Salmene 139:15
Mine bein var ikke skjult for deg da jeg ble dannet i det skjulte, utformet i jordens dyp.
Mine bein var ikke skjult for deg da jeg ble dannet i det skjulte, utformet i jordens dyp.
Mitt legeme var ikke skjult for deg da jeg ble formet i det skjulte, kunstferdig vevd i jordens dyp.
Knoklene mine var ikke skjult for deg da jeg ble formet i det skjulte, vevd sammen i jordens dyp.
Mine knokler var ikke skjult for deg da jeg ble formet i det skjulte, kunstferdig vevd i jordens dyp.
Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble formet i det skjulte, kunstferdig vevd i jordens dyp.
Min kropp var ikke skjult for deg, da jeg ble dannet i det skjulte, og på underfullt vis dannet i jorden.
Mine bein var ikke skjult for deg da jeg ble dannet i det skjulte, da jeg ble vevd sammen i jordens dyp.
Mine bein var ikke gjemt for deg da jeg ble dannet i det skjulte, vevd i jordens dyp.
Mitt vesen var ikke skjult for deg da jeg ble dannet i det skjulte, og vevd sammen i jordens dyp.
Min skapelse ble ikke holdt skjult for deg, da jeg ble formet i det skjulte og nøye utarbeidet i jordens dypeste deler.
Mitt vesen var ikke skjult for deg da jeg ble dannet i det skjulte, og vevd sammen i jordens dyp.
Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble dannet i det skjulte, vevd i jordens dyp.
My frame was not hidden from You when I was made in the secret place, when I was woven together in the depths of the earth.
Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble dannet i det skjulte, da jeg ble vevd sammen i jordens dyp.
Mine Been vare ikke skjulte for dig, der jeg blev dannet i Løndom, der jeg blev kunstigen virket nede paa Jorden.
My substance was not hid from thee, when I was made in secret, and curiously wrought in the lowest parts of the earth.
Min skjelett var ikke skjult for deg da jeg ble formet i det skjulte, og kunstferdig dannet i jordens dyp.
My frame was not hidden from You when I was made in secret and skillfully wrought in the depths of the earth.
Mine knokler var ikke skjult for deg da jeg ble dannet i det skjulte, vevd sammen i jordens dyp.
Mine bein var ikke skjult for deg da jeg ble dannet i det skjulte, formet i jordens dyp.
Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble dannet i lønne, og formet i jordens dyp.
Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble dannet i det skjulte, kunstferdig formet i jordens dyp.
My frame{H6108} was not hidden{H3582} from thee, When I was made{H6213} in secret,{H5643} [And] curiously wrought{H7551} in the lowest parts{H8482} of the earth.{H776}
My substance{H6108} was not hid{H3582}{(H8738)} from thee, when I was made{H6213}{(H8795)} in secret{H5643}, and curiously wrought{H7551}{(H8795)} in the lowest parts{H8482} of the earth{H776}.
Thine eyes se myne vnparfitnesse, they stonde all writte i thy boke:
My bones are not hid from thee, though I was made in a secret place, and facioned beneath in the earth.
The substaunce of my body was not hyd from thee: when I was made in secrete and fashioned with distinct members in my mothers wombe.
My substance was not hid from thee, when I was made in secret, [and] curiously wrought in the lowest parts of the earth.
My frame wasn't hidden from you, When I was made in secret, Woven together in the depths of the earth.
My substance was not hid from Thee, When I was made in secret, Curiously wrought in the lower part of earth.
My frame was not hidden from thee, When I was made in secret, `And' curiously wrought in the lowest parts of the earth.
My frame was not hidden from thee, When I was made in secret, [And] curiously wrought in the lowest parts of the earth.
My frame was not unseen by you when I was made secretly, and strangely formed in the lowest parts of the earth.
My frame wasn't hidden from you, when I was made in secret, woven together in the depths of the earth.
my bones were not hidden from you, when I was made in secret and sewed together in the depths of the earth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Ja, mørket skjuler ikke for deg, men natten lyser som dagen; mørket er som lyset for deg.
13 For du har skapt mine nyrer; du dekket meg i min mors liv.
14 Jeg vil prise deg, for jeg er fryktinngytende og underfullt skapt; underfulle er dine gjerninger, og det vet min sjel godt.
16 Dine øyne så mitt uformede legeme, og i din bok ble alle skrevet opp, de dager som ble formet, før en av dem var kommet.
17 Hvor dyrebare er dine tanker for meg, Gud! Hvor stor er deres mengde!
15 Har ikke han som dannet meg i mors liv også laget ham? Har ikke en dannet oss i mors liv?
8 Dine hender har formet og skapt meg rundt omkring; likevel ødelegger du meg.
9 Husk, jeg ber deg, at du har skapt meg som leire, og vil du igjen gjøre meg til støv?
5 Se, jeg ble født i skyld, og i synd unnfanget min mor meg.
6 Se, du ønsker sannhet i hjertets innerste, og i det skjulte gjør du visdom kjent for meg.
6 Fra mors liv har du støttet meg; du førte meg ut av min mors skjød; min pris vil alltid være deg.
7 Jeg har vært til undring for mange, men du er min sterke tilflukt.
1 Herre, du har gransket meg og kjent meg.
2 Du vet når jeg setter meg og når jeg reiser meg; du forstår min tanke langt borte.
3 Du omgir min sti og mitt leie, og kjenner alle mine veier.
4 Det er ikke et ord på min tunge, se, Herre, du kjenner det fullstendig.
5 Du omslutter meg bakfra og forfra, og legger din hånd på meg.
6 En slik kunnskap er for underfull for meg; den er høy, jeg kan ikke fatte den.
7 Hvor skal jeg gå bort fra din ånd? Eller hvor skal jeg flykte fra ditt nærvær?
8 Dersom jeg stiger opp til himmelen, er du der; og legger jeg mitt leie i dødsriket, se, du er der.
9 Tar jeg morgenens vinger og bor ved verdens ende,
11 Du har kledd meg med hud og kjøtt, og beskyttet meg med bein og sener.
9 Men du er den som tok meg ut av mors liv; du gjorde meg trygg da jeg lå ved min mors bryster.
10 Jeg ble kastet på deg fra mors liv: du er min Gud fra min mors mage.
23 Jeg ble satt opp fra evighet, fra begynnelsen, før jorden var.
24 Før det var dyp, ble jeg født; før det var kildevell med vann.
25 Før fjellene hadde grunnfestet seg, før haugene ble jeg født.
26 Mens han ennå ikke hadde gjort jorden eller slettene, eller jordens første støv.
27 Da han beredte himlene, var jeg der; da han satte en sirkel over avgrunnens overflate.
16 Eller som et misfoster, skjult ville jeg ikke vært; som spedbarn som aldri så lyset.
4 Hvor var du da jeg grunnla jorden? Fortell, hvis du har innsikt.
73 JOD. Dine hender har skapt meg og formet meg; gi meg forståelse så jeg kan lære dine bud.
18 Hvorfor har du da ledet meg ut fra morslivet? Å, om jeg hadde oppgitt ånden, så intet øye hadde sett meg!
17 Fordi han ikke drepte meg fra mors liv, eller at min mor kunne ha vært min grav, og hennes liv alltid vært stor med meg.
18 Hvorfor kom jeg ut av mors liv for å se slit og sorg, for at mine dager skulle fortæres med skam?
3 Da min ånd var overveldet i meg, kjente du min vei. På den sti jeg vandret, la de hemmelig en snare for meg.
13 Og alt dette har du holdt skjult i ditt hjerte; jeg vet at dette er hos deg.
13 Å, om du ville skjule meg i graven, at du ville bevare meg til din vrede går over, at du ville sette en fast tid for meg og huske meg!
4 som jeg var i min ungdoms dager, da Guds hemmelighet hvilte over teltet mitt;
5 Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg; og før du kom ut av mors liv, helliget jeg deg og satte deg til profet for folkene.
3 Når jeg ser din himmel, dine fingres verk, månen og stjernene som du har skapt,
25 For lenge siden grunnla du jorden, og himmelen er dine henders verk.
8 Ja, du hørte ikke; ja, du visste ikke; ja, fra den tid da øret ditt ikke var åpnet, for jeg visste at du ville handle svikefullt, og du ble kalt en overtreder fra mors liv.
2 Han har gjort min munn lik en skarp sverd; i skyggen av hans hånd har han skjult meg. Han har gjort meg til en polert pil; i sitt kogger har han skjult meg.
5 Herre, hvor store er dine gjerninger! Dine tanker er veldig dype.
10 Fordi den ikke lukket min mors livs porter, og ikke skjulte ulykke fra mine øyne.
11 Hvorfor døde jeg ikke fra mors liv? Hvorfor ga jeg ikke opp ånden da jeg kom ut av livmoren?
3 Hvem er denne som skjuler råd uten kunnskap? Derfor har jeg talt om ting jeg ikke forsto, underfulle ting som jeg ikke kjente til.
23 Gransk meg, Gud, og kjenn mitt hjerte; prøv meg, og kjenn mine tanker.