Ordspråkene 8:3
Ved portene, ved byens inngang, Ved åpningene roper hun høyt.
Ved portene, ved byens inngang, Ved åpningene roper hun høyt.
Hun roper ved portene, ved inngangen til byen, ved dørene der en går inn.
Ved portenes side, ved byens inngang, ved dørenes åpning roper hun høyt.
Ved portene, ved byens inngang, ved døråpningene roper hun høyt.
Ved portene, der byen åpner seg, hever hun stemmen sin i et kraftfullt rop.
Hun roper ved portene, ved inngangen til byen, ved inngangen til dørene.
Hun roper ved portene, ved byens inngang og ved dørene.
Ved portene, foran byene, der hvor inngangen er, roper hun høyt:
Ved portene, ved byens innganger, der folk kommer inn, roper hun høyt.
Hun roper ved portene, ved byens inngang, ved dørene.
Hun roper ved byens porter, ved inngangen til byen og ved dørenes terskel.
Hun roper ved portene, ved byens inngang, ved dørene.
Ved siden av portene, ved byens innganger, roper hun høyt.
Beside the gates leading into the city, at the entrances, she cries out.
Ved portene, ved inngangen til byen, ved inngangen til dørene, roper hun.
Ved Siden af Portene, foran i Staden, der, hvor man indgaaer af Dørene, raaber den (høit):
She crieth at the gates, at the entry of the city, at the coming in at the doors.
Hun roper ved portene, ved inngangen til byen, ved døråpningene.
She cries at the gates, at the entry of the city, at the entrance of the doors.
She crieth at the gates, at the entry of the city, at the coming in at the doors.
Ved portene, ved inngangen til byen, ved inngangene roper hun høyt:
Ved portene, ved inngangen til byen, ved dørene roper hun høyt:
Der veiene går inn til byen, roper hun, ved inngangene er hennes stemme høy:
Beside the gates,{H8179} at{H3027} the entry{H6310} of the city,{H7176} At the coming{H3996} in at the doors,{H6607} she crieth{H7442} aloud:
She crieth{H7442}{(H8799)} at{H3027} the gates{H8179}, at the entry{H6310} of the city{H7176}, at the coming{H3996} in at the doors{H6607}.
doth she not crie before the whole cite, & in the gates where men go out & in?
She cryeth besides the gates before the citie at the entrie of the doores,
She cryeth at the gates of the citie, at the entrye of the doores:
She crieth at the gates, at the entry of the city, at the coming in at the doors.
Beside the gates, at the entry of the city, At the entry doors, she cries aloud:
Beside the gates, at the entry of the city, At the coming in at the doors, she crieth aloud:
Beside the gates, at the entry of the city, At the coming in at the doors, she crieth aloud:
Where the roads go into the town her cry goes out, at the doorways her voice is loud:
Beside the gates, at the entry of the city, at the entry doors, she cries aloud:
beside the gates opening into the city, at the entrance of the doorways she cries out:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Visdom roper høyt på torget, på åpen plass hever hun sin røst,
21 Ved foten av folkemengdene roper hun, i åpningen av portene, i byen uttaler hun sine ord:
1 Roper ikke visdommen? Og løfter ikke forstanden sin stemme?
2 På toppen av høye steder langs veien, Ved stiene står hun.
2 Hun har slaktet sitt slakt, blandet sin vin, ja, hun har dekket sitt bord.
3 Hun har sendt ut sine piker, hun roper fra byens høye steder:
4 "Hvem er enkel? La ham vende seg hit." Til den som mangler forstand, har hun sagt,
13 En tåpelig kvinne er støyende, enfoldig, og vet ikke hva.
14 Hun sitter ved inngangen til sitt hus, på en trone på byens høye steder,
15 for å rope til dem som passerer forbi, som går rett på sine veier.
16 "Hvem er enkel? La ham vende seg hit." Og til den som mangler forstand sa hun,
8 som gikk nedover gaten, nær hennes hjørne, og han tok veien mot huset hennes,
9 i skumringen, på kveldstid, i nattens mørke.
10 Og se, en kvinne møter ham, kledd som en skjøge, med et listig hjerte,
11 høylytt er hun og trassig, hennes føtter finner ikke ro i huset.
12 Nå er hun ute på gaten, nå på torgene, og ved hvert hjørne ligger hun i bakhold.
13 Hun griper tak i ham og kysser ham, hun møter ham med frekt ansikt og sier:
34 Salig er den som hører meg, Som daglig våker ved mine dører, som vokter ved inngangens dørstolper.
4 Til dere, mennesker, roper jeg, Og min stemme går ut til menneskenes sønner.
26 Og hennes porter skal sørge og gråte, ja, hun skal sitte forlatt på bakken!
31 Gi henne av frukten av hennes hender, og hennes gjerninger roser henne i byens porter!
8 Hold deg langt unna henne, Og nærm deg ikke inngangen til hennes hus.
7 Når jeg gikk ut til porten ved byen, og i det åpne satte jeg meg.
19 Så sa Herren til meg: 'Gå og still deg i porten til folket, hvor Judas konger kommer inn og går ut, og i alle Jerusalems porter,
20 og si til dem: Hør Herrens ord, dere Judas konger og hele Juda, og alle Jerusalems innbyggere, som kommer inn gjennom disse portene.
6 For ved vinduet i huset mitt har jeg sett ut gjennom gitteret.
23 Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.
17 Hennes veier er vennlige, og alle hennes stier fører til fred.
18 Hun er et livets tre for dem som holder fast ved henne, og lykkelig er de som beholder henne.
2 Stå i porten til Herrens hus, og proklamér dette budskapet der. Si: Hør Herrens ord, hele Juda, dere som kommer inn gjennom disse portene for å tilbe Herren:
25 La ikke hjertet ditt vende seg til hennes veier, vandre ikke på hennes stier.
26 For mange har hun fått til å falle, og mange sterke er blant hennes drepte.
27 Hennes hus er veien til dødsriket, ned til dødens indre kamre.
2 Jeg ber, la meg stå opp og gå rundt i byen, i gatene og i de vide plassene, og lete etter ham som min sjel elsker! Jeg lette etter ham, men fant ham ikke.
3 Vaktene fant meg, de som går rundt i byen: 'Har dere sett ham som min sjel elsker?'
19 Åpne for meg rettferdighetens porter, jeg vil gå inn og takke Jah.
20 Dette er porten til Herren, de rettferdige går inn gjennom den.
18 For hennes hus fører ned til døden, og hennes veier til de dødes skygger.
7 Som en brønn graver etter sine vann, slik graver hun etter sin ondskap. Vold og ødeleggelse høres i henne, stadig er det sykdom og slag for mitt ansikt.
16 En klok kvinne ropte fra byen: 'Hør, hør! Si til Joab: Kom hit, så jeg kan tale med deg.'
26 Da morgenen kom, kom kvinnen og falt sammen ved inngangen til mannens hus hvor hennes herre var, til det ble lyst.
4 Og dørene til gaten er lukket, når lyden av kverningen er svak, og en stiger opp ved fuglens stemme, og alle sangens døtre blir lave.
21 Hun ledet ham bort med sin mengde av ord, med sine smigrende lepper tvang hun ham.
2 Hun gråter sårt om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes. Ingen av hennes elskere gir henne trøst, alle vennene hennes har sveket henne, de har blitt til fiender.
10 Dag og natt omkranser de den, på dens murer. Urett og ondskap er i dens midte,
11 Ødeleggelse er i dens midte. Vånd og svik forlater ikke dens gater.
7 Vaktene som går rundt i byen fant meg, de slo meg og såret meg, vokterne av murene rev sløret mitt av meg.
8 Opphøy henne, så løfter hun deg; hun ærer deg når du omfavner henne.
10 Hvem er hun som skinner som morgenen, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som hærskarer med banner?
9 Er hun en mur, bygger vi et sølvtårn på henne. Er hun en dør, kler vi henne i sederplater.