Ordspråkene 31:21
Hun er ikke redd for snøen for sin husstand, for alle er iført røde klær.
Hun er ikke redd for snøen for sin husstand, for alle er iført røde klær.
Hun frykter ikke snø for sin husstand, for hele hennes husstand er kledd i skarlagen.
Hun frykter ikke snø for sitt hus, for hele hennes hus er kledd i skarlagen.
Hun frykter ikke for sin huslyd når det snør, for hele huset er kledd i skarlagen.
Hun frykter ikke for sitt hus når det snør, for hele hennes husstand har klær av skarlagen.
Hun frykter ikke for snøen for sitt hus; for hele hennes hus er kledd i skarlagen.
Hun er ikke redd for snø for familien sin; for hele husholdningen hennes er kledd i rødt.
Hun frykter ikke for snøen for sitt hus, for alle i hennes hus er kledd i skarlagen.
Hun frykter ikke for sitt hus når snøen kommer, for hele hennes hus er kledd i skarlagen.
Hun frykter ikke for snøen for sitt hus, for hele hennes hus er kledd i skarlagen.
Hun frykter ikke for snøen for sitt hus, for hele hennes hus er kledd i skarlagen.
Hun frykter ikke snø for sin husstand, for hele hennes hus er kledd i skarlagen.
She is not afraid for her household when it snows, for all of them are clothed in scarlet.
Hun frykter ikke for sitt hus når det snør, for alle i hennes hus er kledd i skarlagen.
Hun frygter ikke Sneen for sit Huus; thi alt hendes Huusfolk er beklædt med dobbelte (Klæder).
She is not afraid of the snow for her household: for all her household are clothed with scarlet.
Hun frykter ikke snøen for sin husstand, for hele hennes husstand er kledd i skarlagen.
She is not afraid of the snow for her household, for all her household are clothed in scarlet.
Hun frykter ikke snøen for sitt hus, for hele hennes hus er kledd i skarlagen.
Hun frykter ikke for sitt hus om vinteren, for hele hennes hus er kledd i skarlagen.
Hun frykter ikke for snøen for sitt hus; for hele hennes hus er kledd med skarlagen.
Hun frykter ikke snøen for sin familie, for alle i hennes hus er kledd i rødt.
She is not afraid of the snow for her household; For all her household are clothed with scarlet.
She feareth not yt the colde of wynter shal hurte hir house, for all hir housholde folkes are duble clothed.
She feareth not the snowe for her familie: for all her familie is clothed with skarlet.
She feareth not that the colde of wynter shall hurt her housholde, for all her housholde folkes are clothed with scarlet.
She is not afraid of the snow for her household: for all her household [are] clothed with scarlet.
She is not afraid of the snow for her household; For all her household are clothed with scarlet.
She is not afraid of her household from snow, For all her household are clothed `with' scarlet.
She is not afraid of the snow for her household; For all her household are clothed with scarlet.
She is not afraid of the snow for her household; For all her household are clothed with scarlet.
She has no fear of the snow for her family, for all those in her house are clothed in red.
She is not afraid of the snow for her household; for all her household are clothed with scarlet.
She would not fear for her household in winter, because all of her household were clothed with scarlet,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Hun lager seg utsmykkede drakter; hennes klær er av silke og purpur.
23Hennes ektemann er anerkjent ved byportene, når han sitter blant de eldste i landet.
24Hun lager fint lin og selger det, og leverer belter til kjøpmenn.
25Styrke og ære utgjør hennes påkledning, og hun skal glede seg i tiden som kommer.
26Hun åpner sin munn med visdom, og på hennes tunge finnes vennlighetens lov.
27Hun holder et våkent øye med husstanden sin og spiser ikke latskapens brød.
28Barnene hennes reiser seg og kaller henne velsignet; også hennes ektemann priser henne.
29Mange døtre har opptrådt rettferdig, men du overgår dem alle.
30Velvilje er bedragersk, og skjønnhet er forgjeves; men en kvinne som frykter Herren, vil bli hyllet.
31La henne nyte fruktene av sitt arbeid, og la hennes gjerninger forherlige henne ved byportene.
10Hvem kan finne en dydig kvinne? Hennes verdi er langt over rubiner.
11Hennes ektemann setter sin lit på henne, slik at han ikke vil mangle bytte.
12Hun vil alltid gjøre ham godt og aldri ondt i alle sine dager.
13Hun søker etter ull og lin, og arbeider villig med sine hender.
14Hun er som kjøpmennenes skip, som bringer inn forsyninger fra fjerne land.
15Hun reiser seg mens det ennå er natt, og gir mat til sin husstand og andeler til sine tjenestepiker.
16Hun vurderer et felt og kjøper det; med arbeidet fra sine hender planter hun en vingård.
17Hun snører seg med styrke og styrker sine armer.
18Hun ser at hennes vare er god, og hennes lampe slukker ikke om natten.
19Hun legger hendene til spinnestokken og holder fast ved nystedelen.
20Hun rekker ut hånden til de fattige; ja, hun strekker ut sine hender til de nødlidende.
19Hvis jeg har sett noen omkomme på grunn av mangel på klær, eller noen fattige uten dekning;
20hvis han ikke har velsignet meg, eller blitt oppvarmet av ullen fra mine sauer;
11Hun er høylytt og sta, og hennes føtter forblir ikke hjemme.
12Noen ganger er hun ute, andre ganger på gatene, og lurer ved hvert hjørne.
15Den er mer verdifull enn rubiner, og intet du begjærer kan måle seg med den.
16Lange dager ligger i dens høyre hånd, og rikdom og ære i den venstre.
17Dens stier er behagelige, og alle dens veier fører til fred.
18Den er et livets tre for dem som holder fast ved den, og salig er enhver som bevarer den.
1Hver vis kvinne bygger sitt hus, men den ukloke river det ned med sine egne hender.
8men som sørger for seg selv om sommeren og samler sin mat under innhøstingen.
9Den vil pryde ditt hode med en nådefull pryd, og den vil gi deg en krone av herlighet.
13Kongedatteren stråler i sin indre prakt, og hennes antrekk er av utsøkt, bearbeidet gull.
14Hun skal føres fram for kongen ikledd broderte drakter, og jomfruene som følger henne, vil også bli ført til deg.
16Hun er likegyldig mot sine unger, som om de ikke var hennes; hennes strev er forgjeves, uten frykt.
7De lar de nakne bo uten klær, slik at de ikke har noe ly mot kulden.
25Alle kvinnene, som var vise av hjerte, spant med hendene sine og tok med seg det de hadde spunnet – både blått, fiolett, skarlagenrødt og fint lin.
10Hvem er hun som fremstår som morgenen, vakker som månen, strålende som solen, og fryktinngytende som en hær med faner?
4En dydig kvinne er en krone for sin mann; men den som bringer skam, er som råte i hans ben.
56Den skjøre kvinnen blant dere, som ikke tør å sette sin fot på jorden på grunn av sin følsomhet, skal se ondt på mannen til sitt hjerte, mot sin sønn og sin datter,
9Det er bedre å bo i et lite hjørne på hustaket enn sammen med en kranglete kvinne i et stort hus.
14For hun sitter ved døren til huset sitt, på et sete i byens forhøyede områder,
24Det er bedre å bo i et hjørne på hustaket enn å leve sammen med en stridende kvinne i et stort hus.
21Hun svarte: 'Etter deres ord skal det være slik.' Og hun lot dem gå, mens hun festet den røde tråden i vinduet.
14Hus og rikdom er fedrenes arv, men en klok kone kommer fra Herren.
6Forsak den ikke, og den vil verne om deg; elsk den, og den vil bevare deg.
3Din hustru skal være som en fruktbar vinranke ved ditt hus, og dine barn som oliventrær rundt ditt bord.
18Hun var ikledd et fargerikt klesplagg, for slik var jomfruene, de kongelige døtrene, kledd. Tjeneren førte henne ut og låste døren etter henne.
21Med sine smigrende ord fikk hun ham til å bøye seg, og med leppens blidhet presset hun ham til seg.
23For en utuktig kvinne når hun er gift, og for en tjenestepike som arver sin herskerinnes stilling.