Jesaja 51:12
Jeg, ja, jeg, er han som trøster dere: hvem er du at du frykter et menneske, som skal dø, og et menneskesønn som skal bli som gress?
Jeg, ja, jeg, er han som trøster dere: hvem er du at du frykter et menneske, som skal dø, og et menneskesønn som skal bli som gress?
Jeg, ja jeg, er den som trøster dere. Hvem er du, at du skulle være redd for et menneske som må dø, for et menneskebarn som blir som gress?
Jeg, jeg er han som trøster dere. Hvem er du, at du frykter et menneske som dør, og et menneskebarn som blir som gress?
Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du som frykter et menneske som skal dø, et menneskebarn som blir som gress?
Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du, at du frykter mennesker som dør, for menneskesønnen som snart visner?
Jeg er den som trøster dere; hvem er du, at du frykter for et menneske som skal dø, og for menneskesønnen som skal bli som gress?
Jeg, jeg er den som trøster dere; hvem er du at du frykter for et menneske, som skal dø, og for et menneskebarn, som skal bli som gress?
Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du da som frykter et dødelig menneske, en menneskesønn, som bare er gress?
Jeg, ja jeg, er den som trøster dere: hvem er du at du skal være redd for et menneske som skal dø, og for menneskesønnen som skal gjøres som gress;
Jeg, ja jeg, er den som trøster dere. Hvem er du, at du skal frykte en mann som skal dø, og et menneskebarn som skal bli like flyktig som gress?
Jeg, ja jeg, er den som trøster dere: hvem er du at du skal være redd for et menneske som skal dø, og for menneskesønnen som skal gjøres som gress;
Jeg, jeg er han som trøster dere. Hvem er du at du frykter mennesker som skal dø, og menneskebarn som blir som gress?
I, I am the One who comforts you. Who are you that you should fear mortals who die, or humans who are like grass?
Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du at du frykter for dødelige mennesker, for et menneskebarn som blir som gress?
Jeg, jeg er den, som trøster eder; hvo er du da, at du vil frygte for et Menneske, som skal døe, og for et Menneskes Barn, som skal blive som Hø?
I, even I, am he that comforteth you: who art thou, that thou shouldest be afraid of a man that shall die, and of the son of man which shall be made as grass;
Jeg, ja, jeg er den som trøster deg: hvem er du som frykter mennesker som skal dø, og menneskesønnen som skal bli som gress?
I, even I, am he who comforts you: who are you, that you should be afraid of a man who will die, and of the son of man who will be made like grass;
Jeg, ja jeg, er den som trøster deg: hvem er du, at du frykter for et menneske som skal dø, og for et menneskes sønn, som skal bli som gress?
Jeg, ja jeg er den som trøster dere. Hvem er du, og hvorfor frykter du mennesker som dør, og mennesker som er som gress?
Jeg, ja, jeg er den som trøster dere: Hvem er du som frykter mennesker som skal dø, og menneskets sønn som er som gress;
Jeg, ja, jeg er din trøster: Er du så svak til sinns at du frykter for mennesket som vil ende, og sønnen av mennesket som vil bli som gress?
I, even I, am he that comforteth you: who art thou, that thou art afraid of man that shall die, and of the son of man that shall be made as grass;
I, even I, am he that comforteth you: who art thou, that thou shouldest be afraid of a man that shall die, and of the son of man which shall be made as grass;
Yee I, I am eue he, that in all thiges geueth you consolacion. What art thou then, that fearest a mortall ma, ye childe of man, which goeth awaye as doeth the floure?
I, euen I am he, that comfort you. Who art thou, that thou shouldest feare a mortall man, and the sonne of man, which shalbe made as grasse?
Yea I, euen I am he that in all thynges geueth you consolation: What art thou then that fearest a mortall man & the childe of man, which goeth away as doth the floure?
I, [even] I, [am] he that comforteth you: who [art] thou, that thou shouldest be afraid of a man [that] shall die, and of the son of man [which] shall be made [as] grass;
I, even I, am he who comforts you: who are you, that you are afraid of man who shall die, and of the son of man who shall be made as grass;
I -- I `am' He -- your comforter, Who `art' thou -- and thou art afraid of man? he dieth! And of the son of man -- grass he is made!
I, even I, am he that comforteth you: who art thou, that thou art afraid of man that shall die, and of the son of man that shall be made as grass;
I, even I, am he that comforteth you: who art thou, that thou art afraid of man that shall die, and of the son of man that shall be made as grass;
I, even I, am your comforter: are you so poor in heart as to be in fear of man who will come to an end, and of the son of man who will be like grass?
"I, even I, am he who comforts you: who are you, that you are afraid of man who shall die, and of the son of man who shall be made as grass;
“I, I am the one who consoles you. Why are you afraid of mortal men, of mere human beings who are as short-lived as grass?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Og har glemt Herren som skapte deg, han som spente ut himlene og grunnla jorden; og har vært redd hele dagen for den undertrykkers vrede, som om han var klar til å ødelegge? Og hvor er den undertrykkers vrede?
13For jeg, Herren din Gud, vil holde din høyre hånd, som sier til deg: Frykt ikke, jeg vil hjelpe deg.
14Frykt ikke, du Jacobs orm, og Israels menn; jeg vil hjelpe deg, sier Herren, og din forløser, Israels Hellige.
15Se, jeg vil gjøre deg til et nytt skarpt treskeverktøy med tenner: du skal treske fjell og knuse dem og gjøre haugene som agner.
13Som en som hans mor trøster, slik vil jeg trøste dere, og dere skal bli trøstet i Jerusalem.
11Og for hvem har du vært redd og fryktet, at du har løyet og ikke husket meg, og ikke lagt det på ditt hjerte? Har ikke jeg holdt stillhet, selv fra gammelt av, og du fryktet meg ikke?
10Frykt ikke, for jeg er med deg; vær ikke urolig, for jeg er din Gud: jeg vil styrke deg, ja, jeg vil hjelpe deg, ja, jeg vil holde deg oppe med min rettferdighets høyre hånd.
7Hør på meg, dere som kjenner rettferdighet, folket i hvis hjerte min lov er; frykt ikke menneskers hån, og vær ikke redd for deres skjenneord.
6En røst sier: «Rop!» Og han sa: «Hva skal jeg rope?» Alt kjød er som gress, og all dets skjønnhet er som markens blomst.
7Gresset visner, blomsten faller, fordi Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er som gress.
1På den dagen skal du si: O HERRE, jeg vil prise deg. Selv om du var harm på meg, har din vrede opphørt, og du har trøstet meg.
2Se, Gud er min frelse; jeg vil stole på ham og ikke frykte. For HERREN Gud er min styrke og min sang, han er blitt min frelse.
1Trøst, ja, trøst mitt folk, sier deres Gud.
22Hold opp med å stole på mennesket, hvis pust er i hans nesebor: hva er det han kan vurderes for?
4Og selv til deres alderdom er jeg den, og til grå hår vil jeg bære dere. Jeg har skapt, og jeg vil bære; ja, jeg vil bære og redde dere.
5Hvem vil dere sammenligne meg med, gjøre meg lik, eller sette ved siden av meg, slik at vi er like?
1Men nå sier Herren som skapte deg, Jakob, og som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løskjøpt deg; jeg har kalt deg ved ditt navn, du er min.
11Frykt ikke for babylonerkongen, som dere frykter; frykt ikke for ham, sier Herren, for jeg er med dere for å frelse dere og redde dere fra hans hånd.
12Så sier Herren: Selv om de er stille og også mange, skal de likevel bli kuttet ned når han drar forbi. Selv om jeg har plaget deg, skal jeg ikke plage deg mer.
19Disse to ting har kommet over deg; hvem skal sørge med deg? Ødeleggelse og sammenbrudd, hungersnød og sverd; med hvem skal jeg trøste deg?
18Når jeg vil trøste meg selv mot sorg, er hjertet svakt i meg.
3For Herren vil trøste Sion; Han vil trøste alle hennes øde steder og gjøre hennes ørken som Edens hage, hennes ødemark som Herrens hage; glede og fryd skal finnes i den, takk og lyden av sang.
18Jeg har sett hans veier, og vil helbrede ham: Jeg vil lede ham også, og gi ham trøst og også til hans sørgende.
3Herre, hva er mennesket, at du bryr deg om ham, eller menneskesønnen, at du regner med ham?
15Menneskets dager er som gress, som blomsten på marken, slik blomstrer han.
9Se, Herren Gud vil hjelpe meg, hvem er den som vil dømme meg skyldig? Se, de skal alle eldes som et klesplagg; møllen skal fortære dem.
10Hvem blant dere frykter Herren og lyder hans tjeners røst, som vandrer i mørket uten lys? La ham stole på Herrens navn og sette sin lit til sin Gud.
11Mine dager er som en skygge som skrider, og jeg visner som gress.
4Selv om jeg vandrer i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt, for du er med meg; din kjepp og din stav, de trøster meg.
16Og jeg har lagt mine ord i din munn, og dekket deg i min hånds skygge for å plante himlene og legge jordens grunnvoller, og si til Sion, Du er mitt folk.
21Du vil øke min storhet og trøste meg på alle sider.
13Bryt ut i sang, dere himler, og vær glad, du jord! Rop av glede, dere fjell! For Herren har trøstet sitt folk, og sine ulykkelige viser han miskunn.
11I Gud har jeg satt min lit; jeg skal ikke frykte hva mennesker kan gjøre mot meg.
17Hva er mennesket, at du skulle gjøre ham så betydningsfull, og sette ditt hjerte mot ham?
9Hvorfor skulle du være som en forbløffet mann, som en mektig mann som ikke kan redde? Likevel, Herre, du er midt iblant oss, og vi er kalt ved ditt navn; forlat oss ikke.
6Hvor mye mindre da mennesket, som er en mark, og menneskesønnen, som er en orm?
23Og de skal trøste dere når dere ser deres veier og deres gjerninger; og dere skal vite at jeg ikke har gjort noe uten grunn av alt det jeg har gjort i det, sier Herren Gud.
11Er Guds trøst liten for deg, eller er det noen hemmelig ting hos deg?
17Men jeg vil redde deg på den dagen, sier Herren, og du skal ikke bli overgitt i hendene på de mennene du frykter.
3Styrk de svake hender og gjør de vaklende knær sterke.
9Vil du fremdeles si foran den som dreper deg: Jeg er Gud? Men du er et menneske, og ikke Gud, i hånden på den som dreper deg.
10Alle de skal ta til orde og si til deg: ‘Er du også blitt svak som vi? Har du blitt som oss?’
15For så sier Herren Gud, Israels Hellige: 'I omvendelse og ro skal dere bli frelst; i stillhet og tillit skal være deres styrke,' men dere ville ikke.
25Hvem vil dere da sammenligne meg med, eller hvem er lik meg? sier den Hellige.
3På den dagen Herren gir deg hvile fra din sorg, frykt, og det harde slaveriet som du ble tvunget til å gjøre,
27Deres innbyggere var derfor av liten kraft; de ble forferdet og til skamme, og ble som gresset på marken, som den grønne urten, som gresset på hustakene, som korn som er svidd av før det vokser opp.
5Der var de i stor frykt, hvor ingen frykt var; for Gud har spredt knoklene til dem som beleiret deg. Du har gjort dem til skamme, for Gud har foraktet dem.
22Han som troner over jordens krets, og dens innbyggere er som gresshopper, som strekker ut himlene som et teppe og brer dem ut som et telt å bo i.