Salmenes bok 18:6
I min nød påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud. Han hørte min stemme fra sitt tempel, mitt rop kom fram for Hans ører.
I min nød påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud. Han hørte min stemme fra sitt tempel, mitt rop kom fram for Hans ører.
I min nød ropte jeg til Herren og skrek til min Gud; han hørte min røst fra sitt tempel, og mitt rop kom fram for ham, inn i hans ører.
Dødsrikets bånd omringet meg, dødens snarer møtte meg.
Dødsrikets bånd omringet meg, dødens snarer møtte meg.
Dødens lenker omfavnet meg, og sjelens fengsel grep meg.
I min nød ropte jeg til Herren og skrek til min Gud; fra sitt tempel hørte han min stemme, og mitt skrik nådde hans ører.
Dødsrikets snarer omgav meg, dødens feller kom mot meg.
I min nød påkalte jeg Herren, og ropte til min Gud: han hørte min røst fra sitt tempel, og mitt rop kom inn for ham, til hans ører.
Dødens snarer omringet meg, dødens feller møtte meg.
I min nød kalte jeg på HERREN, og ropte til min Gud. Han hørte min røst fra sitt tempel, og mitt rop nådde ham, helt opp til hans ører.
The ropes of Sheol entangled me; the traps of death confronted me.
I min nød ropte jeg til Herren og til min Gud; han hørte min røst fra sitt tempel, og mitt rop nådde hans ører.
I min nød kalte jeg på HERREN, og ropte til min Gud. Han hørte min røst fra sitt tempel, og mitt rop nådde ham, helt opp til hans ører.
Dødens bånd omsluttet meg; Sheols snarer konfronterte meg.
Dødens bånd omringet meg, dødens feller konfronterte meg.
Helvedes Reb omgave mig, Dødens Snarer forekom mig.
In my distress I called upon the LORD, and cried unto my God: he heard my voice out of his temple, and my cry came before him, even into his ears.
I min nød kalte jeg på Herren og ropte til min Gud; han hørte min røst fra sitt tempel, og mitt rop nådde hans ører.
In my distress I called upon the LORD, and cried to my God: he heard my voice from his temple, and my cry came before him, even into his ears.
In my distress I called upon the LORD, and cried unto my God: he heard my voice out of his temple, and my cry came before him, even into his ears.
I min nød ropte jeg til Herren, og skrek til min Gud. Han hørte min røst fra sitt tempel, og mitt rop nådde hans ører.
I min nød kalte jeg på Herren, og jeg ropte til min Gud: Han hørte min stemme fra sitt tempel, og mitt rop nådde hans ører.
I min nød ropte jeg til Herren, og min rop nådde min Gud: Min stemme nådde hans hørsel i hans hellige tempel, og min bønn kom foran ham, til hans ører.
In my distress{H6862} I called{H7121} upon Jehovah,{H3068} And cried{H7768} unto my God:{H430} He heard{H8085} my voice{H6963} out of his temple,{H1964} And my cry{H7775} before{H6440} him came{H935} into his ears.{H241}
In my distress{H6862} I called{H7121}{(H8799)} upon the LORD{H3068}, and cried{H7768}{(H8762)} unto my God{H430}: he heard{H8085}{(H8799)} my voice{H6963} out of his temple{H1964}, and my cry{H7775} came{H935}{(H8799)} before{H6440} him, even into his ears{H241}.
So he herde my voyce out off his holy teple, & my coplaynte came before hi, yee eue into his eares.
But in my trouble did I call vpon the Lord, and cryed vnto my God: he heard my voyce out of his Temple, and my crye did come before him, euen into his eares.
But in this my distresse I dyd call vppon God, and I made my complaynt vnto my Lorde: he hearde my voyce out of his temple, and my crye came before his face, euen vnto his eares.
In my distress I called upon the LORD, and cried unto my God: he heard my voice out of his temple, and my cry came before him, [even] into his ears.
In my distress I called on Yahweh, And cried to my God. He heard my voice out of his temple, My cry before him came into his ears.
In my distress I called upon Jehovah, And cried unto my God: He heard my voice out of his temple, And my cry before him came into his ears.
In my distress I called upon Jehovah, And cried unto my God: He heard my voice out of his temple, And my cry before him came into his ears.
In my trouble my voice went up to the Lord, and my cry to my God: my voice came to his hearing in his holy Temple, and my prayer came before him, even into his ears.
In my distress I called on Yahweh, and cried to my God. He heard my voice out of his temple. My cry before him came into his ears.
In my distress I called to the LORD; I cried out to my God. From his heavenly temple he heard my voice; he listened to my cry for help.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 I min nød ropte jeg til Jehova, og til min Gud kalte jeg. Fra sitt tempel hørte han min røst, min rop nådde hans ører.
1 En sang ved oppstigningene. Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte meg.
1 Til sangmesteren, for Jedutun. En salme av Asaf. Jeg roper med min stemme til Gud, jeg roper til Gud, og Han har lyttet til meg.
4 Min røst er til Herren: Jeg roper, og han svarer meg fra sitt hellige berg. Sela.
8 Til deg, Herre, roper jeg, og til Herren ber jeg om nåde.
1 En instruksjon av David, en bønn når han er i hulen. Min stemme løfter jeg til Herren, jeg roper, min stemme løfter jeg til Herren, jeg ber om nåde.
1 Til dirigenten, med strengeinstrumenter. Av David. Hør, Gud, mitt høye rop, lytt til min bønn.
2 Fra landets ende roper jeg til deg, i mitt hjertes svakhet. Du leder meg til en klippe som er høyere enn meg.
7 Da min sjel var motløs i meg, husket jeg på Herren, og min bønn kom til deg, til ditt hellige tempel.
1 En salme av David. Herre, jeg har kalt på Deg, skynd Deg til meg, lytt til min stemme når jeg roper til Deg.
6 Jeg kaller på deg, for du svarer meg, Gud, bøy ditt øre til meg, hør min tale.
1 En bønn av den bedrøvede når han er svak, og utøser sin klage for Herren. Å Herre, hør min bønn, ja, mitt rop når fram til deg.
6 Jeg har sagt til Herren, ‘Min Gud er du, hør, Herre, stemmen fra mine bønner.’
5 Fra trengsel ropte jeg til Jah, og Jah svarte meg og satte meg fri.
55 Jeg kalte på ditt navn, å Herre, fra den dypeste grop.
56 Du har hørt min stemme, skjul ikke ditt øre for min sukk — for mitt rop.
1 En sang på vei opp. Fra dypene har jeg ropt til deg, Herre.
2 Herre, hør min røst, la dine ører være oppmerksomme på mine bønners rop.
2 Vær oppmerksom på stemmen av mitt rop, min konge og min Gud, for til deg ber jeg stadig.
1 Til korlederen. En salme av David. Jeg har ventet med tålmodighet på Herren, og han bøyde seg mot meg og hørte mitt rop.
1 En sang, en salme av Korahs sønner, til lederen, 'Om lidelsens sykdom.' En lærepenge av Heman, esrahitten. Herre, Gud for min frelse, daglig har jeg ropt, nattlig foran deg.
2 Min bønn kommer frem for deg, bøy ditt øre til mitt høye rop.
7 Hør, Herre, min stemme når jeg roper, vær meg nådig og svar meg.
2 Og han sa: I min nød ropte jeg til Herren, og han svarte meg. Fra dødens favn ropte jeg, og du hørte min stemme.
1 Til lederen. Med strengeinstrumenter. En salme av David. Når jeg roper, svar meg, min rettferdighets Gud. I nød har du gitt meg rom; vær nådig mot meg og hør min bønn.
22 Og jeg, jeg sa i min hast: "Jeg er avskåret fra ditt åsyn." Men du hørte min bønns røst, da jeg ropte til deg.
1 Av David. Til deg, Herre, roper jeg, min klippe, vær ikke stum mot meg! Hvis du tier, blir jeg som dem som går ned i graven.
2 Hør min bønn når jeg roper til deg, når jeg løfter mine hender mot ditt hellige tempel.
4 Da påkalte jeg Herrens navn: Jeg ber deg, Herre, frels min sjel.
2 Herre, min Gud, jeg ropte til deg, og du helbredet meg.
16 Jeg kaller på Gud, og Herren frelser meg.
17 Kveld, morgen og middag tenker jeg, og jeg klager, og Han hører min røst.
9 Herren har hørt min bønn, Herren tar imot min bønn.
6 Velsignet er Herren, for han har hørt min bønn.
6 Denne fattige ropte, og Herren hørte, og fra alle hans trengsler reddet han ham.
1 Jeg elsker Herren, for han hører min røst og mine bønner.
2 Fordi han bøyde sitt øre til meg, vil jeg påkalle ham så lenge jeg lever.
3 Jeg påkaller Herren, som er verdig til å bli hyllet, og jeg blir frelst fra mine fiender.
5 Jeg ropte til deg, Herre, jeg sa: 'Du er min tilflukt, min del i de levendes land.'
6 Lytt til mitt høylytte rop, for jeg er blitt svært nedbrutt; fri meg fra forfølgerne mine, for de er sterkere enn jeg.
17 Til ham ropte jeg med min munn, og lovprisning var på min tunge.
7 Da rystet og skalv jorden, fjellenes grunnvoller ble forstyrret, og de rystet - for Han var vred.
2 O Gud, hør min bønn, lytt til ordene fra min munn.
6 Hør, Herre, min bønn, og lytt til stemmen av mine ydmyke bønner.
7 På nødens dag roper jeg til deg, for du svarer meg.
5 Dødsrikets bånd omgir meg, og dødens feller står foran meg.
2 Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke, og om natten, men jeg finner ingen ro.
19 Men Gud har hørt, han har lyttet til min bønns røst.
6 Og de ropte til Herren i sin nød, og fra deres trengsler befridde han dem.
2 Vær oppmerksom på meg og svar meg; jeg er urolig i mine tanker og forstyrrer meg selv med min klage.