Johannes 16:21
Når en kvinne skal føde, har hun sorg fordi hennes time er kommet; men når hun har født barnet, glemmer hun smerten for gleden over at et menneske er født til verden.
Når en kvinne skal føde, har hun sorg fordi hennes time er kommet; men når hun har født barnet, glemmer hun smerten for gleden over at et menneske er født til verden.
Når en kvinne er i fødsel, har hun smerte, fordi hennes time er kommet; men så snart hun har født barnet, minnes hun ikke lenger smerten, av glede over at et menneske er kommet til verden.
Når en kvinne skal føde, har hun smerte fordi hennes time er kommet; men når hun har født barnet, minnes hun ikke lenger trengselen, for gleden over at et menneske er født til verden.
Når en kvinne skal føde, har hun smerte, fordi hennes time er kommet. Men når hun har født barnet, minnes hun ikke lenger trengselen, for gleden over at et menneske er født til verden.
En kvinne, når hun føder, har sorg, fordi hennes time er kommet; men så snart hun har født barnet, husker hun ikke mer på sin nød, fordi gleden over at et menneske er blitt født inn i verden.
En kvinne når hun føder, har smerte fordi tiden har kommet; men når hun har født barnet, glemmer hun sin sorg, av glede over at et menneske er født inn i verden.
En kvinne, når hun har fødsel, har sorg fordi hennes time har kommet; men så snart hun har født barnet, glemmer hun sin nød, av glede over at et menneske er født inn i verden.
Når kvinnen føder, har hun smerte fordi hennes tid er kommet, men når hun har født barnet, husker hun ikke lenger smerten for gleden over at et menneske er født til verden.
En kvinne når hun føder, har sorg, fordi hennes time er kommet; men når hun har født barnet, husker hun ikke mer smerten, på grunn av gleden over at et menneske er født til verden.
Når en kvinne føder, har hun sorg fordi hennes time er kommet. Men når hun har født barnet, husker hun ikke lenger sine trengsler, for hun gleder seg over at et menneske er født til verden.
Når en kvinne føder, har hun sorg, fordi hennes time er kommet. Men når hun har født barnet, husker hun ikke lenger smerten, fordi hun gleder seg over at et menneske er født til verden.
En kvinne i fødslens pine har sorg, fordi hennes time er kommet; men så snart fødselen er over, vil hun ikke lenger minnes smerten, for gleden over at et menneske er født til verden.
Når en kvinne føder, har hun smerte fordi hennes tid er kommet; men når hun har født barnet, husker hun ikke lenger smerten, av glede over at et menneske er født til verden.
Når en kvinne føder, har hun smerte fordi hennes tid er kommet; men når hun har født barnet, husker hun ikke lenger smerten, av glede over at et menneske er født til verden.
Når en kvinne er i fødselsveer, har hun sorg fordi hennes time er kommet. Men når hun har født barnet, husker hun ikke lenger smerten på grunn av gleden over at et menneske er født til verden.
When a woman is in labor, she has sorrow because her time has come. But when she has given birth to the child, she no longer remembers the suffering because of the joy that a human being has been born into the world.
Når en kvinne skal føde, har hun sorg, fordi hennes time er kommet; men når hun har født barnet, minnes hun ikke mer smerten av glede over at et menneske er født til verden.
Qvinden, naar hun føder, haver Bedrøvelse, fordi hendes Time er kommen; men naar hun haver født Barnet, kommer hun ikke mere den Trængsel ihu for Glæde over, at et Menneske er født til Verden.
A woman when she is in travail hath sorrow, because her hour is come: but as soon as she is delivered of the child, she remembereth no more the anguish, for joy that a man is born into the world.
Når en kvinne føder, har hun smerter fordi hennes tid er kommet. Men når hun har født barnet, husker hun ikke lenger smerten, fordi hun gleder seg over at et menneske er født til verden.
A woman, when she is in labor, has sorrow because her hour has come: but as soon as she has delivered the child, she no longer remembers the anguish, for joy that a man has been born into the world.
A woman when she is in travail hath sorrow, because her hour is come: but as soon as she is delivered of the child, she remembereth no more the anguish, for joy that a man is born into the world.
Når en kvinne føder, har hun sorg, fordi hennes tid er kommet. Men når hun har født barnet, husker hun ikke lenger smerten, for glede over at et menneske er født til verden.
Når en kvinne føder, har hun sorg fordi hennes time er kommet, men når barnet er født, husker hun ikke lenger smerten, på grunn av gleden over at et menneske er født til verden.
Når en kvinne føder, har hun sorg fordi hennes time er kommet; men når hun har født barnet, husker hun ikke mer smerten, for glede over at et menneske er født til verden.
A woman{G1135} when{G3752} she is in travail{G5088} hath{G2192} sorrow,{G3077} because{G3754} her{G846} hour{G5610} is come:{G2064} but{G1161} when{G3752} she is delivered{G1080} of the child,{G3813} she remembereth{G3421} no{G3756} more{G2089} the anguish,{G2347} for{G1223} the joy{G5479} that{G3754} a man{G444} is born{G1080} into{G1519} the world.{G2889}
A woman{G1135} when{G3752} she is in travail{G5088}{(G5725)} hath{G2192}{(G5719)} sorrow{G3077}, because{G3754} her{G846} hour{G5610} is come{G2064}{(G5627)}: but{G1161} as soon as{G3752} she is delivered{G1080}{(G5661)} of the child{G3813}, she remembereth{G3421}{(G5719)} no more{G3765} the anguish{G2347}, for{G1223} joy{G5479} that{G3754} a man{G444} is born{G1080}{(G5681)} into{G1519} the world{G2889}.
A woman when she traveyleth hath sorowe because her houre is come: but assone as she is delivered of the chylde she remembreth no moare the anguysshe for ioye that a man is borne in to the worlde.
A woman whan she trauayleth, hath sorowe, for hir houre is come. But whan she is delyuered of the childe, she thinketh nomore of the anguyshe, for ioye that a man is borne in to the worlde.
A woman when she traueileth, hath sorowe, because her houre is come: but assoone as she is deliuered of the childe, she remembreth no more the anguish, for ioy that a man is borne into the world.
A woman, when she trauayleth, hath sorowe, because her houre is come: but assoone as she is deliuered of the childe, she remembreth no more the anguishe, for ioy that a man is borne into ye world.
‹A woman when she is in travail hath sorrow, because her hour is come: but as soon as she is delivered of the child, she remembereth no more the anguish, for joy that a man is born into the world.›
A woman, when she gives birth, has sorrow, because her time has come. But when she has delivered the child, she doesn't remember the anguish any more, for the joy that a human being is born into the world.
`The woman, when she may bear, hath sorrow, because her hour did come, and when she may bear the child, no more doth she remember the anguish, because of the joy that a man was born to the world.
A woman when she is in travail hath sorrow, because her hour is come: but when she is delivered of the child, she remembereth no more the anguish, for the joy that a man is born into the world.
A woman when she is in travail hath sorrow, because her hour is come: but when she is delivered of the child, she remembereth no more the anguish, for the joy that a man is born into the world.
A woman, when she gives birth, has sorrow, because her time has come. But when she has delivered the child, she doesn't remember the anguish any more, for the joy that a human being is born into the world.
When a woman gives birth, she has distress because her time has come, but when her child is born, she no longer remembers the suffering because of her joy that a human being has been born into the world.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Sannelig, jeg sier dere: Dere vil gråte og sørge, men verden vil glede seg; dere vil være triste, men deres sorg skal bli til glede.
22 På samme måte har dere sorg nå, men jeg vil se dere igjen, og deres hjerter vil glede seg, og ingen skal ta deres glede fra dere.
7 Før hun fikk rier, fødte hun; før riene kom, fødte hun et guttebarn.
8 Hvem har hørt slikt? Hvem har sett slike ting? Kan et land fødes på én dag? Blir en nasjon født på et øyeblikk? For når Sions rier kom, fødte hun straks sine barn.
9 Skal jeg som lar fødsler begynne, ikke også fullføre dem? sier Herren. Skal jeg som lar døtre fødes, la dem bli holdt tilbake? sier din Gud.
10 Fryd dere med Jerusalem, gled dere med henne, alle dere som elsker henne. Del hennes glede, alle dere som sørger over henne.
2 Hun var med barn; og hun ropte i fødselsveer.
17 Som en kvinne med barn, hvis tid er nær, er i nød og skriker i sin smerte; slik har vi vært foran deg, Herre.
18 Vi har vært med barn, vi har hatt smerte, vi har født vind; ingen frelse har kommet til jorden gjennom oss, og ingen barn har kommet til verden.
13 Fødselssmerter kommer over ham: han er en uforstandig sønn, for nå er det ikke rett tidspunktet for ham å bli værende når barn skal fødes.
27 For det står skrevet: Vær glad, du som aldri har født; rop av glede, du som ikke har kjent fødselsveer; for den ensomme har flere barn enn hun som har en mann.
14 Og du skal ha glede og fryd, og mange skal glede seg over hans fødsel.
9 Hvorfor roper du så høyt nå? Har du ingen konge, har din rådgiver gått til grunne, så smertene tar deg som en fødende kvinne?
10 Vri deg i smerte, datter av Sion, lik en fødende kvinne, for nå må du dra ut av byen og bo i åkrene, og du skal komme helt til Babylon. Der vil du bli frelst, der vil Herren fri deg fra dine fienders hånd.
16 Til kvinnen sa han: Stor vil jeg gjøre din møye når du blir med barn; med smerte skal du føde barn. Din lyst skal stå til din mann, men han skal herske over deg.
23 Det skal være vanskelig for dem som er gravide, og dem som ammer på de dagene. For stor nød skal komme over landet og vrede over dette folket.
6 Spør og se om det er mulig for en mann å ha fødselsveer: hvorfor ser jeg hver mann holde sine hender om livet som en kvinne i fødselsveer, og alle ansikter er blitt bleke?
19 Ve de som er med barn, og de som gir die i de dager!
1 For mennesket, kvinnens sønn, er dagene korte og fulle av uro.
31 En røst har kommet til mine ører som stemmen til en kvinne med fødselssmerter, smerten til en som gir liv til sitt første barn, stemmen til Sions datter, som kjemper for å puste, som rekker ut hendene og sier: Nå er sorgen min! for styrken har forlatt meg for dem som tar liv.
6 Skjelv og smerte grep dem, som en kvinne i fødselsveer.
17 Ve de som er gravide, og de som ammer i de dager!
3 Av denne grunn er jeg full av bitter sorg; smerter som fødselssmerter har kommet over meg: Jeg er bøyd ned av sorgen over det jeg hører; jeg er sjokkert over det jeg ser.
57 Da tiden kom for Elisabet til å føde, fikk hun en sønn.
21 Hva vil du si når han setter over deg dem som du selv har gjort til dine venner? Vil ikke smerter ta deg som en kvinne i fødsel?
28 Jesus vendte seg mot dem og sa: Jerusalems døtre, gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og barna deres.
29 For dager kommer da man vil si: Lykkelige er de ufruktbare, de som aldri har født barn og aldri gitt bryst.
25 La din far og din mor glede seg, la hun som fødte deg ha glede.
22 For vi vet at hele skapningen stønner og lider sammen helt til nå.
16 Er vingene til strutsen svake, eller er det fordi hun har ingen fjær,
17 Og da smertene var som verst, sa jordmoren til henne: «Vær ikke redd, for du har enda en sønn.»
3 Når de sier: Det er fred og ingen fare, vil plutselig ødeleggelse komme over dem, som fødselsveer over en gravid kvinne; og de vil ikke kunne unnslippe det.
3 Hvem gir om kvelden det kjøttet de leter etter, når ungene roper til Gud og de unge løvene brølende streifer etter føde?
15 Forbannet være den mann som fortalte min far og sa: Du har fått en sønn, og gledet ham storlig.
24 Nyheten om det har nådd våre ører; våre hender har blitt svake: vi er i trøbbel og smerte, som smerten til en kvinne i fødsel.
5 De som sår med tårer, skal høste med jubelrop.
19 Mine barn, som jeg igjen er i fødselsveer for inntil Kristus er dannet i dere,
23 Å du som bor i Libanon, lager boligen din blant sedrene, hvor sterkt du skal bli barmhjertig når smerten kommer over deg, som på en kvinne i fødsel!
27 Det skjedde da han sa dette, at en kvinne blant folket ropte: Salig er livmoren som fødte deg, og brystene som ga deg melk.
44 For se, da lyden av din hilsen nådde mine ører, spratt barnet i meg av glede.
18 Hvorfor kom jeg ut av min mors liv for å se smerte og sorg, så mine dager skulle ende i skam?
5 Hun fødte en sønn, en guttebarn, som skal styre alle nasjoner med jernstav. Og barnet ble tatt opp til Gud og hans trone.
1 Rop høyt i sang, du kvinne uten barn; syng med glede, du som ikke fødte barn: for barna til henne som ikke hadde noen mann, er flere enn de til den gifte kvinnen, sier Herren.
3 La ødeleggelse ta min fødselsdag, og natten det ble sagt, En guttebarn er kommet til verden.
3 Han skal ta sin plass og vokte flokken i Herrens styrke, i hans Guds navns herlighet; og de skal bo trygt, for nå skal han være stor til jordens ender.
16 Om en liten stund vil dere ikke se meg lenger; og igjen, om en liten stund, vil dere se meg.
6 Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde.
56 Den mest ømme og fine kvinnen blant dere, som ikke tør sette sin fot på jorden av finhet og ømhet, vil være hard mot sin mann og sin sønn og datter.