1 Mosebok 31:15
Han regner oss ikke lenger som døtre, men har solgt oss og til og med brukt opp pengene våre.
Han regner oss ikke lenger som døtre, men har solgt oss og til og med brukt opp pengene våre.
Regner han oss ikke som fremmede? For han har solgt oss og til og med fortært pengene våre.
Blir vi ikke regnet som fremmede for ham? For han har solgt oss og til og med brukt opp pengene våre.
«Er vi ikke regnet som fremmede for ham? Han solgte oss jo, og pengene våre har han også brukt opp.»
Anser han oss ikke som fremmede? For han solgte oss, og har også brukt opp pengene våre.
Blir vi ikke regnet som fremmede av ham? For han solgte oss, og har helt oppbrukt våre penger.
Blir vi ikke betraktet som fremmede av ham? For han har solgt oss, og han har også fortært pengene våre.
Blir vi ikke behandlet som fremmede? For han har solgt oss og helt brukt opp vår verdi.
Blir vi ikke regnet som fremmede av ham? For han solgte oss og har også brukt opp pengene våre.
Blir vi ikke ansett av ham som fremmede? For han har solgt oss og fortært pengene våre.
«Er vi ikke talt som fremmede for ham? Han har solgt oss og rett og slett lagt våre penger i røyk.»
Blir vi ikke ansett av ham som fremmede? For han har solgt oss og fortært pengene våre.
Behandler han oss ikke som fremmede? For han solgte oss, og han har brukt opp pengene som ble betalt for oss.
Does he not regard us as foreigners? For he has sold us and has even spent what was paid for us.
Er vi ikke regnet som fremmede av ham? For han har solgt oss og even moneyet for oss har han brukt opp.
Ere vi ikke regnede for ham som Fremmede? thi han haver solgt os, og endogsaa aldeles fortæret vor Værdi.
Are we not counted of him stranrs? for he hath sold us, and hath quite devoured also our money.
Blir vi ikke regnet som fremmede av ham? For han har solgt oss, og har også fortært våre penger.
Are we not regarded by him as strangers? For he has sold us, and has also utterly consumed our money.
Are we not counted of him strangers? for he hath sold us, and hath quite devoured also our money.
Blir vi ikke betraktet av ham som fremmede? For han har solgt oss og forbrukt våre penger.
Blir vi ikke regnet av ham som fremmede? For han har solgt oss, og han har også fortært pengene våre.
Er vi ikke som fremmede for ham? For han har solgt oss og brukt opp pengene.
Are we not accounted{H2803} by him as foreigners?{H5237} for he hath sold{H4376} us, and hath also quite{H398} devoured{H398} our money.{H3701}
Are we not counted{H2803}{(H8738)} of him strangers{H5237}? for he hath sold{H4376}{(H8804)} us, and hath quite{H398}{(H8800)} devoured{H398}{(H8799)} also our money{H3701}.
he cownteth us eue as straungers for he hath solde vs and hath euen eaten vp the price of vs.
& he hath couted vs as straugers, for he hath solde vs, & spent vp or wages.
Doeth not he count vs as strangers? For he hath solde vs, and hath eaten vp and consumed our money.
Doth not he count vs euen as straungers? for he hath solde vs, & hath quite deuoured also our money.
Are we not counted of him strangers? for he hath sold us, and hath quite devoured also our money.
Aren't we accounted by him as foreigners? For he has sold us, and has also quite devoured our money.
Are we not accounted by him as foreigners? for he hath sold us, and hath also quite devoured our money.
Are we not accounted by him as foreigners? for he hath sold us, and hath also quite devoured our money.
Are we not as people from a strange country to him? for he took a price for us and now it is all used up.
Aren't we accounted by him as foreigners? For he has sold us, and has also quite devoured our money.
Hasn’t he treated us like foreigners? He not only sold us, but completely wasted the money paid for us!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Rakel og Lea svarte og sa til ham: 'Har vi noe igjen som arv i vår fars hus?
16 All rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Nå, gjør alt det Gud har sagt til deg.'
20 De sa: «Herre, vi kom virkelig ned første gang for å kjøpe mat.
21 Men da vi kom til herberget og åpnet sekkene våre, fant vi pengene i full vekt i hver sin sekk, og vi tok dem med tilbake.
22 Vi har også tatt med andre penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene i sekkene våre.»
2 Vår arv har blitt gitt til fremmede, våre hus til utlendinger.
3 Vi er blitt foreldreløse uten far, våre mødre er som enker.
4 Vi må betale for vannet vi drikker, veden må vi kjøpe.
7 og de svarte ham: 'Hvorfor sier vår herre slike ord? Det skal aldri skje at dine tjenere gjør noe slikt!
8 Pengene vi fant i munnen av sekkene våre tok vi da med oss tilbake fra Kanaans land. Hvordan kan vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
1 Og han hører ordene fra Labans sønner, som sier: 'Jakob har tatt alt som vår far eide; ja, fra det som vår far hadde, har han fått all denne rikdommen.'
18 Og det året var omme, og de kom til ham i det andre året og sa: 'Vi skjuler ikke for min herre at siden pengene er borte og buskapen tilhører min herre, er det bare våre kropper og vår jord igjen foran min herre.
19 Hvorfor skal vi dø foran dine øyne, både vi og vår jord? kjøp oss og vår jord for brød, og vi og vår jord vil være faraos tjenere; gi oss såkorn så vi kan overleve, ikke dø, og jorden ikke blir øde.'
27 Kom, la oss selge ham til ismaelittene; la oss ikke legge hånd på ham, for han er vår bror, vårt eget kjød.» Og brødrene hans hørte på ham.
28 Da kom noen midjanittiske handelsmenn forbi; de trakk Josef opp av brønnen, solgte ham til ismaelittene for tjue sølvstykker, og de tok Josef med seg til Egypt.
31 Og de sa, 'Skulle han da behandle vår søster som en skjøge?'
5 og nå er vårt kjøtt som våre brødres kjøtt, våre sønner som deres sønner, men se, vi underkuer våre sønner og døtre for å være tjenere, og noen av våre døtre har blitt underkuet, og vår hånd har ingen makt, og våre åkre og vinmarker tilhører andre.'
30 «Mannen, herren over landet, snakket hardt til oss og tok oss for å være spioner.
28 Og han sier til sine brødre: «Mine penger er lagt tilbake, se, de er i sekken min.» Da mistet de motet og skalv, og de sa til hverandre: «Hva er dette som Gud har gjort mot oss?»
11 Du gjør oss som sauer til mat, du har spredt oss blant folkene.
12 Du selger ditt folk uten rikdom, du har ikke profittert på deres pris.
9 Gud har tatt bort deres fars eiendeler og gitt dem til meg.
15 Laban sa til Jakob: 'Skal du tjene meg for ingenting fordi du er min slektning? Fortell meg hva du vil ha i lønn.'
31 Jakob sa: "Selg meg i dag din førstefødselsrett."
32 Vi er tolv brødre, sønner av vår far; den ene er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.
7 De svarte: «Mannen spurte nøye om oss og om vår slekt, og sa: Lever deres far ennå? Har dere en bror? Og vi svarte etter beste evne. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Bring deres bror hit?»
47 Når en innvandrer eller fremmed blant deg blir rik, og din bror ved siden av ham blir fattig og selger seg til innvandreren eller en slektning av fremmedens slekt,
11 Se hvordan de nå vil gjengjelde oss ved å komme for å drive oss ut av din eiendom, som du har gitt oss å eie.
15 For vi er fremmede for deg, og innflyttere, slik som alle våre fedre; som en skygge er våre dager på jorden, og der er ingen varighet.
15 hvordan våre fedre dro ned til Egypt, hvor vi bodde i mange dager, og egypterne behandlet oss og våre fedre ille.
30 Men nå, siden du har dratt av sted fordi du lengtet så mye etter ditt fedrehjem, hvorfor har du da stjålet gudene mine?
7 Deres far har imidlertid bedratt meg og endret min lønn ti ganger, men Gud tillot ham ikke å skade meg.
18 Mennene var redde fordi de ble ført inn i Josefs hus, og de sa: «Det er på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre første gang, at vi blir ført inn, så han kan rulle seg over oss, angripe oss og gjøre oss til slaver og ta eselet vårt med.»
4 for vi er blitt solgt, jeg og mitt folk, til å bli utslettet, drept og ødelagt. Om vi bare var blitt solgt som slaver og slavekvinner, ville jeg ha forholdt meg taus, men fiendskapet er ikke verdt kongens skade."
32 Den som du finner gudene dine hos, skal ikke bli i live. Foran slektningene våre kan du se etter hva som er ditt hos meg og ta det.' Men Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
37 Du har gjennomsøkt alt mitt gods; hva har du funnet av alle tingene i ditt hus? Sett det her foran mine slektninger og dine slektninger, så kan de dømme mellom oss to.
35 Mens de tømmer sekkene sine, se, hver manns bundt med penger er i hans sekk. Da de og deres far så pengebuntene, ble de redde.
36 Og deres far Jakob sier til dem: «Dere har gjort meg barnløs; Josef er borte, og Simeon er borte, og nå vil dere ta Benjamin. Det er meg alt dette går ut over.»
26 Laban sa til Jakob: 'Hva har du gjort, siden du har lurt hjertet mitt og tatt med deg døtrene mine som fanger med sverdet?
21 Da sier de til hverandre: «Sannelig, vi er skyldige for vår bror, fordi vi så hans nød da han ba oss om nåde, men vi hørte ikke; derfor er denne nøden kommet over oss.»