Frykter dere ikke meg? sier Herren. Skal dere ikke skjelve for mitt ansikt, jeg som satte sand som grense for havet, en evig lov som det ikke kan overskride? Bølgene raser, men de kan ikke seire; de bruser, men de kan ikke overskride det.
Frykter dere ikke meg? sier Herren. Vil dere ikke skjelve for mitt nærvær—jeg som har satt sanden som grense for havet ved en evig ordning, så det ikke kan gå over den? Om bølgene kaster seg, kan de ikke få overmakten; om de bruser, kan de ikke gå over den.
Skal dere ikke frykte meg? sier Herren. Skal dere ikke skjelve for mitt ansikt? Jeg satte sanden som grense for havet, en evig lov som det ikke kan gå over. Selv om bølgene bruser, makter de det ikke; de raser, men kan ikke overskride den.
Frykter dere ikke meg? sier Herren. Skjelver dere ikke for meg, jeg som satte sanden til grense for havet, en evig lov som det ikke kan gå over? Bølgene raser, men de makter det ikke; de bruser, men de går ikke over den.
Vil dere ikke frykte meg? sier Herren. Vil dere ikke skjelve for meg, som har satt sand som en grense for havet, en evig lov som havet ikke kan overtrekke? Selv om bølgene raser, kan de ikke overvinne det; selv om de bruser, kan de ikke passere det.
Frykter dere ikke meg? sier Herren: skjelver dere ikke i mitt nærvær, som har satt sanden til grense for havet, en evig lov, så den ikke kan gå over den? Selv om bølgene raser, kan de ikke vinne; selv om de brøler, kan de ikke gå over det.
Frykter dere ikke meg? sier Herren; vil dere ikke skjelve for min tilstedeværelse, som har lagt sanden som grense for havet med en evig forordning, så det ikke kan overskride; selv om bølgene svinger, kan de ikke overvinne; selv om de brøler, kan de ikke passere over det?
Vil dere ikke frykte meg? sier Herren. Vil dere ikke skjelve for meg, som har satt sand som en grense for havet, en evig forskrift som det ikke kan overskride? Selv om bølgene rører seg, kan de ingenting gjøre, selv om de brøler, kan de ikke gå over det.
Frykter dere ikke meg? sier Herren: Vil dere ikke skjelve i min nærhet, som har plassert sanden som bånd til havet ved en evig lov, at det ikke kan gå over: og selv om bølgene slår, kan de ikke seire; selv om de brøler, kan de ikke gå over det?
Frykter dere meg ikke? sier Herren. Skal dere ikke skjelve i min nærhet, som har satt sanden som grense for havet med en evig bestemmelse, slik at den ikke kan overskrides? Og selv om bølgene raser, kan de ikke vinne fram; selv om de buldrer, kan de ikke passere det!
Frykter dere ikke meg? sier Herren: Vil dere ikke skjelve i min nærhet, som har plassert sanden som bånd til havet ved en evig lov, at det ikke kan gå over: og selv om bølgene slår, kan de ikke seire; selv om de brøler, kan de ikke gå over det?
Skulle dere ikke frykte meg? sier Herren. Skulle dere ikke skjelve for meg, som har satt sand som grense for havet, en evig lov som det ikke kan overtre? Selv om bølgene bruser, kan de ikke seire; selv om de bruser, kan de ikke gå over.
Should you not fear Me? declares the Lord. Should you not tremble in My presence? I made the sand a boundary for the sea, an everlasting decree it cannot cross. Though its waves surge, they cannot prevail; though they roar, they cannot cross it.
Frykter dere meg ikke? sier Herren. Skulle dere ikke skjelve for mitt åsyn, jeg som satte sand som grense for havet, et evig vedtak som det ikke kan bryte? Bølgene kan bruse, men de kan ikke overvinne det; de kan tordne, men de kan ikke gå over det.
Ville I ikke frygte mig, siger Herren, og ikke bæve for mit Ansigt? jeg, som haver sat Sand til Havets Grændse med en evig Skik, at det kan ikke gaae over det; og (om) dets Bølger end bevæge sig, skulle de ikke formaae (noget), og (om) de (end deri) vilde bruse, skulle de dog ikke gaae over det.
Fear ye not me? saith the LORD: will ye not tremble at my presence, which have placed the sand for the bound of the sea by a perpetual decree, that it cannot pass it: and though the waves thereof toss themselves, yet can they not prevail; though they roar, yet can they not pass over it?
Frykter dere ikke meg? sier Herren: Vil dere ikke skjelve for mitt ansikt, han som har satt sanden som grense for havet, ved en evig forskrift, så det ikke kan overskride den: og selv om bølgene bretter seg opp, kan de ikke seire; selv om de brøler, kan de ikke overskride?
Do you not fear me? says the LORD: will you not tremble at my presence, which have placed the sand for the boundary of the sea by a perpetual decree, that it cannot pass it: and though the waves toss themselves, yet can they not prevail; though they roar, yet can they not pass over it?
Fear ye not me? saith the LORD: will ye not tremble at my presence, which have placed the sand for the bound of the sea by a perpetual decree, that it cannot pass it: and though the waves thereof toss themselves, yet can they not prevail; though they roar, yet can they not pass over it?
Frykter dere ikke meg? sier Herren. Skjelver dere ikke for mitt nærvær, som har gjort sand til grense for havet, ved en evig lov, slik at det ikke kan passere det? Selv om bølgene deres velter seg, kan de ikke få overmakten; selv om de brøler, kan de ikke komme over.
Frykter dere ikke meg? sier Herren. Skjelver dere ikke for mitt ansikt? Jeg som har satt sand som grense for havet, en evig grense som det ikke kan krysse. Bølgene bruser, men de kan ikke overvinne det, de bruser, men de kan ikke gå over det.
Frykter dere ikke meg? sier Herren. Skal dere ikke skjelve foran mitt åsyn, som har satt sand som grense for havet, med en evig forordning, slik at det ikke kan overskride den? Og selv om bølgene bruser, kan de ikke seire; selv om de brøler, kan de ikke overskride det.
Har dere ingen frykt for meg? sier Herren; vil dere ikke skjelve for meg, som har satt sanden som en grense for havet ved en evig orden, slik at det ikke kan komme forbi? og selv om det alltid er i bevegelse, kan det ikke ha sin vei; selv om lyden av bølgene er høy, kan de ikke gå forbi.
Fear ye not me? saith Jehovah: will ye not tremble at my presence, who have placed the sand for the bound of the sea, by a perpetual decree, that it cannot pass it? and though the waves thereof toss themselves, yet can they not prevail; though they roar, yet can they not pass over it.
Fear ye not me? saith the LORD: will ye not tremble at my presence, which have placed the sand for the bound of the sea by a perpetual decree, that it cannot pass it: and though the waves thereof toss themselves, yet can they not prevail; though they roar, yet can they not pass over it?
Feare ye not me, saieth the LORDE? Are ye not ashamed, to loke me in the face? which bynde the see with the sonde, so that it can not passe his boundes: For though it rage, yet can it do nothinge: and though the wawes therof do swell, yet maye they not go ouer.
Feare ye not me, saith the Lord? Or will ye not be afraide at my presence, which haue placed the sand for the bounds of the sea by the perpetuall decree that it cannot passe it, and though the waues thereof rage, yet can they not preuaile, though they roare, yet can they not passe ouer it?
Feare ye not me, saith the Lorde? will ye not tremble at my presence? which bynde the sea with the sande by a continuall decree, so that it can not passe his boundes: for though it rage, yet can it do nothing, and though the waues therof do swell, yet may they not go ouer.
Fear ye not me? saith the LORD: will ye not tremble at my presence, which have placed the sand [for] the bound of the sea by a perpetual decree, that it cannot pass it: and though the waves thereof toss themselves, yet can they not prevail; though they roar, yet can they not pass over it?
Don't you fear me? says Yahweh: won't you tremble at my presence, who have placed the sand for the bound of the sea, by a perpetual decree, that it can't pass it? and though the waves of it toss themselves, yet they can't prevail; though they roar, yet they can't pass over it.
Me do ye not fear, an affirmation of Jehovah? From My presence are ye not pained? Who hath made sand the border of the sea, A limit age-during, and it passeth not over it, They shake themselves, and they are not able, Yea, sounded have its billows, and they pass not over.
Fear ye not me? saith Jehovah: will ye not tremble at my presence, who have placed the sand for the bound of the sea, by a perpetual decree, that it cannot pass it? and though the waves thereof toss themselves, yet can they not prevail; though they roar, yet can they not pass over it.
Fear ye not me? saith Jehovah: will ye not tremble at my presence, who have placed the sand for the bound of the sea, by a perpetual decree, that it cannot pass it? and though the waves thereof toss themselves, yet can they not prevail; though they roar, yet can they not pass over it.
Have you no fear of me? says the Lord; will you not be shaking with fear before me, who have put the sand as a limit for the sea, by an eternal order, so that it may not go past it? and though it is ever in motion, it is not able to have its way; though the sound of its waves is loud, they are not able to go past it.
Don't you fear me?' says Yahweh 'Won't you tremble at my presence, who have placed the sand for the bound of the sea, by a perpetual decree, that it can't pass it? and though its waves toss themselves, yet they can't prevail; though they roar, yet they can't pass over it.'
“You should fear me!” says the LORD.“You should tremble in awe before me! I made the sand to be a boundary for the sea, a permanent barrier that it can never cross. Its waves may roll, but they can never prevail. They may roar, but they can never cross beyond that boundary.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11og sa: Så langt kommer du og ikke lenger, og her skal dine stolte bølger stoppes.
15Jeg er Herren din Gud, som rører havet så dets bølger bruser. Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
21Hør dette, dere dåraktige folk uten forstand, dere som har øyne, men ikke ser, som har ører, men ikke hører.
7Du grunnfester fjellene med din styrke, du er ombylt med kraft.
29Da han satte havet dets grense, så vannet ikke skulle overskride hans bud, da han la jordens grunnvoller.
3Elvene har løftet, Herre, elvene har løftet røsten, elvene løfter sin brusen.
4Mektigere enn lyden av mange vann, enn de kraftige bølger i havet, er Herren mektig i det høye.
35Så sier Herren, som gir solen til å lyse om dagen, månens og stjernenes lover til å lyse om natten, som lar havet bruse så det bølger. Herren over hærskarene er hans navn.
16Så sier Herren, som gir vei i havet og sti i de veldige vann,
9Herre, hærskarenes Gud, hvem er mektig som du, Herre? Din trofasthet omgir deg.
11Hvem fryktet du og reddet deg for, så du kunne lyve og ikke huske meg, og ikke tenke på meg? Var det ikke fordi jeg lenge hadde tiet, at du ikke fryktet meg?
2Gud er vår tilflukt og styrke, en alltid nærværende hjelp i trengsler.
3Derfor frykter vi ikke, selv om jorden skaker, og fjellene vakler i havets dyp.
12Himmelene, vær forferdet over dette, skjelv stort, sier Herren.
5Hva skjedde med deg hav, siden du flyktet, med deg Jordan, at du snudde og rant bakover?
2Hvorfor var det ingen der da jeg kom? Hvorfor svarte ingen da jeg ropte? Er min hånd for kort til å forløse, eller er det ingen kraft i meg til å frelse? Se, ved min trussel tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til en ørken; fiskene der dør av mangel på vann og dør av tørst.
8Frykt ikke og bli ikke skremt! Har jeg ikke lenge siden kunngjort det for deg og fortalt det? Dere er mine vitner. Er det noen Gud ved siden av meg? Nei, det finnes ingen klippe, jeg vet ikke om noen.
5Dødens bølger omsluttet meg, urettens strømmer skremte meg.
5Øyene så det og fryktet, jordens ender skalv, de nærmet seg og kom.
16Havets renner ble synlige, verdens grunnvoller ble avslørt ved Herrens tilsnakkelse, ved vindpusten fra hans nese.
5Herren, hærskarenes Gud, rører ved jorden så den smelter, og alle som bor der sørger. Jorden reiser seg som Nilen og synker som Nilen i Egypt.
6Han bygger sine høyer i himmelen og grunnlegger sin velde på jorden. Han som kaller på havets vann og tømmer det ut over jordens overflate, Herren er Hans navn.
8Han alene brer ut himmelen og trår på havets bølger.
10Er det ikke du som tørket opp havet, det store dypets vann, som gjorde havets dybder til en vei for de gjenløste å passere?
7Han samler havets vann som i en skinnsekk, han legger dypene i forråd.
8La hele jorden frykte Herren, må alle som bor i verden, skjelve for ham.
18Hadde du bare aktet på mine bud, da ville din fred vært som en elv, og din rettferdighet som havets bølger.
35Alle som bor på øyene forble vettskremte over deg, og kongene deres ble vettskremte; deres ansikt ble anført.
9De strekker seg lengre enn jorden og er bredere enn havet.
11De spurte ham: "Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal bli rolig for oss?" For havet ble stadig mer urolig.
12Ve de mange folkeslag som larmer som bruset fra havet, de mange folkeslag som larmer som bruset av mektige vann!
20For Mitt ansikt skal havets fisker, himmelens fugler, markens dyr og hvert kryp som kryper på jorden, og alle mennesker som er på jordens overflate, beve, og fjellene skal falle, skrentene skal styrte sammen, og enhver mur skal falle til jorden.
7La havet bruse og alt som fyller det, verden og de som bor i den.
5Havet er hans, for han skapte det, og hans hender formet det tørre land.
27Når frykten kommer som en storm, når deres ulykke kommer som en virvelvind; når trengsler og vanskeligheter kommer over dere.
25Han talte og reiste en stormfull vind, som løftet bølgene.
4Han truer havet og tørker det opp, han lar alle elvene tørke inn. Basan og Karmel visner, og blomsten i Libanon visner bort.
5Dette er ordet som jeg inngikk med dere da dere dro ut av Egypt, og min Ånd forblir blant dere. Frykt ikke.
6For så sier Herren Allhærs Gud: En gang til, om en liten stund, skal jeg ryste himmelen og jorden, havet og det tørre land.
14Du har gjort menneskene som havets fisker, som kryp som ingen hersker over.
5Vannet skal tørke ut fra havet, og elven skal bli uttørket og tørr.
11Hans hånd er rakt ut over havet, han har rystet kongerikene. Herren har gitt befaling mot Kanaan for å ødelegge dets festninger.
21For å gå inn i kløftene i klippene og i sprekkene i bergene, for Herrens redsel og for hans strålende majestet, når han reiser seg for å skremme jorden.
20Men de ugudelige er som det opprørte hav, som ikke kan finne ro, men hvis bølger kaster opp søle og slam.
12Ved sin makt har han brakt havet til ro, og ved sin innsikt knust Rahab.
7Hør til meg, dere som kjenner rettferdighet, du folk som har min lov i hjertet. Frykt ikke for menneskers hån, og bli ikke skremt av deres spott.
30Bev for ham, hele jorden, ja, verden står fast og kan ikke rokkes.
9Du satte en grense de ikke kan passere, de vil aldri mer dekke jorden.
21Frykt ikke, du jord, gled deg og fryd deg, for Herren har gjort store ting.