Salmenes bok 27:3
Om en hær leirer seg imot meg, frykter ikke mitt hjerte. Om krig reiser seg mot meg, er jeg likevel trygg.
Om en hær leirer seg imot meg, frykter ikke mitt hjerte. Om krig reiser seg mot meg, er jeg likevel trygg.
Om en hær leirer seg mot meg, skal mitt hjerte ikke frykte. Om krig reiser seg mot meg, er jeg likevel trygg.
Om en hær slår leir mot meg, skal ikke mitt hjerte frykte. Om krig reiser seg mot meg, da er jeg likevel trygg.
Om en hær leirer seg mot meg, frykter ikke mitt hjerte. Om krig reiser seg mot meg, likevel er jeg trygg.
Om en hær leirer seg mot meg, skal ikke mitt hjerte frykte; om krig bryter ut mot meg, vil jeg fortsatt være trygg.
Selv om en hær skulle slå leir mot meg, skal mitt hjerte ikke frykte; selv om krig skulle bryte ut mot meg, er jeg likevel trygg.
Om en hær leirer seg mot meg, skal mitt hjerte ikke frykte; om krig bryter ut mot meg, stoler jeg på dette.
Selv om en hær skulle omringe meg, vil ikke hjertet mitt frykte; selv om krigen stiger mot meg, vil jeg likevel være trygg.
Om en hær leirer seg mot meg, frykter ikke mitt hjerte; om krig bryter ut mot meg, er jeg trygg.
Om en hær slår leir mot meg, skal mitt hjerte ikke frykte. Selv om krig reiser seg mot meg, er jeg trygg.
Though an army encamps against me, my heart will not be afraid; though war rises against me, in this I will be confident.
Om en hær skulle leire seg mot meg, skal mitt hjerte ikke frykte; om det bryter ut krig mot meg, vil jeg likevel ha tillit.
Om en hær slår leir mot meg, skal mitt hjerte ikke frykte. Selv om krig reiser seg mot meg, er jeg trygg.
Om en hær slå leir mot meg, skal ikke mitt hjerte frykte; om en krig reiser seg mot meg, er jeg likevel trygg.
Om en hær beleirer meg, mitt hjerte skal ikke frykte; om krig bryter ut mot meg, selv da vil jeg være trygg.
Dersom en Hær vil leire sig imod mig, da skal mit Hjerte ikke frygte; dersom en Krig opreises imod mig, da forlader jeg mig paa dette.
Though an host should encamp against me, my heart shall not fear: though war should rise against me, in this will I be confident.
Selv om en hær skulle omringe meg, skal hjertet mitt ikke frykte; selv om krig skulle reise seg mot meg, vil jeg være trygg i dette.
Though an army should encamp against me, my heart shall not fear; though war should rise against me, in this I will be confident.
Though an host should encamp against me, my heart shall not fear: though war should rise against me, in this will I be confident.
Selv om en hær beleirer meg, skal mitt hjerte ikke frykte. Selv om krig bryter ut mot meg, er jeg likevel trygg.
Om en hær beleirer meg, skal mitt hjerte ikke frykte; om krig reiser seg mot meg, er jeg likevel trygg.
Selv om en hær skulle slå leir mot meg, frykter ikke mitt hjerte. Om krig bryter ut mot meg, er jeg fremdeles trygg i troen.
Though a host{H4264} should encamp{H2583} against me, My heart{H3820} shall not fear:{H3372} Though war{H4421} should rise{H6965} against me, Even then will I be confident.{H982}
Though an host{H4264} should encamp{H2583}{(H8799)} against me, my heart{H3820} shall not fear{H3372}{(H8799)}: though war{H4421} should rise{H6965}{(H8799)} against me, in this will I be confident{H982}{(H8802)}.
Though an hoost of men were layed agaynst me, yet shal not my hert be afrayed: and though there rose vp warre against me, yet wil I put my trust in him.
Though an hoste pitched against me, mine heart should not be afraide: though warre be raised against me, I will trust in this.
Though an hoast of men were layde in campe against me, yet shall not mine heart be afraide: and though there rose vp warre against me, yet I wyll put my trust in this.
Though an host should encamp against me, my heart shall not fear: though war should rise against me, in this [will] I [be] confident.
Though a host should encamp against me, My heart shall not fear. Though war should rise against me, Even then I will be confident.
Though a host should encamp against me, My heart shall not fear: Though war should rise against me, Even then will I be confident.
Though a host should encamp against me, My heart shall not fear: Though war should rise against me, Even then will I be confident.
Even if an army came against me with its tents, my heart would have no fear: if war was made on me, my faith would not be moved.
Though an army should encamp against me, my heart shall not fear. Though war should rise against me, even then I will be confident.
Even when an army is deployed against me, I do not fear. Even when war is imminent, I remain confident.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Jeg frykter ikke for titusener av folk som stiller seg rundt meg.
3 Den dagen jeg er redd, setter jeg min lit til Deg.
4 I Gud priser jeg Hans ord, i Gud har jeg stolt; jeg frykter ikke hva kjøtt kan gjøre mot meg.
1 Av David. Herren er mitt lys og min frelse, hvem skal jeg frykte? Herren er mitt livs styrke, for hvem skal jeg være redd?
2 Når onde gjørere nærmer seg for å fortære mitt kjød, mine motstandere og fiender, snubler de og faller.
6 Herren er med meg, jeg frykter ikke hva mennesker kan gjøre mot meg.
7 Herren er med meg blant mine hjelpere, jeg vil se på dem som hater meg.
11 I Gud har jeg stolt; jeg frykter ikke hva mennesker kan gjøre mot meg.
4 så ikke min fiende skal si: 'Jeg har overvunnet ham,' og mine motstandere skal glede seg når jeg vakler.
5 Men jeg setter min lit til din godhet, mitt hjerte gleder seg i din frelse.
2 Han sier om Herren: «Min tilflukt og min festning, min Gud, som jeg stoler på.»
14 Men jeg, jeg har satt min lit til deg, Herre. Jeg har sagt: Du er min Gud.
15 I din hånd er mine tider. Fri meg fra mine fienders hånd og fra mine forfølgere.
29 For ved Deg stormer jeg mot en tropp, og ved min Gud hopper jeg over en mur.
2 Herren er min klippe, min festning, og min befrier. Min Gud er min klippe, jeg stoler på Ham. Mitt skjold, min frelses horn, min høye borg.
3 Jeg påkaller Herren, som er verdig til å bli hyllet, og jeg blir frelst fra mine fiender.
4 Selv om jeg går gjennom dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe ondt, for du er med meg, din kjepp og din stav trøster meg.
30 Med deg stormer jeg mot en tropp, med min Gud hopper jeg over en mur.
6 Derfor kan vi frimodig si: 'Herren er min hjelper, jeg skal ikke frykte. Hva kan et menneske gjøre mot meg?'
7 Han frykter ikke for dårlige nyheter, hans hjerte er trygt, tillitsfullt til Herren.
8 Hans hjerte er stødig - han frykter ikke, inntil han ser på sine fiender.
2 og han sa: "Jehova er min klippe, min borg og min befrier,
3 Min Gud er min klippe, jeg søker tilflukt hos ham; min skjold og frelse, min høye borg og min tilflukt! Min frelser, du redder meg fra vold!
39 Du omgir meg med styrke for kamp, lar mine motstandere bøye seg under meg.
3 For du har vært en tilflukt for meg, et sterkt tårn mot fienden.
5 For Han gjemmer meg i sin hytte på ulykkens dag, Han skjuler meg i sitt sjølige telt, Han løfter meg opp på en klippe.
6 Nå er mitt hode løftet høyt over mine fiender som omringer meg, og jeg ofrer i Hans telt offer av jubel. Jeg synger, ja, jeg synger lovsang til Herren.
7 Herren er min styrke og mitt skjold, mitt hjerte stolte på ham, og jeg ble hjulpet. Mitt hjerte jubler, og med min sang vil jeg takke ham.
7 Når jeg vandrer midt i nød, holder du meg i live. Mot fiendens vrede rekker du ut din hånd, og din høyre hånd frelser meg.
1 En salme av David da han flyktet for sin sønn Absalom. Herre, hvor mange er mine trengsler blitt! Mange reiser seg mot meg.
40 Du utruster meg med styrke til krigen, du får mine motstandere til å knele under meg.
32 David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av ham; din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren."
12 Hans tropper kommer sammen og bygger opp sine veier mot meg, og de leirer seg rundt mitt telt.
15 Se, Han dreper meg, men jeg har ikke noe å tape. Jeg vil forsvare min sak for Ham.
11 Men Herren er med meg som en mektig kriger. Derfor skal mine forfølgere snuble og ikke vinne. De skal bli svært til skamme, fordi de ikke har handlet klokt. Deres forvirring skal aldri bli glemt.
18 Han har frikjøpt min sjel i fred fra den som er nær meg, for mange står imot meg.
16 Jeg har hørt, og magen rister, Ved lyden skjelver leppene mine, råte kommer inn i knoklene mine, Og på plassen min skjelver jeg, Så jeg kan ha ro på nødens dag, Ved folkets komme opp, han overvinner det.
1 Av David. Velsignet er Herren, min klippe, han som lærer mine hender til krig, mine fingre til kamp.
2 Min velgjører og min borg, mitt tårn og min befrier, min skjold, han som jeg har satt min lit til, han som legger mitt folk under meg.
6 For jeg stoler ikke på min bue, og mitt sverd frelser meg ikke.
3 og si til dem: Hør, Israel, i dag nærmer dere dere slaget mot deres fiender. La ikke hjertet bli svakt. Frykt ikke, vær ikke redde eller skremt for deres skyld,
1 En salme av David. Herren er min hyrde, jeg mangler ingenting.
25 Vær ikke redd for plutselige redsler, eller for ondskapens ødeleggelse når den kommer.
26 For Herren er ved din side, og han skal bevare din fot fra fangenskap.
7 Jeg er for fred, men når jeg taler, er de for krig!
7 Om tusen faller ved din side, ti tusen ved din høyre hånd, skal det ikke nå deg.
10 Alle nasjoner omringet meg, i Herrens navn klarte jeg å drive dem tilbake.
35 Han lærer mine hender å kjempe, slik at min arm bøyer en kopperbue.
13 Du presset meg hardt for å få meg til å falle, men Herren hjalp meg.
17 Vær ikke en skrekk for meg; du er mitt håp på en ond dag.