Jobs bok 3:1
Etter dette åpnet Job sin munn og forbannet den dagen han ble født.
Etter dette åpnet Job sin munn og forbannet den dagen han ble født.
Etter dette åpnet Job sin munn og forbannet sin dag.
Etter dette åpnet Job munnen og forbannet sin fødselsdag.
Etter dette åpnet Job munnen og forbannet fødselsdagen sin.
Etter dette åpnet Job munnen sin og forbannet sin fødselsdag.
Etter dette åpnet Job sin munn og forbannet sin dag.
Etter dette åpnet Job sin munn og uttrykte sin sorg over dagen han ble født.
Deretter åpnet Job munnen og forbannet dagen han ble født.
Deretter åpnet Job sin munn og forbannet dagen han ble født.
Deretter åpnet Job munnen sin og forbannet den dagen han ble født.
Deretter åpnet Job munnen sin og forbannet den dagen han ble født.
Etter dette åpnet Job sin munn og forbannet sin dag.
After this, Job opened his mouth and cursed the day of his birth.
Etter dette åpnet Job munnen og forbannet dagen han ble født.
Derefter oplod Job sin Mund og forbandede sin (Fødsels-)Dag.
After this opened his mouth, and cursed his day.
Etter dette åpnet han munnen og forbannet sin fødselsdag.
After this, Job opened his mouth and cursed his day.
Etter dette åpnet Jobb munnen og forbannet dagen han ble født.
Etter dette åpnet Job munnen og forbannet sin dag.
Etter dette åpnet Job munnen og forbannet sin fødselsdag.
Så åpnet han munnen og forbannet dagen han ble født,
After this opened Iob his mouth, and cursed his daye,
Afterward Iob opened his mouth, and cursed his day.
After this opened Iob his mouth, and cursed his day,
¶ After this opened Job his mouth, and cursed his day.
After this Job opened his mouth, and cursed the day of his birth.
After this hath Job opened his mouth, and revileth his day.
After this opened Job his mouth, and cursed his day.
After this opened Job his mouth, and cursed his day.
Then, opening his mouth, and cursing the day of his birth,
After this Job opened his mouth, and cursed the day of his birth.
II. Job’s Dialogue With His Friends(3:1-27:33) Job Regrets His Birth After this Job opened his mouth and cursed the day he was born.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Og Job talte og sa:
3La den dagen forsvinne da jeg ble født, og den natten da det ble sagt: «Et mannlig barn er unnfanget.»
4La den dagen være i mørke; la ikke Gud se ned på den fra oven, og la ikke lyset skinne over den.
1Da svarte Job og sa:
2Hvor lenge skal dere slitne min sjel og rive meg i stykker med deres ord?
1Da svarte Job og sa:
2Selv i dag er min klage bitter; min plage er tyngre enn mine stønn.
1Da svarte Job og sa:
1Men Job svarte og sa:
7Se, la den natten være ensom, og la ingen munter røst trenge inn i den.
8La dem som forbanner dagen, forbanne den; dem som er klare til å uttrykke sin sorg, la dem gjøre det.
9La stjernene i dens skumring bli mørke; la den søke etter lys, men finne det ikke; og la den heller ikke se daggryet.
1Men Job svarte og sa:
1Da svarte Job og sa:
3Da svarte Job HERREN og sa:
1Dessuten fortsatte Job sin lignelse og sa:
1Job svarte og sa:
1Job fortsatte sin billedfortelling og sa:
1Da svarte Job Herren og sa:
14Forbannet være den dag jeg ble født; la ikke den dag min mor fødte meg være velsignet.
1Men Job svarte og sa:
1Derfor, Job, ber jeg deg: hør mine taler og lytt til alle mine ord.
2Se, nå har jeg åpnet min munn, og min tunge har snakket.
9Da sa hans kone til ham: «Holder du fortsatt fast ved din integritet? Forban Gud og dø!»
6Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske.
7Og det skjedde slik at etter at Herren hadde talt disse ord til Job, sa Herren til Elifaz, temanitten: 'Min vrede er tent mot deg og mot dine to venner, for dere har ikke talt om meg det som er rett, slik min tjener Job har gjort.'
16Derfor åpner Job sin munn forgjeves; han veltaler mange ord uten kunnskap.
14Deres munn er full av forbannelser og bitterhet.
1Da svarte HERREN Job fra virvelvinden og sa:
11Men strekk nå ut din hånd og ta bort alt han eier, så vil han forbanne deg rett i ansiktet.
1Dessuten svarte HERREN Job og sa:
20Da reiste Job seg, rev sitt klesplagg, barberte hodet og falt ned på jorden for å tilbe.
21Han sa: 'Nødt kom jeg naken ut av min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake dit. Herren har gitt, og Herren har tatt; velsignet være Hans navn.'
22I alt dette syndet ikke Job, og han beskyldte ikke Gud på en tåpelig måte.
5Da festlighetene nærmet seg slutten, sendte Job bud for å hellige dem, og han sto opp tidlig om morgenen for å ofre brennoffer for hver enkelt av dem. For han tenkte: 'Kanskje har mine sønner syndet og forbanet Gud i sitt hjerte.' Slik handlet Job hele tiden.
5Å, om bare Gud ville tale, og åpne sine lepper mot deg;
65Gi dem sorg i hjertet og din forbannelse over dem.
30jeg har heller ikke latt min munn synde ved å ønske en forbannelse over hans sjel.
17Slik han frydet seg over å banne, la det ramme ham; slik han ikke tok glede i å velsigne, la det være fjernt fra ham.
18Slik han kledde seg i forbannelser som om de var hans klær, la det trenge inn i hans indre som vann, og som olje inn i hans ben.
9Med den velsigner vi Gud, vår Fader, og med den forbanner vi mennesker, som er skapt i Guds bilde.
10Fra samme munn kommer både velsignelse og forbannelse. Mine brødre, dette burde ikke være slik.
1Jeg er en mann som har erfart lidelse ved straffen av hans vrede.
11Derfor vil jeg ikke holde munn; jeg vil tale i min ånds smerte og klage med min sjels bitterhet.
3Også mot hans tre venner vokste sin vrede, fordi de ikke fant noe svar, og likevel dømte Job.
13En dag spiste og drakk hans sønner og døtre vin i huset til den eldste broren.
3Utvilsomt vender han seg mot meg; han vender sin hånd mot meg hele dagen.
35Job har talt uten kunnskap, og hans ord manglet visdom.
7Så forlot Satan Herrens åsyn, og rammet Job med smertefulle byller fra fotsålen til hodet.
3Åpner du dine øyne for en slik, og setter meg til dom sammen med deg?