Josva 9:14
Og mennene tok av deres proviant, men søkte ikke råd fra Herrens munn.
Og mennene tok av deres proviant, men søkte ikke råd fra Herrens munn.
Da tok mennene imot noe av maten deres, men de søkte ikke råd hos Herren.
Da tok mennene for seg av nisten deres, men de spurte ikke Herren til råds.
Da tok mennene for seg av provianten deres, men de spurte ikke Herren til råds.
Mennene tok da noe av deres proviant, men de rådslått ikke med Herren.
Mennene tok av deres proviant, men rådførte seg ikke med Herren.
Mennene tok av deres forsyninger, men spurte ikke Herren om råd.
Så tok mennene litt av deres forsyninger, men de rådførte seg ikke med Herren.
Israels menn tok imot deres proviant, men spurte ikke Herren om råd.
Og mennene tok av deres proviant, men søkte ikke råd fra Herrens munn.
Og mennene tok sin proviant uten å søke råd hos Herren.
Mennene tok da av deres proviant, men rådførte seg ikke med Herren.
The men of Israel sampled their provisions but did not inquire of the LORD.
Da tok mennene noen av deres proviant, men de spurte ikke Herren til råds.
Saa toge Mændene af deres Tæring, og de spurgte ikke Herrens Mund ad.
And the men took of their victuals, and asked not counsel at the mouth of the LORD.
Og mennene tok av deres proviant og spurte ikke om råd fra Herrens munn.
And the men took some of their provisions, and did not ask counsel from the mouth of the LORD.
Mennene tok noe av provianten deres, men søkte ikke råd hos Herren.
Da tok mennene av deres proviant, men spurte ikke Herren om råd.
Mennene tok imot provianten deres, men rådførte seg ikke med Herren.
Og mennene tok noe av deres mat uten å spørre Herren til råds.
And the men took of their provision, and asked not counsel at the mouth of Jehovah.
Then the captaynes toke their vytayles, and axed not the mouth of the LORDE.
And the men accepted their tale concerning their vittailes, and counselled not with the mouth of the Lord.
And the men toke of theyr vitayles, & counseled not with the mouth of the Lorde.
And the men took of their victuals, and asked not [counsel] at the mouth of the LORD.
The men took of their provision, and didn't ask counsel at the mouth of Yahweh.
And the men take of their provision, and the mouth of Jehovah have not asked;
And the men took of their provision, and asked not counsel at the mouth of Jehovah.
And the men took of their provision, and asked not counsel at the mouth of Jehovah.
And the men took some of their food, without requesting directions from the Lord.
The men sampled their provisions, and didn't ask counsel from the mouth of Yahweh.
The men examined some of their provisions, but they failed to ask the LORD’s advice.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i vårt land til oss: «Ta med dere proviant til reisen og gå for å møte dem, og si til dem: Vi er deres tjenere; inngå derfor nå en pakt med oss.»
12Dette brødet tok vi varmt ut av våre hus som proviant den dagen vi dro for å komme til dere; men nå, se, det er tørt og muggent.
13Og disse vinsekkene, som vi fylte, var nye; og se, de er revet; og disse klærne og skoene våre er blitt gamle på grunn av den lange reisen."
5Og de sa til ham: Vi ber deg, rådspør Gud for oss, så vi kan vite om vår reise som vi skal på vil bli vellykket.
29Så de spiste og ble tilfredsstilt, for han ga dem det de ønsket seg;
30de ble ikke frastøtt av sine lyster. Men mens maten enda var i deres munn,
9Bare sett dere ikke opp mot Herren, og vær ikke redd for folket i landet, for de er brød for oss; deres vern er fjernet fra dem, og Herren er med oss: frykt dem ikke.
15Og Josva gjorde fred med dem, og inngikk en pakt med dem, for å la dem leve; og lederne av menigheten sverget til dem.
22Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss, og bringe oss tilbake ord om hvilken vei vi bør gå opp, og hvilke byer vi skal komme til.
4Handlet de listig, og de dro som om de var ambassadører, og tok med seg gamle sekker på sine esler, og gamle, revne og sammenbundne vinsekker;
5Og gamle og lappede sko på føttene sine, og gamle klær på seg; og alt brødet deres var tørt og muggent.
6Og de gikk til Josva i leiren ved Gilgal, og sa til ham og mennene i Israel: «Vi er kommet fra et land langt borte; så nå, inngå en pakt med oss.»
7Og mennene i Israel sa til hevittene: «Kanskje dere bor blant oss; hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?»
18Men Israels barn slo dem ikke, fordi lederne av menigheten hadde sverget til dem ved Herren, Israels Gud. Og hele menigheten murret mot lederne.
6De sa ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og avgrunner, gjennom et land med tørke og dødsskygge, gjennom et land som ingen mann passerte, og hvor ingen bodde?
8Men han forkastet rådet fra de eldste som de hadde gitt ham, og rådførte seg med de unge mennene som hadde vokst opp med ham, og som sto i hans tjeneste.
24De dro, gikk opp i fjellet og kom til Eshkoldalen og speidet den ut.
25De tok med seg frukter fra landet i hendene og brakte det ned til oss. De kom tilbake med beskjed om at det er et godt land som Herren vår Gud gir oss.
26Men dere ville ikke dra opp, men var gjenstridige mot Herrens, deres Guds, befaling.
8Men han avviste rådet de gamle hadde gitt ham, og rådførte seg med de unge mennene som hadde vokst opp med ham, og som tjente ham.
42Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp, kjemp ikke, for jeg er ikke med dere, ellers vil dere bli slått av fiendene deres.
44Men de våget å gå opp til høyden av fjellet; likevel, Herrens paktsskrin og Moses forlot ikke leiren.
6Og når dere spiste og drakk, var det ikke for deres egen skyld at dere spiste og drakk?
14Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning eller gitt oss arv av åkre og vingårder. Vil du blinde disse menneskene? Vi vil ikke komme opp.
9For da de dro opp til dalen Esjkol og så landet, motet de hjertet til Israels barn så de ikke ville dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.
37Saul spurte Gud: Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.
9Hvis de sier til oss: Vent til vi kommer til dere, vil vi bli stående der vi er og ikke gå opp til dem.
20Du gav dem også din gode ånd for å undervise dem, og du holdt ikke ditt manna tilbake fra deres munn og gav dem vann for deres tørst.
24Jeg vil ikke ta noe annet enn det de unge mennene har spist, og delen av mennene som gikk med meg, Aner, Esjkol og Mamre; la dem ta sin del.»
9For slik ble det sagt meg etter Herrens ord: Du skal ikke spise brød eller drikke vann, ei heller gå tilbake den veien du kom.
41Og Moses sa: Hvorfor utfordrer dere nå Herrens bud? Dette vil ikke lykkes.
42Gå ikke opp, for Herren er ikke blant dere, for at dere ikke skal bli slått av deres fiender.
15Du gav dem brød fra himmelen til å stille deres sult og lot vann renne fra berget for å slukke deres tørst. Du lovte dem at de skulle gå inn og ta det landet i eie som du hadde sverget å gi dem.
16Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud.
44Han satte det fram for dem, og de spiste og hadde til overs, etter Herrens ord.
57De sa: 'La oss kalle til jenta og spørre henne.'
14Sier: Nei, men vi vil dra til Egypts land, hvor vi ikke vil se krig, eller høre lyd av trompeten, eller hungre etter brød; der vil vi bo.
7Og da dere kom til dette stedet, rykket Sihon, kongen av Hesbon, og Og, kongen av Basan, ut mot oss i kamp, og vi slo dem.
18De fristet Gud i deres hjerte ved å kreve mat for sine ønsker.
25men klaget i teltene sine og lyttet ikke til Herrens røst.
23De to mennene vendte tilbake, klatret ned fra fjellet, krysset over, og kom til Josva, Nuns sønn, og fortalte ham alt som hadde skjedd med dem.
11Og på Israels barns fornemste menn la han ikke sin hånd; og de så Gud, og de spiste og drakk.
27Og Israels barn spurte Herren (for Guds paktsark var der på den tiden,
8Mennene reiste seg og dro av sted. Josva ga dem som skulle kartlegge landet, befaling og sa: Gå og vandre gjennom landet, beskriv det, og kom tilbake til meg, så jeg kan kaste lodd for dere her foran Herren i Sjilo.
10Så befalte Josva folkets embetsmenn og sa:
23Da Herren sendte dere fra Kades-Barnea og sa: Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere; var dere ulydige mot Herrens bud, deres Gud, og trodde ham ikke, og hørte ikke på hans stemme.
13Men snart glemte de hans gjerninger; de ventet ikke på hans råd.
15Da Israels barn så det, sa de til hverandre: Hva er det? For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.