Dommerne 3:24
Da han hadde gått ut, kom kongens tjenere inn, og se, dørene til det svale rommet var låst, og de sa: 'Han dekker sine føtter i svale rommet.'
Da han hadde gått ut, kom kongens tjenere inn, og se, dørene til det svale rommet var låst, og de sa: 'Han dekker sine føtter i svale rommet.'
Etter at han var gått ut, kom tjenerne hans. De så at dørene til kammeret var låst, og de sa: Han gjør nok sitt fornødne i svalkammeret.
Da han var gått ut, kom tjenerne hans. De så at dørene til den øvre salen var låst, og de sa: Han gjør nok sitt fornødne i det kjølige rommet.
Da han var gått ut, kom tjenerne inn. De så, og se: Dørene til den øvre salen var låst. De sa: «Han gjør nok sitt fornødne i det svale kammeret.»
Da han var gått ut, kom kongens tjenere og så at dørene til øverste rommet var låst. De sa: 'Han dekker sikkert føttene i det kjølige rommet.'
Da han var gått ut, kom kongens tjenere. De så at dørene til salongen var låst og sa: «Visst dekker han sine føtter i den kjølige salongen.»
Når han var gått ut, kom tjenerne hans; og da de så at, se, dørene til salongen var låst, sa de: Sannelig, han dekker føttene sine i sitt sommerkammer.
Da han var gått ut, kom kongens tjenere og så, og se, dørene til salen var låst. De sa: «Han gjør nok sitt ærend i det avkjølte kammeret.»
Da han var gått, kom tjenerne, og da de så at dørene til loftet var låst, sa de: "Han gjør nok sitt fornødne i det kjølige kammer."
Da han hadde gått, kom kongens tjenere og så at dørene til kammeret var låst, og de sa: «Han dekker sine føtter i det kjølige rommet.»
Da han forlot rommet, kom hans tjenere. Da de så at dørene til logen var låst, sa de: «Sikkert har han trukket seg tilbake til sin sommerloge.»
Da han hadde gått, kom kongens tjenere og så at dørene til kammeret var låst, og de sa: «Han dekker sine føtter i det kjølige rommet.»
Da han var gått ut, kom hans tjenerne og så, og se, salens dører var låst, og de sa: 'Han dekker sine føtter i det kjølige kammeret.'
After he was gone, the servants came and found the doors of the upper room locked. They said, 'He must be relieving himself in the cool inner room.'
Da han hadde gått, kom tjenerne og så, og se, dørene til takkammeret var låst. De sa: 'Han dekker vel sine føtter i den indre kjølige kammeret.'
Og der han var udgangen, da kom hans Tjenere ind, og de saae, og see, Salsdørene var lukkede i Laas; og de sagde: Han skjuler visseligen sine Fødder i Kammeret ved Sommersalen.
When he was gone out, his servants came; and when they saw that, behold, the doors of the parlour were locked, they said, Surely he covereth his feet in his summer chamber.
Da han hadde gått ut, kom tjenerne tilbake; da de så at dørene til det svale rommet var låst, sa de: «Han dekker føttene sine i det svale rommet.»
When he had gone out, his servants came; and when they saw that the doors of the chamber were locked, they said, Surely he is covering his feet in his summer chamber.
When he was gone out, his servants came; and when they saw that, behold, the doors of the parlour were locked, they said, Surely he covereth his feet in his summer chamber.
Da han var gått ut, kom hans tjenere; og se, dørene til det øvre rommet var låste; de sa: Han dekker sine føtter i det øvre kammeret.
Da han var gått, kom hans tjenere tilbake. De så, og se, dørene til kammersalen var låst, og de sa: Han dekker sine føtter i den svale kammersalen.
Da han var gått, kom kongens tjenere og så at dørene til sommerhuset var låst, og de sa: «Kanskje han har behov inne i sommerhuset.»
Now when he was gone out,{H3318} his servants{H5650} came;{H935} and they saw,{H7200} and, behold, the doors{H1817} of the upper room{H5944} were locked;{H5274} and they said,{H559} Surely he is covering{H5526} his feet{H7272} in the upper{H4747} chamber.{H2315}
When he was gone out{H3318}{(H8804)}, his servants{H5650} came{H935}{(H8804)}; and when they saw{H7200}{(H8799)} that, behold, the doors{H1817} of the parlour{H5944} were locked{H5274}{(H8803)}, they said{H559}{(H8799)}, Surely he covereth{H5526}{(H8688)} his feet{H7272} in his summer{H4747} chamber{H2315}.
Now whan he was gone, his seruauntes came in, and sawe that the dore of the Sommer perler was lockte, and they sayde: peraduenture he is gone to the preuye in the syled Sommer perler.
And when he was gone out, his seruantes came: who seeing that the doores of the parler were locked, they sayd, Surely he doeth his easement in his sommer chamber.
When he was gone out, his seruauntes came: And when they sawe that the doores of the parler were locked, they sayde, Suerly he couereth his feete in his sommer chamber.
When he was gone out, his servants came; and when they saw that, behold, the doors of the parlour [were] locked, they said, Surely he covereth his feet in his summer chamber.
Now when he was gone out, his servants came; and they saw, and, behold, the doors of the upper room were locked; and they said, Surely he is covering his feet in the upper chamber.
Now when he was gone out, his servants came; and they saw, and, behold, the doors of the upper room were locked; and they said, Surely he is covering his feet in the upper chamber.
Now when he was gone out, his servants came; and they saw, and, behold, the doors of the upper room were locked; and they said, Surely he is covering his feet in the upper chamber.
Now when he had gone, the king's servants came, and saw that the doors of the summer-house were locked; and they said, It may be that he is in his summer-house for a private purpose.
Now when he was gone out, his servants came; and they saw, and behold, the doors of the upper room were locked; and they said, "Surely he is covering his feet in the upper room."
When Ehud had left, Eglon’s servants came and saw the locked doors of the upper room. They said,“He must be relieving himself in the well-ventilated inner room.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Og Ehud laget seg et sverd med to egg, en alen langt, og festet det under sine klær på sin høyre hofte.
17 Og han brakte frem gaven til Eglon, Moabs konge, som var en meget tykk mann.
18 Og da han var ferdig med å overrekke gaven, sendte han bort folket som hadde båret gaven.
19 Men han selv vendte tilbake fra de utskårne bildene ved Gilgal og sa, 'Jeg har et hemmelig ord til deg, konge.' Han sa: 'Stille!' Og alle som stod hos kongen gikk ut fra ham.
20 Ehud kom da til ham mens han satt alene i det svale rommet på taket, og Ehud sa, 'Jeg har et gudsord til deg.' Da reiste han seg fra sin trone.
21 Ehud rakte ut sin venstre hånd, tok sverdet fra sin høyre hofte og stakk det i hans mage.
22 Og også festet gikk inn etter bladet, og fettet lukket seg etter bladet, så han ikke kunne trekke sverdet ut av hans mage, og det gikk ut på den nedre delen.
23 Ehud gikk ut på verandaen, lukket dørene til det svale rommet bak seg, og låste dem.
25 De ventet til de ble bekymret, men da han ikke åpnet dørene til det svale rommet, tok de en nøkkel og åpnet, og se, deres herre lå på bakken død.
26 Ehud hadde flyktet mens de nølte, og han hadde passert de utskårne bildene og flyktet til Seira.
17 Han kalte på sin unge tjener og sa: 'Kast denne kvinnen ut herfra og bolte døren etter henne.'
8 David sa til Uria: 'Gå ned til ditt hus og vask dine føtter.' Uria gikk ut av kongens hus og fikk sendt med seg en gave fra kongen.
9 Men Uria la seg ved inngangen til kongens hus sammen med sin herres tjenere og gikk ikke hjem til sitt hus.
32 Elisja satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Da sendte kongen en mann foran seg. Før budbringeren kom til ham, sa Elisja til de eldste: «Ser dere hvordan denne mordersønnen har sendt for å ta hodet mitt? Når budbringeren kommer, steng døren og hold ham ute. Hører dere ikke lyd av hans herres føtter bak ham?»
10 La oss bygge et lite rom på taket, der vi kan sette en seng, et bord, en stol og en lampe. Når han kommer til oss, kan han bo der.'
11 En dag kom han dit, gikk opp på taket, og la seg der.
4 Når han legger seg, skal du merke deg stedet hvor han ligger. Gå så inn, løft teppet ved føttene hans, og legg deg der. Da vil han fortelle deg hva du skal gjøre.'
26 Da morgenen kom, kom kvinnen og falt sammen ved inngangen til mannens hus hvor hennes herre var, til det ble lyst.
27 Herren hennes sto opp om morgenen, åpnet husets dører, og ville dra videre. Men da så han at kvinnen, hans medhustru, hadde falt ved inngangen til huset med hendene på terskelen,
3 På veien kom han til noen saueinnhegninger, hvor det var en hule. Han gikk inn i hulen for å dekke sine føtter, mens David og mennene hans satt innerst i hulen.
5 Da porten skulle lukkes ved mørkets frembrudd, gikk de ut. Jeg vet ikke hvor de dro hen. Skynd dere etter dem, for dere kan nå dem.'
11 Så ropte portvakten det ut, og det ble fortalt til kongens hus.
7 Mennene forfulgte etter dem på veien til Jordan mot vadestedene, og porten ble stengt da de som forfulgte dem hadde gått ut.
8 Før de la seg til å sove, hadde hun gått opp til dem på taket.
20 Så sa han til henne: "Stå ved teltåpningen, og hvis noen kommer og spør om det er en mann her, skal du si nei."
8 Inngangen til den midtre siden var på husets høyre side, og det førte trapper opp til den midtre og derfra til den tredje.
7 De kom inn i huset mens han lå på sengen inne i kammerset, og de slo ham og tok livet av ham. Så hogg de hodet av ham og tok det med seg, og gikk veien gjennom ødemarken hele natten.
8 Da kongen kom tilbake fra husets hage til vinfestens sal, falt Haman på sofaen der Ester var, og kongen sa: "Og vil han også overmanne dronningen med meg i huset?" Orden var gått ut av kongens munn, og Hamans ansikt ble dekket.
12 En av hans tjenere sa: «Nei, min herre, konge. Men det er Elisja, profeten i Israel, som forteller Israels konge ordene du taler i ditt innerste kammer.»
33 Han gikk inn, lukket døren og bad til Herren.
21 Hun gikk opp og la ham på sengen til Guds mann, lukket døren og gikk ut.
10 Så gikk jeg inn i huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var holdt tilbake. Han sa: 'La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og la oss lukke dørene til templet, for de kommer for å drepe deg - ja, de kommer for å drepe deg om natten.'
18 Jael gikk ut for å møte Sisera og sa til ham: "Kom inn, min herre, kom inn til meg, frykt ikke." Han gikk inn i teltet hennes, og hun dekket ham med et teppe.
11 Hver gang kongen gikk inn i Herrens hus, kom vaktene og bar dem, og de brakte dem tilbake til vaktrummet.
28 Hver gang kongen gikk til Herrens hus, bar vaktene dem, og deretter brakte de dem tilbake til vakthuset.
13 David kalte ham og han spiste og drakk med ham, og David gjorde ham beruset. Om kvelden gikk Uria ut for å legge seg ved sin herres tjenere, men han gikk ikke hjem til sitt hus.
14 Og hun lå ved føttene hans til morgenen og sto opp før man kunne gjenkjenne hverandre, og han sa: 'La det ikke bli kjent at kvinnen har vært på treskeplassen.'
3 Da han hadde fått fast grep om kongeriket, drepte han tjenerne som hadde drept hans far, kongen.
7 Se, hans leie, det er Salomos, seksti sterke menn er rundt det, av Israels mektige,
16 Dørtersklene, de smale vinduene og galleriene omkring dem tre ganger, overfor dørterskelen, et tretak rundt hele, og bakken opp til vinduene og de tildekkede vinduene.
32 Han førte mannen inn i huset, og løsnet båndene på kamelene, ga dem halm og fôr, og vann til å vaske føttene hans og føttene til mennene som var med ham.
6 Lot gikk ut til dem ved inngangen, og lukket døren bak seg,
32 Han så opp mot vinduet og spurte: "Hvem er med meg? Hvem?" To eller tre hoffmenn kikket ut mot ham.
25 Da de dro bort fra ham, etterlot de ham syk. Hans egne tjenere konspirerte mot ham for blodet av Jojadas sønner, presten, og slo ham i hjel på senga hans. Han døde, og de gravla ham i Davids by, men de la ham ikke i kongenes graver.
12 Og mot åpningene av kamrene som var mot sør, var det en åpning ved starten av veien, veien rett foran muren østover inn til dem.
13 Da hun så at han hadde latt kappen bli igjen hos henne og flyktet ut,
8 Og noen fjerner dekselet fra Juda, og du ser den dagen mot huset i skogen sitt panser,
16 Hun la hans kappe ved siden av seg, til hans herre kom inn i huset.
20 Og de gikk inn til kongen, til forgården, og bokrullen la de i kammeret til Elishama, skriveren, og de rapporterte alle ordene for kongen.
7 Og Boas spiste og drakk, og hjertet hans var tilfreds. Han gikk for å legge seg ved enden av kornhaugen, og hun kom stille inn, løftet teppet ved føttene hans, og la seg der.