt vender han seg mot meg; han vender sin hånd mot meg hele dagen.

  • 35Job har talt uten kunnskap, og hans ord manglet visdom.

  • 7Så forlot Satan Herrens åsyn, og rammet Job med smertefulle byller fra fotsålen til hodet.

  • 3Åpner du dine øyne for en slik, og setter meg til dom sammen med deg?