Salmenes bok 69:14

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Redd meg ut av gjørmen, og la meg ikke synke; la meg bli befridd fra dem som hater meg, ut av de dype vannene.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 144:7 : 7 Rekk ut din hånd fra det høye; befri meg og fri meg fra de store vannene, fra fremmede folks hånd;
  • Sal 69:1-2 : 1 Frels meg, Gud, for vannene har trengt inn til min sjel. 2 Jeg synker i dyp gjørme, hvor jeg ikke kan stå; jeg har kommet inn i dypt vann, hvor flomvannet oversvømmer meg.
  • Sal 69:15 : 15 La ikke vannflommen oversvømme meg, og la ikke dybden sluke meg, og la ikke avgrunnen lukke sin munn over meg.
  • Sal 109:3 : 3 De har omringet meg med hatefulle ord og kjempet mot meg uten grunn.
  • Sal 109:21 : 21 Men gjør du for meg, Gud Herren, for ditt navns skyld; fordi din nåde er god, befri du meg.
  • Sal 124:4-5 : 4 Da ville vannene ha oversvømt oss, strømmene ville ha gått over vår sjel: 5 Da ville de stolte vannene ha gått over vår sjel.
  • Sal 25:18-19 : 18 Se på min lidelse og smerte, og tilgi alle mine synder. 19 Se mine fiender, for de er mange, og de hater meg med grusomhet.
  • Sal 35:19 : 19 La ikke mine fiender fryde seg over meg uten grunn; heller ikke la dem blunke med øynene, de som hater meg uten årsak.
  • Sal 40:1-3 : 1 Jeg ventet tålmodig på Herren; han bøyde seg ned til meg og hørte mitt rop. 2 Han førte meg opp fra en forferdelig grop, opp fra den dype leiren, og satte mine føtter på en klippe, og gjorde mine skritt faste. 3 Han har lagt en ny sang i min munn, en lovsang til vår Gud: mange skal se det og frykte, og de skal sette sin lit til Herren.
  • Sal 42:2 : 2 Min sjel tørster etter Gud, den levende Gud. Når skal jeg få komme og tre fram for Gud?
  • Sal 42:7 : 7 Dyp roper til dyp ved lyden av dine fossefall; alle dine bølger og brenninger har gått over meg.
  • Jer 38:6-9 : 6 De tok da Jeremia og kastet ham i brønnen til Malkia, kongssønnen, som var i fengselsgården, og de firte Jeremia ned med rep. I brønnen var det ikke vann, men gjørme, og Jeremia sank ned i gjørmen. 7 Da Ebed-Melek, etioperen, en av hoffmennene i kongens hus, hørte at de hadde satt Jeremia i brønnen mens kongen satt i Benjamins port, 8 gikk Ebed-Melek ut av kongens hus og talte til kongen og sa: 9 «Herre konge, disse mennene har gjort ondt i alt de har gjort mot profeten Jeremia, som de har kastet i brønnen. Der kommer han til å dø av sult hvor han er, for det er ikke mer brød i byen.» 10 Da befalte kongen Ebed-Melek, etioperen, og sa: «Ta med deg tretti menn herfra og dra opp profeten Jeremia fra brønnen før han dør.» 11 Så tok Ebed-Melek mennene med seg og gikk inn i kongens hus under skattkammeret og tok derfra gamle, utslitte klær og filler og firte dem ned med rep til Jeremia i brønnen. 12 Ebed-Melek, etioperen, sa til Jeremia: «Legg disse utslitte klærne og fillene under armene dine, under repene.» Og Jeremia gjorde det. 13 Så trakk de Jeremia opp med repene og fikk ham opp fra brønnen. Og Jeremia ble værende i fengselsgården.
  • Klag 3:55 : 55 Jeg ropte på ditt navn, Herre, fra det dype fangehullet.
  • Mark 14:34-42 : 34 og han sa til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet til døden. Bli her og våk!» 35 Han gikk litt lenger bort, kastet seg ned på jorden og ba om at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig. 36 Han sa: «Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta dette beger fra meg; men ikke som jeg vil, bare som du vil.» 37 Så kom han tilbake og fant dem sovende, og han sa til Peter: «Simon, sover du? Klarte du ikke å våke i én time? 38 Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er svakt.» 39 Igjen gikk han bort og ba med de samme ord. 40 Og da han kom tilbake, fant han dem sovende igjen, for øynene deres var tunge; og de visste ikke hva de skulle svare ham. 41 Han kom tredje gang og sa til dem: «Sov nå og hvil dere! Det er nok; timen er kommet. Se, Menneskesønnen blir nå overgitt i syndernes hender. 42 Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.
  • Mark 15:34 : 34 Ved den niende timen ropte Jesus med høy røst: «Eloï, Eloï, lama sabaktani?» Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»
  • Luk 19:14 : 14 Men hans landsmenn hatet ham og sendte bud etter ham og sa: ‘Vi vil ikke at denne mannen skal være konge over oss.’
  • Luk 19:27 : 27 Men de fiendene mine, de som ikke ville ha meg til konge over seg, før dem hit og slå dem i hjel foran meg.’»
  • Apg 5:30-31 : 30 Våre fedres Gud reiste opp Jesus, som dere drepte ved å henge ham på et tre. 31 Ham har Gud opphøyet ved sin høyre hånd til å være fyrste og frelser, for å gi Israel omvendelse og syndenes forlatelse.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    15La ikke vannflommen oversvømme meg, og la ikke dybden sluke meg, og la ikke avgrunnen lukke sin munn over meg.

    16Hør meg, Herre, for din kjærlighet er god; vend deg til meg etter din store barmhjertighet.

    17Skjul ikke ditt ansikt for din tjener, for jeg er i nød; hør meg snart.

    18Kom nær til min sjel, og fri den ut; redd meg på grunn av mine fiender.

  • 86%

    1Frels meg, Gud, for vannene har trengt inn til min sjel.

    2Jeg synker i dyp gjørme, hvor jeg ikke kan stå; jeg har kommet inn i dypt vann, hvor flomvannet oversvømmer meg.

    3Jeg er trett av min gråt; halsen min er tørr; øynene mine svikter mens jeg venter på min Gud.

  • 13Men jeg, min bønn er til deg, Herre, i nådens tid; Gud, i din store nåde, hør meg, i din frelses sannhet.

  • 76%

    16Han sendte fra det høye og grep meg; han dro meg opp fra mange vann.

    17Han reddet meg fra min sterke fiende, og fra dem som hatet meg; for de var for sterke for meg.

  • 76%

    17Han sendte fra oven, grep meg; han drog meg ut av mange vannmasser;

    18Han befridde meg fra min sterke fiende, fra dem som hatet meg: for de var for sterke for meg.

  • 5Vannet omsluttet meg helt til sjelen, dypet omsluttet meg, tang omkranset mitt hode.

  • 75%

    1Fri meg fra mine fiender, min Gud: forsvar meg mot dem som reiser seg mot meg.

    2Fri meg fra dem som gjør urett, og redd meg fra blodtørstige menn.

  • 2Redd meg i din rettferdighet, og hjelp meg å flykte. Vend øret ditt til meg, og frels meg.

  • 1Fra dypene har jeg ropt til deg, HERRE.

  • 9Fri meg, Herre, fra mine fiender: til deg flykter jeg for å søke ly.

  • 13Herre, se nådig til å redde meg: Herre, skynd deg å hjelpe meg.

  • 13Ha miskunn med meg, Herre; ta hensyn til min nød som jeg lider av dem som hater meg, du som løfter meg opp fra dødens porter.

  • 4Redd meg, min Gud, ut av de ondes hånd, ut av hånden til den urettferdige og grusomme mannen.

  • 7Rekk ut din hånd fra det høye; befri meg og fri meg fra de store vannene, fra fremmede folks hånd;

  • 4Fri meg ut av garnet de i hemmelighet har lagt for meg; for du er min styrke.

  • 5Da dødens bølger omringet meg, gjorde flodene av ugudelige menn meg redd;

  • 3For du kastet meg i dypet, midt i havet; og vannet strømmet rundt meg: alle dine bølger og brenninger gikk over meg.

  • 9Bevar meg fra snarer som de har lagt for meg, og fra feller de urettferdige har satt ut.

  • 54Vann flommet over mitt hode; da sa jeg, jeg er avskåret.

  • 8Fri meg fra alle mine overtredelser, gjør meg ikke til skam for de dumme.

  • 7Dyp roper til dyp ved lyden av dine fossefall; alle dine bølger og brenninger har gått over meg.

  • 23Eller, Redd meg fra fiendens hånd? Eller, Forløs meg fra den mektiges hånd?

  • 1Skynd deg, Gud, for å redde meg; skynd deg å hjelpe meg, Herre.

  • 6Lytt til mitt rop; for jeg er brakt svært lavt: befri meg fra mine forfølgere; for de er sterkere enn jeg.

  • 13For stor er din miskunnhet mot meg, og du har reddet min sjel fra dypet av dødsriket.

  • 14Fri meg fra skyld av drap, Gud, du min frelses Gud, og min tunge skal synge høyt om din rettferdighet.

  • 1Å Herre, min Gud, jeg setter min lit til deg; frels meg fra alle som forfølger meg, og fri meg ut.

  • 19Men vær ikke langt fra meg, HERRE; du min styrke, skynd deg å hjelpe meg.

  • 4Dødens smerter omringet meg, og flommene fra ugudelige menn gjorde meg redd.

  • 26Hjelp meg, Herre min Gud, frels meg etter din nåde:

  • 20Du som viste meg mange og store plager, vil gi meg liv igjen og føre meg opp igjen fra jordens dyp.

  • 6Du har lagt meg i den dypeste gropen, i mørket, i de dype steder.

  • 15Mine tider er i dine hender: fri meg fra mine fienders hånd, og fra dem som forfølger meg.

  • 29Men jeg er fattig og sorgfull; la din frelse, Gud, sette meg høyt.

  • 21Men gjør du for meg, Gud Herren, for ditt navns skyld; fordi din nåde er god, befri du meg.

  • 7Svar meg snart, Herre: min ånd svikter; skjul ikke ditt ansikt for meg, så jeg ikke blir lik dem som går ned i graven.

  • 2Han førte meg opp fra en forferdelig grop, opp fra den dype leiren, og satte mine føtter på en klippe, og gjorde mine skritt faste.

  • 3Herre, du har ført min sjel opp fra graven; du har holdt meg i live, så jeg ikke skulle gå ned i dypet.

  • 1Døm meg, Gud, og ta min sak mot et ugudelig folk; befri meg fra den svikefulle og urettferdige mannen.

  • 4Da påkalte jeg Herrens navn: Å, Herre, jeg ber deg, fri min sjel.

  • 19Han har kastet meg ned i gjørma, og jeg er blitt som støv og aske.

  • 2Frels min sjel, Herre, fra løgnaktige lepper og en bedragersk tunge.