Salmenes bok 88:6

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Du har lagt meg i den dypeste gropen, i mørket, i de dype steder.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 69:15 : 15 La ikke vannflommen oversvømme meg, og la ikke dybden sluke meg, og la ikke avgrunnen lukke sin munn over meg.
  • Sal 143:3 : 3 For fienden har forfulgt mitt liv; han har knust min tilværelse til jorden; han har latt meg bo i mørket, som dem som er døde for lenge siden.
  • Sal 86:13 : 13 For stor er din miskunnhet mot meg, og du har reddet min sjel fra dypet av dødsriket.
  • Sal 130:1 : 1 Fra dypene har jeg ropt til deg, HERRE.
  • 5 Mos 32:22 : 22 For en ild er tent i min vrede, og skal brenne til det dypeste helvete, og skal fortære jorden med dens avling, og sette fjellenes grunnvoller i brann.
  • Sal 40:2 : 2 Han førte meg opp fra en forferdelig grop, opp fra den dype leiren, og satte mine føtter på en klippe, og gjorde mine skritt faste.
  • Ordsp 4:19 : 19 De ondes vei er som mørke: de vet ikke hva de snubler over.
  • Klag 3:2 : 2 Han har ført meg inn i mørke, men ikke inn i lys.
  • Klag 3:55 : 55 Jeg ropte på ditt navn, Herre, fra det dype fangehullet.
  • Joh 12:46 : 46 Jeg er kommet som et lys til verden, for at ingen som tror på meg skal bli i mørket.
  • Jud 1:6 : 6 Og englene som ikke tok vare på sin opphøyde stilling, men forlot sin egen bolig, har han holdt i evige lenker i mørkets avgrunn, inntil dommen på den store dagen.
  • Jud 1:13 : 13 ville havsbølger, som skummer sitt eget skam; stjerner som farer vill, for hvem mørkets dype nattsvarthet er reservert til evig tid.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    3 For sjelen min er full av bekymringer, og livet mitt nærmer seg graven.

    4 Jeg regnes som en av dem som går ned i graven; jeg er som en mann uten styrke:

    5 Blandt de døde, som de som ligger drepte i graven, dem du ikke husker mer, og de er avskåret fra din hånd.

  • 80%

    7 Din vrede hviler tungt over meg, og du har plaget meg med alle dine bølger. Sela.

    8 Du har fjernet mine kjente langt fra meg, du har gjort meg til en avsky for dem: Jeg er stengt inne, og jeg kan ikke komme ut.

  • 6 Han har plassert meg i mørke steder, som de som er døde fra gammelt av.

  • 79%

    3 For fienden har forfulgt mitt liv; han har knust min tilværelse til jorden; han har latt meg bo i mørket, som dem som er døde for lenge siden.

    4 Derfor er min ånd nedtrykt i meg; mitt hjerte er øde.

  • 79%

    3 For du kastet meg i dypet, midt i havet; og vannet strømmet rundt meg: alle dine bølger og brenninger gikk over meg.

    4 Da sa jeg: Jeg er drevet bort fra dine øyne; likevel skal jeg igjen se mot ditt hellige tempel.

    5 Vannet omsluttet meg helt til sjelen, dypet omsluttet meg, tang omkranset mitt hode.

    6 Jeg sank ned til fjellenes grunn; jorden med sine bommer lukket seg om meg for alltid, men du førte mitt liv opp fra graven, Herre min Gud.

  • 3 Herre, du har ført min sjel opp fra graven; du har holdt meg i live, så jeg ikke skulle gå ned i dypet.

  • 55 Jeg ropte på ditt navn, Herre, fra det dype fangehullet.

  • 76%

    14 Herre, hvorfor forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg?

    15 Jeg er plaget og nær ved å dø fra min ungdom av; mens jeg lider dine redsler, er jeg forvirret.

    16 Din heftige vrede har gått over meg; dine redsler har avskåret meg.

  • 13 For stor er din miskunnhet mot meg, og du har reddet min sjel fra dypet av dødsriket.

  • 7 Dyp roper til dyp ved lyden av dine fossefall; alle dine bølger og brenninger har gått over meg.

  • 2 Jeg synker i dyp gjørme, hvor jeg ikke kan stå; jeg har kommet inn i dypt vann, hvor flomvannet oversvømmer meg.

  • 1 Fra dypene har jeg ropt til deg, HERRE.

  • 6 Dødsrikets sorger omsluttet meg; dødens snarer hindret meg;

  • 6 De har forberedt et nett for mine steg; min sjel er nedbøyd. De har gravd en grav foran meg, men de har selv falt i den. Pause.

  • 2 Han har ført meg inn i mørke, men ikke inn i lys.

  • 15 Men du skal bli ført ned til dødsriket, til gravens dybder.

  • 20 Du som viste meg mange og store plager, vil gi meg liv igjen og føre meg opp igjen fra jordens dyp.

  • 53 De har avskåret mitt liv i fangehullet, og kastet en stein over meg.

  • 5 Dødsrikets smerter omsluttet meg, dødsfallens snarer hindret meg.

  • 13 Hvis jeg venter, er graven min bolig: Jeg har redd opp sengen min i mørket.

  • 10 på grunn av din harme og vrede. For du har løftet meg opp og kastet meg ned.

  • 3 Dødens sorger omringet meg, og dødens kvaler grep meg; jeg fant nød og sorg.

  • 7 Svar meg snart, Herre: min ånd svikter; skjul ikke ditt ansikt for meg, så jeg ikke blir lik dem som går ned i graven.

  • 8 Hvis jeg stiger opp til himmelen, er du der; hvis jeg dekker mitt leie i dødsriket, se, du er der.

  • 9 Men de som søker min sjel for å ødelegge den, skal fare ned til jordens dyp.

  • 19 Han har kastet meg ned i gjørma, og jeg er blitt som støv og aske.

  • 1 Til deg roper jeg, Herre, min klippe; vær ikke taus mot meg, for om du er taus mot meg, blir jeg som de som går ned i graven.

  • 73%

    11 Skal din kjærlighet bli forkynt i graven, eller din trofasthet i undergangen?

    12 Skal dine under bli kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?

  • 73%

    17 Se, i fred var jeg i stor bitterhet: men du har i kjærlighet til min sjel frelst den fra fordervelsens grav; du har kastet alle mine synder bak din rygg.

    18 For graven kan ikke prise deg, døden kan ikke feire deg: de som går ned i graven kan ikke håpe på din sannhet.

  • 13 Å, at du ville skjule meg i graven, at du ville gjemme meg, til din vrede er over, at du ville sette en tid for meg og huske meg!

  • 18 Du har fjernet kjære og venn langt fra meg, og mine kjente inn i mørket.

  • 72%

    14 Redd meg ut av gjørmen, og la meg ikke synke; la meg bli befridd fra dem som hater meg, ut av de dype vannene.

    15 La ikke vannflommen oversvømme meg, og la ikke dybden sluke meg, og la ikke avgrunnen lukke sin munn over meg.

  • 16 Har du vært ved havets kilder eller vandret i dypet?

  • 15 Min styrke er tørket opp som en leirskår, og tungen min klistrer seg til ganen; du har lagt meg i dødens støv.

  • 2 Han førte meg opp fra en forferdelig grop, opp fra den dype leiren, og satte mine føtter på en klippe, og gjorde mine skritt faste.

  • 18 Sannelig, du setter dem på glatte steder; du kaster dem ned i ødeleggelse.

  • 8 De skal føre deg ned til graven, og du skal dø som de på havets dyp.

  • 3 Når min ånd var overveldet i meg, da kjente du min sti. På veien jeg gikk, har de i hemmelighet lagt en snare for meg.